Jeg skudde nettopp på NRK, der var det en student som klaget over at han bare hadde 90 kr dagen til mat. Det tilsvarer 630 kr i uka. Vi (to voksne og to barn) kan leve godt om vi handler for en tusenlapp i uka, og før brukte vi ganske mye mindre enn det. Da bakte vi brød selv,og hadde en fast "suppedag" i uka blant annet. Vi spiste variert og godt, og skeiet ut i helgene.
Jeg skjønner at det ikke er rom for all verdens kebabspising og mye utepils i dette regnestykket altså, men at man må velge first price-kneipp og kun ha en type pålegg, det synes jeg er å overdrive en smule.
Jeg må jo nesten legge til at jeg synes studiestøtten burde følge utviklingen i økonomien, summen har vel stått stille i mange år nå. Men jeg syntes ikke dette var horribelt akkurat.
Hm, da jeg bodde alene spiste jeg middager til 10-30 kr per dag, og spiste definitivt ikke brød og pålegg for 60 kr dagen, nei. ;) Så jeg syns ikke det var lite matbudsjett for en enslig person.
Vi lever nå stort sett for 800 - 900 kroner uken, for to voksne, to barn og en katt. :knegg:
Vi spiser variert og sunt, sannsynligvis sunnere enn mange andre, ettersom vi spiser lite kjøtt og veldig mye grønnsaker, belgfrukter osv. Det er ikke vanskelig å lage en full middag til en femtilapp for en hel familie, da har man femti kroner til f.eks. pålegg også. :nemlig:
Jeg må dog innrømme at vi har skeiet veldig ut de siste årene, ettersom vi har hatt mye mer å rutte med. Så når vi nå har gått tilbake til mer sparsommelige tider må jeg tenke litt mer kreativt ved kjøkkenbenken.
Vi skulle fint klart oss på den summen i uka på bare mat ja. Og vi er en stor og to små.
Men det er klart, det krever litt mer planlegging enn bare å handle.
Handle inn litt ekstra kjøtt/fisk når det er på tilbud, og fryse ned. Det går an å bruke noen first price produkter, men ikke alt. Og utepils og kebab er ikke med i regnestykker :p
Da jeg var enslig student brukte jeg et par kneippbrød og en boks Nugatti per uke. I tillegg et par pakker spaghettig og litt ketchup. Allsidig kost, jammen rart jeg overlevde. Billig var det iallefall, og jeg brukte langt mindre enn 630 kr per uke.
(Kanskje var det b-vitaminet i de få ølene jeg trengte på fest hver helg som gjorde at jeg overlevde :knegg: )
Jeg synes det er lite. Det er ganske vanskelig å kjøpe god sunn mat for 90kr dagen til en person. Det er lettere når man er 2-4 personer. Kostnaden per person er jo mye mindre etter hvert som man blir mange.
Når man tenker på at man gjerne studerer i 3-7 år så blir det ganske ensidig om man skal leve på 3kr kneip og nudler. Og ikke spesielt sunt.
Jeg vet også at det er forholdsvis rimeligere å lage mat til flere - men man får faktisk ganske mye sunn mat for 90 kroner dagen, det er ingen grunn til å leve på trekroners kneip og nudler.
Jeg mener å huske at vi brukte ca. 3000 kroner i måneden på mat da vi studerte. Det skulle vel svare til ca. 750 kroner i uka for to personer, altså 375 kroner per person. Nå skal det innrømmes at dette er 10 år siden, og noe har vel skjedd med prisnivået*, men jeg syntes i alle fall ikke vi hadde dårlig råd. (Jeg er gnien av natur, da. :knegg: )
Hva vi bruker på mat nå for tida, tør jeg knapt tenke på. Det merkes i alle fall at det er Meny som er nærbutikken, og ikke lenger Rema.
Nå måtte jeg selvsagt sjekke, nerd som jeg er, og konsumprisindeksen har økt med 18 % på de 10 åra. Omregnet til dagens kroneverdi brukte jeg altså knappe 450 kroner på mat i uka. Konklusjon: Ungdommen nå til dags! :skuffet:
:knegg:
Matbudskjettet mitt lå på 1000 kroner mnd da jeg studerte. Levde forøvrig stort sett på hjembakt brød og ulikt pålegg, men jeg var fornøyd. (Altså, ikke alle de 6 årene med studier, men iallefall 2 år)
Jeg synes likevel at studiestøtten er litt liten. Man ønsker heltidsstudenter, men når de får utbetalt så lave summer som man gjør - og må leie privat, så må det mer penger til.
Dessuten er det vel lagt opp slik at man helst skal jobbe bittelitt ved siden av. Stort sett alle studenter jeg kjenner gjør det. Det er ikke veldig mange hundrelapper som skal til før det blir bedre.
Den studenten hadde nå veldig mye penger igjen etter husleien ble betalt da. Jeg er student, har barn, så får noe tillegg i måneden. Men etter faste utgifter (hus, strøm, tlf-brukes LITE, internett, barnehage og buss), så har jeg bare igjen 60 kroner pr dag. Og dette skal gå til mer enn bare mat: Klær, bleier, kattemat (frivillig), bøker, skolemateriell o.l.
Så 90 kroner pr dag til overs etter faste utgifter var betalt syns jeg var ganske så greit ja! Men som student med barn, så har ikke jeg det samme overskuddet.
Når det gjelder selve beløpet på lånet vi får fra Staten, så er det ganske så lavt i forhold til hva det koster å leie og for maten. Leieprisene her i Trondheim er iallfall HORRIBLE. Men det er en helt annen diskusjon =)
Nesten alle jeg kjente hadde stud.ass jobb eller noe slikt underveis. Det må man regne med at man kan klare selv om man studerer fullt. Videre synes jeg ikke det er urimelig å forvente at de jobber i feriene og legger seg opp litt penger. Jeg levde godt i årene som student. Leieprisene har riktignok økt noe, så jeg tenker at det burde vært en viss justering ift dette.
Er student med boliglån, barn, telefon, pendlervei (månedskort). Aner ikke hvor mye jeg har til overs hver måned, da jeg så og si lever på mannen. Det meste av pengene jeg får fra Lånekassa betjener min del av boliglånet (som er 50%). Resten går til ymse innkjøp av mat, bleier og småting vi trenger. Det er sjelden kontoen er helt skrapa når "lønningsdag" nærmer seg. Tjener en til to tusen brutto i måneden og dette går til nødbuffer (på egen konto) og kos eller klær alt etter hva jeg trenger.
Ja, for å svare på spørsmålet: Jeg synes ikke 630 kroner i uka er lite. Men jeg tror ikke studenter flest aner noe om hvordan man lager mat økonomisk (baker egne brød, fryser ned storporsjoner, unngår seks forskjellige grønnsakstyper til hver middag, spiser det samme to dager på rad etc.) og da blir det fort dyrt.
Man skal ikke jobbe, men får ikke penger til å klare seg.
Jeg har vert kjempe heldig og har ikke måtte jobbet disse årene. Jeg har hatt samboer/mann som har gjort at jeg har klart meg. Men det har vert veldig tungt på oss begge. Det er ikke mye å leve av etter husleige, mat, bøker (som er ganske mange 1000lapper i året), buss osv.
Vi har valgt å ha bil som jo gjør utgiftene mye mer. Men ikke så veldig mye mer enn hva vi måtte betalt mer i mnd for å bo mye mer sentralt sånn at vi ikke trenger bil.
Jeg synes 80 000 i året er lite i dagens samfunn om man skal klare seg på det. Og bare det. Men selv har jeg klart meg veldig godt gjennom studietiden på grunn av en mann som har betalt for meg. Ikke alle er så heldige som 18 åringer.
Tja. Med sånn ca. en pakke nudler og et eple om dagen har man fortsatt råd til 10,8 pils (beregnet snittpris 45,-, man kan ikke henge på de dyreste stedene, altså) i uken. Det burde holde.
Jeg synes ike 600 er lite pr uke for 1 person til mat.
Mitt matbudsjett er satt opp til 1000-1500 pr uke, men det er for meg og 3 unger.
Og den eldste av dem er 14 år og spiser ikke akkurat lite.
Jeg lurer mest på hvordan han har 630,- i uken til mat jeg om han ikke jobber ved siden av. Det blir ca 2650 i måneden. Altså 3550,- i mnd til husleie, strøm, transport, bøker, klær, forsikringer osv. Han bor ikke i stor by eller?
Vi er en familie på 5, og vi bruker mellom 700-1300 kr i uka på mat :jupp:
Handler på Rema100 å kjøper IKKE Nordfjord kjøtt :dåne: Handler alt av mat for 5-7 dager hver gang jeg er der, og jeg har IKKE fryser...
Så at studentene ikke er fornøyd med 630 kr i uka er ille...
Det at det er dyrere å lage sunn mat til en kontra flere er jeg ikke helt enig i, men i verstefall kan man lage middag for flere dager i slengen, og sett i kjøleskapet da ;)
Igjen skuffer FBI - de framstiller sakene veldig ensporet.
Gutten på programmet handlet varer for ca 40 kroner (billig kneipp, en pakke skinke og et par liter melk) - og det varer jo ikke bare en dag - jeg vil tro det rekker til tre.
Som de fleste har svart - det går ann å leve på forholdsvis knappe ressurser - men det fordrer da litt mer planlegging enn å handle inn ferdigstekt kylling og kjøpebrød hver dag...
Jeg kan forøvrig ikke huske at det var et problem for meg at jeg jobbet litt ved siden av studiene og i sommerferien, men det gjorde at jeg fikk en ok økonomi.
Summen er helt grei for en person som lager mat hjemme, og tenker litt over innkjøpene sine.
Summen er for lav hvis man skal spise lunsj på kafé, ta et par latter i løpet av dagen, kjøpe med seg litt brus, boller og sjokolade i kiosken på vei til forelesning og avslutte dagen med middag ute og noen øl på puben :knegg:
Det varierer ganske mye fra kommune til kommune, men man skal som enslig ha rundt 4500,- etter at husleie og strøm er betalt iallefall. Og det inkluderer mye mer enn mat.
Jeg synes det er stor forskjell på om beløpet inkluderer husholdningsartikler, frisør, klær og andre forbrukesvarer - eller om det bare er til mat.
Nå som jeg er alene med ungene vil vi ha 8500,- til bensin, mat, klær osv osv.
Da er det snakk om 1 voksen og 3 barn i alderen 6-14 år.
Nå vil jo de være hos faren sin 1 dag i uken og hver 2. helg da.
Da jeg studerte hadde jeg husleie på 4300,- i mnd. Det gikk også 420,- i mndkort til trikk/buss, 600,- i telefonregning, 200,- i internettregning, og ut over det litt ekstra til skolemateriell. Legger man sammen dette blir det 5520,-. Det vil si at jeg, uten å ha skullet jobbe ved siden av ville sittet igjen med 460,- til mat, husholdningsartikler, hygieneartikler, og evt. andre utgifter som lege, tannlege, hva_har_du. I mnd!!!
Mitt studie krevde minst 100% studie, og at jeg måtte jobbe i tillegg følte jeg faktisk som ganske slitsomt, og jeg hadde latt vær om jeg kunne (mest av hensyn til studiene). Når man studerer 100% regnes det som en fulltidsjobb - har ikke fulltidsstudenter rett på ferie?
Det høres kanskje greit ut for kun mat. Men hva skal de pengene brukes til? Det må da være mer enn mat? Husholdningsartikler, toalettartikler, reise, skolemateriell, telefon osv, alle de andre tingene man bruker penger på i løpet av en måned, det kan ikke være regnet inn i de faste utgiftene?
Og så er det noe med at det er dyrere å leve alene og enkelt, enn som etablert familie. "Lage store posjoner og fryse ned" - det krever feks tilgang til en fryser... Det hadde ikke jeg som student.
Ikke sant.
Men nå mente jeg ikke å jobbe så mye. En helg i mnd kanskje - det burde de fleste kunne klare om de er alene. Da blir det fort noen hundrelapper som kan brukes på kebab.
Hvis det er til andre ting enn bare mat så går ikke vårt regnestykke i hop. Hvis rengjøringsartikler, vaskepulver, produkter til personlig hygiene osv skal regnes inn i det blir det veldig snaut.
Å studere 100% er jo så mangt. Det varierer veldig fra studie til studie, og fra person til person. Jeg tror ikke det er veldig mange som bruker mer konsentrert tid på studiet sitt enn man bruker på en vanlig fulltidsjobb, spesielt ikke hvis man regner ut ifra lang sommerferie og studiedager.
Jeg har en liten følelse av at "mat" ikke bare inneholder mat. Men også en del andre ting. Mye kan man jo unngå å kjøpe mange mnd men må kjøpes i løpet av et år.
Det er jo bare å regne på det. 6000 kr minus husleigen nesten akkurat 630 i uken til alt annet enn å bo. Det vil jo si at han bruker over 50% av inntekten sin på å bo. Hvor mange her inne kan si de gjør det? Det er nok noen. Men de har nok ikke en husleie på 3000kr.
Jeg synes 90 kr dagen høres lite ut. Og jeg vet at flere av mine mannlige medstudenter slet med matbudsjette i studietiden. Flere av de trente aktivt og en kneip hold hvertfall ikke tre dager! Kanskje en dag tenker jeg.
Skjønner ikke helt hvordan han får til å ha så mye til mat på et studielån på 6000.
Mitt studieregnestykke så omtrent sånn her ut: Studielån 6000 - Husleie 3000 - Internett 500 - Telefon 200 - Transport 300 = 2000 kroner igjen til mat, klær, frisør, evt. medisiner, øl, sosiale aktiviteter ...
Dvs. at jeg hadde 65 kroner dagen til alt som ikke var faste utgifter. Det var lite, men det gikk. Det hadde det ikke gjort om jeg ikke hadde hatt fryser, og om jeg ville vært nødt til å bo på studenthybel der jeg bare hadde en halv hylle i (et skittent) kjøleskap som lagringsplass.
Nå kan man jo godt ha siste eksamen helt i starten av juni da og første skoledag i siste halvdel av august. Du greier fint å klemme inn både åtte uker sommerjobb og tre uker ferie på den tida.
Jeg var så heldig å fikk jobb som utstiller på en matmesse. Jeg hadde halvfabrikata mat til et halvt år etterpå. :knegg: Jeg og mine venner spiste karamellpudding hver torsdag til x-files tror jeg det var.
Jeg sluttet på skolen 20. juni, og begynte igjen 16. august. Greit, det er nesten 2 mnd, men det er også 2 mnd der man ikke får utbetalt studielån. Derfor må man faktisk omtrent jobbe fulltid i de 2 mnd for å dekke husleie og andre utgifter, og da forsvinner ferien. Gjerne når studielånet ofte heller ikke blir utbetalt før i begynnelsen av september. Da må man faktisk nesten tjene nok til 3 husleier i løpet av sommeren...
Men så er jo første utbetalingen på nesten 17 000 kr da, og da går det jo an å legge av bittelitt til senere mnd, eller til sommermånedene neste år. Ja, den i januar er vel også så stor, faktisk.
Skulle de laget sak om student med dårlig råd kunne de vel klart å finne noen med adskillig lavere matbudsjett enn 630 kr uka. :knegg:
Som student tror jeg matbudsjettet mitt lå på maks en tredjedel av det der. Det er jammen ikke så lenge siden heller. 630 kroner uka er et budsjett jeg uten problemer (men kanskje litt mer planlegging?) kunne levd med i dag.
Man får ikke studielån om sommeren nei, det stemmer det, men du trenger ikke å jobbe fullt for å tjene det samme som du gjør på studielånet. 6000,- er ca halv mnd-jobb i verste fall. Da har du 4 uker ferie. Og man er gjerne ikke student i en årrekke heller. De fleste er det i ca 3 år etter videregående. Det burde være til å holde ut. Betaler man semesteravgiften tidlig på sommeren, så kommer studielånet omtrent til studiestart.
Jada, jeg sier ikke at det er helt uutholdelig, men jeg mener faktisk at studenter ikke har det så "slækkt" som mange skal ha det til. Men mange har det sikkert slækkt og.. Vi fikk forøvrig ikke giro på semesteravgiften før etter skolestart..
Her er det EN som uttaler seg. Jeg er student og har IKKE 630,- pr uke i matbudsjett. Har ikke 600 kroner å bruke hver uke i det hele tatt!! Så her er det mange forskjeller ute og går...
Ja, ferien til studentene forsvinner for man må betale husleie også om sommeren...Dessuten er det ikke mye man får tjent på en sommer. Jeg tjener maks 20 000 (butikkjobbing) og er absolutt ikke uthvilt til neste semester. Men man MÅ jo. Så ferie...det finnes ikke i studentlivet. Ikke i mitt i alle fall.
De 17000 kronene går kanskje blant annet til: Bøker, depositum, regninger man ikke klarte å betale om sommeren, annet materiell som trenges i løpet av semesteret.
De kunne definitivt funnet en student med lavere matbudsjett.
3 år...Jeg kjenner ingen studenter som bare studerer i 3 år. De fleste går 5 år for å få en Mastergrad, eller andre grader.
Studielånet kommer alltid i midten av august for min del fordi jeg alltid betaler semesteravgift med en gang den kommer og søker lån tidlig. Så de som får utbetalt i september er litt sent ute ja :)
Sikkert forskjellig fra skole til skole og studie til studie, ja.. :) Vi kunne forøvrig heller ikke betale semesteravgiften før etter vi hadde fått lånet, for semesteravgiften var på 32500... :p
Men om du skulle inkludert klær, kroppsprodukter, tannlege og annet diverse inni de 600 kronene, så hadde man ikke levd så veldig godt likevel...Tror faktisk ikke denne studenten har 630kr å leve for dersom han bare har lån og ingen sidejobb.
Studenter har heller ikke råd til å SPARE noe, så om noe uforutsett skjer (tannlege, noe som går i stykker, medisinbruk e.l.) så er man i deep shit med mindre man har foreldre som kan hjelpe til...
Nå har vi ca 1000 kroner å leve for i måneden, og da går 5-600 til mat; Sånn ca. Før hadde vi 5-600 som skulle dekke mat +++, og det gikk faktisk fint det også. Det er noe med at det blir til det man gjør det til. Men spare, det har heller ikke jeg råd til.
Da jeg var student bodde vi i kollektiv og spiste sammen, ergo kom vi unna med mye lavere utgifter enn dem som ikke hadde felles husholdningsøkonomi. Det var jo et helt spesielt kollektiv, da, det er jo ikke alle som kan dele alt uten problemer. Vi lagde middag hver dag også og spiste godt og ganske sunt.
Vi brukte kanskje en tusenlapp i uka den gangen (8-10 år siden, 3 voksne med mye besøk) det samme på husleie, og resten var på øl, røyk og forbruk. Med felles økonomi på tre stykker med fullt studielån, greie ekstrajobber og lave ugifter, så sier det seg selv at vi hadde det vidunderlig. Vi manglet aldri noe.
630 pr.uke er MER enn nok for en voksen person pr uke til god og sunn hjemmelaget mat. Men det er et kjipt ølbudsjett, da. :knegg:
Og nå er jeg samboer med den ene og den andre er vår beste venn. :hjerter:
Jeg hadde 4 uker sommerferie for første gang siden jeg var barn i sommer. Jeg er 34 år og har vært ferdigutdannet i 3 år. Jeg har alltid jobbet, og jeg kan liksom ikke helt se behovet studenter skulle ha for ferie. Man er fleksibel, har det moro og gjør akkurat det man har aller mest lyst til i årevis.
Jeg jobbet ved siden av hele veien, og kan ikke se at jeg hadde vondt av det. Jeg ønsket å kle meg bra, gå til frisør, drikke masse øl, kjøpe fancy kaffe og røyke sigaretter og jeg ser det ikke som noe samfunnsansvar å sørge for at jeg skulle få råd til disse tingene. Forbruket mitt var ganske høyt (nesten utelukkende fjas) men jeg betalte for det selv.
Studielån og stipend dekket bøker, husleie og strøm, resten ble dekket av penger jeg tjente selv. Jeg jobbet mye på hotell, julebordssesongen, enkelte konferansehelger, brylluper osv. jeg hadde også noen somre på sommerhotell. I tillegg jobbet jeg som guide, på universitetet og hadde i perioder betalte verv, pamp som jeg var.
I tillegg må jeg si at jeg aldri har hatt så mye fritid som da jeg var student. Heltidsstudier med toppkarakterer, aleneansvar for to barn, det var likevel rene ferien hele tiden. Å jobbe er noe helt annet.
Jeg prøver så godt jeg kan å ha medfølelse med studenter med dårlig råd som må jobbe ved siden av, men det går lissom ikke. Det er snakk om en fase. Noen veldig få år i livet som innebærer struktur, økonomistyring og mye jobb. Come on. Hva forventer man, lissom? At man skal få dekket skole, bosted, opphold OG festing av staten?
Og man skaper seg tross alt et kjempegodt utgangspunkt for god inntekt resten av livet, i hvertfall hvis man holder seg unna yrker som innebærer bruk av pysj på jobb.
Jeg tror at noen må få opp øynene!!!
Studentene FÅR INGENTING, de LÅNER, og ALT skal tilbakebetales MED renter! Og det stipendet som blir omgjort fra lånet blir uansett NADA iforhold til de rentene som skal betales i tillegg!!
Det er virkelig noe som folk bare "glemmer".
Glemmer? Hell no. Jeg har da studert (og gjør det jaggu fortsatt, så vidt jeg husker?) selv, og vet godt hvordan begrepet "lån" virker i praksis.
Noen må få opp øynene for en liten realitycheck, ja.
Desto større grunn til å jobbe litt, er det ikke? Selv om det letteste selvsagt er å først klage på lite penger under studiene, for så å klage på at lånet er dyrt.
Hva du er eller gjør, det vet jo ikke jeg, for jeg kjenner ikke deg!
Men at du kan si at studentene får DEKKET noe av staten, det gjør de jo ikke, og ikke forventer de det heller. Men at lånet kan øke noe i takt med de økte matprisene og boligprisene, det er jeg helt enig i! Det er fremdeles ikke staten som betaler NOENting, de bare LÅNER ut og tar tilbake så det monner!
Lånet er jo dyrt for det skal tilbake med renter!
Sosialklienter FÅR pengene, og de får MER penger enn det studentene får LÅNE. Bare studentene skal betale tilbake, så det blir feil å si at studentene FÅR! Det er jo selvsagt.
Så har man de studentene som faktisk ikke KAN jobbe ved siden av studiene! Arkitektstudiet f eks er så krevende at man må jobbe mer enn 40-50 timer i uka, og mer i enkelte perioder. Så jeg skjønner GODT at de fleste ikke får sjans til å jobbe ved siden av studiene. Jeg jobber ikke ved siden av studiene fordi jeg har lyst på gode karakterer, studerer fulltid, har barn i barnehage som må hentes (som de fleste her inne har), og nå er jeg gravid og får ikke noen jobb dette semesteret. Men det er ikke meg det handler om, det er den generelle studenten.
Jeg er enig med smurfine. "Decisions, decisions" kan du heller si når du må velge mellom å gi alt i en eksamensinnspurt i juni, eller jobbe 50-60-70% stilling for å dekke det å leve, siden Lånekassen ikke utbetaler noe i juni..
Jeg kan godt gå med på å gi en ekstra tusenlapp i stipent til alle studenter som beviselig bruker 40 timer eller mer på studiene hver uke. :værsågod:Er ikke snittet på norske studenter 24 timer i uka? Tilsammen altså, forelesning og selvstudier.
Jeg har vært student på fulltid selv altså. Med barn. Og samboer som ikke tjente mye penger. Bare i skolepenger gikk det nesten 50 000 i året. Det gikk helt fint det. Tenk om folk hadde brukt like mye tid på å jobbe som på å surve, det hadde blitt saker.
Tilfeldig valgt eksempel: Man jobber som bartender to helger i måneden. Vips, minst 2000 kroner ekstra. Går det veldig utover karakterene? [fjas]I tillegg får man jo personalpris på øl, og kutter kraftig ned på andre utgifter.[/fjas]
Vi hadde studiedag hver fredag, og forelesningene var på 3-4 timer stort sett. Om man leste pensum effektivt 1- 1,5 time hver dag så holdt det som regel. 24 timer høres ikke så feil ut synes jeg, og da er det ikke medregnet lang sommerferie. Jeg tror studiet vårt var ganske gjennomsnittelig på arbeidsmengde.
Da jeg studerte i utlandet jobbet jeg i alle ferier, og slik hadde jeg det rimelig bra (sett bort i fra det siste året, hvor valutakursen endret seg dramatisk og studielånet krympet drastisk), men da bodde jeg også hjemme i feriene og fikk kost og losji der.
Jeg er fortsatt student og har det helt fint fordi mannen min tjener godt. Jeg kjenner ingen som ikke jobber ved siden av studiene for å få ting til å gå rundt.
Det som kanskje mange glemmer er at etter kvalitetsreformen er det mye av undervisningen som er blitt obligatorisk , så fire timer daglig går bort bare i det. Hvis du skal henge med er du nødt til å bruke mer tid en som så. Studietilværelsen er ikke fullt så fri som den var før.
Da jeg tok PPU i fjor hadde vi fire timers undervisning fire dager i uken. Det meste var obligatorisk, bortsett fra forelseningene. I tillegg hadde vi obligatoriske innleveringer og seminaroppgaver som skulle forberedes. Det var absolutt overkommelig altså, men en helt annen situasjon en da jeg tok grunnfag i 2001.
:knegg: Som sagt, jeg klager heller ikke. Men det var nok også litt enklere å kombinere jobb og studier før alt ble obligatorisk, fordi du kunne styre tiden enda mer selv.
