Jeg får en 3 åring i november og da faller overgangsstønaden bort, og jeg har en jobb hvor jeg tjener jublende 112 kroner timen! Og siden jeg har kastet bort livet på uønsket udannelse (som jeg velger å kalle det, valgte helt feil). Jeg jobber på en lokal dagligvarebutikk 2 dager i uken og har nå blitt headhuntet av en annen dagligvare butikk litt lengre bort i byen. Jeg tjener jo som sagt ikke så forferdelig godt og med tanke på at jeg kun kan jobbe dag grunnet min alenemamma tilværelse gjør at tilleggene som kunne vært å få er langt borte fra mitt ståsted. En av mine frykter er å havne i baksmell på skatten så har et trekk på 40% noe som gjør at hvis jeg (sorry språkbruken) jobber ræva av meg ei uke sitter jeg igjen med 2500 hvis jeg er heldig og gange dette med 4 gjør et livsopphold etter alle regninger umulig! Aner ikke hva jeg skal gjøre. Har fått vite at jeg kan komme inn under 23,5 reglen på høyskolen til neste år, som etter hva jeg har forstått lar meg gå på høyskolen for å skaffe meg en bedre utdannelse mulig uten å måtte bli enda mere skole lei ved å gå et nytt år på videregående. Men det store negative med dette er at hvis jeg vil gå skole til neste år, så får jeg plutselig ikke overgangsstønaden som jeg trodde var mulig å få hvis man valgte å gå skole igjen. Så hva skal man egentlig gjøre? jobbe som kassadama på ei lita lønn helt til man "råtner" bort. Jeg søkte jo forleden år lærlingeplass som omsorgsarbeider, noe byen her regelrett skriker etter. Men fikk ikke plass fordi jeg ikke har så god mulighet til å alltid kunne ta kveldsvaktene som de kansje vil sette meg opp på. Selvfølgelig venter ikke jeg noen særbehandling, men hvor forbanna morsomt er det å måtte la ungen 2-3 ganger i uken sitte i lag med andre og dem må jo bli lei etterhvert også! Synes ikke dette er rettferdig mot han. Men jeg fortalte at jeg var villig til å gi 110% for å få denne utdannelsen men likevell ga dem meg ikke plassen for dem følte at jeg ikke kunne. Selvfølgelig kan jeg klare det som alle andre alenemødre! Og dette er en av grunnene til at jeg ikke vil jobbe for denne kommunen! Har kjempe lyst å finne ut om det finnes en skoleplass for meg og finne det jeg vil gjøre med livet mitt! men med en forferdelig økonomi så lar det seg ikke gjøre! For skulle jeg gå skole får jeg nok aldri sett sønnen min igjen grunnet at jeg må jobbe hver kveld for å få alt til å gå rundt. Verden er ikke rettferdig, og forlanger ikke særbehandling på noen måte, men det føles nesten som en straff for at jeg ble mor så ung. FRUSTRERT! Aner ikke hva jeg skal gjøre. Men har som regel god karma så hvem vet, kansje noen ser snillt på meg fra et sted og lar ting flyte litt lettere. Og jeg slipper å tenke på alt vi ikke kan gjøre.
Noen som aner råd for hva man kan gjøre. I beste fall blir det fjernundervisning, jobb og fortsette livet som vanlig i et par år til jeg finner utdannelsen jeg vil ha. Og butikkjobb er greit, men slitsommt. veldig slitsommt...
Hvis du ønsker å gå på skole, så kan du jo få studielån. De fleste som studerer må ha det.
I tillegg får du vel bidrag og dobbel barnetrygd? Bostøtte er det kanskje også mulig å få? Har du familie rundt deg som kan stille opp litt som barnevakt, slik at du kan ta en kveldsvakt i ny og ne? Det blir fort noen kroner av det, og du betaler jo ikke så mye i skatt?
Joda studielån er greit det, men når man sitter med stuidelån på rundt 90000 grunnet feilvalg så frister ikke dette så mye. (huff, neste regning er i november :eek:) og bidrag får jeg når han har råd til å betale, og er en sum på 500 for jeg er altfor snill! joda får dobbel barnetrygd men med utgifter på flerfoldige 1000 så er det ikke like enkelt uansett.
ja å slippe å betale på det er jo en drøm :D 3500 4 ganger i året trekker noe ekstremt på budskjett kontoen. gikk helt i null denne mnd. og det var fælt. men nå har oppsparingen startet igjen heldigvis. setter av det jeg kan klare og har en maks grense på brukskontoen. bruker å klare oss på et par tusen hver mnd. og tar selvfølgelig å invaderer budskjettkontoen om det skulle komme mangler.
skal søke om rentefradrag nå og håpe det faller igjennom slik at jeg slipper all renta i tiden fremover. hærlig å tenke at i 2017 er jeg ferdig med hele studielånet :D
Han er jo pliktig til å forsørge sønnen sin han også, så at han ikke gjør det er jo egentlig ikke greit? - det kunne jo ha vanket litt mer på sønnen din om han faktisk hadde gjort det han skal :)
En annen ting - hadde du sett for deg å klare og studere uten studielån?
he he nei igrunn ikke. da jeg gikk skole sist ble alt tatt som stipend av det jeg lånte heldigvis, men vet ikke helt om jeg tørr å ta sjangsen. Er livredd for hva som kommer til skje! Hadde håpet på å klare meg uten studielån, men di 2000 ekstra i mnd er utrolig godt!
Jeg tror ikke du ville fått dårligere økonomi mens du studerte ut i fra hva du har skissert i hvert fall. Og selv om du får studielån som må betales når du er ferdig, så vil du mest sannsynlig ha en jobb som er mye bedre betalt :)
OG som du trives med. Sjekk litt rundt det, og kast deg uti det. Det meste går hvis man virkelig vil! :)
Ja jeg har mulighet til å klare det om jeg virkelig vil, for jeg har en fantastisk familie å støtte meg på! Og kunne aldri sagt meg nok takknemmelig for det! Og vet dem blir å stille opp, men jeg ønsker jo å være der når gutten min trenger meg! Og jeg vet jeg kommer til å klare dette! Bare som sagt mye frustrasjon som detter ut!
Vi studerte med barn, og økonomien var ikke så aller verst. Studenter med barn får forsørgerstipend i tillegg til vanlig lån.
De fleste jeg kjenner har mellom 200-300 000 i studielån etter endt utdanning. Og som Bokormen sier, så slipper du å betale på lånet du allerede har mens du studerer.
Ja først må jeg bare tenke ut hva jeg vil med livet, og når det kommer til meg er det lettere. Aner ikke hva jeg vil gjøre egentlig, vil ha en god utdannelse som jeg trives i, men hva det er aner jeg ikke. Teker ofte tilbake før jeg fikk småen da jeg hadde sommerjobb som billettør og det å jobbe med turister og alt innenfor den jobben var bare helt fantastisk! Men hvilken utdannelse man kan få utav det aner jeg ikke.
Det er godt mulig, men så er jeg ikke alenemor heller som Aviva. Min samboer tjener helt greit, vi eier egen leilighet og bil og klarer oss veldig fint. Vi har også klart å spare opp full pott på BSU'en hvert år. Men når jeg er ferdig på skolen kommer vi til å bygge hus, og da blir vi selvfølgelig avhengig av to inntekter.
Nå kupper vi tråden din AvivA :(
Jeg har lyst til å få frem viktigheten av tilstrekkelig smertelindring for geriatriske pasienter innlagt i somatisk sykehus, for dette er ikke akkurat hjertebarnet til mange leger virker det som. Har sett så mange eksempler på at pasienter kan være i forholdsvis god form når de kommer inn - i forhold til ADL - og når de skal skrives ut er de nesten pleiepasienter. Jeg er overbevist om at det kan gjøres mer akkurat der :)
Først må du gjøre som Allium sa ang skattetrekk og bidrag. Så lurer jeg på hvilken utdannelse du allerede har? Selv om den er feil for deg, så kan du kanskje bruke den til å få deg en jobb som er bedre betalt enn butikkjobben du har i dag.
jeg har på papiret interiørmedarbeider (ble gravid og kuttet skolen så kom meg ikke til interiørdesign. derfor har jeg det ekle studielånet nå) og så har jeg omsorgsarbeider uten lærlingetid.
Bare en liten tanke - om du hadde gått for lærlingeordning som omsorgsarbeider likevel - da er du avhengig av å kunne gå kveldsvakter i et par år. Er det så problematisk i hht til sønnen din da? Når du jobber en kveldsvakt har du jo fri på dagen i steden? Du burde også ha krav på stønad til barnepass, og hvis du har familie som støtter kan kanskje de passe ham en kveld i uka og så ha fast barnevakt på noen andre kveldsvakter evt. be far om å bidra som barnepasser. Jeg skjønner jo kommunen som har behov for en lærling som kan ta alle vakter, det er vel en del av opplæringen.
Jeg synes kanskje at det er litt synd for deg at "ingenting går" fordi du skal være tilstede når gutten din trenger deg - jeg tror ingen kan klare det med mindre man ønsker å være hjemme på heltid.
Et annet, og ikke minst viktig argument for min del, er at sønnen din fortjener å ha en glad mamma, som trives i hverdagen. Det høres ikke ut som om du gjør det akkurat nå. Sett deg i tenkeboksen :)
utrolig nok da jeg lå å småsov på sofaen etter å ha vært hos kiropraktoren i dag ble jeg vekt med at dem faktisk trenger ansatte på et sykehjem her i byen, karma er merkelig! eller kansje det er utrolige tilfeldigheter. Så vi skal diskutere litt frem og tilbake med barnevakt situasjon og hvis alt lar seg gjøre skal jeg gå for å få ferdig utdannelsen min. blir spennende! Men sykehjem er jo ikke akkurat den store drømmen men mye bedre å ha en ferdig utdannelse.
Jeg er et rimelig positivt menneske, har bare mine perioder med kaos. Og er rimelig glad :) Men det kan jo bli håpløst noen ganger når alt virker nedoverbakke.
Husk at støtte til barnetilsyn ikke bare gjelder barnehage. Må du ha barnevakt på kvelden for å kunne jobbe eller studere kan du få hjelp til det også, innenfor et maksimumsbeløp som du finner på sidene til nav.
Det høres jo supert ut! Kansje jeg må få sjekka ut alt sammen. må ta med meg ting osv for å få søkt om nytt barnetilsyn. Utrolig nok så sender dem ikke ut informasjon om at man må søke på nytt. synes det var rart når det ikke kom nå sist. men det er jo ikke så farlig siden jeg får det igjen. Tror jeg må få bestillt time på nav rimelig kjapt!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
