Polyanna sa for 16år siden:

Jeg syns denne fortjener en helt egen debatt.

safran sa for 16år siden:

Sånn jeg ser det starter livet ved unnfangelsen.

Inagh sa for 16år siden:

I mine øyne er et foster et liv fra det er unnfanget.

Albertine sa for 16år siden:

Ved unnfangelsen. For meg altså.

Alfa sa for 16år siden:

Eg synest, som sagt, at det er veldig vanskeleg å seie noko klart og eintydig. Eg synest eigentleg at eit embryo er eit liv allereie ved unfanging nettopp fordi alle genetiske faktorar er avgjorde då. Difor har det for meg ikkje på noko tidspunkt vore aktuelt å ta abort (bortsett frå dersom det skulle vere fare for livet mitt), og eg ønsker heller ikkje å bruke spiral av den grunn.

Likevel er eg tilhengar av abortlova, men synest i allefall ikkje at tidsperspektiva der bør utvidast.

Veronal sa for 16år siden:

Jeg mener når det befruktede egget fester seg - det blir vel en plass mellom "Ved unnfangelsen" og "Når hjertet begynner å slå".

007 sa for 16år siden:

Jeg vet ikke helt hva jeg mener, jeg vakler mellom unnfangelse og vet hjerteslagstart.
Jeg synes ikke spiralbruk er abort, selv om det er et befruktet egg som støtes ut. Og blir det rett å si at et befruktet egg som ikke har festet seg i livmorslimhinnen er mindre liv enn et festet egg? :gruble:

Maverick sa for 16år siden:

Jeg er helt enig med Veronal.

Niobe sa for 16år siden:

I mine øyne ved unnfangelsen.

Ru sa for 16år siden:

Stemte ved unnfangelsen.

Olympia sa for 16år siden:

"Liv" er det ved unnfangelsen. For meg er liv et rent biologisk begrep i denne sammenhengen, på lik måte som at et menneske er like mye liv som en bananflue.

Men det betyr ikke at jeg ikke synes det kan aborteres frem til abortgrensen på 12 uker. (Og den utvidede i spesielle tilfeller)

Jeg er fornøyd med abortloven slik den er i dag.

Mani sa for 16år siden:

Ved unnfangelsen.

Mams sa for 16år siden:

Jeg svarte at det var et liv når det kan reddes ved fødsel.
Før det er det begynnende liv for min del.
IKKE dermed sagt at jeg er for abort fram til den tid, for å presisere det.

Ser forresten nå at jeg svarte litt feil på en måte.
Jeg svarte ut fra at det var et barn, foster/embryo er jo på mange måter noe annet.
Men embryo/foster er vel bare et annet navn på begynnende liv for min del.

Fibi sa for 16år siden:

For meg er liv synonymt med hjerteslag, så jeg ser på fosteret som et liv når hjertet begynner å slå.

Kirsebær sa for 16år siden:

Jeg valgte faktisk at det er avhengig av om det er et uønsket svangerskap eller ikke.
Jeg ser at det ikke er helt det jeg mener, men det er det nærmeste jeg kommer.

I teorien mener jeg at det er liv helt ifra begynnelsen, men ikke i en slik forstand at jeg ville hatt problemer med å ta en abort.
Jeg klarer ikke sette en klar definisjon for når i svangerskapet jeg mener det er for sent å ta abort heller. Men jeg vet at jeg ikke hadde ønsket å ta meg av enda et barn nå. Og om jeg hadde merket at jeg var gravid først i uke 15, hva skulle jeg gjort da?

Inni meg merker jeg at jeg ikke anser livet i magen for å være et barn før et godt stykke ut i svangerskapet.

Og jeg syns ikke vi har noen gode alternativer i Norge. Hvis jeg hadde båret fram barnet, men ville gitt det fra meg, hadde ikke det vært så enkelt heller. (Jeg har ikke satt meg inn i hvordan det fungerer, men jeg vil tro at så lenge du er skikket som omsorgsperson skal det mye til å få adoptere bort barnet sitt etter fødselen)

Martis sa for 16år siden:

Jeg syns dette er vanskelig, og tenkte egentlig litt feil når jeg leste HI så jeg stemte 18 uker (tenkte mer på når jeg begynte å kalle fosteret en baby :blånn: ). Så egentlig syns jeg det er et "liv" når hjertet begynner å slå.

Kirsebær sa for 16år siden:

Åh. Jeg så ikke det alternativet. Det er det som passer for min stemme også.

Niobe sa for 16år siden:

La meg se om jeg forstår: om du da hadde mistet et foster før uke 22/23, så ville du ikke sørget, for det var ikke et liv? Hva hadde du følt du mistet? Jeg skjønner ikke hva du mener med "begynnende liv".

Divine sa for 16år siden:

Jeg personlig mener det er et liv fra unnfangelsen av.

Mams sa for 16år siden:

Jeg har mistet i uke 16 så sorgen har jeg følt.
For meg er et barn som ikke kan leve på utsiden av magen, blant annet pga uferdige lunger, begynnende liv. Da det ikke kan leve på "egen hånd" selv med all verdens av maskiner o.l. fordi kroppen rett og slett ikke er ferdig utviklet.

Blå sa for 16år siden:

I mine øyne er ikke et foster et selvstendig liv før det kan reddes ved fødsel. Jeg synes dagens abortgrense er grei, men ville ikke reagert om den ble utvidet.

Dette betyr ikke at jeg mener at alle skal ta abort hele tiden, men at abort skal være en mulighet for den som ønsker det.

Røverdatter sa for 16år siden:

Det er selvsagt liv i fosteret helt fra det blir opprettet - altså ved unnfangelsen og i realiteten er det liv i eggcellene og sædcellene før det også. Det er ikke noe jeg trenger å ha en personlig mening om, for sånn er det bare.

Men jeg syns det er svært problematisk å blande sammen liv, som i at noe lever og eksisterer, med et livsløp - det å eksistere som menneske. Når noen velger bort et uønsket barn ved å gjennomføre abort så abryter de livsløpet før det begynner. Hvis jeg hadde ment at det var å ta et menneskeliv (drepe) så ville jeg samtidig vært imot alle former for prevensjon og ment at man tar menneskeliv ved å ikke gi sædcellene en sjanse til å befrukte egget. For meg er det to sider av samme sak. Og siden jeg ikke er troende Smiths venn eller strengt katolsk så syns jeg verken prevensjonsbruk eller provosert abort tidlig i svangerskapet er drap.

Divine sa for 16år siden:

Men hvis fosteret ikke er et selvstendig liv, hvorfor kan man ikke da "ta abort hele tiden"? Hvorfor er abort likevel en ugrei ting? Er det for mors del? Fordi det er en fysisk påkjenning?

Alfa sa for 16år siden:

allium sa for 16år siden:

Det har jeg også lurt på.

Hvis abort er drap, må man nesten være mot abort ved enhver omstendighet. Et menneskeliv er ikke mindre verdt selv om det er brysomt for omgivelsene.

Er det derimot ikke drap - hva er da problemet?

Røverdatter sa for 16år siden:

Ja i praksis er det jo det, men rent etisk for meg personlig er det ikke det. Jeg regnet med at det er på et etisk plan vi diskuterer siden abort udiskutabelt er å ta bort noe som lever. Hvis jeg etisk sett skulle vært mot abort så ville det vært for at jeg så på et foster som et individ med et fullverdig liv og et påbegynt livsløp, altså som et menneske med utviklet sanseapparat og et forhold til verden rundt seg, eller som verden rundt har et forhold til. Litt vanskelig å få dette til å høres fornuftig ut uten å fremstå som en kald og kynisk drapskvinne. : på tynn is:

Alfa sa for 16år siden:

Hattifnatten skriv det eg tenker. Eg trur kanskje at dei fleste til og med kunne ha tatt livet av sine eigne barn om dei visste at det var den einaste måten å skåne dei for frykt, liding og ein pinefull død på (sånn heilt hypotetisk i ein tortursituasjon eller noko).

Manitoba sa for 16år siden:

Dette synes jeg er godt sagt. Jeg synes det blir kunstig med en abortdebatt hvor stridstema er hvorvidt fosteret er et liv eller ikke og når det evt. skjer. Spørsmålet for meg er heller: Fra når skal et foster vernes? Hvor lenge er fosteret den gravides "eiendom", dvs at hun skal kunne bestemme over det?

En maur og en mygg er også et liv.

bønna sa for 16år siden:

Jeg svarte ut fra når jeg mener at fosteret bør regnes som et menneskeliv/har menneskeverd.

Liv som sådan er det også ved unnfangelse.

Divine sa for 16år siden:

Jeg skriver også under på dette. Hattifnatten satte ord på det jeg ikke helt klarte å sette ord på selv.

Erica sa for 16år siden:

Det er vel ikke uten grunn at det er etiske debatter rundt dette temaet, det er vanskelig, og det finnes vel ikke noen fasitsvar.
For meg er ikke et befruktet egg noe mer liv enn en eggcelle eller sædcelle. Jeg klarer ikke å se det som "drap" å bruke spiral, og egentlig ikke abort i de tidligere uker heller. Det blir vanskeligere og vanskeligere jo mer fosteret ligner på et menneske, syns jeg. Hjertebank er helt klart en del av dette.
Jeg krysset av på ved hjertebank.

Niobe sa for 16år siden:

Men selv fullbårne barn kan fødes med umodne/underutviklede organer?

Lilith sa for 16år siden:

Når hjertet begynner å slå, synes jeg :)

TBM sa for 16år siden:

Et foster er da vel et liv fra starten av, men jeg oppfatter kanskje at man her ønsker å finne ut når man regner et foster for et slikt liv som man ikke kan drepe?

Det er vel ganske mange damer her inne som bruker spiral? Vel, det betyr at det unnfanges barn hele tiden, som da spiralen sørger for ikke har livets rett etter en dag eller to.

For meg er det helt legitimt og etisk forsvarlig å kunne ta abort til 18-19 uke. Etter det må man vel i Norge i dag ha en diagnose på at fosteret er sykt for å kunne få en senere abort.

Samtidig har alle mine tre svangerskap vært ønsket og selvsagt hadde jeg blitt lei meg om jeg hadde mistet noen uønsket.

Så svaret mitt blir at kvinner som ikke ønsker det barnet de bærer, kan få utført abort til uke 12 selvbestemt og deretter er det vel en grense til på uke 16 eller 18 (husker ikke helt altså). "Livet" er jo ikke levedyktig før ganske mye senere i svangerskapet.

Avelonia sa for 16år siden:

Når hjertet starter å slå.

Java sa for 16år siden:

Jeg stemte - når fosteret kan reddes. Dette fordi det da er et selvstendig liv, fram til det er det avhengig av mor for å overleve. Men selvfølgelig er det liv i det befruktningen skjer. Før den tid kan du, som Kasia påpeker, også si at det er liv fordi eggcellen og sædcellen er levende og vil til sammen kunne gi et liv.

Skilpadda sa for 16år siden:

Min oppfatning er at det blir litt meningsløst å si at et foster/embryo ikke er et liv. Da begynner man i alle fall å innføre ad hoc-definisjoner på "liv" som ikke passer særlig med hvordan ordet brukes i andre sammenhenger. Man kan selvsagt velge ulike definisjoner på "selvstendig liv" eller "menneske" eller "levende menneske" eller "barn", men akkurat "liv" synes jeg det er ganske klart at det er sånn omtrent fra unnfangelsen, når alle arvestoffer er på plass og det begynner å vokse "av seg selv".

*Maja* sa for 16år siden:

Signerer denne :ja:

Java sa for 16år siden:

Jeg er enig med deg, Skilpadda. Det var derfor jeg poengtere at jeg svarte utfra min definisjon av selvstendig liv. Liv er der derimot fra unnfangelsen. Jeg har ikke lest diskusjonen som er opphav til denne spinoffen, men det aner meg at det har med abortgrensen å gjøre. Det var derfor jeg ville poengtere når jeg definerer det som selvstendig liv, og ikke bare liv.

him sa for 16år siden:

Og der synes jeg ikke et befruktet egg er et liv i den forstand som jeg oppfatter at Polyanna spør om. Jeg har brukt spiral (både kopper og hormon) og har da per definisjon kanskje sørget for at befruktete egg ikke fester seg. For meg er det vanskelig å svare på spørsmålet, men jeg vil nok si at det for meg er noe som utvikler seg gradvis. Jeg vet også at jeg har tenkt forskjellig om dette i forskjellige situasjoner.

Skilpadda sa for 16år siden:

Jeg antar at når hun skriver "liv" både i pollen og i HI, så er det det hun mener å spørre om. Hvis det var det du skriver her, ville jeg tro at hun ville spurt om når fosteret er et "barn".

Og jeg synes det er interessant at/dersom noen argumenterer med at fosteret "ikke er et liv" eller "ikke har liv" i stedet for å si at de ikke opplever det som et "barn". Jeg synes det er meningsfylt å skille mellom "liv" og "barn" i denne sammenhengen, selv om det også er klart at for mange er det utenkelig å skille for sin egen del.

Alfa sa for 16år siden:

Ja, slik eg forstod det var det ein direkte spinoff frå uttalelsar i den andre abort-tråden om at eit embryo berre har liv dersom det er ønska...

Skremmern sa for 16år siden:

Jepp. Enig. Og der er jeg.

Jeg er imot abort uansett årsak. Ja, bortsett fra de tilfellene hvor det ligger medisinske årsaker til grunn (at fosteret ikke er forenlig med liv, eller at mor dør hvis hun bærer det frem).

Et foster er et liv ved unnfangelsen, av disse grunnene finnes det prevensjonsmetoder jeg avstår fra å bruke.

Bokormen sa for 16år siden:

Jeg endret synet på dette etter at vi mistet. For oss var det definitivt et liv som gikk tapt, og vi sørget over dette. Rasjonelt sett visste vi jo fra en tidlig UL at det var noe som var galt, utviklingen gikk ikke som den skulle. Men det var like fullt et liv, selv om det ikke var levedyktig.

Lykken sa for 16år siden:

For meg er det liv laga når fosteret kan reddes og har mulighet til å overleve uten for store skader.

Polyanna sa for 16år siden:

Jeg tror nok jeg mente "liv" i betydingen "menneske" eller "med livsrett".

Skilpadda sa for 16år siden:

I så fall har nok jeg både svart og stemt feil.

Crispers sa for 16år siden:

Jeg mener og at det starter ved unnfangelsen .:ja:

Polyanna sa for 16år siden:

Ja, jeg skulle nok vært mer presis, men det måtte litt innspill og modning til før jeg klarte å formulere det riktig.

Candy Darling sa for 16år siden:

Jeg mener også at det er selvsagt at et embryo/foster er et liv (som i "i live") fra første stund, og at ingen egentlig argumenterer mot det i semantisk forstand. Det er noe helt annet å spørre når det har en selvstendig rett til liv, som er det abortdiskusjonen handler om. For samfunnet vårt behandler et 7 uker gammelt dødt foster (f.eks. MA) under utskraping helt annerledes enn et dødfødt foster/barn i siste trimester. Et sted i mellom der skjer det noe. Jeg synes det er ekstremt vanskelig å si hva og når, særlig etter at jeg selv fikk barn.

Candy Darling sa for 16år siden:

Og der hadde HI til og med postet siden jeg startet det innlegget. Pokkers forstyrrende jobb. :mumle:

Divine sa for 16år siden:

:nemlig: Jeg husker at legen sa til sykepleierne at "ja, her ser dere selve aborten" da jeg mistet i uke 12. Jeg syntes det var en veldig trist betegnelse på barnet mitt, men skjønte selvsagt at de så klinisk på det.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Det er en av grunnene til at jeg ikke vil ha spiral. Jeg er ikke imot spiral altså, men jeg makter ikke å bruke det selv pga. dette.

Jeg fatter ikke at noen man mene det ikke er et liv før det kan leve på utsiden av livmoren. Hva er definisjonen på liv da? Jeg synes Hatti sa det bra; "det er et liv når det ikke er dødt".

Java sa for 16år siden:

Det er ikke et selvstendig liv før det kan leve på utsiden av livmoren. Det er ikke dermed sagt at det ikke har livets rett før det kan leve på utsiden av livmoren. Et liv skapes ved unnfangelsen. Jeg har aldri ment at det ikke er et liv før det kan leve på utsiden av livmoren.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Sånn ja. Jeg blir bare paff når jeg leser at folk mener det ikke er et liv før det er født.

Miss Norway sa for 16år siden:

For meg begynner livet ved fødselen. Et levende foster betyr ikke et levende barn; fødselen er den siste kneika.

Før det er det himla vanskelig. Et potensielt liv. Ja, det starter strengt tatt ved unnfangelsen, ikke sant, men fosteret må være levedyktig og... Så allerede her begynner skjønnsvurderingene.

Så jeg velger å kalle det et potensielt liv. Og i og for seg støtter jeg dagens abortlov slik den fungerer idag - fordi alternativene begge veier (null abort, og "full abort" uten tidsfrister) er helt uakseptable. Jeg føler dagens system er en slags ikke-gylden middelvei; det beste man kunne komme frem til under forutsetningene. For perfekt blir en abortlov aldri. Til det er den for naturstridig.

Toffskij sa for 16år siden:

For meg handler det vel om overgangen fra å ha bare en framtid til å også ha en nåtid. Jo mer fosteret sanser, beveger seg, jo mer hjernen er utviklet, jo større fosteret er, jo nærmere fosteret er å kunne klare seg utenfor livmoren, jo mer er det et menneske med en nåtid. Sånn sett synes jeg at et helt nyunnfanget foster ligner mye mer på eggene og sædcellene som ligger på vent hos de potensielle foreldrene, enn det ligner på en nyfødt baby. Og det er det som gjør en abortlov à la dagens akseptabel for meg.

Aminta sa for 16år siden:

Ikke bare i siste trimester, i 2. trimester også.

Estrella sa for 16år siden:

Når hjertet begynner å slå.

Irma sa for 16år siden:

Jeg synes diskusjonen vedrørende liv og livsrett er to ganske forskjellige. Når jeg stemte tok jeg ikke utgangspunktet i abortdiskusjonen, men hva jeg definerer som liv. Jeg ble rimelig dårlig før hjertet til barnet begynte å slå, så jeg opplevde absolutt at jeg hadde liv i kroppen. Jeg stemte for det første alternativet, selv om livet i magen strengt tatt ikke er et foster før etter tredje svangerskapsmåned. flisespikker

no.wikipedia.org/wiki/Foster

Irma sa for 16år siden:

Jeg kjenner at jeg er på linje med Fnatten i dene diskusjonen.

Maxine sa for 16år siden:

Ved unnfangelsen.

Miss Norway sa for 16år siden:

Ja, det er vanskelig å finne de riktige ordene når man snakker om disse tingene. :nemlig: For meg er et barn som dør under fødselen dødfødt, og har følgelig ikke levd. Det har vært et foster, ja, et levende foster, men ikke et levende barn. (Huff, jeg skiller jo selvsagt ikke sånn bokstavelig mellom foster og barn irl, og ville aldri finne på å diskutere dette som reellt tilfelle), men ja - død før/under fødsel er dødfødt; dersom det lever etter fødselen er det levendefødt. Det betyr jo selvsagt ingenting for sorg etc, og selvsagt er ikke et dødfødt barn av noen mindre verdi. For meg er det tekninske definisjoner, som er viktige for meg.

Jeg arbeider innimellom med sjeldne sykdommer som er genetiske/arvelige, og i utredningsøyemed må vi grave i tidligere sykehistorie. Der er det feks viktig å skille mellom disse tingene, blant annet fordi enkelte tilstander gjør fosteret ikke-levedyktig utenfor mors liv etc.

Vimsen sa for 16år siden:

Når hjertet begynner å slå. Abort etter det er for meg drap.

Maz sa for 16år siden:

Synes dette er vanskelig. For meg ble barnet i magen virkelig etter UL i uke 18. Før dette har jeg vært forberedt på at noe var galt. For meg blir det da mentalt en naturlig grense der.

Miss Norway sa for 16år siden:

Ja. Levende foster inni - levende barn utenfor. Men det er slik jeg skiller. Jeg brukte konsekvent betegnelsen "fosteret har det bra" og "fosteret har fine mål" etc da jeg for hundrede år siden hadde svangerskapskontroll, innimellom "han" og "hun" også når kjønnet var kjent. Men jeg kalte det ikke barnet.

Mamma Rosa sa for 16år siden:

Ved unnfangelsen.

Miss Norway sa for 16år siden:

Hm. Jeg ser at siste delen av innlegget mitt ikke kom med; jeg hadde nemlig skrevet et avsnitt om akkurat dette.

Nei, det er ingen strenge retningslinjer på disse tingene; det er ingen som slår en ihjel ved feil terminologibruk lissom. Så nei, ikke meg bekjent, annet enn i lærebøker og sånt. I embryologibøker brukes feks kun "foetus" og "embryo" - ikke "child" og "baby". Dette var eksempler på min språkbruk; jeg vet dog om mange andre som gjør det likt. Jo mindre "folkelig" i språket man er ift pasienten jo mer "korrekt" er man antakelig.

Rent privat er jeg også litt fatalistisk av meg; jeg tenkte på begge mine som "foster" helt til de var født. Ikke babyer, for det var de ikke - det var å selge skinnet før bjørnen etc. Så også flere av mine kollegaer merket jeg. Men ikke alle altså. Det er individuelt.

Jordmoren min snakket hele tiden om "bebissen". Da holdt jeg på å krepere. :rolleyes:

Polyanna sa for 16år siden:

En dimensjon jeg ikke har nevnt er det med "bevissthet". Den øker jo gradvis. På et tidspunkt kan fosteret høre og reagere på lyd. Før det vil det reagere på smerte. For meg er det mer et "menneske" når sansene har begynt å virke-

Lorien sa for 16år siden:

Livet starter ved unnfangelsen.

MegaMie sa for 16år siden:

Det tenker jeg også.

Nelly Nickers sa for 16år siden:

Ved unnfangelsen. :jupp:

Interference sa for 16år siden:

Når hjertet starter å slå.

Nenne sa for 16år siden:

Pia sa for 16år siden:

Jeg er enig med Missa. Forøvrig kan jeg ikke forstå at man synes sprialbruk er drap, det er ikke logisk hos meg i det hele tatt. Men jeg skjønner at det er noe jeg ikke ser, og at følelsene er reele hos de det gjelder.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Som Irma (?) sa, så virker det som en passiv form for tidlig abort. Man blir gravid, men det befruktede egget støtes ut. Men dette gjelder vel i hovedsak kobberspiralen, ikke hormonspiral? Jeg orker ikke tanken på at befruktede fostre hele tiden skal støtes ut av meg, så jeg hadde ikke taklet å bruke kobberspiral.

Kate sa for 16år siden:

Er det virkelig noen som sammenligner spiralbruk med drap??

Lykken sa for 16år siden:

:humre: eventuelt :gråtele:

Nå har jeg hormonspiral, så det funker annerledes, men det kunne ikke ramle meg inn å tenke på det sånn som Iset. Virkelig helt fjernt for meg.

Kate sa for 16år siden:

Det er da ikke fostre, det er celler.

Kate sa for 16år siden:

Jeg har også hormonspiral. Enig med deg forøvrig.

Irma sa for 16år siden:

Jeg har nå iallefall ikke sammenlignet kobberspiralbruk med drap. Jeg skrev i den andre tråden at jeg synes det gir meg assosiasjoner av en slags passiv provosert abort. Jeg klarer ikke å se den store forskjellen mellom å velge å la befruktede egg stadig gå til spille ved at de ikke får lov til å feste seg, og det å aktivt fjerne det. For meg er som nevnt et befruktet egg liv. Jeg synes det er litt dobbeltmoralsk dersom man ønsker å sette et tak for antall provoserte aborter, og samtidig bruker kobberspiral selv. Jeg er som sagt for den abortlovgivningen vi har i dag, og det ville ikke falle meg inn å kalle provosert abort eller kobberspiralbruk for drap. Men å fjerne et liv, det mener jeg at det er.

safran sa for 16år siden:

Jeg har vært i diskusjon med katolikker som mener dette.

Alfa sa for 16år siden:

Heilt einig. Eg synest det er lite reflektert å ikkje ha forståing for (og faktisk latterleggjere) at somme kan ha etiske betenkelegheiter med å aktivt fjerne eit befrukta egg kvar mnd.

Kate sa for 16år siden:

Det er vel derfor det er så godt at man har den loven man har i dag. Man har et valg. Man har de som mener at abort (og spiral?) er drap, og man har de som er for retten til fri abort.

Divine sa for 16år siden:

Jeg bruker spiral, og har store etiske betenkeligheter ved det, faktisk. Jeg hadde ikke det da jeg begynte med spiral, men jeg tenker stadig mer og mer på det. Med mitt abortsyn er det dobbeltmoralsk av meg å ha spiral, jeg er fullstendig klar over det.

Alfa sa for 16år siden:

Eg har poengtert veldig mange gongar at eg både er for abortlova som ho er i dag og at eg sjølv ikkje vil bruke spiral eller ta abort ut frå mine etiske grenser, så det er nok ikkje så enkelt og svart-kvitt som du vil ha det til.

Irma sa for 16år siden:

Sikter du her til mitt innlegg også her? Det går an å mene at det å bruke spiral som lar egg befruktes er en passiv abort, og samtidig være for at det skal være lov å gjøre det på denne måten. Jeg er for dagens lovgivning. gjentar

Susse sa for 16år siden:

Fra unnfangelsen.

Mani sa for 16år siden:

Ja, jeg savner også gråsonene litt her.

Niobe sa for 16år siden:

Hvilket er min grunn for å velge bort spiral som prevensjonsmetode.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Ja mange mener jo det bare er celler frem til uke 12, og vips så er det et foster. En celleklump (jeg vet jo at det er et embryo frem til uke 8 altså, så å kalle det foster blir jo feil ja). Det blir feil for MEG å bruke spiral, og jeg nikker forøvrig til det Irma og Alfa sier. Kloke damene.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Men er det kobberspiral du har? Jeg ble fortalt at det kun er den som virker på denne måten. En hormonspiral vil ikke la det så så langt at egget blir befruktet. Eller? Jeg blir jo veldig usikker nå siden mange sier at de ikke vil ha spiral pga. dette, men det er vel ikke så mange som bruker kobberspiral i dag?

Niobe sa for 16år siden:

Det stemmer at det er mindre sjanse for befruktning med hormonspiral, siden hormonspiralen også kan hindre eggløsninger. Men befruktning kan skje, og da har hormonspiralen samme funksjon som kobberspiralen, slimhinnen i livmoren vil være endret, slik at det befruktede egget ikke festes.

Jeg kunne ikke brukt hormonspiral av helsemessige årsaker, og kobberspiral er uaktuelt for meg.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Ah okei. Jeg bruker ingen av delene.

Divine sa for 16år siden:

Jeg bruker kobberspiral. Jeg fikk ekstreme bivirkninger av p-pillen i min ungdom, og tør derfor ikke bruke hormonpreparater. Jeg tenkte ikke så nøye over hvordan spiralen virket da jeg begynte å bruke den, men som sagt, tankene har begynt å kverne over tid. Men nå er på en måte "skaden skjedd", så jeg må bare leve med at jeg har valgt en prevensjonsmåte jeg egentlig har etiske betenkeligheter ved.

Litt rart, det der. Mamma brukte også spiral, og hun har de samme meningene om abort som det jeg har. Så mulig jeg har blitt påvirket av hennes valg uten å ha vært klar over det selv. Det har jeg faktisk ikke tenkt på før. :gruble:

Pia sa for 16år siden:

Jada, jeg vet hvordan det fungerer altså, men jeg synes fortsatt ikke at det er abort. For meg er det like lite abort som det kondomer er. Jeg ser ikke noe større forskjell på levende sædceller og et egg som ble befruktet for 1-2 dager siden. Men jeg har da også et veldig lite romantisert syn på bitte små embryoer, og skjønner at andre kan se på det annerledes.

Jeg håper ikke det var meg du siktet til, jeg har verken latterliggjort eller ikke hatt forståelse for at andre tenker annerledes.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Jeg har heller ikke noe "romantisert" syn på små embryoer, jeg har bare et etisk dilemma når det kommer til det å avslutte liv, og for meg er et befruktet egg et liv (livet starter ved unnfangelsen osv). Men jeg skjønner jo at ikke alle tenker sånn altså. :)

Alfa sa for 16år siden:

Neida, det var ikkje deg eg tenkte på.

Alfa sa for 16år siden:

Kate sa for 16år siden:

Jeg har aldri sagt at det er svart/hvitt. Jeg har bare sagt at sånn som det er i dag, så har kvinner et valg. Og takk og lov for det. Hvilken prevensjon kvinner vil bruke, er også opp til hver enkelt. Spiral er ikke tvang, så man har faktisk et valg. har man betenkeligheter med å bruke spiral, så la være da. Og ja, jeg er uenig i at spiral kan sammenlignes med aborter.

Jeg sikter ikke til noenting. Jeg er bare ikke enig med deg.

Det jeg mente var at det som spiralen fanger opp og støter ut, er celler. Ikke foster, babyer eller noe annet. Celler.