Hasselnøtt sa for 16år siden:

Når kan man forsvare at noe er dialekt, og når er det bare feil norsk?

Skilpadda sa for 16år siden:

Snakker du om muntlig språk nå?

lucifine sa for 16år siden:

Henger meg på denne.. Her jeg bor er alt "dialekt" visstnok...

Dixie Diner sa for 16år siden:

Godt spørsmål. Det er vel egentlig ingen regler for muntlig dialekt, men man kan jo ikke bare lage seg egne ord heller? Jeg slenger meg på spørsmålet. Jeg og mannen er ofte uenige når det kommer til akkurat dette.

P.K. sa for 16år siden:

Om det er skriving av dialekt du snakker om, så synes jeg en grei kjøreregel er at man i alle "offentlige" ting skriver standard bokmål, eller nynorsk, og dialekt i mer uformelle sammenhenger.

Men når dialekt er dårlig språk synes jeg er vanskelig. Da jeg ikke kjenner noe annen enn min egen dialekt godt nok til at jeg kan si hva som er riktig. Biter meg likevel merke i det der det er veldig dårlig grammatikk i tillegg til dialekten.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Ja, selvsagt. Dialekt har ingen ting i skriftlig form å gjøre, uansett hvor stueren den er.

For ikke å si aldri. :nemlig:

Skilpadda sa for 16år siden:

Den er grei, ja. :) Men det er vanskelig å svare når du spør så generelt. Hvis man er den eneste som bruker et ord på en bestemt måte, eller uttaler det på en bestemt måte, vil jeg vel kalle det feil, selv om vi ikke har talespråknormering i Norge. Hvis det er vanlig der man kommer fra, eller i det miljøet man tilhører, å si noe på en bestemt måte, så skal det litt til å kalle det feil - men man kan jo mene noe er dårlig språk selv om det ikke er feil. Hvis du kommer med eksempler, er det sikkert lettere å synse litt mer fokusert.

Nessie sa for 16år siden:

Må ha eksempler ja. ;)
Jeg har aldri tenkt over dialekt som dårlig språk? :undrer: Om noen snakker dialekt er det jo både fascinerende og morsomt, om man skjønner hva de sier da. Men jeg har aldri tenkt over at det kan være dårlig språk?

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Jeg har av og til tenkt på dette fordi jeg kommer fra en kant av landet der vi alltid blir beskyldt for å ha et litt dårlig språk. Min teori er at det skyldes at vi i utgangspunktet er østlendinger uten det store særpreget i tonefall, men med noen ord, uttrykk og talemåter som 1) ja, er feil per definisjon, men 2) likevel brukes av veldig mange i området. Vi har i tillegg en tendens til å være flaue over det, og i verste (eller beste) fall "ta oss sammen" når vi snakker med andre (les: spesielt folk fra hovedstaden). I sommer hørte jeg en nordlending på tv bruke et uttrykk som tilfaller samme kategori, men det blir likevel helt legitimt, for ikke å si flott, i og med det er dialekt. (Dessverre husker jeg ikke hva det var :flau: , men jeg husker jeg tenkte på det).

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Det får dere altså ikke. :D Spørsmålet er generelt, ikke spesifikt.

Nessie sa for 16år siden:

Hm, ok. Jeg har aldri tenkt på det sånn som deg. Men så har jo vi trøndere en ganske tydelig dialekt kanskje? :vetikke:
Har heller ikke tenkt på området du kommer fra som en område med dårlig språk.
Men jeg støtter teorien din. ;)

Dragen sa for 16år siden:

Hvis jeg sier det, er det dialekt, hvis du sier det, er det dårlig språk.

Bluen sa for 16år siden:

Hm, det er litt vanskelig å si hva som kan kalles dårlig språk, synes jeg. Når en trønder skriver at "sånn er det til meg også" eller "jeg har vært til legen i dag", synes jeg i grunnen det er "feil" (skjønt reglene for skriftlig norsk er jo ikke akkurat entydige hva preposisjonsbruk angår). Dårlig språk vil jeg nok ikke omtale det som.

Den verste feilen jeg ser i skriftlig norsk fra grenlendinger (er det riktig ord?), er bruk av "de" som objekt: Vi må hjelpe de. :p Resten er bare sjarmerende i mine øyne, tror jeg. :fnise:

En dialektform som jeg synes jeg ser stadig oftere i skrift, er formen komt i stedet for kommet. Det ser helt feil ut i mine øyne.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Hva med "dems", som i "vi har vært på hytta dems? :blafre: :sjarmerer:
(Eller demmes, om du er skikkelig innfødt. :knegg: )

Bluen sa for 16år siden:

...eller demses (for ikke å si dises)? :humre: Dems kunne jeg nok finne på å si sjøl.

Jeg tror at jo nærmere "standard østnorsk tale" eller oslomål en dialekt ligger, jo lettere har dessverre særegenhetene for å ble stemplet som "feil" eller "stygge" eller hva det måtte være. Det er enklere å slippe unna med det hvis dialekten er markant annerledes.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

My point.

Karamell sa for 16år siden:

Jeg får litt fnatt når noen skriver dette, men å si det er kanskje greit?

I Bergen er det tilsvarende ordet "dies". :skremt: "Vi har vært på hyttn dies"
Jeg synes det er feil å si det.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Vi sier både "de" og "komt", men det kunne ikke falt meg inn å skrive det. :skremt:
Jeg kan å sy, eller jeg har vært til legen, er skriftlige feil jeg ser ganske ofte.

Bluen sa for 16år siden:

Den der "Jeg kan å sy"-konstruksjonen tror jeg nesten er i ferd med å bli akseptert som korrekt. :skeptisk: (For meg er den utenkelig, altså.)

Dixie Diner sa for 16år siden:

Seriøst? :skremt:

Bluen sa for 16år siden:

Jeg kan ikke finne belegg for det, dessverre. Kanskje Tinetoff har oversikt?

Fru Snurp sa for 16år siden:

En dialekt har ingen egen grammatikk. Dårlig språk er ofte dårlig grammatikk eller feil bruk av ord i forhold til egentlig mening, uavhengig av dialekten.

Dialekter er geografisk avgrenset, med variasjoner av språket som i andre geografiske områder kan fremstå som feil grammatisk. Det at noen dialekter ikke er "tydelige" tror jeg er et geografispørsmål også. Men en grammatisk feil eller en avvikende uttalelse av en lyd/bokstav kan over tid snike seg inn i en dialekt. F.eks skarret r i områder i Hordaland som tidligere rullet på r'en. Alle dialekter er endret over tid, fra å være isolerte variasjoner til å bli smittet av innflyttere og moteord. Det som anses i dag som dårlig språk kan etterhvert bli en del av dialekten. Kanskje (den irriterende) kj, ki -lyden som uttales av flere som en skj-lyd (jeg kaller det schkj-lyd) i fremtiden definerer Oslo/sentrale Østland?

Ble plutselig litt ivrig her og er bare nødt:
Østlandsdialekter definerer ikke mindre hvor en kommer enn andre dialekter. Det som kan være et hinder for å identifisere geografisk tilhørighet utifra en østlandsdialekt er østlendingers behov for normerte varianter, tilnærmet bokmål. Det blir da også ganske vanskelig for andre, fra sør, vest, midt og nord-Norge å høre variasjoner og identifisere østlandsdialekter.

Jo nærmere man er den geografiske kjernen av sin egen dialekt, jo lettere er det å identifisere andre variasjoner i nærheten. Det gjelder vel forøvrig i alle områder. Der jeg helt sikkert får problemer med å skille en dialekt fra en annen innenfor et område, f.eks Trøndelag, er det helt sikkert såre enkelt for en fra Steinkjer å høre hvorvidt en person er fra Namsos eller Bjugn?

Som Vestfolding har jeg ingen problemer med å høre at en person er fra Hedemark, Indre Buskerud, Østfold, Telemark f.eks, men innenfor disse områdene blir det litt vanskeligere. Men jeg kan høre nyanseforskjeller fra nord, sør eller øst i fylket (og de nærmeste områdene i Telemark og Buskerud) og utifra det plassere vedkommende om ikke helt korrekt geografisk, men ihvertfall i riktig retning. For meg så er disse dialektene like tydelige som andre. Forøvrig er mi dialekt te tier nærmære nynorsk enn bokmål.

:skreiv hu, uten å bruke a-endinger:

Tjorven sa for 16år siden:

Jeg har faktisk et konkret eksempel. Jeg er fra østfold, og der er det visstnok veldig vanlig å ikke skille på da/når på samme måte som ved korrekt bruk. Vi lærte på skolen at dette faktisk var geografisk betinget og at det ikke var feil å bruke det i muntlig form.

I mellomtiden har jo "feil" bruk av da/når blitt klammeform, men det var i hvert fall et eksempel på at feil kan være betinget av dialekten og dermed ikke feil når det brukes muntlig.

Jessica sa for 16år siden:

Her spør man: Hvem side? istedet for Hvilken side? Husker at norsklæreren på ungdomsskolen jeg gikk på irriterte seg grenseløst på det. Men det er jo dialekten her. Det er jo forskjell på muntlig og skriftlig. Dersom det skrives blir det feil. Muntlig må det jo være lov?

Har kun lest HI.

Dixie Diner sa for 16år siden:

På min dialekt (Stavanger) er det mest vanlig å bruke "når" i stedetfor "da", faktisk. "Når eg va liden", feks. Noen sier "då" men jeg kjenner personlig ingen som sier det.
Men skriftlig skiller man selvsagt, noe annet blir jo tullete. :nemlig:

Elise sa for 16år siden:

Det første jeg kom til å tenke på var sj-lyder til kj-ord. Det er vel etter hvert ganske mange som sier sjøleskap, og hvis mange nok i et område sier det, så blir det kanskje dialekt? Hvis det bare er en (som skulket timen hos logoped) er det feil? :hm:

Nei, ikke vet jeg.

Fru Snurp sa for 16år siden:

Bruk (og omvendt bruk) av når og da, oss og vi, istad og nå... osv. opptrer i veldig mange dialekter, og er da (stort sett) ikke dårlig språk, med mindre dette er skriftlig. Det kan dog være lånte variasjoner fra andre dialekter, enten fra dialekter i nærheten eller fra innflyttere. Da blir det en blanding, men dårlig språk? -nei. Forvirrede innbyggere? - ja...

Niobe sa for 16år siden:

Jeg synes det er vanskeligere å skille mellom sosiolekt og dårlig språk. I den grad det kan skilles, i enkelte tilfeller.

Fru Snurp sa for 16år siden:

Sosiolekter oppstår på grunn av sosiale forskjeller i samfunnet, og om det er det er dårlig språk blir av og til et tolkningsspørsmål. Det er heller ikke et nytt fenomen, da sosiolekter har eksistert så lenge det har funnets forskjellige sosiale lag. Kjønn, alder og utdanning påvirker også språket.

En sosiolekt som oppstår på f.eks vestkanten av Oslo, er ikke dårligere språk enn en dialekt. Og en sosiolekt oppstått på østkanten er ikke nødvendigvis dårligere språk enn sosiolekten fra vestkanten. Det blir da selvsagt en diskusjon hvorvidt forkortelser, sammentrekninger, låneord og nye ordlyder er dårlig språk eller ikke. Nå sier ikke jeg at det ikke forekommer sleivete grammatikk og direkte feilbruk av ord av de som snakker enten dialekten eller sosiolekten (eller begge deler). Det finnes alltid de som ordlegger seg bedre og dårligere enn andre, av og til påvirket av hvorvidt norsk er morsmålet, av og til ikke. Og det kan også diskuteres hvorvidt det bør være plass til at språket, sosiolektene og dialektene påvirkes av slike feil. Men det gjør det enten vi vil det eller ikke.

Det siste jeg leste nå var at det er en del som nå sier ba, istedet for bare. Dette har vi lånt av våre svenske innflyttere. Alltid i forandring...

Bluen sa for 16år siden:

Ikke nødvendigvis, hæ? :kjevle: (Det forholder seg selvfølgelig omvendt. :fnise: )

Lykketrollet sa for 16år siden:

Her sier vi "mast" i stedet for "mistet".
"Kom ani" i stedet for "kom borti".

Aner ikke om det går under betegnelsen dialekt eller dårlig språk. :vetikke:

Muntlig sier jeg ofte når i stedet for da, om det er snakk om fortid.
Men skriftlig tror jeg at jeg pleier å ha det rett.
(Jeg legger alltid merke til den feilen når andre skriver også. :fnise:
Mange som skriver "når storebror var liten..." "Når jeg gikk på skole...")

Fru Snurp sa for 16år siden:

Jeg kunne ha puttet inn "nødvendigvis" først også, men det ble unødvendig mye nødvendighet... Selvsagt er det omvendt. ;)

:kalbærnenser:

Maverick sa for 16år siden:

:glis:

Dronningen sa for 16år siden:

Dæmmers, sier vi på dialekt. Vårres, dåkkers og dæmmers.
Hvilken = korsen

Men det er også en del uttrykk jeg merker meg at folk bruker der jeg kommer fra, som også høres feil ut i mine ører. F.eks. "Å gå ned dørnan til folk". Døran (dørene) har blitt til dørnan, med en ekstra n. Mannen min sier også verandra. Igjen en bokstav som ikke passer helt inn med både skriftspråk og hvordan folk flest sier det.

Polyanna sa for 16år siden:

Når det blir "asså, hu bare, lizzom, jeeeez, asså, ikke sant!!" så er det dårlig språk og ikke dialekt. :nemlig:

Enhjørning sa for 16år siden:

Når vi er inne på dette, kan noen være så snill å fortelle meg at det ikke er lov å skrive "hivd" (som i "har hevet, har kastet" ) ?
Jeg har ved flere anledninger lest avisartikler der det sto at den og den hadde blitt "hivd" ut av vinduet... :skremt:
Jeg har hørt det i muntlig bruk på østlandet, men jeg trodde visserlig ikke det var en godkjent skriftlig form!

Enhjørning sa for 16år siden:

Fru Snurp har mange gode poenger.
Her hvor jeg bor kan man lett høre lokal forskjell på dialektene: Jeg kan høre om en person er fra Børselv, Karasjok eller Hammerfest.
Men be meg om å skille mellom de forskjellige vestlands-dialektene, og du mister meg.

Forøvrig synes jeg, som finnmarking, det er ganske vittig å høre på alle som skal parodiere finnmarkinger og/eller nordlenninger: Nesten uten unntak blir det Bodødialekt. :knegg:

Lorien sa for 16år siden:

Her oppe (Ikke sant, Enhjørning?) sier folk mye rart. Blant annet bruker folk artikkel på en merkelig måte. Både hankjønnsord, hunkjønnsord og intetkjønnsord blir konsekvent omtalt som "den". Eksempel: "Vi har kjøpt nytt hus, vi ska bare male den før vi flytte inn." En annen pussig finesse jeg har merket meg er at folk bruker ordet "leite" (lete) der de strengt tatt burde brukt "finne". Eksempel: "Æ må leite mæi ny bil før ferien."

Enhjørning sa for 16år siden:

Spot on. :knegg:
Du som har kommet flyttende "utenfra" legger nok også mye mer merke til disse små finurlighetene, det gjorde jeg også da jeg kom hjem etter 7 års østlands-eksil.

Ellers er jo artikler en sak for seg selv, her heter det jo gjerne "en ku" og "en sol" - men "kua" og "sola".

Bluen sa for 16år siden:

Det gjør det på Østlandet der jeg vokste opp også, selv om det er rett øst for Oslo. Det er først som voksen at jeg bevisst har begynt å si ei ku og ei sol.

Enhjørning sa for 16år siden:

:nikker:
Faktisk så var det noe av det positive mitt østlandsopphold førte med seg, for der var "ei"-artikkelen i bruk i større utstrekning og jeg fikk et mer bevisst forhold til det.
(Det høres ut som om jeg bodde litt lenger øst og ut på landet enn deg, kan det ha hatt noe å si? )

Bluen sa for 16år siden:

Ja, det kan ha alt å si. På mitt hjemsted ble den opprinnelige dialekta kraftig utvannet og forvirret av det faktum at alle som bor der, er innflyttere. Stedet ble bygd opp fra grunnen av tidlig på 70-tallet.

Enhjørning sa for 16år siden:

Ja riktig.
"Hjemstedet" mitt var ei rotnorsk, traust østlandsbygd med lange tradisjoner, ikke mye innflyttere der, kan jeg love. :knegg: