I dag kom det en dame bort til meg på tbanen og tok skikkelig rundt meg før hun innså at jeg ikke var den hun trodde jeg var. Jeg ble litt lettet for jeg klarte overhodet ikke å huske at jeg hadde sett henne før. "Du ser akkurat ut som Nina" sa hun. Så vet jeg det.
Eksen min trodde en gang han så meg i hjembyen min etter at det ble slutt. Han gikk bort til damen, stakk en finger i øret hennes og sa "unnskyld du har en finger i øret". Damen, som ikke var meg, så ironisk på han og sa "ja jeg kjenner det, kan du ta den ut?". Jeg kan ikke en gang tenke meg hvor flau han må ha vært. Jeg tror ikke jeg hadde overlevd.
Nei, det er du ikke. Eller jo, det er du, men ut fra bilder jeg har sett av deg kunne jeg kanskje gitt deg en knusklem eller puttet finger i øret ditt (nei, forresten ikke) før jeg innså at det var feil person. Du er snygglik ei jeg kjenner.
Pappa hadde visst begynt å kjefte på ei jente/dame på et kjøpesenter en gang, for han trodde det var jeg som hadde skulket skolen. :fnis:
Ja, også har jeg blitt spurt om dame nr. 2 i dette innslaget er meg. Og det synes jeg ikke er så rart, for jeg synes hun er skremmende lik meg (slik jeg ser meg selv, i alle fall):
Joda.
Jeg har visst vært på ganske mange fester i Karasjok der jeg har gjort mye minneverdig. :knegg:
Jeg må ha vært usannsynlig full på samtlige, for jeg husker hverken festene eller de som mener de har snakket med meg der.
Ellers blir jeg ofte tatt for å være søstrene mine eller noen av søskenbarna.
Ei av søstrene mine fikk forøvrig en god latter en kveld på byen:
En mann kom og satte seg ved siden av henne, og lurte på om hun hadde en søster som jobbet i en av barnehagene i bygda.
Den dama var nemlig så usannsynlig fin, sa han, at hver morgen når han kom for å levere varene til kjøkkenet, holdt han nesten på miste eskene i gulvet fordi han ikke klarte å konsentrere seg om noe annet enn henne.
Da var det min søster svarte:
"Jeg har ingen søster som jobber i den barnehagen. Jeg, derimot, jobber der..."
Jeg så "meg selv" i Brüssel en gang. Var på besøk til ei venninne som va au pair, og så var vi på en butikk. Og da møtte vi ei som var utrolig lik meg. Det var nesten litt ekkelt.
Men ellers tror jeg få er særlig like meg. :filer:
Folk roper stadig "Angelina! I love you!" etter meg. :nemlig:
Jeg er visst prikk lik ei søster av noen jeg kjenner, ellers er det smått med sånt. Bortsett fra broren min, da. Heldigvis er det ikke så mange som tar feil av oss. :knegg:
Jeg har aldri sett noen som er særlig lik på meg, men det er en mann her i byen som er prikklik min bror. Jeg har flere ganger ropt hei og gått bort til ham for så å innse at det er feil person. Veldig ubehagelig.
Denne dama som fikk en finger i øret har forøvrig blitt observert av flere av vennene mine samt moren min. De er enige om at hun ligner skummelt mye på meg. Men jeg har penere tenner :D.
Ja, blir visst det. :rolleyes: Det begynte da jeg hadde praksis på sykehuset, og jeg var visst skremmende lik ei som hadde jobbet der. Jeg fikk høre det hver dag av noen, og de gnålet og gnålet om det. Jeg visste ikke hvem denne damen var heller jeg, men fikk vite hvor hun nå jobbet, og jeg troppet opp i butikken for å se om det virkelig var sant at jeg hadde en dobbeltgjenger. Jeg synes slett ikke jeg er lik henne jeg da. Hun er mye rundere enn meg, hun er mye kortere, og hun er mye eldre :mad: Det eneste jeg synes vi har til felles er navnet. Hun heter det samme som meg. Jeg måtte faktisk spørre henne en gang jeg var på butikken, om hun syntes vi var like, for jeg fikk høre det hele tiden, og hun var enig med meg om at vi slett ikke er like. Jeg kan ikke noe for det, men det irriterer meg at folk synes vi er så like...:rolleyes:
Divine:
Jeg måtte sjekke og ja du er anske lik dame nr 2 ja.
Heldigvis for alle andre er det ingen som jeg har sagt jeg er sønn lik noen andre.
Men datteren til min nevø er det stadig vekk folk som tror er min. Hun er 11 år og lik sin pappa, jeg er noen år eldre og veldig lik min pappa, som forøvrig ikke er min nevøs bestefar.
Bilde av min søster på pappa sin side fra hun var i 20 årene er som å se meg. Men hun er da 16 år eldre en meg og vi er ikke så like nå lengre.
Jeg har ofte blitt fortalt at jeg ligner veldig på noen, spurt om jeg har en søster der-og-der og så videre, men finger i øret har jeg hittil ikke opplevd. Jeg har visstnok minst en dobbeltgjenger, en person med samme fornavn, samme utseende og samme yrke og som i tillegg har jobbet i samme distrikt som meg. Hun er visstnok veldig flink og jeg tror jeg har fått mange ufortjente komplimenter på grunn av henne. :knegg:
Jeg har blitt tatt for å være en annen, på en bensinstasjon en gang. En mann kom bak meg, og kløp meg i sideflesket, sånn at jeg skvatt til og hylte. :o Han beklaget veldig da, og sa han trodde jeg var ei venninne av han. :humre:
Ellers så har jeg en dobbeltgjenger i Russland. Hun har mørkt hår, og jeg har lyst, ellers er vi prikk like. :)
:gruble:
Du har ikke tvillingejenter vel? To nydelige små jenter jeg traff en dag var helt overbevist om at jeg var mammaen deres inntil de så meg på helt kloss hold, jeg har aldri sett dem før. Faren deres kom rett etter og han sa at jeg lignet veldig på hans kone.
Jeg har en søster som er spitting image. Og 5 år yngre enn meg. Av en eller annen grunn synes jeg det er kulere enn henne når noen forveksler oss. :mhmm:
Jeg blir ofte tatt for å være "søstra til". I tillegg sier veldig mange "hei" til meg. Jeg tror egentlig det er fordi jeg ser på folk - så de tror sikkert at de MÅ kjenne meg, sånn som jeg ser på dem :fnise:
Jeg og bestevenninna mi får ofte sp.mål om vi er søstre. Og mange her i hjembygda tar feil av oss. Har mang en gang smilt og jatta med folk jeg ikke kjenner som snakker til meg og tror jeg er henne! (og vise versa)
Ofte sier jeg ingenting- synes det er litt festlig,jeg! :D
Da jeg var tenåring og bodde hjemme ringte det en dag på døren, og da jeg åpnet sto det en gutt der som jeg aldri hadde sett før, og ut av ham fosset det vilduværemedmegpåkinoimorgen?
Han var tydeligvis nervøs, og det hjalp nok ikke så veldig da jeg svarte at jeg trodde det var søsteren min han skulle snakke med. Han torde aldri å spørre henne etter det. Litt flaut kanskje, "jeg er så betatt av deg at jeg ville be deg på kino, men jeg så ikke forskjell på deg og søsteren din". (Og nei, vi er ikke tvillinger.)
Tja, motsatt i sommer, vi var i "syden" og hver dag hadde jeg samme turkise bikinien, store svarte solbriller og lyst hår i hestehale. Min stakkars svoger durte rett bort til ei dame i samme antrekk en morgen og bablet ivei, helt til mannen hennes kom bort og lurte på om det var noe han ville...hehehe, aldri sett han så flau! Det verste var at han ikke kunne se forskjell enda han sto lenge og pratet.
Apropos: I en kiosk like ved der jeg bodde før jobber det en asiatisk mann. Jeg var der et par, tre ganger mens vi bodde der (over en periode på to år). Et par år senere stoppet jeg innom for å kjøpe noe. Da jeg kom inn pekte han og sa "Do ar har hele tiden, do!" Og så lo han skikkelig. Jeg skjønte ingenting og prøvde å si at jeg ikke hadde vært der på flere år. Mens jeg betalte (til en fremdeles lattermildt mann) kom ei annen blondine inn. Hun lignet overhodet ikke på meg. Han så på meg, så på henne, så på meg og så sa han: "Alle nordmenn er like for meg" og lo hjertelig en gang til. :knegg:
Jeg har forøvrig blitt tatt for å være andre flere ganger, og det synes jeg er rart. Jeg er jo helt unik og enestående. :cool:
Før, i mine yngre dager, når jeg var på besøk på mammas hjemsted fikk jeg alltid høre hvor lik jeg var henne. Dette skjedde gjerne når jeg var på butikken alene. Når mamma kom på butikken så var det ikke noen som kjente igjen henne:confused:.
Jeg har visst en dobbeltgjenger i byen her, for det er flere pasienter som påstår at de har sett meg på steder jeg overhodet ikke har vært noen gang. :rolleyes:
Jeg er forøvrig hellig overbevist om at det finnes en inder som ligner på meg. (Indere og europeere har jo like trekk, men andre farger bare - derfor dette da) En kompis av meg fikk oppdraget og finne dobbeltgjengeren min en gang, men han fant ingen med blå øyne skjønte tydeligvis ikke oppgaven sin
Pappa ser "meg" rett som det er.
I min ungdom var det en gjeng med gutter som var yngre enn meg som lurte på om jeg var Susann Goksør.
Bortsett fra det er jeg ikke spesielt plaget av å bli tatt for å være andre.
Jeg har aldri blitt "tatt feil av", men jeg ble fortalt at på en reklame for Dyreparken først på en Sabeltann-DVD får man et glimt av publikum på ei Sabeltann-forestilling, og der er det ei dame som visstnok ser helt ut som meg. Jeg måtte selvsagt sjekke, og det stemmer faktisk. Det er nesten skummelt. :nemlig:
.jpg)
