Det er vel nokså vanlig å ha en "hemmelig" drøm om å gi ut en bok en gang. Er det noen her som har gjort noe med drømmen? Noen som har skriverier i skuffen (eller i en bortgjemt mappe på pcen), som har forsøkt å sende inn noe til et forlag, kanskje fått gitt ut boka også?
Jeg har en slik drøm, men har egentlig ikke skrevet noe særlig skjønnlitterært. Skriver masse annet da, fjas på forum og msn, dagbøker i årevis, faglige ting, etc. Jeg anser meg selv for å være en skrivefør person, men det å skrive skjønnlitterært er jo noe annet enn å få alt riktig i diktat i 4. klasse. Har forsøkt å begynne på noe 3-4 ganger, men det har strandet før det kom ordentlig i gang. Jeg blir nok fort litt ambisiøs, vil gjerne skrive en stor roman som handler om relasjoner og utvikling i menneskesinnet liksom, en roman som sier noe viktig til alle som lever på jorda omtrent. :nemlig: Ikke rart de forsøkene mine har strandet. :rolleyes:
Er det noen som har noen tips, erfaringer eller annet å dele?
Jeg hadde kommet så langt at jeg hadde skrevet intensjonsavtale med et forlag, men det ble bare masse rot og tull, og vi kuttet avtalen. Også har jeg ikke gjort noe mer... :sukk: Jeg mistet piffen rett og slett.
Jeg har et ferdig manus, men jeg vet folk sender inn deler av manus også. Det er vel bare å sende avgårde i hytt og vær og håper på det beste? :vetikke:
Jeg har tenkt på det innimellom, men pegentlig funnet ut at blogg- (og forsåvidt også foruminnlegg-)genren passer meg best. Da slipper man også alt peset som følger med en bokutgivelse. (Jeg jobber i forlag, så jeg vet litt om akkurat den siden. :humre: )
Ja jeg har en drøm, men jeg skriver så dårlig at det har blitt med de sidene som ligger på dataen. Det jeg vil skrive er mer en selvbiografi om meg og mitt, men tror nok det blir med tanken. :nemlig:
Skrev i en periode masse dikt, og drømte om å gi dem ut. Har fått ting på trykk, med ok tilbakemeldinger, men som sagt så skjedde det mange ting som gjorde at det ble lagt vekk. Og jeg trenger tid for å være kreativ. Det føler jeg ikke at jeg har så mye av om dagen.
Jeg har masse prosjekter på gang og endel ferdige. Lenge siden jeg har sendt inn noe nå, men har gjort det før uten napp. Dvs, jeg er representert med to dikt i en diktsamling som vi har avtale om utgivelse på.
Mitt største prosjekt (og mitt hjertebarn) har jeg flikket på i to år nå og tror jammen jeg snart føler meg klar til å kontakte noen forlag. :skremt:
Jeg kjenner meg veldig igjen i hovedinnlegget ditt, Wix, men har i grunnen resignert litt. Det blir nok med drømmen for meg, med den fremdriften og hjernekapasiteten jeg har hatt de siste åra. :rolleyes:
En stund funderte jeg på å prøve å lage bok av Elinblus dagbok, altså prøver-/sliterdagboka mi, og sendte også en utdrag til et forlag for noen år siden. Jeg fikk det tilbake med avslag, men de var i grunnen nokså positive, og sendte med en ganske fyldig tilbakemelding. Det prosjektet får nok ligge; det er på tide å legge den perioden bak seg.
Jeg kunne ha lyst til å skrive en chick-lit-bok på norsk; det tror jeg ville vært morsomt.
Har drømt i mange år om å gi ut barnebok. Har hele historien/e klar i hodet, men ikke skrevet dem ned enda. Det var den tida.. :knegg:
En ting er å skrive den, en annen ting er at den også skal illustreres. Og der får jeg virkelig prestasjonsangst, selvom jeg elsker å tegne, så tviler jeg på at jeg hadde fått det til særlig pent, og ihvertfall ikke slik jeg ser for mg bildene i hodet. :nemlig:
:dulte:
Jeg har en bekjent jeg gikk på skole med på vgs.
Som tegnet russekappa mi blant annet. Har en liten plan om å kontakte han for illustrasjoner. Men jeg må jo ha ei bok først.
Jammen er det mange som har tenkt tanken på å skrive. Jeg er ikke noe unntak og leker stadig med tanken. Vi får se om det kan realiseres en eller annen gang.
Jeg har skrevet en roman, men har ikke fått den antatt noen sted. Jeg er nok i den uheldige situasjonen at jeg skriver på engelsk, men bor ikke i et engelskspråklig land. Jeg sendte jo ut manuset til haugevis av forlag på 90-tallet, men fikk masse standard avslag. De leser jo ikke manus av folk uten agent. Jeg tror ikke at fremmed navn og bosatt i fremmed land hjalp.
Et norsk forlag leste den og jeg fikk avslag. Greit nok, men de hadde misforstått den ganske så totalt. Godt gjort, da historien er en ganske rett-frem postapokalyptisk historie.
Vennene mine som har lest den har ihvertfall bedt om en oppfølger, så den kan ikke ha vært så dårlig?
Jeg har en drøm om å prøve meg på noe annet - sannsynligvis barnebok, men har ikke vært flink til å ta meg tiden til å skrive de siste årene.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
