Åå er så sur,klarer faktisk ikke ta meg inn igjen:(
Føler hele julen er ødelagt,og jeg som er verdens mest julete person,og har gledet meg sånn til jul,nå er alt ødelagt:hylgrine: Egentlig skulle vi vel være alene her på julaften i år,juledagene er ikke planlagt.Har ikke mine foreldre i nærheten,tar noen timer å kjøre til dem.
Så har mannen fått vite at han må jobbe i julen.Kommer ikke hjem før dagen før nyttårsaften.
Dvs at jeg blir alene om alt fra å kjøpe juletre,bringe det i hus,julematen,Ja alt.Synes fryktelig synd på meg selv.:o
Broren til mannen har sagt at vi kan få være med dem og svigers på julaften.Men ser det for meg som ett mareritt i deres lille stue,og med mine 3 åringer som ikke sitter stille,og er fullstendig hyper.
Så må vi ha julefrokost alene juledagene,ungene og jeg.Det blir stusselig.
Ååå trnger trøst nå:rolleyes:
Dere kan jo ha en fin jul likevel, du og ungene. Mannen kommer jo tilbake igjen. Hvis du ser positivt på det, går det nok bra. Julaften er hva du gjør den til. Blir det for stusselig, kan du jo si takk til invitasjonen. :klem:
Triste saker, men av og til kan man ikke få det som man vil.
Når skuffelsen har lagt seg hadde jeg nok takket ja til å bli med svigerfamilien eller spandert på meg tur til mine foreldre. Så slipper mannen å gå med dårlig samvittighet for at han må jobbe. han synes nok at det er vel så tøft han også å måtte jobbe i jula.
:klem: vet akkurat hvordan du har det. Vi skal også være uten mann og pappa i julen, men mine foreldre kommer til oss og lager julemiddag og overnatter til 1. juledag.
Hvis dere har større plass, kan du ikke invitere gjengen til julefeiring hos deg? Selvsagt må de hjelpe til litt i forkant da, kan tenke meg at det er ikke enkelt for deg som har to treåringer "til hjelp" i julepyntinga.