Aminta sa for 16år siden:

I Dagbladet i dag finner man denne artikkelen, som heter Angst i barnehagen;
www.dagbladet.no/kultur/2008/08/29/545100.html

(..)

Meget interessant artikkel.

Kirsebær sa for 16år siden:

Når man ikke har så mye valg, gjør slik lesning bare vondt.

Aminta sa for 16år siden:

Så da skal man la vær å skrive slike artikler?
Man skal ikke informere, fordi noen kan få dårlig samvittighet?

Dixie Diner sa for 16år siden:

Trist for de som ikke har noe valg ja. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke ha ungene i barnehagen før de er 2-3 år gamle, men det avhenger av kontantstøtten. Nå forsvinner vel ikke den med det første så da går det kanskje med minsten også, heldigvis. Men det er klart mange ikke har valg. Men jeg ville strukket meg LANGT for å slippe å ha dem i barnehagen på fulltid så tidlig.

Kirsebær sa for 16år siden:

:gruble: I alle dager. Hvor fikk du det fra?

Jeg sier da ingenting om at de ikke må opplyse oss.

Jeg sier bare at det er vondt å få vite at man utsetter barna sine for ganske stort stress. Og jeg hadde ikke, eller har ikke mulighet til å velge det bort.

Teofelia sa for 16år siden:

Jeg konstaterer at dette er forfattet av Simen Tveitereid, noe som i grunnen får meg til å avfeie det meste av propagandaen i utgangspunktet.

Aminta sa for 16år siden:

Jeg spurte, krisebær, fordi jeg ikke skjønnte poenget med innlegget ditt.

Manitoba sa for 16år siden:

Det er et interessant tema og det er flott å få frem at tidlig barnehagestart kan ha kostnader for de minste barna. Men jeg tror ikke bildet er like svart-hvitt som sitatene og for så vidt kronikken kan gi uttrykk for. Det foregår en god del forskning på dette som viser at kvaliteten på barnehagen er viktig for kortisolnivået. Hvis det er få barn pr. voksen, små barnegrupper og et trygt miljø mener jeg å ha lest at kortisolnivået synker etter adskillelsen. Hvis det er dårlig kvalitet på barnehagen, vil det kunne påvises høye kortisolnivåer hele dagen.

Så det blir litt feil å tolke all denne forskningen slik at små barn blir skadet av å gå i barnehage. Man bør i stedet jobbe med å få høy kvalitet i tilbudet for små barn.

Tjorven sa for 16år siden:

Jeg leser slike artikler og blir litt undrende.

Snuppa var meget barnehageklar da hun begynte i barnehage som ettåring. Så klar at helsesøster sa at hun skulle skrive et prioriteringsbrev hvis vi ikke fikk plass til henne. Hun så virkelig ut til å stortrives fra dag 1. Levering er en drøm, men vi sliter litt med å hente siden hun ikke vil hjem. Sånn har det vært hele tiden. Jeg kan ikke forstå at barnehage har vært skadelig for henne.

Knerten begynner i barnehage til tirsdag. Da er han ca 11 måneder. Han er ikke like kontaktsøkende som sin søster, men viser alle tegn på å sette pris på å være i barnehagen (han er med å leverer og henter sin søster hver dag). Jeg er spent på om han takler overgangen til barnehagegutt like bra som snuppa gjorde det.

Vi har vel strengt talt et valg, men både mannen min og jeg liker å jobbe. Derfor velger vi å sende dem i barnehage. Så lenge de ikke får for lange dager har jeg ikke dårlig samvittighet for det heller. De er der ca 7 timer om dagen.

Veronal sa for 16år siden:

Simen Tveitereid har bl.a. skrevet dette (og bl.a. fått dette til svar).

Bokormen sa for 16år siden:

Jeg tror det er stor forskjell på barn hvor traumatisk det oppleves å begynne i barnehage. Vi kan ikke automatisk overføre utenlandsk forskning til Norge, da det er store forskjeller i både arbeidsliv og barnepasskvalitet i de ulike landene.

gajamor sa for 16år siden:

Jeg er dypt uenig med konklusjonen til forfatteren, som tydeligvis mener at kontantstøtte er det eneste saliggjørende. Men det kunne godt vært forsket mer på hvor bra barnehagen er for unger. Heldigvis er jeg velsignet med to unger som stortrives i barnehagen. Yngste (8 mnd) er der noen timer hver dag for å få litt sosial input, og hun ser knapt på meg når jeg går, hun er så opptatt med å flørte med "tantene" :)
Men jeg har sett andre unger, som gråter om morgenen når foreldrene går, og gråter om ettermiddagen fordi de er slitne. Da kan 9 timers "arbeidsdager" være i overkant.

Ni dager syns jeg var litt kort tid å trekke en konklusjon på. Klart det tar på å venne seg til en ny situasjon! Jeg ser det på litjtausa nå som hun skal venne seg til nybarnehagen. Hun er litt mer stille enn vanlig, tester grensene litt ekstra hjemme, og strever tydeligvis litt for å finne sin plass og sin rolle blant de andre barna. Men det er jo slik det skal være! Det er en kjempeviktig ferdighet å lære seg å tilpasse seg ulike settinger.

Lykken sa for 16år siden:

:nemlig:

Hvordan er kvaliteten på barnehagen i USA. Det er et stort land, og det varierer sikkert veldig. Og de begynner ofte å jobbe veldig tidlig eller går hjemme i flere år, har inntrykk av at det er enten eller.

Blå sa for 16år siden:

Barnehager er så forskjellige i ulike land at jeg ikke gidder forholde meg til forskningen med mindre den er gjort i en norsk barnehage.

Og Simon Tvetereid har en så sterk agenda i dette at jeg ikke tror ordet objektiv finnes i den ordboken han bruker. Det er selvsagt lov å være engasjert, men da har vi også lov til å være litt tvilende til hans konklusjoner.

Mauser sa for 16år siden:

Barnehager i Tyskland er generelt skadelig for barn, små som store. Utdanningsnivået til personalet er lavt til ikkeeksisterende, lønnsnivået er forkastelig, bemanningen er elendig (2 voksne per 25 barn), og grunnholdningen hører hjemme på 60-tallet - straff, disiplin, orden fremfor omsorg, trygghet og positiv tilbakemelding. Det er ikke litt overraskende engang at tyske barnehager også er angstfremkallende.

Selvsagt finnes det unntak, men generelt er barnehager i Norge uendelig mye bedre. En undersøkelse i Berlin har NULL overføringsverdi til Norge.

Che sa for 16år siden:

personlig tror jeg det kan være vel så "skadelig" å henge i skjørtene til mor fram til man er 3 år.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Det er jo helt sant, det er jo en helt annen standard på barnehagene her, dessuten er vel barna ike så lenge i barnehagen i forhold til i endel andre land der man gjerne jobber 12-timersdager.
Vesla mi hadde nok også passet i barnehagen fra ettårsalder. Hun begynte rett før hun fylte 3, og kunne med stort hell begynt et år tidligere. Vi har hatt samme erfaring som Tjorven, altså at levering har vært en drøm og at hun ikke har villet hjem når vi har hentet henne. Så noen barn trives jo helt klart bedre enn andre, det er forskjell på barn. Men jeg er glad hun slipper å ha altfor lange dager, at vi slipper tidsklemma osv. Vi har generelt veldig lite stress i hverdagen, heldigvis.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Jepp, alt kommer jo an på hvordan foreldrene er, hva de selv kan tilby barna av aktiviteter osv. Jeg er ikke type "supermamma" som kan ha ungene hjemme på fulltid i den alderen, leke, bake, gå i åpen barnehage flere ganger i uka osv. Jeg er rett og slett ikke typen, all ære til de som er det. Jeg kjenner et par mødre som er helt fantastiske og der barna virkelig har det helt supert hjemme, men selv klarer jeg ikke å følge opp på samme måte. Så barnehagen er gull verdt her. Hun har det mye bedre der enn hjemme, det er jo ikke engang andre barn å leke med her. Bare gamle folk som ikke tåler lyder.

Bokormen sa for 16år siden:

I forbindelse med skolestart har de skjørtehengerne vi kjenner slitt i alle fall. Men det kan jo være tilfeldig, tre barn er vel litt for lite å basere en bastant konklusjon på. ;)

Aminta sa for 16år siden:

Jeg avfeier ikke alt som står der blankt utelukkende pga. forfatter eller at undersøkelsene er fra utlandet. Så svart/hvitt er det ikke. Jeg tror ikke blindt på det, men jeg synes det er interessant å lese, og debatten er fin.
Det er vel ikke akkurat noe nytt at små barn også kan bli stresset, og at mange er det i dagens samfunn ogå her i Norge.
Jeg hadde ønsket meg norsk forskning på området, helt klart. Og håper noen vil gjøre det. Det kan godt hende at det finnes endel stressede små 1 åringer (eller større barn også) i norske bhg. også, det hadde vel ikke sjokkert meg stort akkurat.
Men selvsagt er forskjell på barn, det sier seg selv.
Men derfor er jeg også veldig for valgmuligheter. At hver familie skal få velge selv hva som er best for seg og sine. Mange trenger kontantstøtten for å få til det, andre kan være hjemme lenger uansett, hvis de vil.
Men at alle må sende 1 åringene sine i bhg. fordi samfunnet krever det, er jeg sterkt imot.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Meg bekjent har vel Tyskland ikke samme barnehagestandard som Norge.
(Som jeg nå ser at andre også påpeker).

It takes a village to raise a child er det et ordtak som heter, og nå er det ikke mye til village rundt hjemmet lenger. Barnehagen er den nye village. Sånn velger jeg å se på det.

ignorant

kiki sa for 16år siden:

Interessant, og fint å få se det fra den vinkelen av og til og. Føler som regel det er omvendt; at jeg må forsvare hvorfor Mathias enda ikke går i barnehage.

Dersom jeg skal velge mellom barnehage og ikke barnehage frem til skolealder, så velger jeg helt klart barnehage. Tror barn har godt av å ha gått i barnehage før skolen begynner. Men frem til de er 2-3 år tror jeg ikke nødvendigvis barnehage er det beste. Og så tror jeg det kommer an på barnet.

Husker veilederen vår på den barnevernsinstituasjonen jeg jobber på snakket om dette. Han sa at det er forsket på, og konkludert med at dersom en skiller mellom barnehage og ikke barnehage i det hele tatt frem til skolestart, så er det best med barnehage. Men videre sa han at det er forsket lite på hvordan de minste barna har det i barnehagen, fordi det er såpass nytt at "alle" 1-3-åringer er i barnehage. Han fryktet at det etterhvert ville bli flere barn med tilknytningsforstyrrelse pga tidlig barnehagestart. Ikke at alle barns som begynner i barnehage når de er ett år blir tilknytningsforstyrret, men at de utsatt, sarte, de som ikke er klar for det osv kan bli det.

Bokormen sa for 16år siden:

På småbarnsavdelingen til sønnen vår er det et par barn som virker veldig slitne. De er litt stille, forsiktige typer, og jeg kan godt tenke meg at det kan bli overdose med inntrykk i løpet av en lang dag. Våre to er av typen som elsker liv og røre (noe som gjør meg litt :gal: av og til..), og de stortrives fra første dag. De er ikke spesielt slitne på ettermiddagen heller.

Che sa for 16år siden:

Storebror begynte ikke i barehagen før han var 20 mnd - lillebror kommer nok til å begynne da han også. Blir dagmamma før den tid. Ikke et så bevisst valg, men vi får nok ikke plass i barnehage før den tid.

Nenne sa for 16år siden:

Jeg ser at flere andre også har påpekt det, men tyske barnehager kan virkelig ikke sammenliknes med det norske. Overhodet ikke.

Enhjørning sa for 16år siden:

Flott og nyansert innlegg fra deg, Aminta, og den siste linja er jeg også veldig enig med deg i.
Det var vondt å kjenne presset fra "samfunnet" om at jeg måtte ut i arbeid så fort som overhode mulig etter endt permisjon, og attpåtil sitte hos NAV og ha saksbehandleren fortelle meg at jeg ble "tussete i hodet av å bare surre hjemme med ungen".
(Hva i alle dager visste hun om det!? :sur: )
Heldigvis fikk jeg tilslutt ordnet en gylden middelvei: Jeg fikk en deltidsjobb og halv plass i barnehage for Liten, slik at han kunne være i barnehagen med andre unger på hans egen alder halve uka, og sammen med meg resten av uka.

Det er forskjell på barn, og som Iset påpeker så er det forskjell på foreldre også.

Vi fikk ordnet det slik det passet best for oss, og - for å følge opp hovedinnlegget - jeg har ikke inntrykk av at Liten finner barnehagen spesielt stressende.

Men jeg kan også godt forstå Krisebær: Når man ikke har noe annet valg enn heltidsbarnehage, kan slike artikler svi der det gjør mest vondt.

Tangerine sa for 16år siden:

:nemlig:
For min del hadde det også vært "skadelig" for mor.

Che sa for 16år siden:

Det med andre unger er det største argumentet for barnehage for meg. Det å lære seg å jenke seg, hevde seg, holde på vennskap etc er viktig

Manitoba sa for 16år siden:

Jeg tror ikke alltid man kan se på barna om de er stresset eller ikke. I strange situation-testen som utføres for å vurdere tilknytning, kan barn med utrygg tilknytning virke helt normale og uanfektet når moren kommer tilbake. Målinger av puls, blodtrykk og annet kan imidlertid vise et høyt stressnivå hos disse barna.

Jeg tror som det er nevnt over her mulig at tidlig barnehagestart kan gi barn tilknytningsproblemer hos enkelte barn, men jeg tror at dersom barnehagen er obs på verdien av trygge tilknytningspersoner og har tid til å være omsorgspersoner for barna er det helt mulig å gi disse barna en trygg hverdag i barnehagen også.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Enig, det - og ikke minst det å forholde seg til "regler" i samfunnet, det er jo ekstremt viktig når man feks. begynner på skolen. Samspill, det å kunne sitte i ro i en samling, forholde seg til andre osv. Jeg er ikke ett sekund i tvil om at barn som har gått i barnehagen i minst 1-2 år før skolestart, gjør det bedre/trives bedre på skolen. Med unntak, selvsagt.

Hyacinth sa for 16år siden:

Interessant artikkel, selv om jeg ikke har noe grunnlag for å vurdere den forskningen. Jeg tror likevel at det kan finnes elementer av et poeng der. Jeg tror barn har veldig godt av å være i barnehage, men jeg synes at hele samfunnet legger opp til mer og mer stress både for barn, unge og voksne. Jeg kunne ønske meg et roligere tempo og mer tid til alle. Ja til sekstimersdagen! :D

Tangerine sa for 16år siden:

Jeg tror kortisolnivået til barn stiger veldig når noen prøver seg på en blodprøve :helsesjekk:

Skremmern sa for 16år siden:

Jeg tror bestemt at de ikke gjør det, så får det være opp til foreldrene å avgjøre om det er et problem eller ikke. Jeg synes også det er morsomt å se argumentene noen av dere bruker for å avfeie det som står i artikkelen. "Teit" forsker, utenlandske barnehager osv. Har dere den oppfatningen at små ettåringer ikke opplever den nye hverdagen som stressende? For ikke å snakke om denne:

Denne leser jeg alltid i forbindelse med barnehagedebattene, og jeg ler like godt hver gang. :hehe: Den gruppen du skisserer burde kanskje ikke få barn i det hele tatt?

Jeg savner litt flere ord, hvorfor tror dere at det ikke er skadelig for en ettåring og begynne i barnehage osv.

Che sa for 16år siden:

Jeg sier ikke at det er det beste av det beste å ha en ettåring i barnehage. (selv om mine barn er nærmere to når de begynner, så er de i andres "varetekt" fra de er i overkant av året) - Jeg sier at samfunnet er slik at det er.

Hadde det vært andre barn i nærområdet som også faktisk har vært hjemme med sine foreldre (slik det var da jeg vokste opp f.eks), så har jeg nok ansett hjemmetilværelse som noe annet enn den er nå. - NÅ blir barna lett gående sammen med sine foreldre. Ikke at det nødvendigvis er ille - men det er en "dyd av nødvendighet" - i den forstand at vi er avhengige av to inntekter. - (Eller iallefall over en inntekt)

Jeg sier som kirsebær påpekte i starten: Dette er en ting vi egentlig ikke kan ta stilling til uten å ende opp med å ha konstant dårlig samvittighet. (eller, hun sa ikke det, men jeg tydet det dithen) -

Tangerine sa for 16år siden:

Og hvorfor ikke?

Nenne sa for 16år siden:

Storesøster var knapt 14 måneder da hun begynte. Hun hadde korte dager, jeg kom og var med på legging til daglur i en ukes tid, så hun skulle bli vant til å sove der og etter det var det bare smil og glede, aldri en tåre eller furteleppe. Ett unntak var det. Hun ble litt urolig da jeg begynte å jobbe igjen, hun merket vel at det var mer travelt om morgenene, men ellers bare blid og fornøyd.

Guttene har jo vært med på bringing og henting i barnehagen fra de var nyfødte og begge har tilbragt mye tid der før de selv begynte. Det har vært helt klart at de ikke ville gå igjen, det var så mye spennende å se på og gjøre. Så minstemann som ikke begynte i barnehage før han var 22 måneder, var sint og sur når vi måtte gå hjem etter å ha levert storebror i barnehagen. Fra 14-15 måneders alder ga han tydelig uttrykk for glede over å komme dit og sinne over å gå hjem så alt for fort. Jeg brukte ofte en time eller mer på levering, sånn at minstemann fikk litt tid før vi måtte gå.

Min erfaring er altså at med god tid til tilvenning har alle mine tre hatt det som plomma i egget fra dag én. Jeg har sett andre unger som ikke har vært like trygge. Det er unger som har gått på redusert plass og som på en måte er nye hver gang de kommer tilbake.

Maz sa for 16år siden:

Der sa du noe gitt.

Skremmern sa for 16år siden:

Vel, hvis ikke de er i stand til å ta seg av barna sine burde de kanskje ikke hatt dem i utgangspunktet? Heller skaffet seg en puddel?

Bokormen sa for 16år siden:

Jeg har ikke noe grunnlag for å si at det ikke er skadelig for noen ettåringer å begynne i barnehagen. For noen er det nok traumatisk. Jeg tror at både barnets personlighet og foreldrenes innstilling har mye å si. Heldigvis har våre to vært husvarme fra dag en, "ordentlige barnehageunger" har vi ofte fått høre. De er veldig sosiale begge to, noe som gleder meg, da vi foreldrene var mer sjenerte barn som lettere knyttet seg til noen få venner framfor å være en av gjengen. Helt ukritiske er vi dog ikke, vi endte opp med å ta eldstejenta ut av en barnehage som ikke i det hele tatt var et tilfredsstillende tilbud. Da var hun litt med pappa på jobb, litt med meg på skolen, og hjemme de andre dagene. Ingen god løsning i lengden.

Om man foretrekker at barna heller tilbringer småbarnsårene på naturlig vis, bør man vel overlate dem mye til tanter, storesøsken og besteforeldre.

Skremmern, du sendte da barnet ditt i barnehage da hun var ett, gjorde du ikke?

Mor til 4 sa for 16år siden:

Hun eldste begynte i barnepark da hun var 2 år, hadde 2 og 3 dagers uker (4 timer om dagen) hun begynte i barnehage da hun var 3 år. Gutta har begynt i barnehage rett før de var 3 år.
Jeg for min del er glad for at de ikke måtte begynne i barnehage da de var 1 år. At vi hadde mulighet til å velge selv.
Ene gutten her ble sutrete da han startet opp med full barnehageplass da han var 3 år, så vi valgte å gå ned til 3 dagers uker og han ble mye mer blid og fornøyd igjen da. Hadde full plass fra han var 4 år, men kunne godt ta en fridag en gang i blandt da jeg merket at han var sliten og jeg hadde fri.

Skremmern sa for 16år siden:

Jeg tror også personligheten spiller en stor rolle når det gjelder dette. Jeg er riktignok usikker på om jeg tror unger som virker tilsynelatende grei med den nye overgangen har det helt greit, om de er veldig tilpassningsdyktige, eller om symptomene skjuler seg.

Che sa for 16år siden:

Men Skremmern - Hva gjorde dere da? valgte du eller gubben å gå hjemme? Hadde dere dagmamma? Hjemmekontor?

Skremmern sa for 16år siden:

Jeg tilpasset hverdagen min, ja. Jeg jobber en del helg, natt og kveld. Da er mannen hjemme.

Bokormen sa for 16år siden:

Helt sikker på at man velger riktig kan man vel aldri være. Det er en vanskelig balansegang. På den ene siden synes jeg det er viktig å være åpen for at man velger feil, og ev korrigere. På den andre siden merker jeg at det ovenfor ungene er viktig å stå for sine valg. Om man vakler og er engstelig så vil de ofte merke det.

Som sagt tok vi eldste ut av en jalla-barnehage etter en kort stund. De var jo ikke slemme mot barna eller noe, og de fleste andre foreldrene var nokså fornøyde, men jeg merket at jeg steilet innvendig. Blant annet fikk jeg helt fnatt av styreren der, og uten at jeg sa det til vesla, så merket jeg at jenta var mutt og tverr da styreren snakket til henne. :flau: En dame i slekta har også førsteklassing i år, og jeg vet at hun var nervøs før skolestart. Gutten hennes har grått hver dag ved levering i to uker nå. I en foreldre/barn-relasjon kan det av og til være vanskelig å sette fingeren på hvem som påvirker hvem mest, det går jo begge veier.

gajamor sa for 16år siden:

Så hvis man ikke trives med å kun ha fokus på morsrollen eller farsrollen 24/7, så burde man ikke ha barn? Når har man lov til å tenke litt på andre ting? Når ungen blir 3? Begynner på skolen? Konfirmeres? Flytter hjemmefra?

Og det med at unger som gir alle tegn til å stortrives, mens de egentlig vansmekter og spises opp innefra av angst og utrygghet? Der bør du nok prøve å kikke litt opp fra dine egne erfaringer, og prøve å godta at andre folk har andre unger.

Jeg VELGER å ha ungene i barnehage. Vi ville tjent/spart mer enn 7000 i mnd på å ha dem hjemme. Jeg er veldig påpasselig med å være åpen for alle signaler ungene mine sender ut, og jeg har vært tydelig overfor personalet i barnehagen om at de må si fra ved det minste tegn til at ungene ikke trives.

Hvis jeg og 10 andre voksne, hvor over halvparten er pedagoger og resten har lang erfaring med å jobbe med unger, ikke klarer å oppfatte signaler om at ungene mistrives, da er det ikke så mye mer å gjøre.

Maz sa for 16år siden:

Det vil alltid være "hvisomatter" i en slik diskusjon. Vi er blandt de som valgte barnehage tidlig, og jeg var da jobbsøker, forpliktet til å ha barnepass men hadde henne ikke borte lange dager. kom sist og gikk først og en del fridager innimellom. Mazungen trengte det sosiale samspillet i barnehagen og trivdes fra starten av.

MEN vi har et lite nettverk rundt oss og vi har ikke hatt barnevakt mange gangene. Jeg kjenner flere barn som er i barnehagen hele dagen og så passes av andre flere dager i uken. Barn som aldri har opplevd å bo hjemme en uke i strekk. Det er kanskje greit men på toppen av barnehage tror jeg det blir vel lite tid hjemme, og vel ustabilt.

Skremmern sa for 16år siden:

Hva er det du snakker om da? Jeg har ikke skrevet noe i nærheten av det du snakker om her, men jeg er fast bestemt på at barn som tar skade av å være hjemme med foreldrene ("henge i skjørtet til mor") kanskje burde lagt inn en søknad om nye foreldre.

kie sa for 16år siden:

Som nevnt et annet sted. Noen har faktisk prøvd å få tak i den norske forskningen på dette. Selv ikke barneombudet kunne hjelpe da.

Anne C sa for 16år siden:

Jeg tror ikke gutta mine hadde tatt skade av å være sammen med meg til de var 2-3 år, men JEG hadde blitt "gal".
Jeg innrømmer glatt at jeg kanskje ikke skulle hatt barn, jeg er ikke tålmodig nok.... Og har masse dårlig samvittighet for det. Men jeg angrer selvfølgelig IKKE på at vi valgte å få barn, og jeg tror ikke at gutta "lider". De har heldigvis en pappa som veier opp for mine mindre tålmodige sider.

Skremmern sa for 16år siden:

Men det at man ønsker å jobbe, ha barna i barnehage, har lite tålmodighet og "blitt tussete av å gå hjemme" betyr ikke at barna tar skade av det. Det var hvert fall ikke det jeg la i min respons til Bauche.

Anne C sa for 16år siden:

"Tar skade" er kanskje et litt uheldig uttrykk å bruke her? Det skal vel en god del til for at barn tar SKADE av å være hjemme med mamma eller at mamma tar SKADE av å gå hjemme....

Men det er som du sier, prioriteringer. Og der er vi like forskjellige som vi er på alt mulig annet.

Polyanna sa for 16år siden:

Er det gjort noen forskning på stressnivå utover dag 9?

I vår barnehage har vi to ukers tilvenning for de minste barna, og det tror jeg er veldig klokt. Det tar tid å venne seg til mye nytt, og på å bli trygg. Hele første uka var maks tid 2-3 timer. Neste uka til og med sovetid og bare en bortimot full dag (6 timer). Tredje uka korte dager.

Det er selvsagt kronglete å mekke til, men det ordnet seg, heldigvis.

Utover det så er det vel forskjell på unger. Jeg synes 8 timer i barnehage er bittlitt for lenge, selv med en lang lur midt på, og har alltid prøve å flekse mest mulig for at dagene skal bli litt kortere.

Kråka sa for 16år siden:

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så pes å være sammen med ungene sine 24/7. Hva med de som jobber i barnehager OG som har egne barn i tillegg? Har de lov til å ha mer egentid enn andre? Jeg har vært hjemmeværende i 6 år og har ikke kjedet meg ett sekund. Man må være kreativ, møte andre, dra på plasser der det finnes folk: åpen barnehage osv. Jeg har også vært dagmamma en del. Til jul blir minsten 3 år, og har da tenkt å søke barnehageplass 2-3 dager i uken til han, etter nyttår.
Nå er størsten begynt på skolen og jeg har fulgt han hver morgen og hentet han igjen. Han trenger ikke sfo siden jeg er hjemme. Har ofte fått spm om når jeg skal begynne å jobbe igjen osv, om jeg ikke blir gal av å være hjemme osv. Hva skal jeg bli gal av? Mine egne, søte og kjære barn?
Nei jeg blir ikke gal av å ville være sammen med mine egne hele tiden!!
Men jeg blir sprø av det maset samfunnet tyter om; alle kvinner i arbeid, få full barnehagplass til alle 1 åringer :blabla: :rolleyes:

Jeg skal ut i arbeid igjen, når ungene ikke er fullt så travle og avhengig av meg. ;)

Billa sa for 16år siden:

Akkurat den siste kommentaren her fortjener å bli besvart selv om det kanskje ikke har noe med stressede barn å gjøre som sådann.

At du ikke vil ikke ut i arbeid fordi du føler du har fulltidsjobb hjemme, sier jo bare litt om hvilken bragd det er for resten av oss å oppdra flotte unger med de rette verdiene. Vi gjør denne jobben i tillegg til at vi yter utenfor hjemmet. Vi sjonglerer kakaokjeler, ridetimer, pinnebrød, foreldresamtaler og "Kongokafe" på en brøkdel av tiden du sannsynligvis bruker. I tillegg er jeg av dem som synes det er flott med lekser slik at jeg og storesøster kan sitte sammen å lære.

Jeg blir ikke gal av ungene mine og når jeg er sammen med dem er jeg sikker på at de ikke lider. Men, jeg er ikke 2 -eller 7 år, og jeg synes ikke det morsomste i verden er å leke butikk eller være med å bygge en hemmelig hytte. Ei heller er min favorittsyssel å løpe rundt og rundt og rundt og rundt og.... Her kommer de tilbudene som finnes (med andre barn i samme størrelse) inn: SFO og barnehage. Jeg tror jammen jeg hadde benyttet meg av disse selvom jeg ikke jobbet fullt. JEG trenger litt annen input enn det jeg føler jeg hadde fått som en moderne versjon av 50-talls husmoren med "hjem og barn" som fulltidssyssel.

Jeg har barn som har hatt/har det fint i barnehagen, så jeg tror ikke kortisolnivået deres har vært nevneverdig høyere enn vanlig.

Bokormen sa for 16år siden:

Du trives tydeligvis med å være hjemme. Flott for deg! Men ikke alle er deg. Noen trives bedre med å være i jobb utenfor hjemmet. Jeg blir ganske utålmodig og tiltaksløs av å bare være hjemme, og har faktisk mer overskudd til barna da vi ikke er sammen hele tiden. Andre blir fryktelig slitne av å jobbe, og får mindre overskudd til barna av det. Om det er tilfelle skjønner jeg godt at man ønsker seg noe annet. Uansett hva man velger er det lurt å ha en smule toleranse for andres valg.

Olympia sa for 16år siden:

Jeg vet ikke hvor bra eller dårlig det er for barn under tre år å gå i barnehage, jeg oppfatter det slik at mine trives veldig godt. Jeg skulle ønske at minstemann kunne fått like korte dager i barnehagen som storesøster, som hadde 4-5 timers dager de første tre årene. Dessverre greier jeg ikke å innrette det slik nå. Og innrømmer glatt at jeg har dårlig samvittighet pga. det ganske ofte.

Men en ting er klinkende klart: Jeg ville ALDRI, ALDRI, ALDRI i livet mitt hatt barn under 4 i barnehage i Tyskland eller noe annet søreuropeisk land. Dette har jeg førstehåndskunnskap om, og å i det hele tatt komme på tanken å sammenligne Norge med Tyskland sier meg hvor vanvittig lite forfatteren har satt seg inn i dette.

Det er utrolig latterlig, og forfatteren gjør at han ikke blir tatt seriøst i det hele tatt. Det er i litt synd, fordi debatten hadde vært meget interessant.

Kråka sa for 16år siden:

Formulerte litt feil der på slutten, så endret det.

Lilleville sa for 16år siden:

Uten å ha lest hele tråden, må jeg si meg enig i dette. Hvis forskningen er fra tyske barnehager vil jeg tro at det er ganske forskjellige forutsetninger. Så vidt jeg vet er ikke barnhage akkurat høyt prioritert i Tyskland. Det er ikke lagt opp til at mor skal jobbe før barnet er i skolealder, og det er få og dårlige barnehager. Dette er selvsagt KUN basert på det jeg har blitt fortalt av tyske venner og studiekollegaer. DE påstod at norske barnehager var i en annen liga. Samtidig vet jeg at mange setter pris på tysk pedagogisk praksis som f eks i den tyske barnehagen i Oslo.

Jeg mener bare at man ikke må sluke resultatet av slik forskning rått.

Samtidig har jeg og veldig gode erfaringer med tidlig barnehage. Minstemann var kun 10,5mnd da han begynnte i en liten småbarnsbarnehage og han stortrivdes fra dag èn. Det var en avdeling med åtte barn (sjeldent full barnegruppe) og tre omsorgsfulle og rolige ansatte. Poden jublet hver dag når han oppdaget at vi var utenfor barnehagen. Selvsagt vil dette variere fra barn til barn, men våre erfaringer er iallefall udelt positive.
(selvsagt var han heller ikke veldig lenge i bhg, ca 4-5 timer det første halvåret, mens han sov mellom 2-3 timer...)

Jeg tror og at mange foreldre unervurderer sin egen påvirkningskraft og at eventuelt stressnivå i mange tilfeller kan ha sammenheng med mor og fars stressnivå.... Så var det sagt...;)

Polyanna sa for 16år siden:

Jeg skulle ønske man kunne forske mer på dette i Norge også.

P.K. sa for 16år siden:

Signerer Polyanna.

Jeg tror det avhenger helt av barnet og av barnehagen.

Verken barn, eller barnehager er like.

Nessie sa for 16år siden:

Litt treng, for nå ser jeg jo at denne tråden var startet før min tråd. :sparke:

Leser i Magasinet i går, at Tveitereid sier: "Det er lite nærhet, kontakt, latter og glede... " Om barnehage.
Og jeg tør påstå, uten forskning, at dette ikke stemmer med flertallet av Norges barnehager. Virkelig.

Store deler av min pedagoghverdag gikk nettopp med til det. Å ha barna på fanget, kose, trøste, gi omsorg, le,tulle og ikke minst, ha det gøy sammen! :jupp:
Det er noen ganger en vanskelig balansegang, for vi har planer og "pålegg" som vi må gjennomføre i barnehagen, og jeg gikk til tider med dårlig samvittighet over alt vi ikke allitd fikk gjort av det pedagogiske, nettopp fordi mye av tiden gikk med til det Tveitereid påstår barnehagene har lite av.

Jeg kunne valgt å vært hjemme med mine barn utover ett år. Men da måtte jeg ha valgt bort jobben min. Jeg har ikke mulighet til å jobbe kveld/helg. Jeg har ikke lov til å redusere stillingen min mer enn til 80%. Jeg elsker barna mine, men jeg trives ikke med å gå hjemmeværende. Og når jeg i tillegg har ei jente som :elsker: sin barnehage, og som gjerne kunne vært der helg og, så orker jeg ikke gå med dårlig samvittighet. Det betyr ikke at hun ikke får tid, kjærlighet, omsorg og nærhet av oss foreldre.

løve70 sa for 16år siden:

Det virker som om den godeste Tveitereid aldri har satt sin fot i en barnehage, eller så har han vært max uheldig de gangene han har gjort det.

Polyanna sa for 16år siden:

Jeg tror han har brukt barnepark og tror barnehager er det samme.

Inagh sa for 16år siden:

Jeg hørte et intervju med denne Tveitereid - joda, han hadde vært noen dager på en småbarnsavdeling.

Uten at jeg vet, men her gjetter jeg... Disse noen dagene Tveitereid kan ha tilbragt på småbarnsavdelingen, hva om de var i begynnelsen av august? Som småbarnspedagog, med rundt 10 års erfaring blant 1 og 2 åringene i barnehage, vet jeg at de første ukene i august ofte er preget av et tilsynelatende kaos og gråt. Det er nemlig da vi har innkjøring. X antall etåringer som aldri har vært borte fra mammas trygge favn før skal begynne i barnehage. Selvsagt er dette en traumatisk ting, og selvsagt blir det mye gråt i denne tiden.

Like selvsagt er det at dersom det er personale som har peiling på hva de gjør, som har erfaring med småbarn og innkjøring, så vet de å ta vare på barna nettopp i denne sårbare perioden. Det er mye byssing, bæring, trøsting og mer byssing i noen uker framover. Et barnehageliv er noe som må læres. En etåring forstår ikke intuitivt at mamma kommer tilbake når hun plutselig er borte. En etåring forstår ikke av seg selv at disse voksne menneskene og alle de andre skumle barna er mennesker som en kan bli kjent med, og faktisk glad i... Dette er noe som kommer over tid, med mye trygghet, omsorg, varme - og faktisk latter og glede.

Barn er ulike - de er faktisk så ulike som voksne mennesker er, tro det eller ei. Noen barn er trygge fra første time. De spretter inn i rommet, tar det i eie og utforsker sin nye hverdag. Andre barn trenger dager, uker, jeg har truffet barn som har trengt måneder... Og jeg har truffet noen få barn som ikke har klart barnehagelivet, det har blitt for tøft, og valget ble da tatt, til barnets beste, å ta det ut fra barnehagen.

En god barnehagedag er avhengig av flere faktorer. Det er avhengig av trygge, gode voksne - helst med pedagogisk utdannelse av noe slag, men også med mye erfaring. Småbarna er avhengige av et stabilt, forutsigbart personale. Stadig utskiftning av de voksne er med på å lage usikkerhet, uro i forhold til rutiner og dermed potensielt stress. Skal hverdagen til småbarna bli bra i barnehagen, er dette også avhengig av voksne mennesker som forstår disse barna, som vet hvordan en etåring reagerer i forhold til en femåring, hvordan kroppen deres "virker," hvordan de kommuniserer. Den voksne må kunne lese småbarna og tolke dem - og spille sammen med dem på deres premisser.

En god barnehagehverdag avhenger også av foreldresamarbeid. Et godt foreldresamarbeid er alfa og omega. Det må være en dialog mellom foreldre og de ansatte i barnehagen - en løpende dialog om barna og deres behov på godt og på vondt.

Selvsagt kan barnehage være skadelig for små barn. Selvsagt kan barnehage føre til stress og traumer. Dette er barnehager som fungerer dårlig, har dårlig ledelse, få, og lite utdannet voksne etc etc.

Like selvsagt mener jeg - dog ut fra egen erfaring - at en barnehage kan være et godt sted å tilbringe noen timer om dagen. Jeg ser etåringene stå og hoppe av glede over å se vennene sine. Jeg ser dem smile og le og vinke ha-det til mamma i vinduet. Jeg ser dem spise, sove, leke, tumle og løpe. Jeg ser dem til og med krangle, sloss, slå seg og gråte. Som barnehageansatt ser jeg hele barnet gjennom dagen. Det er utrolig mye kos, glede, varme og omsorg - det er derfor jeg holder ut år etter år i en jobb som innebærer det fulle og totale ansvar for det mest verdifulle i verden - ditt barn.

Teofelia sa for 16år siden:

Det var veldig fint skrevet, Inagh. :)

Polyanna sa for 16år siden:

Fint skrevet, Inagh! :rørt:

En tanke, dog: Hvor lett er det for foreldre, i praksis, dersom barnet er et av dem som trenger måneder på å bli trygg, å gi dem det? Eller å slutte dersom det er det som trengs?

Inagh sa for 16år siden:

Det er ikke lett i det heletatt... Og jeg skal love deg, det er like hjerteskjærende vondt både for barn, foreldre og de voksne i barnehagen. :nemlig:

Men som barnehagepedagagog, kan jeg bare si at vi forsøker å gjøre så godt vi kan. Det blir mye bæring, om barnet trenger det. Mange timer på gulvet med barnet mellom beina - slik at barnet kan forlate den voksne ut fra sitt eget tempo, og komme tilbake til en trygg favn med en gang det trengs. Jeg har opplevd å sitte på pauserommet med blysvart samvittighet fordi jeg trengte en halvtime bort fra konstant hyling på armen min på tredje uka... Det tar på, og det er også derfor det er så forbaska viktig at det er gode voksne på jobb, folk som tåler å stå i det, som takler at barnet gråter, gråter og gråter, som klarer å se barnet i dette... For fy søren så tungt det er...

Og det er ikke alltid like enkelt som forelder å ta fri fra jobb for å bruke lenger tid på innkjøringen - levere seinere, hente tidligere etc, og det er ikke alle foreldre som har besteforeldre eller andre nære relasjoner å spille på til hjelp. Huff, så vondt det er for alle parter. Men takk og lov kan jeg med hånda på hjertet også si at disse barna er det lang tid mellom. De aller fleste av småbarna er godt innkjørt i løpet av ei uke eller to, dersom, selvsagt igjen, at det ikke har blitt sykdom, avbrudd i innkjøringen etc.

Nessie sa for 16år siden:

Helt klart. Jeg har opplevd at foreldre har tatt sin ettåring UT av barnehagen igjen, og funnet en annen løsning et halvt års tid.
Ikke pga misnøye mot barnehagen, men fordi de rett og slett ikke maktet å gå i fra ungen sin når den gråt så sårt, dag etter dag.

Hannah har vært/er en sånn typisk "barnehageunge", og har gjort alt lett for oss. Om et halvt år begynner Peder i barnehage (om vi får plass). Og jeg gruer jeg meg og, på lik linje med alle andre foreldre. Jeg gruer meg til å gå ifra han, jeg gruer meg til at de får lange dager og jeg gruer meg til samvittighten jeg sikkert kommer til å slite med.

Samtidig så gleder jeg meg til å se Peder få leke med andre barn, han er helt tydelig av samme kaliber som sin søster, sosialt sett. Og han kommer nok til å elske bhg like høyt som henne vil jeg tro. Jeg gleder meg til å få høre om alle de har lekt med, turene de har vært på, bokstavene de har lært, sangene de har sunget og om bøkene de har lest. Jeg gleder meg til å hente skitne regnklær som vitner om aktiv lek og mye moro. Og jeg gleder meg til se at barna mine utvikler den sosiale kompetansen sin, og får utfordringer på et aktivitesnivå jeg hverken orker eller kan gi de hjemme.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Vi hadde en fryktelig tung periode da vi byttet barnehage (ufrivillig). Det var helt forferdelig. Jeg har i etterkant angret på at vi ikke gjorde noe mer som foreldre.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Jeg også gleder meg til alt det, men jeg ser at det ikke nødvendigvis er noe jeg har hast med- jeg kunne godt vente til de var 2 med å glede meg (ut ifra barnas interesser, ikke mine egne).

Jeg var litt flåsete i starten av denne tråden, og har også typiske barnehagebarn. Jeg tror absolutt det går bra med dem. :) Jeg tror imidlertid ikke, innerst inne, at det er ideelt med 8+ timer x 5 dager for en ettåring. Uansett hvor bra jeg synes det er med barnehager, sosial kompetanse, lekekammerater, læring, sanger, likestilling, samfunnsøkonomi og alt det der.

Nessie sa for 16år siden:

Jeg ønsker heller ikke i utgangspunktet at min ettåring skal være der 5 dager i uker, 8 timer hver dag. Ideelt er det nok ikke. Men skadelig er det nok heller ikke. Jeg mener ikke at det er sånn at ettåringer trenger barnehager, for de gjør de absolutt ikke. Men jeg tror ikke det er en dårlig løsning.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Det er jeg enig med deg i. Jeg tror heller ikke det er en dårlig løsning, selv om jeg må si at jeg var kjempeglad for at min fikk starte i en hyggelig liten familiebarnehage. Det var flott i starten.

Bokormen sa for 16år siden:

Dette kan jeg signere, fullt og helt. :) Jeg er veldig glad for at vi har hatt mulighet til korte dager, fridager da vi har hatt lyst til det, og god til i innkjøring. Selv om vi har veldig god erfaring med barnahage og små barn, synes jeg 8-9 timer, 5 dager i uka, blir for mye. Ikke fordi de ikke har det bra i barnehagen, men det blir for lite tid hjemme. Vi merker det godt på minsten om han har hatt lang dag, da vil han helst sitte på en arm resten av dagen. Og han er vanligvis høyt og lavt.

MegaMie sa for 16år siden:

Jeg har veldig mange like erfaringer som deg! I tilvenningsperioden setter jeg mine behov helt på vent og tar med med barn inn når jeg skal på do om jeg må. Nå er vi i september og alle våre små er tilvent og fornøyde. Og kos, nærhet og glede, ja det bugner det av!

Min sønn begynner i bhg om to uker, knappe ti måneder gammel. Det har jeg ingen problemer med. Men vi har mulighet til å ta fri en dag i uken + at han kommer til å ha korte dager. Det var utslagsgivende i forhold til valget om så tidlig start. Det er tøft for de små i være i barnehagen fra 0730 til 1700...

Amelie sa for 16år siden:

Og det har jeg så stor forståelse for! Håper at flest mulig har anledning til å gjøre dette (finne andre løsninger) dersom det trengs. :nemlig:

Og ja til at de minste bør ha mulighet til kortere og evt færre dager i barnehagen. Ja til innføring av 5 timers arbeidsdag til en av foreldrene frem til barnet er 2 år! :D

Aminta sa for 16år siden:

Jeg vet ikke helt om jeg kan si det så sikkert, at det ikke er skadelig.
Det kan hende det kan være det for noen små.

Og ellers er jeg helt enig.

Skremmern sa for 16år siden:

Jepp, enig her. Det blir veldig feil å påstå at det ikke er skadelig, da blir det som kies "one size fit's all", og slik er det hvert fall ikke. Jeg kan være helt åpen for å forandre på dagens ordning av kontantstøtta, men å fjerne den helt, evt. bruke den på å gjøre barnehagene enda billigere, nei, det er jeg helt imot.

Inagh sa for 16år siden:

Og JA til innføring av 6-timers arbeidsdag til barna er minst 10 år. :nemlig:

Selv om jeg er barnehagepedagog sjøl, er jeg veldig, veldig fornøyd med at vi har anledning til at jeg jobber 50% og kan ta Storebror ut av barnehagen en dag nå og da, samt gi ham kortere dager når jeg har sjansen.

Tiden går så fort så fort når barna er små.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Selvsagt kan det være det, men i all hovedsak tror jeg ikke barnehage er skadelig per definisjon. På samme måte kan man jo si det det for noen barn er skadelig å være hjemme med en forelder, enten fordi vedkommende ikke er kompetent eller skikket, eller fordi barnet i seg selv har behov hjemmet ikke klarer å dekke. Det blir alltid vanskelig å trekke fram enkelttilfeller, det man kan diskutere er de store trekkene, for deretter å bruke det som en del av beslutningsgrunnlaget når man selv må finne sine egne indifiduelle løsninger.

Polyanna sa for 16år siden:

Jeg vet ikke helt i hvor stor grad kontantstøtte eller lignende ordninger gjør at det blir de barna som trenger mer tid hjemme som får det, og de som trenger tid i barnehage som får det. Jeg tror nok det er vanskelig å planlegge jobbe eller ikke jobbe sånn basert på en vurdering av hvor barnehageklar barnet er i 1-årsalderen. Både retur til arbeidslivet og det å finne en måte å være hjemme på er jo gjerne planlagt i god tid før det.

Skremmern sa for 16år siden:

Enig i det, altså, og jeg er helt klart åpen for andre muligheter og løsninger hvis vi skulle få noe sånt presentert. Men på nåværende tidspunkt eksisterer bare kontantstøtta som alternativ, og da er jeg altså for den.

Polyanna sa for 16år siden:

En dramatisk økning i fedrekvoten, sånn at det til sammen ble 18 måneder eller noe, ville også vært hyggelig, men helt aldeles ufattelig kostbart, dessverre.

P.K. sa for 16år siden:

Det hadde vært fint om man kunne utvidet permisjonen frem til 18 måneder. I tillegg burde man hatt 5-6 timers dag frem til barna var 3 år.

Selvsagt veldig kostbart, men spørsmålet er jo hvor mye man kunne spare på det på sikt, i forhold til problemene vi kanskje må ta igjen i den andre enden, i forhold til hva barnehage kan gjøre med barn som er utrygge, og langtidsvirkningene av dette.

Å se helheten er viktig.

:drømmer:

Bokormen sa for 16år siden:

Det hadde vært fantastisk. Det ekstra halvåret gjør mye for barna også.

Tangerine sa for 16år siden:

Og da hadde kanskje pappa vært hjemme litt mer også?
Det gjør noe med både far og barn.

Amelie sa for 16år siden:

:nemlig:

Amelie sa for 16år siden:

Ja. Og nå treffer jeg stadig damer med voksne barn, som angrer på at de ikke ofret mer tid på barna da de var små. Den tiden får de/vi aldri tilbake.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Jeg må bare kommentere at jeg i all hovedsak har hørt menn si det.

Zip sa for 16år siden:

Det har eg og hørt fleire gonger, av damer.

Amelie sa for 16år siden:

Før var jo mammaene mer hjemme da barna var små. Pappaene var fedre, og de måtte jobbe mye. Og det vrimlet av barn å leke med i gata på formiddagen midt i uka. Jeg husker mamma støvsuget inne og hørte på Nitimen. Jeg løp innom for ei kneipskive med gulost i ny og ne... En fin tid.
Så var det kjøttkaker og kålstuing da far kom hjem fra arbeidet kl 1630. :p

De damene jeg har snakket med som har sagt at de angrer, var vel de såkalte karrierekvinnene. Eller de som måtte tjene penger fordi de hadde husbanklån. :eek:

Lykken sa for 16år siden:

Er det undersøkt hvor mange som bruker kontantstøtten til svart dagmamma, fremmedspråklige som burde ha barna i barnehage før skolestart, arbeidsky slabbedasker, uegnede foreldre og andre som bruker kontaktstøtten som ikke burde det kontra de som faktisk klarer å leve på dette/jobbe deltid som Skremmern?

Lilleville sa for 16år siden:

Leste artikkelen på Dagbladet.no i går og innså jo at fyren som mener dette ikke får meg til å få dårlig samvittighet akkurat. Utsagn som 'det er ikke mye nærhet, latter og glede i barnehagen' vitner om at han enten har vært veldig uheldig med barnehage eller ikke akkurat har tilbrakt mye tid der. :rolleyes:

Han sa også at 'det ideelle er om mor er hjemme det første året og far det andre.' Jeg er jo ikke nødvendigvis uenig med ham, men det luktet veldig av at 'slik vi har gort det er det beste for alle'.

Synes det er morsomt at en som etterlyser en nyansert debatt kommer med så unyanserte utsagn selv! Vanskelig å ta på alvor mener nå jeg...:ja:

Aminta sa for 16år siden:

Jeg har nå tenkt at han provoserer med vilje.

kie sa for 16år siden:

Slik jeg ser det, så er ikke goder som kun fokuserer på barn av yrkesaktive foreldre en helhet.

Tangerine sa for 16år siden:

Og det blir flere og flere av disse..

Teofelia sa for 16år siden:

P.K. sa for 16år siden:

Nå skrev jeg vel ikke at jeg bare tenkte på foreldre som er i jobb her.

Det var de tankene jeg gjorde meg der og da, og jeg har ikke noen fasit, eller noe ønske om å forfordele den ene, eller den andre gruppen.

Da tillegger du meg meninger jeg ikke har.

Det jeg er opptatt av er at barn får et best mulig oppvekstmiljø, og selv om mine egne har vært i barnehage, den ene til og med fra 1 år, så er jeg ikke så sikker på om det er den beste og eneste løsningen.

Jeg tror forresten ikke at det bare er en riktig løsning på ting.

Tangerine sa for 16år siden:

Nei, ikke på dette i alle fall.

Aminta sa for 16år siden:

:med-drømmer:

kie sa for 16år siden:

Jeg følte ikke at jeg tilla noen noen meninger, jeg.