MegaMie sa for 16år siden:

Det sitter jeg og funderer litt på. Vi har nettopp fått vite at det bor en lillesøster i magen så snart har vi en av hver.

Dere med litt eldre barn, synes dere det er stor forskjell? Tenker på småbarnstiden, oppdragelse, grensesetting, fritidsaktiviteter, ungdomstid,,,ja alt mulig egentlig.

:)

Mei sa for 16år siden:

Får dere lillesøster!? Det kan jeg overhodet ikke se for meg! Så morsomt :ballonger:.

Jeg har ikke lang erfaring i å være jentemamma, men nå har jeg begynt å klare å kalle lillesøster for "hun" og ikke "han". Det hjelper ikke at onkelen min (som selv har fem jenter og er bestefar til fire gutter) kaller henne konsekvent for "han". Jeg svor på at jeg ikke skulle bli bitt av råsabasillen, men litt glitter og stæsj har nok sneket seg inn her også.

Ja også er det ikke så rart å stelle henne. Det er liksom ikke lenger noe som "mangler" der nede :knegg:.

Følger med på svarene til de som har eldre barn.

Magica sa for 16år siden:

Jeg har bare gutter. :knegg:

Inagh sa for 16år siden:

Jeg har bare gutter, og kjenner jeg er bittelitt (ok ganske så mye) misunnelig på deg som skal få-. og dere som har - ei jente også.

Gratuelerer med ei lita tulle i magen. :klem:

Wix sa for 16år siden:

Ja jeg syntes det var merkelig å få gutt jeg da. Jeg kan liksom ikke med det greiene under bleia. Men inntil 5-6 mnders alder som jeg har erfaring med nå er det ellers ingen forskjell!

Så jeg kan ikke bidra med noe i tråden. Ville egentlig bare abonnere jeg. :sparke:

Mei sa for 16år siden:

Gutter er jo mye enklere å rengjøre :nemlig:.

Interference sa for 16år siden:

:rofl:

Penelope sa for 16år siden:

Har gutt på 6 og jente på 3,5. Når gutten er eldst, er det slett ingen selvfølge at jenta blir opptatt av prinsesser og dokker. Vår jente leker helst med det samme som storebror.

I babyperioden var det mindre forskjeller, jenta dog noe roligere.
Litt senere var jenta langt mer utspekulert enn gutten på samme alder, mer utforskende, ikke ta nei for et nei, og mye staere.

Personlig tror jeg dette like gjerne kan være knyttet til personlighetsforskjeller, som å ha noe med kjønn å gjøre.
Oppdragelse bør vel i hvertfall i teorien tilpasses det enkelte barn uansett.

Det er veldig koselig å ha en av hvert kjønn! De er veldig glad i hverandre, og leker kjempefint sammen (stort sett).

Magica sa for 16år siden:

Helt klart den viktigste forskjellen. :knegg:

Mei sa for 16år siden:

Det er sant! :snurt:

Jenter har for eksempel ingen sperre. Bæsjen havner jo inni navlen. Veldig upraktisk.

Mei sa for 16år siden:

Det har kanskje ikke så mye å si om noen år? :gruble:

Acsa sa for 16år siden:

Jeg synes det foreløpig er veldig liten forskjell - har jente på 7,5 og gutt på 3. Jenta var mer verbal i ung alder, det er jo en tendens til at jenter er litt tidligere ute der. De andre forskjellene mellom dem kan jeg ikke se har noe med kjønn å gjøre, de bare er forskjellige mennesker. :)

Dixie Diner sa for 16år siden:

Det med rengjøringen er vel det jeg har merket best ja. :knegg: Mye enklere, bortsett fra at om de tisser når de er nakne så står fader spruten 10 meter (litt overdrevet) opp i luften. LITT upraktisk. Men nå er det sjelden han gjør det, heldigvis.

Interference sa for 16år siden:

Jeg tror deg. :knegg:
Jeg har ingen erfaring med gutter, kun jente. Men bæsj i navlen har jeg ikke funnet enda.

Mei sa for 16år siden:

Jeg foretrekker det fremfor at de diskret tisser ut alt de ligger på, og uten at man er klar over det trekker det inn i ryggen av bodyen, oppover mot nakken og opp til håret.

:har ikke bedre ting å engasjere seg i:

Katinka sa for 16år siden:

Den største forskjellen er at min datter på snart sju tømmer klesskapet når hun har venninner på besøk, ikler seg kjole og tilbringer timer på badet med sminkesaker.

Interference sa for 16år siden:

:knegg:
Eller sånn som Lille gjør, legger seg på siden, løfter den øverste foten og passer på å tisse langs hele stellebordet, på veggen, og stort sett hele den ene siden sin. Og selvsagt passer hun på å treffe de rene klærne jeg har lagt frem til henne.

007 sa for 16år siden:

Nei, det er lite kjønnsforskjeller. De har forskjellige personligheter, men ikke pga av at de er gutt/jenter.

Bokormen sa for 16år siden:

Jeg synes ikke det er forskjell. Dvs, de forskjellene som er, de er mer knyttet til personlighet enn til kjønn.

MegaMie sa for 16år siden:

Nei det kan ikke vi heller! Sliter som bare det med navnealternativer og sier fortsatt "han" til magen. :knegg:

Fibi sa for 16år siden:

Nå har ikke jeg vært guttemamma lenger enn seks måneder, men må si at guttene er mye lettere å vaske. :nemlig: I stedet for å bla seg frem i foldene, så løfter man på sakene, og sviffer rundt med kluten. Eneste er, som Iset sier, når de tisser nakne. Leo har vasket sitt eget hår mer enn en gang. :knegg:

Smash sa for 16år siden:

Jeg tror det er mer personlighetene som spiller inne, enn om det er gutt eller jente.
Jeg har ei jente og to gutter. De to eldste leker kjempegodt sammen, og de leker like godt med venner av forskjellig kjønn.

Og det er veldig gøy med unger av forskjellig kjønn, jeg skal innrømme det.

Dixie Diner sa for 16år siden:

:haha:

Teofelia sa for 16år siden:

Mei sa for 16år siden:

Presisjonstissing er en undervurdert egenskap :nemlig:.

Søster sa for 16år siden:

Jeg kan bare sammenligne opp til ett år. De har vært like aktive og gærne og søte, utviklet seg likt og vært like store. Personligetene og lynnet er veldig forskjellig, men ikke noe jeg vil tilskrive kjønn. Jeg var mye kvalmere som gravid da jeg gikk med gutt, det skal visst være noe hormonell forklaring på det.

Mamman min sier forøvrig at det er veldig fint å ha en voksen datter når man selv er ca 60, vi har det veldig fint sammen.

Og grattis med jente på vei. :heia:

tinkadott sa for 16år siden:

... her og... :sukk:

turi sa for 16år siden:

Har både jente og gutt, og de er utrolig forskjellige. Nesten på kanten til å si at de ikke har en ting som de er lik på.

MInsten trenger tydelige beskjeder, gjerne repeterende, mens eldste kunne få en beskjed og fulgte den. Eldste var roligere og er litt engstelig, mens minsten er en villbass og fins ikke redd for noe. Eldste er hjemmekjær og trenger få folk rundt seg, og minsten er kjempe-sosial og usjenert.

Billa sa for 16år siden:

Vi har en av hver, og særlig Sambo måtte ta en time-out etter at vi fikk vite at det kom en LilleBROR. "...hva GJØR vi med en gutt da?" De er like på mange måter, men Lillebror er mye mer høylydt og støyete enn søsteren var på samme alder (2 år). Han er mye mer kosete (!) og mer engstelig enn søsteren sin. Om det er kjønn eller det faktum at han er nr 2 vet jeg jo ikke, men når han nå har lagt seg til litt "drama-queen" fakter i forbindelse med å få viljen sin, aner det meg at Storesøster på 7 nok har påvirket mer enn vi aner...

Grey sa for 16år siden:

Jeg har bare jenter, men jeg har flere venninner som har barn av begge kjønn, og de er alle enige om at gutter er enklere enn jenter gjennom typsik trassperiode rundt 2-4 år. Hvorvidt dette stemmer på alle er vel vanskelig å si, men i min vennekrets er dette en vanlig oppfatning.

Inagh sa for 16år siden:

Tja... Jeg har nettopp hatt en megadiskusjon med Storebror 5 1/2 år. "Han klarte ikke vaske hendene og tørke seg sjøl etter dobesøket. Han klarte ikke ta av bukse og truse, da disse var blitt litt våte da tissefanten ikke lå helt riktig idet han måtte på do. Han klarte slett ikke finne truse sjøl i skuffen, og i hvertfall ikke vrenge den og kle den på seg..."

:gaah: tenker da mamma, og ser med lengsel mot venninner som har jenter på litt over 2 år som kommer trippende i dagens tredje antrekk, som de sjøl har funnet i skuffen og tatt på seg. :humre:

Teofelia sa for 16år siden:

Blå sa for 16år siden:

Tja. Jeg har en datter på 7 som fremdeles foretrekker at mamma finner frem klær og hjelper til med å ta dem på. :humre: Hun er ganske rask til å få av seg klærne hvis hun skal kle seg ut, men ellers ser jeg ikke at den store interessen er der.

Babe sa for 16år siden:

:nemlig: Akkurat som om vi mammaer ikke har annet å gjøre enn å vaske tøy.

Jeg har tre jenter og en liten gutt - foreløbig er han bare 9 mnd da, men jeg synes det er forskjell. Jeg synes at jentene, på tross av store individuelle forskjeller, har ganske mange likhetstrekk. Noe venninner bekrefter gjelder deres døtre også. Mens lillingen er på en annen måte...

Klarer ikke heelt sette fingeren på det, men det handler om mer enn kjønnsorganet. :knegg:

For øvrig synes jeg ikke at det er noe særlig verre å vaske en jente enn en gutt - herremin, han her bæsjer da så det tyter både hit og dit.

Bokormen sa for 16år siden:

Jeg kjenner til en familie som fikk jente som nummer fire, etter tre gutter. At det var gledelig skjønner jeg jo, men jeg synes det er trist å se hvordan spesielt moren har tatt av. Jenta har nok like mye oppmerksomhet, klær og utstyr som de tre andre til sammen. (Og det er kanskje feil av meg å synse og slike ting, siden vi har fått barn av begge kjønn.)

Appelsin sa for 16år siden:

Jeg har en av hver, og har ikke hatt problemer med "omstillingen". De er komplett forskjellige ift. personlighet og temperament, men jeg tror neppe det henger sammen med kjønn.

Viktigste forskjellen er at vi bruker lillebror som støvsuger når han krabber rundt på badet :nemlig:

MegaMie sa for 16år siden:

:lol:

Dronningen sa for 16år siden:

Jeg innbiller meg at kjønn 1 ofte legger føringer for kjønn 2. Det stemmer sikkert ikke for alle, men. Kan så klart ha med arv å gjøre også, ogforeldrenes vesen.

Vi fikk en rolig jente først som påvirket lillebror i stor grad. Han hermer mye etter henne, og de leker mye sammen. De er ikke så ulike i vesen og følelsesliv. De ligner både meg selv og faren.

Andre vi kjenner har fått motsatt kombinasjon, og der lillesøster er preget av å ha en storebror å se opp til.

Lillebror begynner nå å utvikle litt mer interesse for typiske gutteting, så klart. Men bortsett fra det synes jeg ikke det har vært så spesielt annerledes å ha en gutt enn å ha jente.

Jeg var også en av dem som var litt redd for hvordan det skulle bli for meg å forholde meg til en gutt. Gutter var så fremmed for meg. Men så kom vår lillebror som så klart var vårt barn i sinn og skinn. Han er jo overhode ikke hvilken som helst gutt. Han er jo vår.

Che sa for 16år siden:

Jeg er jo bare guttemor, men uttaler meg likevel. Da jeg ventet storebror, var jeg litt bekymret hvordan dette skulle føles. Om jeg ville forstå gutten på samme måte som jeg villle ha forstått en jente.

SÅ kom denne deilige gutten. Han er rolig, han er en tenker - og jeg kjenner meg igjen i han som bare det. - Mora mi sier det også. Han er veldig lik meg. - Så for meg så tror jeg personlighet betyr mer enn kjønn altså (og sosialisering, kanskje).

For de som tenker/sier at man har et nærere bånd til sin datter enn til sin sønn som voksen, så tror jeg også det er hva man legger for føringer. Men det er kanskje noe jeg sier fordi jeg bare har gutter selv.