Jeg ser enkelte i «Hvor handler mennene klær»-tråden sier de handler inn partneren sine klær. Er dette vanlig, lurer jeg da på. Og da må det selvsagt en poll til!
Dere som ikke har en partner kan enten svare ut fra forrige forhold, eller fra drømmepartneren eller liksom-partneren som dere ljuger opp når dere snakker med kollegene deres. Eller bare syte og klage i tråden som jeg bruker å gjøre når alternativene ikke passer. Dustepoll? Neivettuhva, ikke denne pollen!
Poll coming up, just kløning with the alternatives.
Jeg handler ikke klær til mannen min, men er ganske ofte med når han handler.
Han er så høy at utvalget i klær som passer er heller begrenset, så etter å ha kjøpt endel mislykte klesgaver etter prinsippet "denne skjorta MÅ da være lang nok" har jeg gått over til andre typer gaver.
Kjøper enkelte plagg når jeg kommer over noe jeg tror/vet han kommer til å like. Han vet hva han liker og vil ha, og det synes jeg er veldig greit. :nemlig:
Mine potensielle partnere kjøper klærne sine på steder som selger arbeidsklær, bruker penger på de riktige jeans-merkene, får t-skjorter på jobb, ( :glis: ), og når de skal se presentable ut i offentlige, straighte sammenhenger tar de med meg for å handle, hører på hva jeg sier og betaler selv. :stolt:
Det var ikke noen alternativ som passet. Alle hadde punktum.
Handler av og til klær som julegave eller bursdagsgave. Veldig ofte ender det med at det ikke passer, så det blir sjeldnere og sjeldnere. Han vet hva han liker og handler det han skal ha selv. Vi shopper sammen når vi er på turer utenlands, og da blander vi oss masse inn i hva den andre prøver/kjøper. Faktisk mer moro å shoppe med han enn venninner.
Jeg nekter å kjøpe klær til samboeren min.:snurt: Skal han ha klær får han dra i butikken selv. Han får noen klær i julegave og bursdagsgave. Han får bare i filler hvis han ikke gidder å kjøpe klær.
Nei, men av og til skulle jeg ønske at jeg fikk lov til å bli med og foreslå ting. (Jeg hater å handle klær til meg selv - der er jeg helt blind - men jeg kunne godt tenke meg på å øve meg på mannen. :knegg: )
Jeg handler aldri klær til mannen min. Eller, det vil si, jeg har vel kjøpt en og annen t-skjorte, men det har vært gaver, og det synes jeg ikke gjelds helt, med mindre alle eller i alle fall en vesentlig andel av klærne partneren går med er gaver, da, og det er de ikke i vårt, eller rettere sagt hans, tilfelle. (Han handler ikke klær til meg heller, med samme, eller i alle fall lignende, unntak.)
Naaaaa, om jeg er på handletur og han ringer og spør om jeg kan kjøpe med noen t-shirts eller gensere, gjør jeg det. Men jeg handler ikke klær til han sånt rent generelt nei.
Det får han jammen gjøre selv. Han er igrunn avhenig av å prøve gensere p.g.a. gorillafaktor, så det er vanskelig å finne noen som passer uten å prøve.
Jeg handler mine egne og ungenes klær. Selvsagt har det hendt at jeg har kjøpt noe til mannen i gave eller funnet ting når jeg har vært ute og reist. Men stort sett så handler han det meste selv.
Til nå er det hele 4 stykker som gjerne skulle sydd klærne sine av økologisk hamp og mislykkes, men absolutt som faktisk syr alle klærne sine av økologisk hamp. Hvem skulle trodd det?
Han handler klærne sine selv, og ikke har jeg noe ønske om å være med når han handler dem. Jeg har kjøpt han en skjorte en gang, det var en bursdagsgave fra mamma og pappa. Til barna handler vi begge.
Jeg kjøper klær til alle i familien, inkludert Mannen. Han har butikkskrekk, og nekter å gå selv. Dog kan han teoretisere om å handle selv, men finner alltid på en unnskyldning i siste liten for å la være.
Jeg handler mesteparten, både til barn og voksne. Jeg liker nok shopping LITT mer enn min mann. :knegg:
Han tar stort sett til takke med det jeg kjøper da, jeg har jo tross alt en fin smak.
Han liker å ordne klesinnkjøpene selv. Problemet er at han gjør det alt for sjeldent. Derfor må jeg lirke og lure litt for å få ham med til et dertil egnet sted; Jeg plukker, han prøver og til slutt drar han kort.
Jeg kjøper av og til klær til han i bursdags- eller julegave, men resten kjøper han selv. Jeg er riktignok alltid med som "konsulent", han nekter å kjøpe så mye som et plagg uten at jeg er med.
Venter i spenning på den dagen mannen kommer hjem med klær til meg. Hadde vært litt moro å sett om han hadde klart å kjøpe noe annet enn høye svarte lakkstøveletter tl meg. :p
Jeg synes ellers det er skuffende at du ikke har med noen alternativer for de parene som konsekvent kjøper klær til hverandre. Er ikke det ganske konformt og lite åpensinnet av deg? :skuffet:
Jeg svarte; Jeg syr alle klærne våre fra økologisk hamp jeg har dyrket selv. Men det er jo en ren løgn (som jeg skulle ønske var sannhet :knegg: ).
Nei. Jeg handler nesten ingenting til mannen. Han liker å velge klærne sine selv, men han vil gjerne ha meg med når han handler, for det spiller en rolle hva jeg synes om klesvalget hans. ;)
Det hender jeg kjøper noe til ham hvis jeg kommer over noe jeg vet han trenger og som jeg vet han vil like, men stort sett handler han selv. Dvs. noen ganger når vi har tid - og det vil vel egentlig si før vi fikk barn - er jeg med i butikken og henter klær til ham mens han prøver. Han kjøper alltid mye av gangen så han slipper å handle så mange ganger. Finner han f.eks. et par bukser han liker, kjøper han gjerne minst to i slengen.
(Men egentlig hadde jeg mest lyst til å krysse av på det siste alternativet. :knegg:)
Min gubbe er svært kresen, så han handler klæren sine selv. Det har hendt jeg har kjøpt klær til ham i bursdags- eller julegave, men det har havnet bakerst i et skap.
Han handler aldri klær til meg, og hadde han gjort det, så hadde jeg sikkert dødd av sjokk.
Mannen min fortalte meg gledesstrålende sist han hadde handlet klær at dette var den andre buksen han hadde handlet i hele sitt liv. Jeg har ikke latt han glemme det. :humre: Da vi ble kjent med hverandre var jeg veldig fasinert over at kunne gå i samme t-sjorte uten i ukesvis uten at det luktet. Etterhver skjønte jeg at han hadde flere like. Da vi ble sammen oppdaget jeg at han hadde ca 20 helt like t-sjorter. Joa.
Min kjære er ikke spesielt glad i handle klær, og liker å ha med meg som livvakt og meningsfelle. (Etter å ha blitt traumatisert av ansatte som nærmest brøyter seg inn i prøverommet for å bistå i prosessen.) Men han handler selv også altså. Jeg tror aldri jeg har kjøpt et eneste plagg til ham faktisk.
Jeg har kjøpt sokker, boksere og enkelte t-skjorter til mannen. Alt annet blir risikosport, han er kresen på både farger og passform. Og han liker å handle klær til seg selv.
Han foretrekker at jeg kjøper klærne hans. Jeg liker ikke å shoppe så det er ikke alltid jeg gidder, men mye av klærne hans er det nok jeg som har kjøpt.
Jeg handler en del til mannen, mest hverdagsklær, jobbklær står han for selv. Jeg liker å shoppe, mannen er ikke så glad i det så da gjør vi det slik. :D
Jeg synes det virker helt merkverdig at mennesker som er i stand til det ikke handler sine egne klær. Jeg ser liksom for meg mannen komme hjem fra butikken med posene fulle av bukser og skjørt til meg :rofl:
Nei, klær får han kjøpe selv, da vet han jo at det passer også. Og i samme slengen, jeg pakker heller ikke for ham når han skal ut på tur, og er jeg bortreist får han lage sin egen mat eller sulte foran brødboksen.
Savner flervalg i pollen. Jeg handler ufrivillig mesteparten, fordi det somregel er meg som gjør ærend uten barn (turnusarbeider). Han er sånn som Homer som bare vil ha den samme buksa resten av livet, nå som han endelig har funnet en han liker, så teoretisk skulle tilogmed ungene ha klart å handle klær til ham nå.
Jeg kom til å svare røyka økologisk hamp, men i realiteten handler jeg kansje 60% av klærne rett ogslett fordi jeg synes det er morsommere å shoppe til ham og ungene, finner mindre jeg virkelig liker til meg selv.
Man jo må røyke en hel åker av økologisk hamp (hemp?) for å få en effekt... så en eventuell hjemmeproduksjon hadde vel gått til klær (og tau?) - farget med muskatnøtt vel og merke.
Så inn i hampen (!) morsom poll! Nei, partneren kjøper klærne sine selv, bortsett fra morsomme undiser.
Kjøper ett og annet plagg hvis jeg kommer over noe jeg tror han vil like. Og han får ganske ofte klær i gave. Han har aldri kjøpt klær til meg såvidt jeg kan huske.
Siden jeg stadig ender med å røyke opp den økologiske hampavlinga, blir mannen innimellom tvunget til å handle klær selv av kommersielle aktører. :trist:
Handler stort sett alle klær til alle i heimen.
Mannen blir sjeleglad om han slipper. Og jeg synes det er morsomt å handle klær. Vinn-vinn situasjon. :ja:
Jeg handler det meste av hans hverdagstøy, "fra innerst til ytterst" som de ville si i bhg. Og når vi skal i fest gir jeg ham insisterende råd om hva han skal ha på seg. Dibmannen min gir nemlig blaffen i hvordan tøy ser ut, bare det er behagelig. Heldigvis bruker han uniform på jobb.
I dag kjøper han klærne sine selv. Jeg har sluttet, men han setter pris på konsulenthjelp de (få) gangene han er på shoppingrunde.
Jeg har kjøpt noen finskjorter som jeg imidlertid setter pris på at han bruker når vi er ute på fest. Og de rådene vil han også gjerne ha, siden han ikke er så god på å ta rette valg selv...
Imidlertid er mannen min veldig opptatt av å ikke ha for mye ting (les: klær) og det beste tulletrikset mitt er å fortelle at jeg skal ut å shoppe klær til ham. Da blir han helt fortvilet og lister kjapt opp alt han har av klær og ting, helt til han skjønner at han har gått på limpinnen igjen...
Jeg bare MÅTTE svare hamp og røyk! :knegg:
Enten kjøper jeg klærne hans, eller jeg gir beskjed om at nå MÅ han fornye seg litt. En sjelden gang kan han si at han trenger noe nytt..
Det fungerer helt utmerket!
Dog handler han ikke skjørt til meg, men bukser, jakker, gensre og t-skjorter er han kjempeflink på. Han er flinkere enn meg til å finne ting som passer meg. :flau:
Men han gjør ikke all klesshoppingen min da.
Jeg kjøper ofte klær i presang til ham, men de fleste klærene han går i har han handlet selv, jeg er nemlig ikke så gavmild at det blir en hel garderobe av det. Han kjøper av og til klær i presang til meg også, og de fleste er veldig fine. Han treffer stilen min godt.
Jeg handlet alt tøyet til eksen da vi var sammen eller var med som konsulent. Hvis ikke ville han kun gått i uformelige svarte/grå klær som var tre nummer for store. Og det vet han, så han er glad for hjelp. Forøvrig fantastisk poll. :D
Jeg har kjøpt klær i gave noen få ganger og jeg strikker mange par med sokker til ham i året. Men ellers klarer han å finne klær selv. Ingen av oss er spesielt glade i å handle klær, så det skjer ikke så ofte.
.jpg)
