Etter hvert som våre søsken har fått barn har det slått meg at vi burde avtale med dem at vi bare kjøper julegaver til barna. Jeg har lyst til å foreslå det, men er redd de vil ta det ille opp. Jeg har søsken som ikke har barn også, og disse må vi jo liksom fortsette å gi til. Noen som har inngått sånne avtaler?
Vi har inngått avtale med søsteren til mannen om det, uten noen sure miner. Mannen vil inngå det med søsteren min også, men jeg synes fortsatt det er koselig å få noen gaver selv. :sparke: Men jeg hadde jo ikke blitt noe sur om søsteren min hadde spurt meg om det, for jeg hadde skjønt det godt.
Vi har den avtalen med både mine søsken og helten sine. Vi er så mange at det blir dyrt og unødvendig om vi ikke gjør det sånn. I min familie har vi også tonet ned standarden på gavene.
Jeg ville blitt skuffet om søsteren min foreslo noe slikt, må jeg innrømme. Jeg synes ungene får så alt for mange gaver til jul som det er, at hvis søsteren min ønsket å begrense julegavebudsjettet (hvilket jeg selvsagt ville respektert) så ville jeg foreslått at vi kun kjøpte til hverandre og ikke til ungene i stedet.
Vi innførte dette for et par år siden.
Syntes selvsagt det er veldig hyggelig å få pakker, men syntes etterhvert at det ble bare tull, og dyrt.
Vi kjøpte til hverandre saker og ting vi har mer enn nok av fra før,feks termokanner,duker og totalt unyttige ting.
Nei, og ikke kommer jeg til å inngå en sånn avtale heller. Rett og slett fordi jeg bare har en bror og syns det er koselig å kjøpe gave til han og kona. Vi kjøper ikke noe til mannens søsken, men det skyldes at de bor i en annen verdensdel. Jeg og broren min har forøvrig slutta med bursdagsgaver til hverandre, vi kjøper kun på runde og halvrunde dager.
Vi har også tonet ned standarden/prisen på gavene.
Har nå i lang tid forberedt (spesielt de to eldstee jentene mine) på at jeg ikke kommer til å bruke mange tusen på gaver til de.
Bruker det på hver av barna mine, men til sammen blir det fort vekk mange tusen når det er fire barn.
Jeg prøvde. :snill: Men svigerinnen min mente at vi bare måtte ha noe under treet til hverandre. "Bare en liten oppmerksomhet til et par hundrelapper, lizzom!" Vel, når hun har fire unger, så ville det blitt max et par hundrelapper enten det var gave eller "oppmerksomhet". :knegg: Jeg har pleid å kjøpe noe juledill (servietter, brødkurv, grytekluter osv.), sokker, eller konfekt. Det er jo gøy med noe under treet, så hun har jo et poeng der egentlig. Men ikke pokker om jeg bruker mer enn et par hundre. :gjerrig:
Jeg syns det ville vært trist å ikke kjøpe julegave til søsteren min og til mannens søster. Jeg liker å handle julegaver og bruker mye tid på å finne gaver som er både nyttige, hyggelige og ikke koster altfor mye. Det samme har jeg inntrykk av at jeg får tilbake. Jeg må bare innrømme at jeg er såpass barnslig at jeg liker å få gaver på juleaften. Jeg tror ikke barna har vondt av å se at alle i familien får gaver til jul.
Jeg sa i fra til mannens familie i fjor. Han har 12 søsken og snuppa har godt over 20 søskenbarn, så vi startet med familiegaver. Eks en DVD til barna i en familie, et spill el. Det blir enormt dyrt å kjøpe til alle.
Oj, ja, det hadde ikke blitt få gaver å kjøpe...
Alternativt kunne jeg tenke meg at vi kuttet ut bursdagsgaver til voksne. Det er utrolig mange å kjøpe til, og jeg synes i hvert fall ikke at jeg får så mye gjennomtenkt (OG jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig å finne noe til voksne som har alt).
Vi har en slik avtale med mine søstre. Syns det er mye hyggeligere å gi noe ekstra i bursdagsgave istedenfor.
Vi og ene broren til gubbe (med kone) ønsker å ha en slik avtale der også, men den andre svigerinnen min blir møkka sur og går uten å si noe hver gang temaet kommer på banen :snill:
Vi har også store familier på begge sider, så vi har kuttet ut gaver til søsken. Handler til ungene, og da er vi blitt enige om ca.100 kroner.
Jeg elsker å handle gaver, men etterhvert som jeg er blitt mer voksen ser jeg at dette er fornuftig. :knegg:
Jeg og mannen handler dyrere gaver til hverandre, juleaftens høydepunkt. :D
Samme her. Mamma og pappa gir fortsatt til sine søsken.
Veit mange kjøper for 400-500 til nevøer og nieser, me gir ikkje så mykje og har heller gaver mellom søsken og. Kjempekoselig. :)
PÅ min side gir vi hverandre gaver, men ikke på manne misn sin side. De gir ikke engang bursdagsgaver til hverandre. Jeg har da lyst til å gi brødrene mine bursdagsgaver! Men når det gjelder julegaver kan det godt tones ned. Også for ungene sine skyld. De får sinnsykt mye! I tillegg har jeg og eldstemann bursdag rett opp mot jul (sammen med brødrene mine og mamma) så det blir veldig mye gaver/penger på kort tid.
Vi kjøper bare til barna. De voksne får gaver når de har runde og halvrunde fødselsdager. Budsjettet er på 2-300 pr barn, og ca 1000 kr pr voksen når de får gaver.
Vi spleiser gjerne. Spleisingen går ut på at den som finner en passende gave som er litt dyr, ringer de andre og tilbyr seg å skrive deres navn på pakkelappen. Stor fordel for oss i den perioden jeg var student, nå for tiden betaler vi tilbake, med å betale desto flere pakker.
Vi kjøper kun til barna. Har kuttet ut søsken på både min og mannen sin side. Rett og slett fordi det alltid ble så vanskelig å vite hva man skulle finne på å kjøpe til mennesker som har "alt".
Både jeg og mannen er eldst i våre familier og det er kun en av søsknene våre som har også har barn så vi skal nok gi til søsknene våre en stund til. Men er vant med hjemmefra at man avtaler med søsken at det bare kjøpes gaver til barna, så jeg regner med vi gjør noe lignende etterhvert. Jeg er ikke spesielt opptatt av gaver må jeg innrømme, og synes det er pes å finne på gaver til andre voksne også. Er liksom ingen som ønsker seg noe hos oss, og nesten alle nekter å skrive ønskeliste. Blir lett til at det blir unødvendige ting som gies frem og tilbake. Da vil jeg heller få en ekstra dyr presang fra min mann. Og der han har fått en ganske presis ønskeliste. :D
Vi har kuttet gaver til min søster og mannens søsken, men barna i familien får gaver. Når det gjelder venninner og deres barn, så ingikk vi en avtale i fjor om at vi kjøper til hverandre og kutter ut barna.
Ja, vi gir kun til barna og de barnløse søsknene (som kjøper gave til barna, ikke til oss). Men vi innførte unntak for de vi er sammen med på julaften.
Gir heller ikke til venner og venners barn - med unntak av de vi er faddere for.
Både LøveMannen og jeg har kun et søsken hver, så det ville blitt litt stusselig å kutte å kjøpe gaver til hverandre synes jeg. Jeg skjønner godt at man kun kjøper til barna dersom man har stor familie.
Det kommer jo an på hvor stor familie man har, men jeg har kun broren min og kona hans. Sier som Teofelia at ungene får jammen nok som det er, og jeg synes det er sundt at de ser vi voksne også får små ting vi blir glade for. Vi kunne kanskje kutte ned på gavene til barna istedet;)
Vi har den avtalen med både våre søsken og venner: De som ikke har barn får gave- de som har barn får gave til barna! Grei ordning synes vi; det blir dyrt etterhvert hvis både voksne og barn skal ha julegaver. :nemlig:
Vi inngikk en slik avtale for et par år tilbake, at vi bare kjøper gaver til barna i familien, og ikke til søsken. (Foreldrene våre får.) Det var ingen som tok det ille opp da vi foreslo det (et år vi hadde sykt dårlig råd, og var lei av å bytte "ræl" mot "ræl".) Det virket faktisk som fler hadde tenkt i de baner, men ikke turt å ta det opp.
Jeg har prøvd i mange år og snakke med mine svigerinner om at det kanskje er på tide at vi ikke kjøper gaver til hverandre.
Det har vært ramaskrik hver gang.
De begge to har penger så det holder, har alt de trenger og det de ikke har kan de kjøpe seg.
Gleden ved å kjøpe ting blir borte for meg da altså, så man kjøper gaver fordi man føler at man må. Det er hyggelig å gi gaver altså, det er ikke det.
Vi gir kun til barna, og kun til de fyller 15. Vi må nesten ha et sånt regime, for nå er nr 14 i søskenbarnflokken på vei. Alle er klar over det, og ingen hjerter blør. (eller hva, lalill?)
Vi har en lignende avtale. Nå er jeg enebarn da, men har avtale med mine onkler. Kun gave til yngste generasjon i familien. Det vil si at jeg gir gaver til mine fettre og min ungkar-onkel.
Vi gir til søsken og foreldre, men har kuttet ut de fleste søskenbarna. Det er to igjen, men de er enebarn og er derfor ganske standhaftig på at de ønsker å fortsette med gaver. :knegg: Når det gjelder venner og venners barn, gir vi bare til noen få, så der er det også strammet ganske kraftig inn.
Mulig jeg misforsto, men ønsket du å slutte å kjøpe til dem fordi de har så mye penger?
I våre familier er det litt variabel praksis. På mannens side har vi for lengst gått over til å kjøpe bare til ungene, men på min side kjøper vi fortsatt til søsken. Jeg har et par ganger foreslått at vi kunne kutte å kjøpe til oss voksne, men ikke fått gehør for det hos de andre.
Vi har kuttet ut å gi gave til mannen sine søsken. Mest fordi det endte opp med å bytte 500 lapp. :snill: Da så jeg ikke helt poenget.
Jeg og søstrene har kjøpt en liten ting til hverandre enda. Men det blir jo også ofte bare "fjas". Så det er mulig vi kutter.
Jeg gir/får noen gaver av venninner enda. Det er koselig.
Jeg ønsker å begrense gavene til barna og. Så jeg tror vi helle skal ønske oss ting som folk kan kjøpe sammen.
Vi har avtalt å bare gi julekort til venner med barn. Det er en ting. Jeg har også sluttet å gi til søskenbarn, og gir nå bare til tanter/onkler. Vi er ellers få i familien, så foreløpig er det greit å gi til søsken og sånt. Får se om det fylles opp med unger etter hvert.
Jeg har ingått den avtalen med mine søsken, men Lucifermannen ble kjempesur når jeg foreslo det. Så hans søster får men ikke mine... Nå har jo ikke hun et eget barn heller, men hun har en stesønn som får gave.
Vi har ingen slik avtale, og ikke har jeg særlig lyst heller. Det hører med til historien at når vi alle er samlet på julaften teller vi totalt ni voksne og fem barn - og det klarer jeg.
Samme her. :nikker: Det er dessuten bare tre barn i generasjonen under oss (sønnen vår og de to barna til broren min) - hverken mannen min eller kona til broren min har nevøer eller nieser - så det er ikke så mange gaver å kjøpe totalt sett.
Det er så sinnsykt mange barn i vårh familie at det hjelper oss ikke det grann å bare kjøpe til barna. Jeg har fire søsken, mannen min seks. Vi startet med en ordning i min familie at den eldste kjøpte til den nest eldste m/ familie, den nest eldste kjøpte til nr tre i søskenflokken m/familie, osv. Så rullerer vi neste året.
Da vi foreslo dette ble vi møtt med "kan vi ikke bare kjøpe til barna", men når vi har 24 nieser og nevøer synes jeg det bare blir stress, selv bare til barna. Vi er kjempefornøyde med den ordningen vi har i min familie.
Mine foreldre inngikk en slik avtale med familien for noen år tilbake. Da ble det mindre stress for de voksne, og større gaver til barna. Syns det er en fin ordning jeg =) (blir enda ansett som barn av mine foreldre og besteforeldre, så får enda gaver :knegg:)
Jeg har 3 søsken - en søster med 5 barn, en bror med to barn, og en lillebror som studerer og forhåpentligvis ikke har planer om å reprodusere seg med det første.
Søstra mi kjøper ikke gave til oss - og vi kjøper sjelden gave til dem. (Jeg kjøper vin og kaffe iblant) - ingen uttalt avtale, men vi er ganske avslappa på slikt. Ungene får gaver.
Broren min og kona kjøper gave til oss - og vi til dem. For dem er det viktig at prisklasse skal være tilnærmet lik (eller at evt DE gir dyrest gave, jeg er lillesøster og har jo vært student i så mange år at de har kommet inn i en tralt der). Ungene får også gave, selvfølgelig.
Jeg er ikke fornærmet på søstra mi fordi de ikke vil kjøpe gaver.
Vi har gigantisk familie, så når mine mange søsken får barn, så synes jeg dette er en god avtale. Jeg gleder meg veldig til mannens bror m/frue også får barn, så vi kan slippe å motta de absurde pyntetingene hun mener burde passe hos oss. (bra vi skal flytte, ting forsvinner nemlig når man flytter. Rart med det.)
Vi har allerede begynt å gjøre slike avtaler i venneflokken.
Foreløpig er det bare vi som har barn i familien, så nå får alle.
Jeg skal prøve å foreslå en slik avtale i år. Grunnener at jeg blir alene og de å kjøpe 30 julegaver alene ser jeg for meg at blir dyrt uansett hvordan jeg snur på det.
Jeg har fire søsken og tre av dem har barn. Vi gir kun til barna deres til jul og broren min som ikke har barn får en boks med hjemmelagede kaker eller noe annet vi lager selv. Til bursdagene kjøper vi både til voksne og barn, det synes vi alle sammen er bare gøy.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.