Nye foreldreportalen.no

#1

Mams sa for 17år siden:

Nesten hver gang jeg leser eller hører ordet unge (i steden for barn altså) så tenker jeg på en episode fra jeg var gravid med eldste gutten min.

Jeg var på gamlehjemmet og besøkte min reserve bestemor som da nærmet seg brutalt 100 år.
Hun lurte jo på når jeg hadde termin og jeg sa at ungen skulle komme ut i april.
Da fikk jeg en nesten kjeft gitt, for det het barnet.
Unge sa man ikke, for det var betegnelsen man brukte på griser.

Merker at dette i stor grad faktisk henger igjen hos meg, utrolig nok.
Ja, det hender jeg sier unger og skriver det også. Men jammen bruker jeg barn i mye større grad. (tetter ofte om jeg skriver unger)

#2

Skilpadda sa for 17år siden:

På min dialekt heter det unger. Men jeg sier ofte "barn" når jeg snakker med sønnen min, merker jeg, fordi han sier det og de bruker det i barnehagen.

#3

kisha sa for 17år siden:

Som ivrig kryssordløser er ordet unge helt naturlig. Jeg tror du har hengt deg litt opp i hva reservebestemoren din sa. Det henger i bakhodet.
Her sier jeg i hvertfall unge i stedet for barn. Kanksje det har med min dialekt å gjøre.

#4

Dragen sa for 17år siden:

Mine barn, andres unger.

#5

Kaz sa for 17år siden:

Jeg bruker 'unge' så ofte jeg kan. Synes det er kjempekoselig.
Men det handler vel litt om hvor en kommer fra? Min mor er fra Gjøvik, og hun kalte meg alltid for go'ungen, vesleungen og gullungen. :love:

Jeg får assosiasjoner til barndommen og Prøysen når jeg bruker ordet, jeg, ikke griser.

#6

Filifjonka sa for 17år siden:

Jeg syns ikke det er noe negativt i å si unger, og sier unger og barn om hverandre.

#7

Mams sa for 17år siden:

Jeg tenker ikke på grisunger når jeg leser eller hører ordet unge.
Men tenker på den episode.

Og jeg sier "jeg og ungene" når det er noe som gjelder oss alle.

#8

Koma sa for 17år siden:

Jeg sier stort sett barn.
Når jeg sier unge så er det ofte litt negativt ladet, man kan lese drittunge mellom linjene :o

#9

Honda sa for 17år siden:

min "unge", din "unge" alle "ungene" Barn passer ikke inn i min dialekt

#10

jane sa for 17år siden:

Jeg bruker både unger og barn. Ordet unge har jeg aldri forbindet med griser i hvert fall. :knegg:

#11

Fluke sa for 17år siden:

Jeg bruker unge og barn om hverandre, mest unge. For meg er det naturlig å si "ungen" så da blir det til at jeg skriver det også. Jeg har forresten masse familie fra Gjøvik, så det er kanskje derfra det kommer. ;)

#12

Divine sa for 17år siden:

Jeg bruker nesten alltid unger, siden "barn" blir veldig kunstig på min dialekt. Men jeg skriver stort sett "barn".

Det er for øvrig moro å se hvilke assosiasjoner mange i den eldre garde har til ord og navn. En gammel nabo av besteforeldrene mine var helt bestyrtet da hun fikk høre at lillesøsteren min skulle hete Siri. For "sirri" var visstnok det man kalte pissepotten om bord på båter ...

#13

Røverdatter sa for 17år siden:

Ungen min. :hjerter: For meg er det mye mer naturlig enn å si "barnet mitt". Jeg bruker utelukkende barn når jeg snakker om barn i flertall (muntlig iallefall, skriftlig er det annerledes). Ungen er veldig vanlig og ikke det minste negativt i min dialekt. (Med mindre man sier "den jævla drittungen" eller noe :knegg: ).

#14

Toffskij sa for 17år siden:

Jeg synes "unge" er et søtt og morsomt og uhøytidelig ord, og bruker det oftere enn "barn", som er litt stivere og mer formelt på min dialekt.

#15

Senna sa for 17år siden:

På min dialekt er det mest naturlig å si unge - unger (eller som det heter her onge - ongar :D )
Men storesøster er ganske konsekvent på å si barn - barna, og da også med en rar og veldig tydelig R. Barrrn -barrrna. Hvor hun har fått dette fra er ikke så godt å si. (hun sier også å løpa, der vi konsekvent sier å springa.)

#16

Skilpadda sa for 17år siden:

Nei, de har bebier, de. Små, søte grisebebier. :hjerter:

#17

malena sa for 17år siden:

Jeg bruker 'unger' og 'barn' litt om hverandre, men det er mest naturlig å si unger på min dialekt. Barn er litt mer formelt, synes jeg.

#18

cilen sa for 17år siden:

drittunger da...

#19

Lucifer sa for 17år siden:

Barn blir litt stivt og rart for meg. Her er det unge som brukes mest. "Barna mine" lyder litt rart for meg. Har vel noe med dialekten å gjøre...

#20

carolin sa for 17år siden:

Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg sier barnet mitt når jeg kun snakker om en av de, og ungene mine når jeg snakker i flertall. Barnet, og ungene.

#21

My sa for 17år siden:

Jeg sier også unge. 'Barn' er fremmed på min dialekt også (i den grad jeg har noen). Jeg synes 'unge' høres mer kjærlig ut. "Lille ungen min". :elsker: Jeg synes 'barnet' høres stivere og mer høytidelig ut.

Hadde forresten en lignende episode med en gammel kollega av meg. Jeg sa "eg går og et", og hun korrigerte meg og sa "du spiser, det er kyrne som et". Hun sa det litt spøkefullt riktignok, men forklarte at hun alltid fikk høre dette da hun var lita (hun kommer opprinnelig fra et sted i Nordland). I min egenproduserte, sære "dialekt" er det forresten tillatt (les: naturlig) å si både 'spise' og 'ete'. Jeg er ikke konsekvent der. Men når det gjelder unge er jeg konsekvent. 'Barn' hører som sagt ikke hjemme i My*dialekta.

#22

Tove sa for 17år siden:

Slik er det her også :nikker:

#23

nolo sa for 17år siden:

Jeg omtaler mine barn som 'ungene' eller 'ungene mine'. Men jeg skriver unger og barn om hverandre.

#24

Kanutte sa for 17år siden:

Når jeg tenkte etter, så er det mest naturlig for meg å bruke barn når jeg tenker på et barn, mens i flertall sier jeg automatisk ungene (eller rettere sagt ongarrr). Det hender imidlertid at jeg omtaler Knøtta som ungen min i ett litt oppgitt tonefall til mannen: Har du sett onjen? Ka er det onjen gjør nå?

#25

Candy Darling sa for 17år siden:

Samme her. Hvem er det som sier "barn", egentlig? :gruble:

#26

Nynne sa for 17år siden:

Jeg fikk høre fra min tante at det var stygt og si unge/unga mine. Jeg sa det mye mer før, men har fått litt negativt forhold til ordet unge og spesielt "Unga" som er litt sleng i Oslo. I følge tanten min var det noe av det styggeste jeg kunne si; "Unga mine" :fnise:
Så det har blitt til at jeg sier barna mine og ikke "unga" eller ungene mine. Jeg sier ikke barnet mitt for det høres litt jålete ut, så da sier jeg bare datteren min eller sønnen min, eller barna mine.:)

#27

Inagh sa for 17år siden:

Jeg sier både barn og unger om hverandre, og syns ikke det ene ordet lyder bedre enn det andre.

#28

Kaz sa for 17år siden:

Når jeg tenker meg litt om så sier jeg aldri at noen har fått en unge faktisk. Da blir det litt kattunge-aktig.
Også skriver jeg barn oftere enn unger.

#29

gullet sa for 17år siden:

Jeg sier og skriver både barn og unger. Tror det faktisk er helt vanlig å bruke her i Vestfold.

Men det er ingen av mine venner som "har fått unge", de har enten fått barn, en baby, en gutt eller jente.

"Har fått unge" synes jeg høres litt respektløst ut.

#30

LilleT sa for 17år siden:

Jeg sier begge deler.

#31

Hyacinth sa for 17år siden:

Jeg sier aldri barn, jeg. Har aldri hørt noen på disse kanter som sier det. Jeg skriver det gjerne, unger også, men jeg sier bare unger. Barn blir helt feil på min dialekt.

#32

Gri sa for 17år siden:

Bruker begge orda om kvarandre eg. For eksempel "godungen min" kan da umulig vere negativt.

#33

AvivA sa for 17år siden:

he he. De eldre er til tider litt artige når dem minner oss på hvordan det var før i tiden (og full respekt har jeg for det). Jeg sier unge, kommer jeg alltid til å gjøre. Prøver heller å holde meg fra å bruke slengordene man kan koble på ordet,

#34

emm sa for 17år siden:

Sier og skriver unger og barn om hverandre. Rett og slett for å variere språket.

#35

Jessica sa for 17år siden:

Nå er jeg ei byfrøken da, med tanke på griser og sånt......

Men jeg syns barn blir så "fisefint". Ok overdriver litt nå, men... jeg bruker barn innimellom, men for meg er det mest naturlig å si unger. Hørte en diskusjon en gang om det å si barn eller unge. Det er nok derfor jeg bruker barn innimellom :knegg:

#36

Shakira sa for 17år siden:

Jeg sier og skriver unger og barna om hverandre. Når jeg snakker om de, blir det oftest at jeg sier unga. For ordet barna passer ikke til min pratemåte.

Men jeg mener ikke noe negativt om jeg sier unga.

#37