Inspirert av en annen tråd hvor dette med kosenavn ble nevnt, så lurte jeg litt på hvordan det er i det ganske land, altså blant FP folkene. Bruker du og din kjære kosenavn på hverandre? Her er ikke ja et fullstendig svar altså. :humre:
Utfyllende svar med gamle minner og gode historier ang kosenavn er også velkommen i tråden. :D
Kremt. :flau: Vi har en god del kosenavn på hverandre, ja. Mannen kaller meg som regel for kjære (med en sarkastisk snert) eller heft (fordi babyen er plunder :humre: ). Jeg kaller han snoppen, kjekken, sterken, tøffen og slikt. Jeg har selvsagt også kosenavn på dingsen hans. :nemlig:
Det mannen bruker mest på meg er Vesla. Jeg bruker nok mest Kjære.
Pappaen min kaller meg for Pelen (men uttaler det Pelén). Det har han gjort siden jeg var liten og gjør det ofte fortsatt. Jeg tror ikke en gang at han tenker på det.
Vi bruker ukosenavn vi, når vi småkrangler. Siste ord endes gjerne med et snerrende "kjærring" eller et fresende "gubbe", og da begynner vi som oftes å le.
Vi bruker situasjonsbetingede kosenavn, stort sett alltid i forbindelse med erting. Også pleier mannen å lage nidviser om meg. Spesielt når jeg har en kvise han ønsker å kommentere.
Jeg hadde en gang en re-bound-kjæreste/leketøy/tidsfordriv, og han kalte meg alltid for vakringen, jenta mi, pusern og jeg vet ikke hva. :himle: Dette var samme fyr som plumpet ut med "jeg elsker deg" etter at vi hadde hatt sex første gang (hvilket var ganske tidlig, ref. leketøy). Hva pokker sier man da, lizzom?
Glemte å svare selv. :humre: Her i huset er det ingen ekte kosenavn, sånn for kosen sin del. Men, det er ikke fritt for at et og annet navn kan brukes enten i forbindelse med godhjertet erting, eller i ren forbannelse. :humre:
Terning, næpa, babe og kjærringspetakkel er vel de ordene som brukes oftes.
Det var en periode før vi fikk barn at vi kalte hverandre for Honey og Boney. Oprinnelig var det bare tullenavn fra en ferie vi hadde, men det ble hengende i mange år. Nå kaller han meg for "vennen", jeg kaller han ofte for "gutten min", men som regel bare "mannen min".
Han kaller meg kjære, honey, elskling, søta og flere sånne søte. Også kjærringhælvett' og the old ball and chain som han også mener er kosenavn.
Jeg kaller ham kjære, elskling og Mister Bister.
Jeg har stort sett kalt mannen for "Dust" helt til ungene begynte å ta etter. :sparke:
Det var jo bare humoristisk, men ikke så morsomt når ungene forteller om duste-pappa på butikken, liksom. :knegg:
Han kaller stort sett meg for "vennen" eller "kjerring" alt etter hva han er ute etter. :knegg:
Mannen sier "Kjærringa" når han snakker med kompiser.
Fra han sin side er det utelukkende kosenavn. Og har vel litt med at han er norlending? ;)
Til meg sier han vel oftest Kjære.
Jeg kaller han Mannen min, Kjære og noen ganger Vennen.
Kjær'sten, elskling, kjære, sexy og elskede er navn vi begge bruker på hverandre.
Hele tida, det er ytterst sjelden vi kaller hverandre ved fornavn, faktisk. :flau:
Jeg er hans lille rose, snuppeduppa og go'jenta, og han er bamsen og kosegutten min.
Og så har vi noen navn som blir tatt frem ved kremt spesielle anledninger, men dem skal jeg spare dere for. :knegg:
Må fortelle om den gangen da jeg og mannen min møtte en bekjent av meg fra samme sted som jeg vokste opp;
"Neimen, er det ikke *****-tausa?", sa den godt voksne mannen. Og mannen min var i farten til å kline til mannen da han trodde taus betydde tøs... :knegg: