Situasjon: dere er langt til skogs(type skogsbilvei), langt fra folk, alle har tatt seg 4-5 pils, og en av dere får hjertestans. Kjører du den med hjertestans nærmeste bolighus, evt så langt dere kommer, mens en får ringt ambulanse for å møte dere? Ambulansen finner ikke veien inn til hytta...
Dette har skjedd med en i familien min. Han fikk hjertestans og en av de andre kjørte, han mistet selvsagt lappen for fyllekjøring, men han reddet iallefall livet til mitt familiemedlem.
Jeg er ekstremt i mot fyllekjøring. Å vokse opp med en mor som jobbet på trafikkskadeavdelingen på Sunnaas gjorde sitt (jeg var mye på besøk som lite barn).
Men i en slik situasjon ville jeg kunne kjørt selv om jeg hadde drukket. Allikevel måtte jeg nok føle at jeg hadde det meste av kroppsbeherkelse intakt før jeg satte meg bak rattet selv i en krisesituasjon.
Jeg hadde ofret lappen for å redde et liv. :nemlig:
Men jeg er også ekstremt i mot kjøring med promille, så jeg får vel innrømme at jeg hadde foretrekt at noen andre på festen hadde kjørt. dobbelmoral
Etter 4-5 pils ville jeg følt meg ganske full, men hvis jeg var den eneste der som potensielt kunne redde vedkommende, så hadde jeg vel prøvd, men kjørt veeeldig sakte, ellers kunne jeg vel risikert at vi begge døde, eller at andre ble truffet el.l. Men de fleste andre er vel fortsatt nokså oppegående etter 4-5 øl, og så lenge det er så øde, så ville det vel sjansen for å redde et liv være større enn risikoen for å ta andres liv.
Selvfølgelig, hadde dritt i hele lappen hvis jeg kunne redde et liv, det jeg tenker mer på er om jeg hadde mestret en bil i den tilstanden, men jeg hadde prøvd så godt jeg kunne.
Men hadde jeg kjørt på noen eller krasjet med noen,så de hadde dødd, hadde det ikke betydd noe for meg i hvilken samenheng jeg hadde fyllekjørt, jævlig hadde jeg hatt det resten av livet uansett.
Vanskelig spørsmål, siden jeg faktisk ville vært ganske full etter fem pils og dermed også ville risikert mitt og andres liv i tillegg. Denne må jeg tenke litt mer på. Jeg tror nok at jeg i desperasjonen ville ha gjort det, men det er ikke en enkel løsning på dette. Å kjøre full og i panikk med en døende person i bilen er vel nesten farligere enn bare å kjøre full. Ville jeg klart å kjøre sakte og fornuftig?
Jeg leste forresten nylig på et gravidforum i en sånn "hvor-lenge-får-partneren-drikke-tråd" at det nærmest ikke var noe problem om partneren hadde drukket når fødselen satte i gang, for ved fødsel så ville politiet antageligvis godkjenne kjøring som nødverge. :gal:
Jeg også tilhører de som hadde vært temmelig snydens etter fem pils, så jeg tviler på hvor forsvarlig det ville vært om jeg kjørte, for å være ærlig...
Men, om det sto mellom å redde et liv, eller redde førerkortet mitt, så hadde lappen røket, for å si det slik.
Men, for å svare på hovedspørsmålet, så ville jeg nok kjørt i fylla for å berge livet til et annet menneske, ja. Men, ville nok tatt på nødblink og prøvd å signalisere til møtende trafikk at vi trengte hjelp.
Prinsippielt mener jeg at man ikke skal kjøre i fylla, men når det gjelder ens nærmeste greier man sjelden å være prinsippfast. Så ja, hadde det stått om for eksempel mine barns liv, så hadde jeg temmelig sikkert satt meg bak rattet og kjørt. For øvrig hadde jeg neppe tenkt på at jeg hadde drukket heller i en slik akutt situasjon.
Det er jo ikke det det står på. Spørsmålet er jo om man er villig til å ofre andre liv for å redde et liv. Grunnen til at man ikke skal kjøre i fylla er jo ikke fordi man kan miste lappen, men fordi man kan drepe seg selv og andre ved det.
Og når det er sagt, så hadde jeg sikkert satt meg bak rattet selv hvis det var det som skulle til for å berge livet til noen, men da skulle det virkelig vært fare for liv også.
Selvfølgelig hadde jeg kjørt. Et liv er mye mer verdt enn et førerkort...
Og dere som sier dere hadde vært skikkelig fulle etter fem pils, så tror jeg faktisk at dere i en slik situasjon hadde blirr raskt "edru". Ikke edru som i uten promille, men den pressede situasjonen hadde klarnet tankene deres, og dere hadde klart å kjøre trygt.
Njaa, hvis man er tilstrekkelig påvirket av sykdom eller i dette tilfellet rier, så er heller ikke det lov, hvis jeg husker pensum riktig..? Men sånt er jo mye vanskeligere å vurdere enn en promille. Jeg hadde ikke klart å kjøre bil emd rier. Evt kjøre i fem minutter av gangen :knegg:
Etter 5-6 øl er nok jeg for full til å kjøre. bilig i drift
Men med litt mindre mengde hadde jeg glatt satt meg bak rattet tror jeg.
(som oftest drikker jeg minimalt selv om jeg aldri så mye går inn for å drikke)
Ja, jeg hadde selvsagt kjørt dersom det stod om liv eller død. Men jeg måtte jo der og da tatt en vurdering på hvorvidt jeg var edru nok til å berherske bilen.
Det jeg prøvde å få frem, var at om man akutt havner i en slik situasjon, mens man er alkoholpåvirket, så vil sjokket og redselen for det man står overfor, bidra til at man klarner hodet endel, og ergo er i god stand til å kjøre bil.
Jeg og min mann en gang som første bil til en ulykke. Jeg kjørte, og han var temmelig full. Dette var før mobilenes tid, så jeg satte av han, mens jeg kjørte for å ringe etter hjelp.
Som sagt så var mannen min rimelig full, og det hadde vært godt synlig på han. Men i det vi havnet i den situasjonen¨, så rant det av han. Han ble klokkeklar i stemmen, han gikk stødig, og i det hele tatt. Det gjorde han ikke to minutter før.
Man henter rett og slett frem det som skal til for å kunne bidra når det trengs.
Det er sant nok det, men sjansen for å miste lappen er høy, og to år uten lappen hadde vært et stort offer.Klart det er tragisk om jeg skulle vært grunnen til nye ulykker, men det hadde vært tragisk om jeg var edru også.Hadde jeg vært i stand til å konstantere hjertestans, så hadde sjansen for at jeg var i stand til å få bilen velberget frem til hjelpen stor.
Jeg kjører aldri dagen derpå etter at det ble innført 0,2 grense, pga. at jeg ikke vil ta noen sjanse å miste lappen. Før den nye grensen, så brukte jeg ofte 10 timers regelen.:tilstår:
Men jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg hadde reagert om en person fikk et illebefinnende,man vet som oftest ikke alvorsgraden før etterpå.
Det blir jo en vurderingssak mht risiko, både mht fart, tid på døgnet, strekning, trafikktetthet osv. Mange kjører i fylla, de færreste dreper eller skader andre (uten å ha noe statistikk å linke til).
Ja, på en skogsvei hadde jeg kjørt. Jeg synes det hadde vært mye vanskeligere hvis det var snakk om å kjøre i trafikken. Sannsynligvis hadde jeg ikke gjort det etter 4-5 øl, men det er vanskelig å si hva desperasjonen gjør med folk, hvis det f.eks. var barnet mitt det var snakk om. Jeg vet ikke.
Jeg hadde garantert kjørt. Det hender at jeg tar et eller to glass vin, sjelden mer, så sjansen for at jeg var den mest edru er tilstede og da hadde jeg kjørt.
Hadde jeg kommet på mer traffikerte veier og jeg hadde følt meg berusa ville jeg ha fått noen andre til å kjøre (hyre inn noen fra en bensinstasjon - eller rett og slett vente der på ambulansen)
Hadde det vært barn tilstede på hytta, så hadde jeg vært kjørbar, synes alltid at en av de voksne bør være det. Det synes ikke å bekymre de andre vennene mine - ergo blir dette ansvaret mitt helt automatisk, pålagt av meg selv.
Om jeg hadde vært i en slik situasjon og lagt avgårde i bil, i påvirket tilstand, så hadde jeg ikke kjørt lengre enn jeg måtte. Dvs til nærmeste plass hvor en ambulanse kunne finne oss, eller evt hvor luftambulansen kan lande.
Hadde kjørt om det stod om liv, men for å kunne påberope seg nødverge tror jeg at en skal varsle politiet om at en kjører i påvirket tilstand. Hadde glatt snekkra paller for ei stund hvis det hadde redda et liv.
En annen ting er at jeg hadde ikke drukket om barna hadde vært hjemme, så det hadde ikke vært noe problem.
Men på fest med andre voksne, og det hadde skjedd noe alvorligt, hadde jeg nok heller vilt kjøre selv enn å stole på andre, som en ikke helt vet hvor full er.
Jeg kan ikke skjønne hvordan det er til hjelp for den som har fått stans å kaste han inn i en bil og kjøre? Tidlig HLR er det eneste som kan redde vedkommende. Jeg ville derfor varslet (ringt 113) så startet HLR til ambulansen og sikkert NLA var på stedet.
Jeg skulle hente noen på feste en gang for mange år siden, og da jeg kom sent på natten kom det en bort til meg og sa han var bekymra for ei på do.
Dama på do var aldeles dødrukken, jeg prøvde å få liv ihenne ved å snakke til henne, klype henne litt i armen og til slutt fiket jeg til henne. Hun bare lå der, da ringte jeg 113 og men der lurte de på om ikke jeg kunne kjøre henne.. Jeg sa jeg helst ikke ville, for jeg ville se på henne til de kom, ikke ha henne slengende rundt i bilen uten at jeg hadde kontroll, men jeg måtte faktisk kjøre henne selv. De på 113 mente på at det var så glatt ute, at det var bedre at jeg kjørte 1 vei, enn at de måtte kjøre frem og tilbake.
Jeg klarer ikke å se for meg at jeg hadde satt meg bak rattet med så mye alkohol innabords. Jeg klarer det bare ikke.
Nå har jeg jo aldri vært i en situasjon der det har vært nødvending heller, og jeg håper jeg aldri havner der.
Men i utgangspunktet: Hadde ikke kjørt, nei.
Nå er dette noen år siden, men jeg kom på det når jeg leste sms tråden.
Vedkommende har en tilstand/sykdom som gjør at hjertet stanser innimellom. Tilstanden/sykdommen kan oppereres, men da med kun 50% sjangse for lykkelig utfall, et andre utfallet tenker man ikke på(død eller invaliditet).
Nå husker jeg ikke helt, men jeg mener at det var en grunn til at saken ikke ble prøvd rettslig. At det ikke var grunn god nok for å kjøre, eller at de burde ventet på ambulanse. Nå var de jo langt til skogs, og de torde det vel ikke. Men jeg husker som sagt ikke helt, og det er heller ikke vesentlig. Jeg lurte bare på om folk kjører i en sånn situasjon.
Jeg ble forøvrig bedt om å kjøre snuppa til sykehuset selv etter en pustestopp, jeg måtte bare se til henne hele tiden. Det er jammen ikke lett når man skal kjøre bil og hun satt bakovervendt i baksetet...
Jeg tror også at man blir ganske "edru" i en slik situasjon.
Jeg hadde ikke kjørt. En person med hjertestans er i realiteten død, og det eneste som kan redde vedkommende er å få hjertet i gang igjen. Jeg hadde ringt 113 og startet hjlerte- lungeredning.
Det er aldri en god idé å kjøre når man er påvirket av alkohol. Du klarer sikkert å komme opp med et tenkt tilfelle hvor også jeg hadde slengt meg bak rattet og kjørt, men sånn til vanlig er det sjelden til aldri noe behov for å kjøre i fylla for å redde liv. I min bok setter man bare ytterlige liv i fare ved å gjøre noe sånt, ikke bare en selv og de en møter, men også den man prøver å hjelpe. Normalt sett, etter at man har varslet og får beskjed om at hjelpen er på vei, skal den som ringer utføre livreddende førstehjelp (som å komprimere blødning, HLR, Heimlich, roe ned, overvåke osv.) og instruksene blir gitt av 113. Så at man kjører i hui og hast med pasienten usikret og uovervåket er nødvendigvis ikke alltid det beste og slettes ikke det som redder liv.
Jeg har jobbet på pub i 13 år og har sett en del fulle folk som bare har sovnet, så det er litt forskjell på soving og dødrukken. Og ikke skjønte jeg at det var spøk heller.
Det er vel ingen som nekter for at det er farlig å drikke for mye eller at den som er alkoholforgiftet trenger hjelp? Jeg skjønner ikke helt problemet (eller dilemmaet) ditt her.
.jpg)
.jpg)
