I forgårs leste jeg et portrett-intervju i avisa med en 17-åring. Med alle "tekniske" data og sivilstand og hele greia. Og så står der altså at han var "ny-singel". Forresten litt av et ord. NY-singel? Altså akkurat blitt singel, etter å ha vært noe annet først? I en alder av 17 år, hvor mange har etablerte forhold bak seg som er seriøse nok til å bli kalt ny-singel etterpå?
Kanskje det rett og slett er en lang forelskelse som har tatt slutt, før den neste begynner.
Singel-begrepet når stadig nye høyder. Det er litt mote i akkurat det, mener jeg.
17 år gamle gutter kan da ikke karakteriseres som single. Kan de vel? De er jo såvidt kommet over stemmeskiftet og er i den mest følsomme og forvirrede alderen. Er det ikke da litt brutalt at de skal komme under kategorien ny-single og single forøvrig? De har jo ikke engang begynt !
Det var enklere før. Da hadde vi ungkarer. Sånne som bodde hjemme hos mamma. På gutterommet. Og lenger kom de ikke, og det var et under hvis de i det hele tatt gjorde noe i huset. De ble både 30 og 40 før de våget seg til å prøve å få seg dame. Ofte uten å lykkes noe særlig. Og så var der ungkarsjenter eller peppermøer som i hvertfall passerte 30.
Singel, det var ikke et ord som ble brukt før, bortsett fra når man skulle bruke det som fyllmasse bak murer eller i hageoppgangen. Det var Singel, det.
Men nå, nå er det en betegnelse på om man har vært så heldig å møte noen man er glad i eller ikke. Uansett alder, kan det virke som.
Men er det ikke blitt litt brutalt når ungdom i 15-17-årsalderen går rundt og tenker på seg selv som single? Noen av dem er jo unger fortsatt.
Hvorfor skal singel/par-mentaliteten være så sterk blant de helt unge at det nesten blir et press og en del av identiteten?
Er det sunt?
Hva mener du?
Ordet singel. Hvem passer det for å bli kalt det? Er det ikke vel tidlig hvis unge jenter i 14-15-årsalderen eller gutter i 16-17-årsalderen kaller seg selv single? Er det ikke vel tidlig?
Eneste fordelen kan nok være at det heretter blir færre som bor hjemme hos mor til de blir 40.:)
Jeg tror aldri jeg har sett noen legge så mye i ordet singel. :knegg: Jeg skjønner jo hva du mener, men når man HAR vært i et forhold så er man jo singel når det blir slutt? Og singel ser jeg jo bare på som "ikke i et forhold". Hva skal man oppgi annet enn singel om det er nettopp det man er? Men du har jo et poeng når det kommer til alder. Jeg tenker jo ikke akkurat på femåringen min som "singel", men hun ER jo egentlig det da. Nei jeg vet ikke.
Og jeg har ei jente på 15, som også er singel...:eek:
Så fælt ! 15 år og fortsatt singel !!!
Jeg vil heller kalle det søkende og nysgjerrig på det motsatte kjønn. Men singel.....mnei......ikke før hun blir 18-19. (men det sier jeg selvfølgelig ikke til henne.....det er jo litt søtt også:))
Singel betyr da bare "har ikke kjæreste". Man trenger hverken å være nysgjerrig eller søkende på hverken andres eller eget kjønn for å ikke ha kjæreste; jeg synes det å definere en femtenåring som "søkende på det motsatte kjønn" høres adskillig mer tvilsomt ut enn å bare si at vedkommende (for øyeblikket) ikke har kjæreste. :knegg:
Tenåringer som aldri har hatt kjæreste, kaller jeg ikke singel. Men er man eldre, i en alder hvor det er "normalt" å ha debutert på kjærestefronten, så kan man kalles singel.
Dette ble sikkert ikke noe bedre forklart...er totalt hjernedød i kveld :knegg:
Jeg synes ikke det gir mening å snakke om sivil status hos barn. Barn er barn og det er de etter loven til de er 18 år. Etter den tid er det vel riktig å si at man er singel dersom man ikke er i et forhold som involverer felles adresse.
singelI singel-en trol fra nederl, besl med III *single (knust) småstein som brukes f eks i hageganger og på gårdsplasser
II singel-en el. -et singling, singlende lyd høre s-et av en bjelle
IV singel a5 el. II single a3 (fra eng.) enkelt, (en) eneste, som er alene; i kortspill: ha kongen s-
III singel-en, -ler el. I single m1 (utt singel; fra eng., av sms med II *single) 1singelplate gi ut en s- 2tennisspill med én deltaker på hver side, t forskj fra *double
Altså, jeg er enig i at det virker merkelig å snakke om "sivilstatus", i offisiell forstand, når det gjelder femtenåringer. Når man skal krysse av på offentlige skjemaer, så er det klart at bor man alene, så er man "enslig". "Single" er derimot, slik jeg bruker det, et ganske uformelt og muntlig ord, som ikke brukes i offisielle sammenhenger, men bare betyr at man ikke har kjæreste (og forsåvidt indirekte sier at man er gammel nok til å kunne ha kjæreste, men det er man da fint når man er femten).
Jeg var antagelig ikke singel da jeg var 15, all den tid jeg stort sett alltid har hatt kjærester siden jeg var 12. Men det het "opptatt" eller "sammen" hvis man ikke var singel og så het det vel ikke noe spes om man var singel. Ikke opptatt? :vetikke: Ledig? Nei, ikke ledig, det høres billig ut. :mumle: Jeg husker ikke. Men 17-åring og en 15-åring kan da fint ha kjærester.
Å legge så mye i det som Elias gjør, ville jeg vel aldri kommet på, men joda, teknisk sett er de barn når de er 17 og teknisk sett er det slik at voksne termer omkring sivilstand ikke er presise når det gjelder dem som juridisk sett er barn.
OK, så han svarte (selvhøytidlig og veslevoksent, slik 17-åringer er programforpliktet til å gjøre) ny-singel, ettersom det akkurat var blitt slutt mellom ham og kjæresten. Big deal.
Singel betyr vel bare at man ikke har kjæreste? Jeg tror dette er et av de ordene som har endret karakter over de siste generasjonene ja. Jeg er sikker på at det finnes mange andre eksempler på ord som har fått et litt annen betydning enn før, men akkurat nå kommer jeg ikke på noen selvfølgelig.
Jeg synes det er helt greit at ordet tas i bruk på den måten selv om den hadde en litt annen betydning før, og jeg tror ikke ungene helt ser den problemstillingen som du sier med at man skal være så veldig fokusert på parforhold og at det er alt for tidlig å ta i bruk et slikt begrep. Når man er i tenårene så orienterer man seg mot å bli voksen, og det å orientere seg mot det motsatte kjønn, og begynne å ha kjærester er en helt naturlig ting. Jeg mener å huske at vi skrev ja eller nei på om vi hadde kjæreste i disse skoledagbøkene når vi var tenåringer. Å bruke ordet singel eller kjæreste blir jo bare en oppgradering av ordene, en endring i ordforådet, og slike endringer skjer hele tiden.
Jeg ville ikke det, hvis det var viktig å få frem at vedkommende hadde en kjæreste som bodde et annet sted, ville jeg kanskje ha kalt vedkommende særboer, men skulle vedkommende krysset av på et skjema i rubrikken sivil status, ville singel ha vært det eneste riktige.
En attenåring som bodde hjemme hos mamma og pappa, ville ha krysset av som singel og ville ha vært singel i mitt hodet selv om vedkommende hadde noen kjæresterier på gang. En under atten har sivil status barn.
For meg er singel et nøytralt ord for det å ikke ha kjæreste, og jeg synes hvem som helst kan bruke det så lenge de er i en alder der det kunne vært aktuelt å ha kjæreste. Alternativene er vel enslig eller ugift, og jeg ville reagert mye mer hvis de ordene ble brukt av eller om en 15-16-åring. Det har med de underliggende signalene ordvalget sender ut for meg; enslig eller ugift signaliserer men ønsker en partner, singel gir ingen sånne signaler for meg.
Nysingel har jeg aldri vært borti, så der har jeg ingen meninger foreløpig. :knegg:
Nettopp! Akkurat sånn er det jeg tenker. Både "ugift" og "enslig" ville være komisk å si om en 16- eller for den del 18-åring, og "ledig" høres, som Mim sier det, nesten litt billig ut. "Single" er derimot temmelig nøytralt for "har ikke kjæreste".
Synes hovedinnlegget var morsomt, litt kåseriaktig. :)
Jeg er for gammel til å buke single, men jeg er akkurat i brytningsonen for alle vennene til lillesøster bruker det. Jeg er heller ikke fra et sentralt sted, det har nok også betydd noe. Jeg synes single er litt "finere" (i betydning hyggeligere) ord enn enslig, og jeg skjønner godt hva folk mener når de sier de er ny-single (men jeg hadde nok ledd bittelitt hvis en 15 åring sa til meg at h*n var ny-single. Men veldig lavt og helst i sjul.)
Skjønner godt poenget ditt, jeg, Elias. :ja:
Selv ville jeg ikke bruke ordet singel om noen under 18 (kanskje ikke under 20?).
"Singel" betyr "har ikke kjæreste", og om man er i en alder der man det strengt tatt ikke er et must å ha kjæreste (ikke at det noen gang er "et must", men dere skjønner hva jeg mener?) så trenger man vel ingen betegnelse på at man ikke har det. Ordet singel har jo en klang av at man kunne vært i et forhold, men ikke er det - og jeg er enig i at det ikke er usannsynlig at tenåringer i en sårbar alder kan oppleve at det innebærer et lite press, eller følelsen av at man burde hatt en annen sivilstatus.
De er enker eller enkemenn.
Selv om mor mi pleier å flire og si hun er sytti og singel. :D
Jeg har større problemer med begrepet "ugift". Hva betyr det? Jo, man er ugift. Men kan godt ha hatt en samboer i ti år.
For ikke å snakke om "skilt" som er/var(?) en avkryssingsmulighet på selvangivelsen. Hadde man først vært "gift", var det umulig å bli kvitt det, liksom. Man var "skilt" inntil man ble "gift" igjen, eventuelt "samboer".
Når man når den alderen der det motsatte - evt. det samme, kjønn begynner å bli interessant mener jeg at man også kan kalle seg single når man ikke har kjæreste. Selv om en under atten ikke kan krysse av for "gift" eller "samboer" på selvangivelsen, betyr jo ikke det at man skal avskrive forholdet som useriøst og ubetydelig av den grunn?
Og hvis man, som Elias sier i HI, kaller seg "ny-single" betyr vel det at 17-åringen nettopp har avsluttet et forhold som var såpass seriøst for ham at han markerer overgangen med et "ny" i tillegg til "single", altså har han et ferskt brudd bak seg. Det er ikke nødvendigvis sånn at det gjør det mer seriøst enn om man ville kalt det "ledig" eller "opptatt", det er vel bare sånn kidsa snakker for tiden. (Vi sa forøvrig "single" da jeg var tenåring også.)
Jeg synes heller ikke det er aldersgrense på å være singel. Fjortisen min er singel, kompisen er nysingel og alle som skjønner ungdomsspåket forsår hva de mener.
Sukk......jeg ser at tidene har forandret seg siden jeg var ung, sånn i mellomkrigstiden !!;)
Spesielt misliker jeg at det er slutt på den tiden da unge menn kom til jentas far og ba om hennes hånd.:(
Her har dere selve manifestasjonen av singel i egen person. :knegg:
Det går bare ikke over her. Og jeg er faktisk usikker på om det noen gang kommer til å gjøre det og. :rastløs:
Jeg reagerer vel ikke så mye på det. Er det aktuelt å ha kjæreste så kan det vel være like aktuelt å være singel?
Jeg reagerer vel egentlig mer på det omvendte: I dag traff jeg en tidligere kollega, han er vel rundt 35 vil jeg tro, sammen med en dame og et lite nusk i barnevogn. De har akkurat kjøpt hus. Og han introduserte henne som "kjæresten min". Er ikke det rart? Eller er det søtt?
