Joika sa for 16år siden:

Bare lurer på hva dere mener dere får ut av å lese romaner utenom underholdning? Eller er det kun derfor man leser romaner?

Jeg kan lese biografier ol.. ting som er hentet fra virkeligheten og mener at jeg kan lære mye av det. Romaner derimot...

Nenne sa for 16år siden:

Er det ikke fint å bli underholdt da? Noen romaner er jo så godt og tankevekkende skrevet at de får igang tankeprosesser man kan vokse på som menneske, men jeg synes ikke man skal kimse av underholdning. Det har verdi i seg selv.

Guava sa for 16år siden:

Jeg føler ofte jeg får mer ut av å lese romaner enn en del annen litteratur.

Romaner setter i gang tankeprosesser, stimulerer fantasien, trener meg språklig+ mye mer. En roman jeg leste har jeg tenkt på i et par uker nå og den har gitt meg et fantastisk refleksjonsgrunnlag over et tema jeg kun har lest faglitteratur om tidligere.

Lykken sa for 16år siden:

Romaner er da så mangt, jeg hadde ei venninne på ungdomskolen som mente hun lærte masse av disse kjærlighetsromanene fra borgerkrigen i Amerika…;)
Men alvorlig, det er klart det gir mye, det stimulerer språk, fantasi, refleksjon og leselyst. Jeg leste "teite" barnebøker som Fr.Detektiv, Bobseybarna, Katitzi og mye annet fra jeg var 7-8 år gammel, og ifølge min lærer gjorde det mye med ordforrådet mitt.

Shamu sa for 16år siden:

Hvorfor ser man film?
Hvorfor leser man romaner?

Man blir underholdt. :) Det er verdifullt, man slapper av, man koser seg.
Livet er verdt å nytes!

Joika sa for 16år siden:

Syntes filmer er kjedelige og. Går mye ut på det samme. :rar:

P.K. sa for 16år siden:

Du har også mange romaner der forfatteren har satt seg godt inn i stoffet, og bruker fakta som ramme rundt det oppdiktede. Man kan lære mye av å lese romaner om man velger de "riktige", og det kan gjøre stoff som ellers ville vært tørt, eller vanskelig tilgjengelig spennende.

Ellers enig med de andre her.

God underholdning er da heller ikke meningsløst. Er ikke et liv uten det å kunne kose seg med noe meningsløst?

Marge sa for 16år siden:

Romaner har da mye mer enn en ren underholdningsverdi. Man lærer historie, filosofi, geografi, sosiologi, sosialantropologi, politikk, etikk.. ja listen er uendelig. I tillegg får man god språkforståelse. Det er gjort mange undersøkelse når det gjelder barn og lesing og man vet at lesing bedrer leseevnen, skriveevnen og rettskriving. Alt dette er gull å kunne i studietiden og kanskje senere i arbeidssammenheng.

Maz sa for 16år siden:

Det er ikke helt søkt. Jeg leste en del søppelitratur som ung. Oppdaget som student at jeg hadde lært mye Engelsk (og Britisk) historie av Barbra Cartland. Jeg imponerte stadig med rare fakta....

Jeg tror bare det å lære seg å se ting "gjennom andres" øyne er lærerikt.

Pepper Lemon sa for 16år siden:

Det er ikke kun fagkunnskaper som er verdt å bruke tid på da. Innsikt i menneskesinnet og relasjoner mennesker imellom er også kunnskap. Jeg leser romaner fordi det, eh, stimulerer både intellektet mitt og bidrar til et bedre sjelssliv. :svulstig:

Karamell sa for 16år siden:

Jeg leser romaner fordi jeg liker å bli kjent med karakterene og drømmer meg bort. For meg er det primært underholdning.

Marge sa for 16år siden:

Og en viktig ting som noen etter meg har nevnt er det å få et innblikk i menneskesinnet og se ting fra andre sider.

Tertit sa for 16år siden:

Å lese er min form for avkobling. Jeg nikoser meg når jeg trekker bena oppunder meg i sofaen og graver meg ned i en bok. At boka er godt skrevet og faktisk underholder meg er det eneste jeg da bryr meg om. :jupp:

Det er synd om noen ikke har evnen til å kunne "kaste bort" tid på ren underholdning. Ja, det mener nå jeg da. :nemlig:

Skilpadda sa for 16år siden:

Jeg får veldig mye "mening" ut av både romaner, film og annen kunst. Sånn ut over den umiddelbare underholdningsverdien, altså. Det er kanskje vanskelig å forklare den typen mening hvis du selv ikke har sansen for denslags i det hele tatt? Jeg synes det er givende å sette meg inn i andres tankesett og bli utfordret på problemstillinger og vinkler jeg kanskje ikke har tenkt på selv, og så lar jeg meg begeistre av godt språk, av godt formulerte innsikter, av historier som er godt skrudd sammen og alt det der. Jeg synes veldig ofte jeg lærer vel så mye av god fiction som av sakprosa og biografier, men det er jo til dels andre ting man lærer, da. (Selv om man selvsagt kan lære masse historiske mer-eller-mindre-fakta av historiske romaner.)

Dronningen sa for 16år siden:

Ja for meg også. Elsker å kose meg med en roman. Samtidig har det at jeg liker å lese også bidratt til godt språk hos meg, og det fra ung alder. Jeg liker å skrive og kan formulere meg på varierte måter avhengig av formålet. Jeg har fått tilbakemeldinger på det både i studietida og på jobb. Jeg liker rett og slett å lese og skrive.

Fluke sa for 16år siden:

Tja, det kommer vel an på romanene det?

Jeg leste "Professor Andersens natt" av Dag Solstad og kjenner at det er noen timer av livet mitt som jeg aldri får igjen, så om det er den type romaner du snakker om kan jeg skjønne hva du mener, men romaner er jo så mangt og det fins vel noe som fenger deg også? :vetikke:

Guava sa for 16år siden:

Når du skriver dette minner det meg på en diskusjon med ei på gymnaset som insisterte på at en av de beste måtene å lære norsk historie på var å lese Sagaen om Isfolket.

Jeg har lest ganske mange av de bøkene, og det er vel det nærmeste jeg kommer meningsløst av litteratur.

Fluke sa for 16år siden:

Jeg har hørt om flere som har fått vekket leselysten av å lese Sagaen om Isfolket, så jeg tror de bøkene er kjempebra! Jeg har lest dem selv og syns det er ganske platt og kjedelig, men når de er i stand til å få min dyslektiske venninne til å begynne å like å lese bøker -alle typer bøker- må de jo være bra for noe.

Nenne sa for 16år siden:

Det er forresten veldig få mennesker som er så interessante at jeg hadde giddet å lese en biografi om dem. For ikke å snakke om selvbiografier. :skremt:

Guava sa for 16år siden:

Hvis de kan vekke leselyst kan de sikkert være bra for noe. Det er litt synd at litteratur med så dårlig språk skal være det som vekker leselysten, men men.. Kan de fungere som springbrett inn mot noe bedre kan bøkene sikkert ha sin hensikt.

Toffskij sa for 16år siden:

Interessant synsvinkel. Jeg har et voldsomt behov for å lese skjønnlitteratur, det får jeg alltid gjort uansett hvor dårlig tid jeg måtte ha. Ordet «underholdning» høres veldig tørt og stakkarslig ut som beskrivelse av hva jeg får ut av å lese romaner. God skjønnlitteratur forandrer litt på leseren.

Bille sa for 16år siden:

Er underholdning meningsløst..? :gruble:

Uansett, jeg leser for langt mer enn underholdningens del, og jeg leser omtrent bare skjønnlitteratur. Mange av romanene griper meg veldig, vider ut synsvinkelen min og gir meg virkelig mye synes jeg. Veldig enig med Tinetoff i at god skjønnlitteratur forandrer litt på leseren.

mkj sa for 16år siden:

samme her.

Og hva er det som gir mening. Når alt kommer til alt så er hele livet nesten meningsløst. Små små dråper som vi er i et veldig hav av tid og sted.

Så har man lyst og glede av å lese romaner så er vel det supert. Enten man henter inspirasjon og refleksjoner eller om man leser dem som ren underholdning.

(men kan legge til at det kan tippe over, faren min leser om lag 5 romaner i uka, det er litt vel mye, det gjelder jo å delta litt i det virkelige livet innimellom også -Tidligere, før han begynte å lese bøker var det om å gjøre å være mest mulig opplyst om seneste politiske og internasjonale nyheter. Dette også til rimelig liten nytte, når det ikke var tid igjen til å bruke det til noe.)

Kirsebær sa for 16år siden:

Jeg leser primært for å bli underholdt, men også for å bli bedre på å skrive selv og for å stadig utvikle språket mitt og fantasien min.

Kirsebær sa for 16år siden:

Dette høres sikkert teit ut...

Men jeg liker at bøker får meg til å føle ting på litt mer kontrolerte måter enn man føler ting i rl.

Jeg er veldig trygg på meg selv og følelseslivet mitt og jeg velger å tro at lesingen min har mye med saken å gjøre. Siden jeg var rundt skolealder har jeg lest mye, og alltid hatt en slags selvanalysering rundt hva som trigger hvilke følelser , hvordan jeg kan styre det, hvordan man kjenner igjen symptomer i seg selv før den og den følelsen sitter der.

Ja, jeg var en sær unge... :himle:

Turban Smukk sa for 16år siden:

Enig! Jeg har også dette behovet og har hatt det siden jeg lærte å lese som fireåring. Jeg har som regel to-tre-fire i gang samtidig og kan gjerne lese en bok i løpet av en fridag. For meg er det faktisk slik at det er få ting jeg synes beriker (og underholder) livet mitt mer enn god skjønnlitteratur (relasjoner og tildels jobb går foran. :knegg:). Men jeg kan også lese lettere ting som "ren" underholdning på lik linje som jeg ser TV-serier.

lalill sa for 16år siden:

Eg synes romaner gjev meg meir enn mykje annan underhaldning, eg får brukt meir av fantasien, og kan kikka inn i tankegongen til andre. Av og til les eg for å læra noko nytt, oppleva ein annan stad eller tid. Andre gongar les eg berre for å tenka på noko anna enn eg gjer ellers. Kva litteratur eg les kjem an på kor mykje overskudd eg har, dei siste månadane har det blitt mykje lett krim.

Skilpadda sa for 16år siden:

Det høres ut som om den sammenhengen like gjerne gikk andre veien - at det også var fordi du var (selv-)reflektert og "følelsesanalytisk" og filosofisk anlagt at du likte å lese bøker. Slik tror jeg det er og var med meg, i alle fall.

P.K. sa for 16år siden:

Med all den fantastiske litteraturen, så kan jeg ikke fri meg fra at jeg tenker at mennesker som ikke leser går glipp av noe.

Jeg har lest det jeg har kommet over siden jeg lærte lese. Enkelte bøker har vært med på formingen av livet mitt og den personen jeg er i dag.

Filifjonka sa for 16år siden:

Jeg kan nesten ikke tenke meg noe mindre meningsløst enn å lese romaner. :humre:

him sa for 16år siden:

Wix sa for 16år siden:

Interessant tråd. Jeg er i grunnen enig med alle, utenom Joika. :knegg: Får veldig mye ut av å lese bøker. Men jeg bruker ikke tid på bøker som ikke fenger, da tenker jeg litt at denne tiden får jeg ikke igjen liksom. Jeg leser romaner av disse grunnene:

• underholdning
• avkobling
• lære noe, både fakta, historie og om relasjoner
• utvikle ordforråd og generell kunnskap om litteratur
• hvis en bok gir meg noe jeg umiddelbart føler er relevant for mitt eget liv, slik at jeg kan lære mer om meg selv, er jeg skrekkelig fornøyd med boka (dette skjer imidlertid ganske sjelden, dessverre)

Jeg ser film av samme grunner, forresten. Men det er også en del typer filmer jeg ikke liker å se, fordi de ikke gir meg noe. Feks insisterte mannen på å se Superbad i går, det føltes seriøst som to timer jeg aldri får igjen altså.

Når det er sagt; av og til tenker jeg at kanskje jeg burde levd litt mer istedet for å lese så mye? Kommer jeg til å ligge på dødsleiet og ønske meg at jeg hadde brukt mer tid på å lese bøker, eller ville jeg ønsket meg at jeg hadde opplevd mer selv?

Kirsebær sa for 16år siden:

Ja, jeg vil jo tro at det henger sammen begge veier.

Men det var i hvertfall lesing som gjorde meg oppmerksom på en del ting i meg selv, og som satte igang den bevisste "bli kjent-prosessen".

Jeg leste Mio, min Mio mange ganger sommeren til 2. klasse og jeg husker enda den følelsen av å kunne styre følelser ut ifra om jeg leste en side til eller ikke. Fantastisk.

Åh! Nå fikk jeg veldig lyst til å lese den igjen. Jeg har ikke lest den siden.

Kirsebær sa for 16år siden:

Men, altså, jeg klarer ikke helt å se at noe som "bare" har underholdende verdi er bortkastet. :gruble:

Joika: Syns du det om alle underholdningssaker? Er det at det er kjedelig? Teater, show, konserter? Alt? :Prøver å sette meg inn i Joikas verden:

DM sa for 16år siden:

Jeg er enig med omtrent alle her jeg også. Det er sagt så mye godt at jeg trenger ikke gjenta det. Men dette derimot:

Jeg blir bare helt: :tullerdunisse: av å lese slike utsagn. Jeg kan ikke helt skjønne at noen mener det. Dere som tenker slik, kan dere opplyse meg om hvorfor? Jeg tenker det at det er så veldig, veldig viktig med hva en fyller hodet med.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Noen ganger fordi det er underholdende, noen ganger fordi det er berikende og lærerikt, ofte alt på en gang.

Egenlig ble jeg sittende og lure på hva Joika mener er fornuftig kunnskap. :gruble:

him sa for 16år siden:

Skilpadda sa for 16år siden:

Men nå snakker du bare ut fra hvor mye flinkere man blir til å lese og evt. skrive, gjør du ikke? Altså ikke sånne mer filosofiske aspekter (ettersom de jo er notorisk vanskelige å måle)?

Wix sa for 16år siden:

Klart det er viktig for meg hva jeg fyller hodet mitt med. Men andre kan velge å fylle hodet sitt med andre ting. Det beste hadde kanskje vært om vi alle hadde lest Kafka og Dostojevski liksom, men slik er det jo ikke. Vi underholdes av og liker ulike ting og jeg tenker det er bedre å lese Sandemo enn å ikke lese noe liksom. Så fremt man får noe ut av det da.

him sa for 16år siden:

Slik er det å lese bøker også. Hva som er bra litteratur er individuelt, fordi litteratur skal speile leseren. Jeg synes personlig ikke at barnebøker er like givende som voksenbøker (man har noen sære, fine unntak, men generelt sett), og slik er det for uerfarne lesere også. Enkle bøker er best for å vekke appetitten. Og dette gjelder alt, sett mange unger som heller vil ha en blåmuggost enn ei skive med Norvegia? Liker folk øl og vin første gangen de drikker det? Mye av det vi kaller smak er en modningsprosess, det blir feil å forvente seg at folk som er på forskjellige nivåer skal like det samme. Og man må også akseptere at noen vil legge seg på et nivå som er lavere enn de kanskje kunne ha oppnådd (som jeg og idrett feks). Det er bra nok for dem.

Pebbles sa for 16år siden:

:ja:

Det å se verden gjennom andres øyne, er min hovedmotivasjon for å lese. Jeg har ikke ord for hvor fantastisk det er å ha tilgang til så mange brilliant minds! Det er en formidabel gullgruve av livsvisdom og nye perspektiver på menneskesinnet og verden generelt. Hallelujah! :blir revet med:

cora sa for 16år siden:

Jeg elsker følelsen av å dykke ned i en annen verden og glemme tid og sted, bare lese og lese. Noe herligere finnes ikke!

emm sa for 16år siden:

Signerer, etter å ha funnet min samling Nancy Drew under flyttingen her:humre:
De fikk meg hvertfall i gang med lesingen tidlig på barneskolen, så jeg klarte ikke kaste dem engang. :flau:

Stompa sa for 16år siden:

Jeg husker at jeg lærte masse nytt da jeg gikk på ungdomsskolen og leste Isfolket. Det var jo ikke dybdekunnskap, og hadde jeg lest bøkene et par år seinere hadde alt vært kjent stoff fra historietimene på videregående, men der og da følte jeg at jeg fikk ny kunnskap. Det var det første møtet mitt med en del ting som jeg først lærte om skikkelig på videregående.

Et forsøk på å lese Isfolket på nytt som voksen stranda forøvrig etter bare noen få bøker. :knegg:

Bluen sa for 16år siden:

Jeg har også lest hele Sagaen om Isfolket uten at det forvoldte skade på verken sjelen, språket eller leselysten. :stolt: Videre kan jeg godt innrømme at jeg leste andre Sandemo-serier så seint som i studietida, parallelt med de norske, tyske og engelskspråklige romanklassikerne i fagkretsen min. Alt til sitt bruk! Jeg synes det er mye snobberi knyttet til hva som er gangbar litteratur, og kjenner at jeg blir irritert når det antydes at man blir dum av å lese noe annet enn allment aksepterte verker.

Nå, for eksempel, er jeg atter inne i en lesetørkeperiode, og skulle gjerne hatt en Sandemo eller en halvdårlig krim for å komme i siget igjen. :glis:

Jeg leser for øvrig aldri skjønnlitteratur fordi det er lærerikt rent faktamessig, og faglitteratur har jeg ikke rørt siden studiedagene. Det er jeg altfor lat til. Kanskje jeg har tatt skade av lesevanene allikevel, gitt. :hmm:

Bokormen sa for 16år siden:

Jeg synes det er deilig å koble av med litteratur som ikke krever noe av deg. Da vi var på ferie i sommer rakk jeg fire romaner i løpet av en drøy uke. :hjerter:

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Støtter him.

Guava sa for 16år siden:

Mener du at du lærte historie av Margit Sandemo? Er du helt sikker på at det du leste var riktig? Ble det bekreftet av historieundervisningen? Det er det jeg liker minst i bøkene til Sandemo. Jeg tror kanskje hun har gjort litt overfladisk research, men blingser så ofte at det blir komisk.

Hønni sa for 16år siden:

Jeg lever meg inn i liv jeg selv ikke lever. Jeg lærer, opplever, får impulser, kjenner på følelser, gråter en skvett, ler.

Noen ganger leser jeg noe som bare underholder, andre ganger krever boken noe av meg.

Det er jo ingen ende på verden når man leser romaner.

Stompa sa for 16år siden:

Ikke på detaljplanet, nei - som jeg sier over. Men jeg fikk en viss oversikt som faktisk kom til nytte da jeg kom på videregående og begynte å lære historie på ordentlig. Jeg følte og føler at det vi hadde av historie i grunnskolen ga meg veldig lite oversikt; det var bare masse løsrevne tema som jeg aldri klarte å få plassert ordentlig i forhold til hverandre tidsmessig eller å se sammenhengene mellom. Sandemo sine bøker er jo kronologiske, og uansett om det sikkert var mange feil i dem (som jeg ikke hadde kunnskap til å se da og som jeg selvsagt ikke husker nå), var de det første møtet mitt med noe som fikk meg til å se for meg ei tidslinje.

Niobe sa for 16år siden:

Jeg lærer mye av å lese skjønnlitteratur. Mange forfattere har glimrende menneskekunnskaper, og god psykologisk innsikt. Det er f eks. verd å merke seg at forfattere (som f eks. Charles Dickens) tok opp temaer som resiliens, lenge før psykologien selv gjorde det. :)

Joika sa for 16år siden:

Det er vel ikke kos om man finner det meningsløst?

Ikke alle syntes Lost er gøy heller..

Joika sa for 16år siden:

Må bare si at jeg ikke leser biografier heller, men jeg liker ting som er sant og om en person interesserer meg så kan jeg sikkert lese en biografi.

Har faktisk lest en hel del dette skjønlitteratur da jeg var yngre, men nå klarer jeg ikke motivere meg til det lenger. Syntes det er svært få bøker som fenger. Må begynne på minst en fire, fem stykker før jeg finner en jeg gidder lese ferdig. :himle:

Lykken sa for 16år siden:

Les bøkene til Camilla Läckberg, i rekkefølge. Jeg er akkurat ferdig med hennes siste "tyskerungen" og den klarte jeg nesten ikke legge fra meg. Kanskje du får litt leselyst igjen.

Tertit sa for 16år siden:

Hvilke bøker fenger deg da, og som du ikke finner meningsløse å lese? :venter spent: Syns forøvrig folk må få velge selv hva de ønsker å lese, men ble veldig nyskjerrig på dine valg her.

Bille sa for 16år siden:

Anuk sa for 16år siden:

Jeg blir litt satt ut av slike problemstillinger jeg. Og ender opp med å surre rundt i tanker om det er noen mening med noe som helst av det jeg gjør, utenom underholdning...

Hvorfor satt jeg å så på en tenniskamp i flere timer her en dagen, hvorfor brukte jeg tre timer på å lage en søndagsmiddag og bakte kake til dessert, hvorfor fikk jeg egentlig barn... hvorfor - hvorfor- hvorfor...

Nei slik kan man ikke tenke! Jeg liker å lese en god historie PUNKTUM

Skilpadda sa for 16år siden:

Jeg synes det er genuint fascinerende med folk som ikke liker "oppdiktede" historier eller som synes det at ting er sant gjør dem interessant. De fungerer åpenbart veldig annerledes enn jeg gjør, og det er jo spennende i seg selv.

Går det an å si mer om hva du mener med at du liker ting som er sant? Synes du det er viktigere med en historie som er sann enn en som er oppdiktet, og i så fall hvorfor?

Joika sa for 16år siden:

Jeg tror jeg liker bedre ting som er konkret. Ting som man lærer noe av helt sikkert og ikke trenger analysere veldig. Tenker at jeg analyserer veldig mye ellers i livet.. omgivelsene, hvem som sier hva og hvorfor, hvordan ting henger sammen, hva jeg må gjøre når, hvordan skal jeg gjøre.. osv. Jeg tror det kan hende at jeg liker ting som er faktabasert fordi da kan jeg rett og slett slappe av med at det er sånn som de sier (oftest). En teori bare.

Jeg ser mest på dokumentarkanaler på tv (om jeg i det hele tatt slår den på) og jeg liker best å lese fagbøker om ting jeg syntes er gøy og kan bruke til noe konkret.

Skal jeg kose meg, eller ha det gøy så er det vel tusen ting jeg kunne tenke meg er mer morsomt egentlig. :gruble: Er klar over at dette er litt utypisk og jeg vet jo hvorfor det sannsynligvis er sånn men likevel er det morsomt å høre hvorfor andre mennesker finner mening/kos i ting man ikke gjør så mye selv. Kan hende jeg får et spark bak. ;)

Joika sa for 16år siden:

Jo man kan det. Velkommen til Joikas tilværelse. :knegg:

Joika sa for 16år siden:

Jeg prøver ikke "disse" noen her jeg altså. Jeg prøver bare forstå. :)
Vel.. det er kanskje merkelig ja, men sånn er det altså. Syntes veldig mye er kjedelig. Folk er forskjellige. :sær:

Joika sa for 16år siden:

Har lest en del Sigud Hoel en gang i tiden. Det var mest fordi jeg ble litt opptatt av litteraturhistorie egentlig, ikke det at det var fantastisk lesestoff. Har lest en hel del bøker med intensjoner av å bli god i litteratur historie. Husker ikke så mange tittler her i farta, men de var ikke på topp ti på bestselgerlista det året for å si det sånn. Hehe. Ellers så har det vel gått unna noen bøker av den veldig lettleste typen som Erlend Loe "Naiv super", "Doppler" osv. Men da egentlig i desperat mangel på noe bedre å gjøre.

Klart folk skal lese det de vil. :) Jeg har vel egentlig lyst til å lese mer, men syntes det er veldig vanskelig å motivere meg, enn hvor rart det kan virke. Derfor spør jeg. :jupp:

Fluke sa for 16år siden:

Hva syns du er gøy/underholdende da?

Skilpadda sa for 16år siden:

Jeg har lest selvbiografien til en britisk dame som er autist, og hun skriver om at hun aldri skjønte poenget med fiksjon, i tillegg til at hun heller ikke forstod historiene - det var altfor ullent og usikkert og uklart det hele, og baserte seg på forståelse og følelser som hun ikke kjente igjen eller hadde. Da hun var liten, leste hun telefonkatalogen, for den forstod hun poenget med og strukturen i. Det er jo selvsagt mer ekstremt enn det du beskriver, altså. :humre: Men jeg husker jeg tenkte at det var en veldig interessant tilnærming.

Bille sa for 16år siden:

Hehe, jeg skjønner at du ikke prøver å "disse" noen altså :knegg:. Det er jo litt spennende å høre om andre folks tanker rundt dette. Men jeg må innrømme at jeg synes det høres litt slitsomt ut at det må være en mening med alt man gjør, at man må lære noe og få noe konkret ut av alt. Men det er meg da :p

Bluen sa for 16år siden:

Jeg har slukt veldig mye skjønnlitteratur gjennom hele livet, men tror likevel jeg kjenner meg litt igjen i det Joika beskriver. Det gjelder ikke først og fremst litteratur for min del, men filmer, show, teater, radio (ikke minst, det er virkelig drepen), foredrag, TV-programmer - fryktelig mye står for meg som veldig kjedelig. Jeg mister konsentasjonen med det samme, og tar ofte meg selv i å sitte og telle ned minutt for minutt til det er over. Det går kanskje litt i perioder. Akkurat nå føler jeg meg veldig ukonsentrert, og da greier jeg nesten ikke lese bøker engang.

Når det gjelder skjønnlitteratur, er jeg veldig sær på utenlandske bøker. Kanskje jeg leser mer for å kunne nikke gjenkjennende enn for å lære noe nytt, og jeg foretrekker det nære. Internasjonale bestselgere fra fjerne himmelstrøk orker jeg ikke tanken på å ta fatt på. En god kollega har nå med stor begeistring lånt meg Murakamis Kafka på stranden, og jeg kjenner at jeg nesten gruer meg til å gi den en sjanse - en japansk murstein som beskrives som en blanding av drøm og virkelighet? :skremt:

Joika sa for 16år siden:

Tror du er inne på noe. Autisme/asberger er jo en forstyrrelse som er forårsaket av det samme som konsentrasjonsvansker.. som jeg har. Sånn grovt sagt da. Innser glatt at det er jeg som er sær og rar og ikke alle andre. Men syntes det er veldig morsomt å høre begrunnelser for at man gjør ting. Eller om man ikke har noen... (som for meg ikke er mulig). Jeg kan forklare alt jeg liker gjøre og hvorfor, og motsatt. Ikke noe problem. :rolleyes:

Joika sa for 16år siden:

Jeg liker bedre å gjøre ting som er fysiskt aktivt. :) Evt sosiale ting.

Sluker også alt som har med datanettverk å gjøre om dagen. Men det er nok mer en periodeting.

Skilpadda sa for 16år siden:

Alle har nok begrunnelser for hvorfor man gjør ting, enten man er bevisst klar over det eller ikke. Men det betyr jo ikke at man har en begrunnelse som andre nødvendigvis forstår eller "aksepterer".

Om jeg sier at jeg leser romaner fordi jeg synes det er "morsomt" eller "utviklende", så sier jo ikke det deg egentlig noe, gjør det vel? Og litt på samme måte er det tydelig mange som ikke skjønner (/aksepterer) din forklaring om at du synes fiksjon er "kjedelig". Er man veldig forskjellig, er det ikke sikkert man synes den forklaringen man får er bra nok, men den kan jo likevel være bra nok for den som kommer med den.

DM sa for 16år siden:

Tusen takk for gode refleksjoner rundt emnet him. :blomst: Jeg kjenner at jeg trengte å høre det du skriver, og justere synspunktet mitt litt. Jeg tror jeg vil få et lykkeligere liv med en slik innstilling, enn med den jeg hadde. :ja: Jeg har rett og slett sett meg blind på at hva en fyller hodet med har stor betydning for hvem en blir som menneske og hvordan en har det som menneske. Som mange sier her; mye av det de har lest har vært med på å forme dem som menneske, - så jeg er ikke helt på viddene, men jeg har overdrevet betydningen rett og slett. Preferanser har jo mye å si for hva en velger å lese, og mye av lesergleden består jo i å få lese noe en liker og setter pris på, og om det er det ene eller det andre, så har gjerne ikke det så mye å si for hvem en er/blir/har det som menneske, for preferansene ligger der jo allerede. Og hva vet vel jeg om hva en får ut av litteraturen en leser? Det kan være helt andre ting enn det jeg tror fra utsiden, ikke sant?

Men kan jeg likevel få slenge på at jeg ikke tror at det å lese "Det sanne" er noe konstruktivt for noen? :flau:

nolo sa for 16år siden:

:nemlig:

Ja, ja og ja.

Nei, sant?

Jeg har også lest hele serien, og skammer meg definitivt ikke over det. (Men jeg kan jo ha blitt litt skadet, hva vet jeg? :gruble:)

Godt sagt.

Jeg klarer faktisk ikke å forestille meg en tilværelse uten skjønnlitteratur. Jeg tror ikke det går en eneste dag uten at jeg leser litt i en roman.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Jeg kan forresten legge til at jeg ikke likte å lese før jeg var noenogtjue. Før det sleit jeg med konsentrasjonen, men jeg ser i etterkant at det antakelig var fordi jeg aldri hadde funnet noe som traff meg. Fortsatt er jeg sånn at jeg ikke kan lese med mindre jeg er alene og det er stille (eventuelt på senga, når mannen også leser). Jeg ser en enorm forskjell på min mann og meg - han leser alt, leser alltid alt ferdig, og kan lese mens jeg ser på tv, mens han holder et øye med ungene, mens han lager middag. Jeg gir opp flere bøker for hver jeg fullfører. Så dersom det er konsentrasjonen det går på, så skjønner jeg Joika bedre. Nyttevedien hadde jeg vanskeligere for å se.

DM sa for 16år siden:

Når jeg leser, så kan hele huset falle ned rundt meg. Jeg blir helt oppslukt, og det er en deilig tilstand.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Sånn er min mann også. Jeg har aldri hatt det sånn, og klarer ikke å lese en eneste side dersom det er forstyrrende elementer rundt. (Jeg husker faktisk at jeg sleit med dette allerede på barneskolen, og fikk kjeft av læreren i 2.klasse fordi jeg ikke kunne gjengi det jeg nettopp hadde lest. Det gikk inn på meg. :nemlig: )

Skilpadda sa for 16år siden:

Jeg tror kanskje disse to tingene går litt ut på det samme? At det er vanskelig/umulig å konsentrere seg om noe som ikke fenger og som man ikke "ser poenget med" er i alle fall noe jeg kjenner veldig godt igjen. (Nå har jeg ikke noe problem med å se poenget ved noe som er "unyttig", men det er forsåvidt en annen sak.)

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Det henger nok sikkert sammen i hvert fall. Imidertid har jo f.eks nevnte ektemann evnen til å fullføre 800 sider, forderetter å ytre at det ikke var noe særlig. Jeg, derimot, kan slite meg gjennom 250 sider og ende opp med å like det jeg har lest.

Michayla sa for 16år siden:

Jeg leser noveller,krimbøler,romaner, blader, internett kun for avslappning og underholdning.

Slippe å tenke så mye og rømme vekk i tanker og fantasi.
Noen får tankene til å svirre litt ekstra, men det blir ikke det samme alikevel.
Jeg er i avslappningsmodus og timene kan fly fra meg hvis jeg setter meg ned med en god bok.

Synes ikke det er bortkastet tid overhodet.

Husarbeid derimot, DET er bortkastet tid det.......

Estrella sa for 16år siden:

:dulte:

Ulvefar sa for 16år siden:

Fairy Tales are more than true; not because they tell us that dragons exist,
but because they tell us that dragons can be beaten.

~G. K. Chesterton

Guava sa for 16år siden:

Mening kan jo være så mangt. Mening behøver ikke være noe konkret og målbart. Jeg synes det virker rart å velge bevisst å gjøre noe som for en selv virker totalt meningsløst. Gjør noen det da? En ting er at man kan havne i situasjoner som virker meningsløse, men velge det?

turi sa for 16år siden:

Ingen ting ødelegger mer en god bok en å analysere den mens man leser, jeg vil heller sitte igjen med en god histore, bli underholdt, og heller tenke på situasjoner, hendelser og skrivemåte etter at jeg er ferdig med å lese.

Leselysten min ble nesten ødelagt på skolen da en måtte sitte og analysere bøker, skrivestil og hva forfatteren egentlig vil skrive om. Jeg driter langt i det, jeg vil bare lese en godt skrevet bok! :sær:

Bille sa for 16år siden:

Nei, det tror jeg virkelig ikke noen gjør. Men jeg tror det er veldig individuelt hva folk oppfatter som meningsfylt/meningsløst. Noen synes sikkert det er meningsløst å hygge seg med en romantisk komedie, mens andre får noe ut av det. Det må absolutt ikke være målbart, noen ganger er jo den gode følelsen man kan få i visse sammenhenger god nok grunn til å foreta seg noe.

Skilpadda sa for 16år siden:

:nikker: Men det betyr jo at du antagelig også ønsker å bruke tiden på ting som gir mening for deg?

Bille sa for 16år siden:

Nettopp! Det tror jeg gjelder de aller fleste.

Tertit sa for 16år siden:

Nå ble jeg litt letta!:lettet: Du er jo egentlig ikke så sær som jeg trodde jo. :knegg: Håper du finner noen bøker som kan fenge deg, slik at du får leselysten tilbake. Hva med noe som griper tak i deg fra første side (Jeg blir) og som gjør det nesten umulig å legge fra seg boka? Henning Mankells bøker om Vallander anbefales, men de er ment som underholdning. Hva med Idas dans av Corwell (tror forfatteren het det). Moren har skrevet boka etter at datteren Ida døde av kreft. Ei gripende bok.

Appelsin sa for 16år siden:

Det tror jeg sannelig er et av de rareste spørsmålene jeg har sett.

Hva jeg får ut av å lese romaner?
Det er det helt skrekkelig vanskelig å svare ordentlig på. Selvfølgelig avhenger det veldig av hvor god romanen er,
men om jeg leser en virkelig god en, så blir jeg lykkelig, forelsket nesten, jeg gleder meg som en unge til jeg kan sette meg ned med den, og jeg går nesten i sorg når jeg har lest den ferdig.

Hva er vitsen med musikk?
Hvorfor får man barn?
Hva er poenget med å leve igrunn?
:engel_ikke:

Røverdatter sa for 16år siden:

Jeg føler egentlig for å bruke store og pompøse ord for å forklare hvorfor jeg syns det gir mening å lese romaner. Livet mitt ville vært så veldig annerledes om jeg ikke var glad i å lese.

Jeg bruker kultur som underholdning, men primært som noe jeg vil kalle intellektuell stimuli. Musikk, litteratur, kunst og andre former for kultur er viktig for min selvutvikling og evne til å forstå samfunnet nå og tidligere. For meg er det en selvfølge å ha et visst overblikk over hvordan verden har utviklet seg og en følelse av hvordan den utvikler seg nettopp nå. Kulturformidling er for meg formidling av samfunnsutvikling. Generelt vil jeg si at litteratur og andre former for kultur tar til alle tider pulsen på samfunnet, tvinger gjennom nye tenkemåter og er styrende for neste generasjons opinion.

Hvis et så viktig element for menneskeheten som litteraturen skulle oppleves som meningsløs, så ville jeg ikke sett noen mening med noe annet enn å sove, spise og gå på do. Og da har jeg ikke tatt høyde for underholdningsverdien som altså består i gleden ved å lese en riktig god historie, følelsen av å være dypt rørt og rystet i sjelen, følelsen av at man har blitt merket av en bok og evnen til å mane fram stemninger bra boken i årevis etter man har lest den. I tillegg er det altså svært mye kunnskap å hente om andre livsformer, andre samfunnsformer, fremmede kulturer, historiske begivenheter, andre tankesett osv. Det er så enormt mye å hente i skjønnlitteratur at ord - uansett hvor hardt man prøver - blir små og fattige.

Kumilla sa for 16år siden:

Jeg synes det er nydelig å drømme meg vekk med en bok, samme hva slags egentlig. Leser alt fra chick-lit til krim til biografier. Og MÅ ha en bok å lese noen sider på sengekanten hver kveld...

Millen sa for 16år siden:

Her var det mange kloke svar etter å ha skummet gjennom tråden.

Å lese romaner gir meg mer leseglede, jeg kan leve meg inn i bøkene og det gir meg mange opplevelser. Enkelte bøker kan jeg jo huske i årevis fordi de har gjort et meget sterkt inntrykk, andre bøker blir glemt med en gang.

Nå leste jeg mye mer før jeg fikk barn, og jeg savner generelt å få lest så mye som jeg ønsker.

Egentlig burde jeg vært med i lesesirkel for å komme ordentlig i gang med lesingen min.

Maverick sa for 16år siden:

Jeg datt helt av da him sa at det er bedre kvalitet på Arve Tellefsens musikk enn Metallicas. :sjokk:

Sånn for å hente meg inn igjen, jeg leser for å lære, få nye innspill, nye inntrykk, for å kunne drømme meg bort, for å bli bedre i engelsk, for å lære nye ord, for å le, for å gråte, for å glemme virkeligheten.

"Silmarillion" ble brukt som smertestillende da lillebror skulle bli født. :knegg: Det er veldig typisk meg. Har jeg vondt et sted og må ligge/holde meg i ro, da leser jeg for å glemme smerten.

turi sa for 16år siden:

Eller man leser for å få tiden til å gå, helt utavdetblå, f.eks når en sitter og gleder seg til"tre nøtter for Askepott" på juleaften. :erjobare37år:

Inagh sa for 16år siden:

Jeg syns det er fullstendig stuereint å gjøre noe kun for underholdningens skyld, så jeg leser romaner med god samvittighet - kun for å hygge meg.

Tertit sa for 16år siden:

"Snømannen" av Jo Nesbø ramla ned i postkassa mi i dag. :lykkelig:
Gleder meg til å lese den! :ja: