Dixie Diner sa for siden:
Dere som ikke er fornøyde med dagens abortlov (jeg vet jeg ikke er det), har dere tenkt noe på hvordan dere helst ville at den skulle vært?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Dixie Diner sa for siden:
Dere som ikke er fornøyde med dagens abortlov (jeg vet jeg ikke er det), har dere tenkt noe på hvordan dere helst ville at den skulle vært?
Koma sa for siden:
Jeg synes vel at prevensjonsundervisning er på sin plass ved ett visst antall aborter innenfor ett gitt tidsrom. Ellers mener jeg det skal være ett lavterskeltilbud uten at noen skal stille spørsmål rundt en slik avgjørelse. Jeg tror det er de absolutt færreste som tar abort med lett hjerte. Jeg kunne kanskje være med på å øke uke-grensen for selvbestemt abort noe.
Carrera sa for siden:
Jeg synes loven bør være slik den er, men at det ble obligatorisk med samtaler og rådgiving i forkant av inngrepet. Spesielt i tilfeller med unge jenter som ikke helt vet opp ned på seg selv i den situasjonen, og som ikke ser andre løsninger enn abort.
Alfa sa for siden:
Eg veit ikkje heilt korleis regelverket er i dag, men dersom det ikkje er tilfelle at pasientar vert tilbudt samtale om moglegheiter og rettigheiter så synest eg dei bør få det. Veldig mange (spesielt studentar) trur at dei ikkje har økonomiske ressursar til å ta seg av barn, og tek kanskje difor abort av "feil" årsaker.
Men som tommelfingerregel så meiner eg at det må vere logos-tilbod og ikkje kjenslemessig påverknad som skal vere gjeldande tilbod.
Alfa sa for siden:
Eg er i allefall fullstendig motstandar av å auke abortgrensa til 18-20 veker som somme argumenterer for. Eg kjenner at eg synest 12 veker også er i overkant lenge.
AprilRyan sa for siden:
Jeg ville ikke ha innskrenket den på noe vis. Det er andre tiltak som er viktige, som seksualopplysning, gratis prevensjon og et godt apparat for dem som blir uplanlagt gravide. Det skal være praktisk og økonomisk mulig å bli for eksempel alenemor.
Fluke sa for siden:
Jeg er veldig enig med AR her. :nikker:
Dixie Diner sa for siden:
Enig! Jeg skjønner ikke dette behovet for å utvide den grensen, jeg blir dårlig. Det er hårreisende at det er fri abort til uke 18 i Sverige, og enda verre at grensen er uke 24 i England.
leliane sa for siden:
Jeg synes den må stå som den står.
På ønskelista mi står imidlertid at vi anerkjenner at det er et tøft og mange ganger ensomt valg ved ideelt sett å tilby obligatorisk veiledning/rådgivning før et abortinngrep.
Alfa sa for siden:
Og fram til fødsel i Russland... Eg hugsar med skrekk og gru dokumentaren om spedbarn som vart kakka i hovudet under fødsel fordi dei framleis ikkje var heilt ute og dermed pr. def. ikkje fødde.
lowrider sa for siden:
OMG :tullerdu:
Dixie Diner sa for siden:
Den dokumentaren orket jeg ikke å se, men jeg leste om den (om det er den samme). En sykepleier gråt da hun aborterte ei lita jente i 36. svangerskapsuke. Helt perfekt, men død (moren fikk noen tabletter). Dette er visst helt vanlig der borte. Jeg takler ikke å vite sånt, jeg blir sinnssyk!
Maz sa for siden:
Jeg er enig med deg, men jeg er redd for at obligatorisk veiledning/rådgivning av mange vil oppleves som trakassering.
Lorien sa for siden:
Selvbestemt abort t.o.m åttende svangerskapsuke. Deretter nemnd fram til tolv uker. Deretter forbudt.
Dixie Diner sa for siden:
Det er omtrent der jeg også lander foreløpig.
Dali sa for siden:
Også dersom det er foster med alvorlige defekter som ikke er forenlig med liv utenfor livmoren?
leliane sa for siden:
Ja, dessverre er det nok sånn. Men de få tilfellene jeg kjenner til som har stått i det valget har hatt utrolig godt av en nøytral samtalepartner når valget skal tas - eller når det allerede er tatt. Så som sagt. Det er på ønskelista mi.
Dixie Diner sa for siden:
Det synes jeg blir noe helt annet, men da er det jo ikke lenger snakk om fri abort, men om senabort, der valget er tatt sammen med helsepersonell. Jeg snakker om fri abort.
leliane sa for siden:
Da blir jeg litt nysgjerrig. Hvorfor er det bedre å ta abort i 8. enn i 12. uke? Jeg forstår jo hvorfor det følelsesmessig er "bedre", siden utviklingen er kommet ganske langt i 12. uke. Men hvis vi snakker prinsippielt?
Alfa sa for siden:
Nei, ikkje dra inn det perspektivet :sukk:. Det er faktisk det einaste perspektivet som gjer at eg hallar mot å vere totalmotstandar av abortlova. I prinsippet meiner eg at eit barn er til frå det sekundet befruktninga skjer (då heile grunnlaget fro utsjånad, eigenskapar og personlegheit på mange måtar allereie er lagt), så eg slit veldig med å kunne forsvare abortlova i det heile tatt...
Men eg ser likevel ikkje noko reelt alternativ til å vere for sjølvbestemt abort. Detaljnivået er veldig vanskeleg og eit etisk og moralsk minefelt.
Dixie Diner sa for siden:
Jeg tenker litt sånn "jo tidligere, jo bedre" og da synes jeg uke 8 er en grei grense. De fleste bør ha fått med seg at de er gravide på dette tidspunktet. Men så er det dette med å vente på å få utført aborten da, må man vente lenge?
rine sa for siden:
Helt enig!
leliane sa for siden:
Samme her. Jeg vet jeg er djevelens advokat når jeg spør det spørsmålet, men jeg undres oppriktig likevel. Jeg kjenner nemlig noen som seriøst mener at sjelen ikke tar bolig i barnet før i siste trimester... :rolleyes:
Det er nettopp det jeg også føler.
Fluke sa for siden:
Sjel?
leliane sa for siden:
Mm. :nemlig:
Alfa sa for siden:
På eit syltynt generelt grunnlag meiner eg på ein måte at dersom ein er for sjølvbestemt abort så kan ein like gjerne vere for sjølvbestemt abort fram til fødsel. På den andre sida er det ikkje ein sjans i helvete for at eg nokon gong vil synest det er greitt å abortere eit fullbårent barn.
Eg trur eg berre må innsjå at dette er eit tema der eg aldri heilt vil forsone meg med standpunktet mitt.
Fluke sa for siden:
Hva mener du med sjel? Jeg er oppriktig nysgjerrig.
Alfa sa for siden:
Trur du ikkje på sjela i mennesket, fluke?
Fluke sa for siden:
Det kommer an på hva man mener med sjel. Hva mener du Alfa?
Mor til 4 sa for siden:
Jeg har vært 8 uker på vei et par ganger før jeg har vist at jeg har vært gravid. merket ikke noe før kvalmen startet.
Jeg synes dagens lov er helt grei, har ikke alltid vært for selvbestemt abort, men etter jeg ble voksen så vet jeg litt mer om alternativet hvis det ikke hadde vært hvis det ikke hadde vært lov.
Jeg tror ikke antall aborter hadde økt noe hvis grensen ble økt til 16 eller 18 uker. Tror de fleste har nok bestemt seg før den tid, og de som tar abort etter uke 12 har nok såpass gode grunner at de får det innvilget alikevel, men de slipper da at det skal opp i en nemd.
Alfa sa for siden:
Eg synest det er vanskeleg å definere på ståande fot, men det ligg liksom noko i den personlegdomen, eigenskapane og kjenslene ein er disponerte for å ha allereie frå befruktningstidspunktet. Det er jo sjelsperspektivet som er grunnlaget for mykje av menneskesynet mitt.
leliane sa for siden:
Hm. "Hva er en sjel?" liksom? Essensen av mennesket? Det åndelige ved oss?
Personen som mener dette tror på sjelevandring.
Personlig har jeg ikke noe forhold til begrepet sjel i abortstandpunktet mitt. Enten er det et liv som vi ved lov kan bestemme over. Ellers er det en celleklump (som da eventuelt får sjel (og signifikans) en gang etter 12. uke...).
:rolleyes: - som sagt.
Dixie Diner sa for siden:
Det kan helt klart skje ja, men det kan også skje etter 12. uke. Men er man så redd for å bli gravid at abort er eneste alternativ om det skjer, så bør man nok ta noen tester ganske tidlig om "uhellet" har vært ute. Noen blir jo selvsagt gravide selv om de bruker prevensjon, men man bør i hvertfall være veldig tidlig ute med testingen om det er mulig.
AprilRyan sa for siden:
Men det er jo faktisk veldig stor forskjell på et 12 uker gammelt foster og et fullbårent barn. I mine øyne er ikke et egg som er befruktet det samme som det barnet det potensielt kan bli. Det er flytende skiller og derfor så vanskelig å sette en eksakt grense for når det er etisk forsvarlig å foreta en abort. Men som sagt, skillene er der og det er de jeg synes det er interessant og viktig å diskutere.
Interference sa for siden:
Jeg mener selvbestemt abort til 8 uke, nemnd etter det.
Og pålagt rådgivning.
Alle de som bruker abort som prevansjon burde det vært skuddpremie på.
slaraffen sa for siden:
Jeg synes i alle fall ikke det bør være lov å ta abort når fosteret kan reddes. Om grensen i England er 24 uker nå, så kan man jo ta abort på et tidspunkt der leger i andre land ville sette inn ressurser for å redde barnet. Er det ikke 23 uker som er det tidligste de har greid å redde hittil?
Antar det er mulig å ha et standpunkt om at abort kan utføres helt til barnet kan greie seg uten kunstig hjelp utenfra, men uke 36 er bare grusomt. Hvilken mor får seg til å gjøre det fremfor å adoptere bort barnet??? Da får Russland heller legge forholdene bedre til rette for adopsjon.
Jeg synes vel abortloven er OK slik den er, men hadde gjerne sett at man hadde en grense for hvor mange aborter man kan ta. Obligatorisk rådgivning bør også innføres. Vi har nå reseptfri angrepille her i Norge, så det skulle være helt unødvendig å ta flere aborter over et kortere tidsrom. Prevansjon er også en fin ting.
Selv fikk jeg høre hjertet til eldstemann slå da jeg var ti uker på vei, og hadde nok ikke greid å ta abort såpass "sent" nå. Han ble levende for meg i det jeg hørte ham.
Left sa for siden:
Abortloven kan egentlig være slik den allerede er, men det kunne vært lagt inn et krav om at alle som søkte om abort på ikkemedisinsk grunnlag, måtte ha en samtale med en nøytral instans, for å få belyst alle sider, for kanskje å sikre at det var gjennomtenkt nok.
Det bør ikke utvides ut over 12 uker etter min oppfatning.
Mor til 4 sa for siden:
Men det kan bli ganske så mange tester da, har kjøpt min kvote med tester jeg, men det var fordi jeg ønsket å bli gravid, hadde mensen fra 2-6 ganger i året i noen år. Det var derfor jeg ikke viste jeg var gravid før jeg begynte å bli kvalm da jeg var 8 uker.
nolo sa for siden:
Jeg syns loven skal være som den er, med tilbud, ikke krav om veiledning i forkant.
Aminta sa for siden:
22+6 er den yngste jeg har hørt om.
Og ellers har jeg nikket meg gjennom alle innleggene til Alfa her, veldig enig.
Mor til 4 sa for siden:
De prøver å redde i allefall ned til 22 uker. jeg var i 2002 i følge ultralyd tidlig i svangerskapet 20 uker på vei da jeg begynte å blø, og kjente hodet da jeg skulle tørke meg, mannen ringte 113 og de sendte 2 sykebiler i tilfelle det var liv, de hadde 2 uker å gå på i forhold til ultralyd, så jeg kunne vært 22 uker på vei sa de og da ville de prøvd å redde det hvis det var liv. Men innen de kom så hadde jeg født et dødfødt foster som var ca 16 uker. så den ene sykebilen reiste igjen med en gang.
Harriet Vane sa for siden:
De fleste som tar abort er unge jenter/kvinner i begynnelsen av tjueårene, de er myndige og vet hva de gjør, de trenger ikke rådgivning eller noe som gir dem dårlig samvittighet eller stiller spørsmålstegn ved hvor verdig trengende de er. Helt unge jenter som tar abort er svært få.
Jeg synes abortloven skal være akkurat som den er. Dette bør kvinnen bestemme selv.
lowrider sa for siden:
Second that
Alfa sa for siden:
Eg er heilt einig i ressonementet ditt. Det er vanskeleg å tidfeste når eit barn blir til, og eit potensielt barn er noko heilt anna enn eit ferdig barn. I min tidlege ungdom var eg såpass standhaftig at eg til og med meinte at spiral var abort (fordi spiralen skyver ut det befrukta egget), men eg innser jo i større grad no at alle saker har gråsoner.
Mani sa for siden:
Uenig! Man har da jammen samtaler om alt mulig annet rart være seg dåp, bryllup, operasjoner, fødsler og sikkert enda mer. En objektiv, rasjonell, refleksjon om hva en abort innebærer, eventuelle andre alternativer og generell samtale om rundt temaet tror jeg kunne gjort mer nytte enn skade.
Litt ansvar synes jeg man får tåle å bære.
Polyanna sa for siden:
Mim: Veldig, veldg mange av disse unge kvinnene tar abort etter press fra partneren eller andre. (Var det en av tre eller en av fire?). Jeg tror de kunne hatt glede av rådgivning, ja.
Iset: Klart folk "burde" ha kontroll på syklusen sin og teste hvis det var fare for graviditet. Folk burde ikke slurve med prevensjon, heller. Men det er mye folk "burde" som de ikke gjør likevel (slutte å røyke, trene mer, spise sunnere). Forskjellen her er at man vil "straffe" dem med et uønsket svangerskap. Litt sånn "ta ansvar for egne handlinger" :skremt:.
Ellers er jeg veldig, veldig på linje med Alfa, og sliter med å sette et klart skille på at "nå er det et "liv"" og "nå er det ikke det".
Skulle jeg endret noe i dagens lovgivning så må det være det at Downs og andre misdannelser som ikke er uforenlige med liv gir grunnlag for senabort. Det syns jeg er helt skrekkelig - å definere at slike mennesker har hakket mindre rett til å leve enn friske.
Mams sa for siden:
Jeg er litt usikker på om jeg mener de bør utvide til 16. uke eller ha 12 uke slik i dag, men noen innskrenkninger er jeg ikke for.
I noen tilfeller tar det tid før man finner ut at man er gravid og da kan f.eks 8 uke bli litt for kort tid for noen.
(jeg var selv i 8 uke når jeg fant ut at jeg var gravid med minsten)
Det kan også ta tid å ta en beslutning om hva man ønsker å gjøre, og å få time hos lege.
Maz sa for siden:
Dere som snakker om uke 8 og så nemd. Ser dere ikke at det ikke vil fungere i praksis. For det første er det mange som trenger å gå noen runder med seg selv, med en frist på uke 8 blir det null betenkningstid. Fra en blir henvist til inngrep (evt medisinsk kur er utført) snakker en ikke alltid 5 minutter. Om en nemd skal inn i bildet vil det også være snakk om at det tar tid. En må da søke senest i uke 1o eller tidligere for å komme gjennom saksgangen.
Jeg tror loven fungerer som den er. Det finnes jo et tilbud om rådgivning allerede gjør det ikke, Mathea eller noe sånt heter det.
Acsa sa for siden:
8 uker er tidlig, veldig tidlig. Selv testet jeg negativt med Storesøster i uke 8. Legg inn at det ikke er like enkelt å få tak i en graviditetstest når du er 17 og bor hjemme på et lite sted, eller at du er så redd for å være gravid at du rett og slett ikke tør teste når det bare er en forsinket mens, eller at dette valget som jo er så viktig at dere mener det bør være obligatorisk rådgivning også skal tas - får man time på dagen hos sosionom og rådgivningstjenester?
Dere som roper på nemd fra 8 til 12 uker, hvilke kriterier mener dere egentlig at denne nemden skal "dømme" ut fra? Det sier dere ingenting om, enda det jo bør være svært sentralt. Og vet dere hvor store problemer man har hatt med nemdsystemet fordi nemdene fungerer veldig forskjellig avhengig av hvem som sitter der, sånn at det f.eks blir mye vanskeligere å få innvilget abort på Sør- og Vestlandet? Hvorfor skal en gjeng leger med forskjellige personlige, etiske og religiøse grunnsyn sitte der og ta denne avgjørelsen fordi det er i niende uke og ikke i sjuende? Mener dere at det kun skal være "medisinske årsaker" og ikke sosiale årsaker som skal ligge til grunn for en abort etter noe så tidlig som uke 8? Og hvis dere mener at man skal kunne innvilge abort i nemd pga. sosiale årsaker, hvorfor er dere mer komfortable med en abortavgjørelse tatt av en lege enn av kvinnen selv, som føler situasjonen på kroppen? Kan dere forestille dere å skulle sitte foran en gjeng fremmede og forklare at dere er så slitne pga. tre tette barn at dere ikke orker et fjerde? Å være 17 og fortelle om et uplanlagt samleie i fylla, foran en gjeng voksne leger? Noen steder foregikk nemd personlig, andre ganger skriftlig. Skal man få innvilget abort etter hvor flink man er til å ordlegge seg i en søknad?
Hvorfor er forskjellen mellom å abortere et seks uker gammelt foster og ti uker gammelt foster så stort at dere mener det er nødvendig for kvinner å skulle gjennomgå en nemd?
devon sa for siden:
Dette var et utrolig godt svar, og den støtter jeg fullt ut.
Harriet Vane sa for siden:
Jeg er skeptisk til hvor "nøytral" en rådgivning kan være, og kan kun akseptere en rådgivnings- eller samtaletjeneste dersom den består av type SUSS-leger, psykologer eller lignende. Sånne gærne damer fra Amathea :gjør korsets tegn: skal man holde langt unna vanlige folk.
Men jeg er ikke mot rådgivning, som sådan, jeg er bare bekymret for utilbørlig påvirkning av dem som er i tenkeboksen. Og i den tenkeboksen må de få være til 12 uke. Jeg har etterhvert forstått at ikke alle har samme type sykluser eller finner like lett ut av kroppen sin som dem som har 28-dagers sykluser. 8 uker er VELDIG kort tid.
Dessuten er dette rett og slett, som April Ryan skriver, et flytende skille som ikke egentlig går rundt fosterets alder, men rundt fosterets potensiale. For min del har det vært veldig enkelt å håndtere, mine ønskede barn har vært barn fra unnfangelsen, mens min uønskede graviditet var ikke et potensielt barn, det var et problem, det var en potensiell livskatastrofe.
For min del var det essensielt å IKKE bli rådgitt i noen retning, men å finne ut selv. Og det er ingen tvil om at dersom det ikke var lov å ta abort eller en eller annen nemnd hadde bestemt seg for at jeg ikke var verdig å få en abort, så hadde jeg ment at livet mitt vra helt ødelagt. Jeg hadde gladelig forsøkt strikkepinner, hopping fra låvebruer eller betalt det hvite ut av øyet for å gå til en eller annen kvakksalver i en mørk bakgate.
Polyanna sa for siden:
Nemnder er jeg imot. Jeg er i det hele tatt ikke glad for abort etter 12 uker.
Divine sa for siden:
Jeg husker da jeg var gravid med eldstemann. Jeg satt inne hos legesekretæren på Blindern og ventet på å ta blodprøver. I avlukket bak meg satt det ei som hadde fått bekreftet at hun var gravid. Jeg husker ennå hvordan hun sa til legesekretæren at hun måtte ta abort fordi kjæresten hennes og familien hennes ønsket ikke at hun fikk barn nå. "Men hva vil DU da", sa legesekretæren. "Nei, jeg ...?" sa jenta og dro på det, som om det var revnende likegyldig hva hun mente. Legesekretæren spurte forsiktig om hun ikke ville snakke med noen, men jenta ville ikke. Det var virkelig fælt å overhøre dette. Og det sitter i meg selv nå, femten år etterpå.
Lykken sa for siden:
:gaah:
Jeg vet ikke om jeg klarer å skrive så mye, men Mim og Asca har skrevet mye av det jeg mener.
8 uker, nemder, man bør vel være realistiske her?
Og skal man begynne å ta imot alle uønskede barn av uegnede 17-åringer, psykiske syke og uansvarlige fylletryner i tjueårene, så bør vel barnevernet og innenlands adopsjonstjenster rustes opp kraftig for å ta imot behovet. Eller er det sånn at alle fostre har krav på et liv uansett hvor jævli det er dømt til å bli.
Nøytral rådgivning bør det alltid være et tilbud om, men at man ikke kan se at det finnes så mange livssituasjoner der abort er det eneste valget som er fornuftig, skjønner jeg egentlig ikke.
Harriet Vane sa for siden:
Hurra for flott innlegg fra Acsa, forøvrig!
Jeg synes ofte at det er to ting som preger abortdebatter.
Det ene er folks følelser for egne ønskede barn. Totalt irrelevant for en som er uønsket gravid. Man kan ikke sammenligne det å bli ønsket og etterlengtet gravid med det å stå med to uønskede blå og kjenne livet falle i grus. Jeg har vært på begge sider og det er STOR forskjell. Jge hadde ikke følt kjærlighet, dersom jeg ble tvunget til å gjennomføre et uønsket svangerskap med et uønsket barn, det ville ikke være bra for barnet, det ville ikke være bra for meg.
Det andre er historieløshet, og/eller manglende evne til empati. Folk er jo helt ukjent med hvordan det var, før nemndene og under nemndene. Hvor nedverdigende og skummelt det var, hvor skummelt det var å være kvinne og forsøke å ha et sexliv, med elendige prevensjonsmuligheter, og ha angst hele tiden, være uten mulighet til å kontrollere egen reproduksjon.
Jeg vil på det sterkeste anbefale at man leser inne på kampdager.no
før man går ut og mener man skal innføre nemndene igjen.
Majas søknad blir avslått
For selvbestemmelse
Bakteppe. Vi vet best om du er verdig eller uverdig.
Divine sa for siden:
Til tross for mitt syn på saken, så er jeg i mot både nemder og å senke abortgrensen til åtte uker.
Harriet Vane sa for siden:
Interessant faktum, forøvrig: Da abortloven ble innført, forsvant grunnlaget for norske spedbarnshjem i løpet av to år. Norske barnehjem ble tømt for barn i løpet av kun kort tid. De eneste som ble igjen var barnehjem for dem som ble utsatt for omsorgssvikt. Antall uønskede barn i Norge sank altså drastisk. Noen som har en idé om hvordan det er å være født og vokse opp som uønsket? Hett tips: Ikke noe særlig. Det er totalt ødeleggende.
Interessant faktum 2: Da abortloven ble innført ble det knapt solgt et eneste kateter mer. Svært mange forsøkte å ta abort ved å punktere fosterblæren med kateter, det var en "anerkjent" hjemmemetode, med de farene det innebar for infeksjoner og sterilitet.
Mams sa for siden:
Det skulle vært "morsomt" å finne ut hvor mange som døde pga en abort utført med strikkepinne eller tilsvarende......
Jeg hadde en SA i uke 16, og det er snakk om ganske store mengder med blod man mister. Jeg kom meg fort til lege, men bare få timer etter at det startet regnet legen med at jeg hadde mistet 1 liter blod. Jeg svimte av på sykehuset pga blodtapet.
En som tar en ulovelig abort vil ike henvende seg til lege så fort, og jeg tror nok ganske mange unge friske jenter har dødd fordi de rett og slett har blødd ihjel etter en hjemmesnekret abort.
Dette er IKKE tilstander jeg ønsker at vi skal få tilbake, fordi jeg personlig kanskje ikke hadde klart å gjennomføre en fremprovosert abort.
Går vel på å se ting fra litt flere sider en sin egen, man sitter ikke med fasiten for andre en seg selv.
Harriet Vane sa for siden:
men dette er vel heller et feministisk problem enn et abortspørsmål? At mange jenter og damer ikke "eier" sitt eget liv og sine egne avgjørelser.Divine sa for siden:
Ja, det er jeg enig i. Men de to tingene viser seg dessverre ofte å være knyttet til hverandre.
Dixie Diner sa for siden:
Seriøst? Det klarer jeg ikke helt å tro. I begynnelsen, kanskje, men ikke når barnet ble født, vel?
Slettet bruker sa for siden:
Hadde ikke lovverket vært som det er mht. dette, hadde ikke min Bitteliten vært til. Da ville jeg ikke turt å gjennomføre et svangerskap som førti/enogførtiåring.
Lykken sa for siden:
Jeg synes (beklager) at det er en svært naiv tankegang å tro at alle ville blitt såå glad og happy over barnet bare det ble født. Det er ikke sånn verden funker. Det er så stort å få barn, og med vanskelig livsituasjon, bakgrunn og negative følelser i utgangspunktet, så tviler jeg på at de rosa morsfølelsene kommer rekende på ei fjøl bare barnet er ute av kroppen.
En liten historie; dette gjelder en mann jeg kjenner, han og samboeren ble gravide på tampen av forholdet, det hadde gått dårlig i mange år og det var gitt en siste sjanse. I hele svangerskapet følte han avsky for moren og den uønskede situasjonen han var kommet i, barnet kom og han skulle egentlig ønske de aldri hadde fått barn sammen. Han ble gradvis glad i barnet, det ble slutt og han møtte damen i sitt liv. Men på bakgrunn av denne opplevelsen har han sterilisert seg og ønsker ikke flere barn.
Det er da ikke sånn at barn er en råååsa sky for absolutt alle her i verden.
Dixie Diner sa for siden:
Helt enig, jeg bare reagerte på den bombastiske uttalelsen at hun absolutt ikke ville blitt glad i barnet sitt om svangerskapet hadde vært uønsket.
Harriet Vane sa for siden:
Nå er du naiv og historieløs, Iset. Du har født to ønskede barn som du har fått med en mann du elsker.Det er IKKE slik at man automatisk blir glad i et barn uansett, og både svangerskap, fødsel og spedbarnstid blir vanskeligere når det er uønsket. De ungene som kom på barnehjem var ikke ønsket, mødrene ble ikke glad i de ungene. Jeg ville følt avsky mot det barnet som hadde ødelagt så mye for meg og mine muligheter, som tvang meg til å ha bånd med en mann jeg ikke ville være knyttet til. Tror du alle de ungene som ble forlatt eller drept før abortloven er et tegn på at man blir glad i et barn uansett etterhvert? Les linkene jeg har lagt ut og prøv å sett deg inn i at det finnes andre verdener enn din lille rosa boble der man automatisk elsker barnet man bærer. Noen ønsker seg faktisk utdanning, karriere og kontroll over eget liv også.
Få deg litt fantasi.
mkj sa for siden:
veldig enig!
Dessuten er det i dag et tilbud om å få snakke med en sosionom for de som ønsker det.
Og ja, det er en form for avslutning av et potensielt påbegynt liv, men jeg tror ikke at dette er noe jenter gjør med lett hjerte. Uansett kan det for mange være den rette løsningen. Og jeg tror ikke at noen bruker dette som prevensjonsmetode, men alle kan gjøre feil eller være uheldig.
mkj sa for siden:
Jo og vi ønsker oss virkelig ikke tilbake til tiden hvor strikkepinnekjerringene kunne skamfere unge jenter for livet.
Dixie Diner sa for siden:
Jeg vet da det, Mim. Jeg reagerer bare på den bombastiske tonen. Du ville absolutt ikke blitt glad i barnet ditt om svangerskapet ikke var ønsket, du ville ha følt avsky mot barnet. Ville du faktisk det? VET du at du ville det? Jeg kan fint sette meg inn i det å få et uønsket barn, hadde jeg blitt gravid nå hadde jeg gått inn i en langvarig dyp depresjon, jeg er LIVREDD for å bli gravid nå. Jeg hadde dødd! Allikevel kan jeg aldri tenke meg at jeg hadde følt avsky mot mitt eget barn, og jeg kan i hvertfall IKKE si at jeg garantert hadde gjort det.
Mani sa for siden:
Men det tror jeg. Jeg tro det finnes "kyniske" mennesker som med lett hjerte tar en abort eller tre. Nettopp derfor skulle jeg ønske man kunne bli ansvarliggjort litte pitte granne før man fikk en abort. Bare bli nødt til å se litt på egne valg før man tok abort fordi barnet skulle bli født i desember eller fordi det dessverre var to foster i magen istedenfor ett.
Polyanna sa for siden:
Interessant faktum 3: Den dramatiske nedgangen i kriminalitet som man opplevde i hele USA på 90-tallet sammenfalt med at det var ca 20 år siden abort ble lov. Tygg litt på den.
Mani sa for siden:
Og de faktumene deres Madam Mim og Polyanna kjøper jeg gjerne. Selvsagt har abortloven vært med på å forhindre mange, mange vanskelige livssituasjoner. Nettopp derfor synes jeg heller ikke det finnes noe annet reelt alternativ enn selvbestemt abort.
Divine sa for siden:
Jeg er helt enig. Jeg liker ikke at folk tar abort, virkelig ikke. Men 1) jeg kan ikke legge meg borti andres avgjørelser og 2) hva skulle alternativet være?
Mormor fortalte forresten ofte om alle de hun kjente som tok abort. Mormor tok abort flere ganger selv, fordi legen mente hun ville dø hvis hun fullførte svangerskapene. Den gangen fikk de piller av legen som fremkalte abort. Spør ikke meg hvilke piller det var eller om det var lovlig på den tiden (det var det vel neppe). Vi snakker her om krigsårene. Det virker som om det var helt legitimt å ta abort da.
allium sa for siden:
Men sier man ikke da at hensikten helliger middelet?
Min livssituasjon ville blitt uendelig mye bedre hvis noen hadde skutt eksen min. Jeg vurderer virkelig likevel ikke å gjøre det.
Hvis man mener at et foster er et liv på lik linje med født liv, da blir abort drap. Jeg klarer ikke å se at det er så forferdelig å kjempe mot abort hvis man faktisk mener dette. Selv om jeg ikke gjør det selv.
TBM sa for siden:
Men er det ikke da bedre at disse "kyniske menneskene" som du TROR finnes og som tar alt for lett på abort, faktisk tar abort enn at de får barnet?
Jeg synes selvbestemt abort er en menneskerett, og om det er noen få kvinner som tar abort som en lettvindt løsning istedenfor prevansjon, så er det faktisk greit for meg. Selvbestemt abort har nemlig stor betydning for likestilling og for et bedre samfunn.
For meg ville det vært uproblematisk om selvbestemt abort ble trukket til uke 16 eller 18 som Sverige allerede har. Det er tull å trekke kvinner foran disse ydmykende nemdene som er systemet i dag. Vil de ikke har barnet, så vil de ikke ha barnet. Og for de forholdsvis få senabortene som skjer mellom uke 12 og 18 - det er som oftest en grunn til at de har ventet. Jeg synes ikke noe om at folk skal måtte be en nemd "pent om lov" for å få ta en abort. Og så lenge nemdene på vestlandet er striksere enn andre deler av landet, så er dette et spørsmål om at vi skal unngå ulik behandling.
Vi bør ha såpass respekt for hverandres ulike måter å leve livet vårt på, at vi klarer å holde oss fra å mene så mye om hva andre burde gjøre. Det er helt greit for meg at de som er motstander av abort eller "lettvint" abort ikke benytter seg av denne muligheten. Så får de som trenger det gjøre det.
Ru sa for siden:
Jeg synes ikke man skal endre noe særlig på loven, jeg.
Forslaget om frivellig veiledning/rådgivning støtter jeg dog. Men det må være frivellig.
Tallulah sa for siden:
Jeg tror at selve nemnda er en medvirkende årsak til at det er færre aborter etter uke 12, og er ikke i utgangspunktet enig i at grensen for selvbestemt abort skal utvides. Uten at jeg vet, men jeg regner med at de aller fleste aborter i Norge er fordi man av ulike årsakerikke ønsker barnet, uten å vite noe om det på forhånd. Senabortene er vel som oftest barn man har funnet ut at har en skade? Utvider man den selvbestemte grensen vil nok endel av abortene som tidligere ble tatt før uke 12 kanskje skli ut i uke 16-18.
Jeg syns igrunn grensen heller kan strammes inn, men det er av rent følelsesmessige årsaker, og kan egentlig ikke regnes som en gyldig grunn.
Uansett, jeg er enig i at nemndene ikke fungerer optimalt (langt i fra faktisk), men jeg vet ikke helt hvordan jeg ville hatt det annerledes.
:blir ikke enig med meg selv:
allium sa for siden:
Blir ikke det i overkant moral-relativistisk?
Hvis jeg bestemmer meg for å drepe naboen min, har du ingen meninger om det heller, så lenge jeg ikke tvinger deg til å drepe din?
Mener man at et foster har samme rett til liv som en som er født, blir det den samme problemstillingen.
TBM sa for siden:
For et par år siden gikk debatten om man skulle utvide selvbestemt abort fra 12 uke til 16 uke (mener det var 16 uke og ikke 18 uke), og det lovforslaget ble nedstemt.
Jeg går ikke rundt å griner over det, men jeg mener at selvbestemt abort hadde fungert helt fint fram til 16 uke, selv om veldig mange ikke synes det. Og jeg kan jo godt forstå hvorfor noen ønsker å holde den på uke 12 og tenker at det er ihvertfall bedre med selvbestemt abort til 12 uke enn ingen selvbestemt abort i det hele tatt.
Jeg håper imidlertid at de finner en annen løsning enn regionvise nemder på sikt!
TBM sa for siden:
Nei, jeg synes du trekker dette for langt, men jeg skjønner jo at det ikke er noe poeng i å diskutere dette med deg når du har et såpass bombastisk syn på saken.
Heldigvis synes flertallet i Norge at man skal ha selvbestemt abort inntil uke 12. Det er jeg veldig glad for, da dette er med på å gi kvinner et bedre liv generelt sett.
allium sa for siden:
Ikke tillegg meg meninger nå. Jeg mener ikke at det er det samme.
Men hvis man faktisk gjør det, klarer jeg ikke å se annet enn at det må være lov å kjempe for det man mener er liv av samme verdi som det fødte, selv om andre er uenige.
Lykken sa for siden:
Er kvinner kalde og kyniske hvis de ikke får psykiske problemer og sorgreaksjoner etter en abort? Så lenge man har retten til selvbestemt abort, så er det vel kjempebra at de som gjør det ikke har så "tungt" hjerte etterpå.
Når man prater om tvillinger og feil måned, så tror jeg antallet er så lite at det ikke der diskusjonsgrunnlaget ligger.
Mani sa for siden:
Jeg legger til grunn kvinner som bruker abort som en form for prevansjon når jeg bruker ordet kynisk. Tvillinger og feil måned var for å sette argumentasjonen min på spissen, men jeg tror det er endel som ser på abort som en enkel løsning ved upassende graviditet. Disse vil jeg kalle kyniske.
Abort bør i mitt hode være siste utvei, dersom man "uforskyldt" har havnet i en vanskelig situasjon.
Tallulah sa for siden:
Og det er det nok for de aller, aller fleste. Jeg syns det er litt dumt å dømme en ordning på grunnlag av en forsvinnende liten prosentandel som misbruker den.
Mani sa for siden:
Du har et poeng. Dette er selvsagt et vanskelig spørsmål. Det blir vel som med krig vil jeg tro. Jeg er mot drap, men kan forstå at det kan være nødvendig i selvforsvar og krig.
Nettopp derfor synes jeg også man bør søke etter å gjøre abort som en siste utvei og ikke en "enkel" løsning.
Polyanna sa for siden:
Mens hvis det er selvforskylt så får man "ta straffen" og føde barnet?
Den logikken skjønner jeg ikke.
allium sa for siden:
Ikke jeg heller. Og jeg forstår heller ikke hvordan et barn som er resultat av prevensjonsslurv skal ha større rett til liv enn ett som kom til selv om man brukte alle prevensjonsmidler som finnes på markedet.
Mani sa for siden:
Nei, det var nok dårlig formulert fra min side.
Jeg mener bare at det er viktig med forebyggende arbeid, opplysning om og god tilgang på prevansjon sånn at uplanlagte graviditeter kan unngås i størst mulig grad. Dette sånn at færrest mulig tar sjanser og tenker abort som en løsning dersom det skulle gå galt.
Jeg mener ikke at abort skal behovsprøves ut fra hvem som er verdig trengende eller ikke. Jeg mener at ordningen skal bestå som den er i dag, men muligens med en pålagt samtale hos rådgiver i forkant.
Tallulah sa for siden:
Betyr det at du mener at det ikke er slik i dag? At det ikke drives godt nok forebyggende arbeid, ikke er god nok tilgang på prevensjon og at en for stor andel syns abort er en enkle løsning?
Harriet Vane sa for siden:
Jeg begriper ikke dette behovet for å straffe dem som har vært løse på tråden eller tar for lett på det, ikke er lei seg nok eller angrer nok eller reagerer sterkt nok til å tilfredsstille andres moralske krav. :skuffet:
Det er denne intense kvinnefiendligheten og behovet for å gå andres grunner i sømmene... Selvsagt BØR man ikke slurve med prevensjonen, men noen gjør det, og de bør allikevel få lov til å rydde opp og ta de valgene de må i ettertid. Ikke straffes med nemnder, ydmykelse, krav om anger og bot eller til og med straffes med å bære frem et barn de ikke øsnker, for å lære en lekse eller noe sånt.
Dixie Diner sa for siden:
Bra skrevet, Hatti.
Alfa sa for siden:
Der deler eg synet ditt til fulle.
Mani sa for siden:
Ja.
Tallulah sa for siden:
OK, fint om du utdyper litt, for siden du mener det så regner jeg med at du har god oversikt over alle som tar abort for lett og hvilket forhold de har til prevensjon?
Mani sa for siden:
Da jeg selv var yngre mente jeg at abort var et enkelt og greit hjelpemiddel i forhold til uplalagt graviditet. Etter å ha fått egne barn kan jeg ikke skjønne at jeg tok så lett på det. Jeg vet at jeg selv godt kunne tålt litt mer snakk om abort og refleksjoner rundt dette i min ungdom.
Jeg har jobbet med mange mennesker som blir gravide ved flere anledninger. Abort er vel ikke så lett for dem, men heller ikke så vanskelig at det forhindrer ny graviditet.
Jeg har en bekjent som planla graviditet, men fikk panikk da hun faktisk ble gravid. men, ikke noe problem, man kunne jo bare ta abort.
I tillegg hører man historier om den ene og det andre ekstreme tilfellet. Alt dette gjør det slik at jeg mener Norges land har godt av å holde abortspørsmålet litt oppe i dagen og gjerne være litt på offensiven for å problematisere de etiske dilemmaene som finnes rundt temaet abort.
Jeg vet ikke helt hvor mye du tenker at jeg burde utdype, jeg har ikke gjort noen empirisk undersøkelse på området. Faktisk vet jeg heller ikke om det eksisterer. For meg virker det litt som om man ikke skal snakke om abort, bare holde kjeft og la det bli som det blir.
Men igjen, jeg er for selvbestemt abort og ønsker heller ikke å angripe noen som har utført en provosert abort. Jeg synes bare man kan tåle å problematisere spørsmålet litt.
TBM sa for siden:
Jeg mener det var du som tilla meg meninger i ditt svar?
Men det var ikke meningen å tillegge deg andre meninger enn de du har. Og selv om dine meninger går på tvers av mine så respekterer jeg det.
allium sa for siden:
Jeg stilte deg et spørsmål om hva du mente.
Og når det gjelder hvordan abortloven bør være tror jeg ikke meningene våre går på tvers i det hele tatt. Men jeg synes det er blitt litt for akseptert å ikke tillate andre meninger - som for eksempel den at et foster er et fullverdig menneskeliv med den samme rett til vern som naboen min. Mener man det, kan man ikke stille seg likegyldig til at andre tar abort, bare man slipper selv.
Kate sa for siden:
Jeg har ikke tro på endring av abortloven, og synes den er helt ok slik den er i dag. Man må ha muligheten til å få bestemme over egen kropp, uten å dra inn nemder, fremmede mennesker, psykologer etc. det er et valg man må stå for selv. Et barn kan være så inderlig ønsket og etterlengtet, men det kan også være foraktet og uønsket, og en enorm krise for den som kommer opp i en situasjon der et barn ikke kan komme tilverden, av ulike årsaker.
Jeg er også for seinabort dersom det viser seg at fosteret har skader som ikke er forenlige med liv. Hvorfor? Fordi jeg mener foreldrene selv må få avgjøre hvorvidt de håndterer en så dramatisk endring av livet sitt, og om de har ressurser til å ta vare på det barnet etter at det er kommet til verden. Man kan ikke tenke bare "her og nå", men også se fremover.
Selvfølgelig burde alle som ikke ønsket seg barn brukt prevensjon, så hadde ikke aborter forgått. Men vet dere hva? Slik er det ikke. Verden er ikke perfekt. jenter og kvinner blir gravide, og takk og lov for at vi har en lov her i Norge som gir dem rett til å avslutte svangerskapet. Jeg tenker med gru på de høye dødstallene før i tiden da kvinner selv tok abort ved hjelp av feks strikkepinner. Slikt foregår hver eneste dag rundt i verden, men vi ser det ikke. Så ensom og livredd man må være når man går til det skritt at man gjør noe sånt. Desperasjon og mangel på andre muligheter. Tenker jeg.
Ja til retten til selvbestemt abort.
Lorien sa for siden:
I tilfeller der fosteret har så alvorlige skader/defekter at det er uforenlig med liv utenfor livmoren, skal mor selvsagt få slippe å bære frem et barn som bare vil dø under/rett etter fødsel allikevel. Når det gjelder den "vanlig" abort så syns jeg grensen bør være åtte uker. Da har de aller fleste visst om svangerskapet i mange uker allerede.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.