Dronningen sa for siden:
Du som er sosial, åpen og utadvent. Tar du vare på dine introverte bekjente?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Dronningen sa for siden:
Du som er sosial, åpen og utadvent. Tar du vare på dine introverte bekjente?
Teofelia sa for siden:
Tja, min beste venninne er introvert, og jeg tror jeg tar brukbart vare på henne, men jeg ser ikke helt dette i henne da:
Dronningen sa for siden:
Nei det er vel ulike grader. Sitatet ditt er derimot veldig mye meg. :dulte:
Skvetten sa for siden:
Det tror jeg at jeg gjør, men noen ganger er det litt vanskelig siden jeg er såpass utadvendt og sosial selv.
era sa for siden:
selvfølgelig, hvem ellers er i stand til å høre på mine endeløse monologer om me myself and I ?
Teofelia sa for siden:
Hmm … Jeg har flere introverte venner, og det er ingen av dem som jeg vil omtale som påfallende fåmælte akkurat. Jeg tror ikke egentlig det er det som er malen for om man er introvert eller ekstrovert.
Dronningen sa for siden:
Nei jeg kan skravle i timesvis med én venn, men blir veldig stille grupper av ukjente. Jeg trodde før at jeg måtte dra ut og treffe folk f.eks. barseltreff, for ikke å være helt asosial. Jeg gikk med en forestilling om at jeg måtte gjøre en del ting som jeg egentlig hadde problemer med, for å komme over en del av mine personlighetstrekk. At jeg var unormal og asosial, og at det var galt på en måte. Dette varte faktisk helt fram til nå nylig. Jeg leste en del artikler, og fikk faktisk en "oppvåkning", da jeg forstod at mye av det "rare" ved meg, var ganske vanlig for mange.
007 sa for siden:
Jeg tror ikke jeg har noen introverte venner. :vetikke:
Niobe sa for siden:
Men det er viktig å skille her: man kan være introvert og utadvendt og sosial. Introvert/ekstrovert sier egentlig bare noe om hvor man "lader batteriene". Der introverte trenger tid for seg selv for å hente energi, henter ekstroverte energi sammen med andre.
Men en introvert kan være utpreget sosial og utadvendt likevel, og en ekstrovert være stille i store forsamlinger.
Det er vanlig å sette likhetstegn mellom introvert/innadvendt og ekstrovert/utadvendt, men dette blir ikke riktig.
Jeg er introvert, og har nok flere introverte enn ekstroverte venner. Vi trives veldig godt sammen. ;)
Dronningen sa for siden:
Det med energi er viktig, men dekker jo ikke alt ved begrepet. Hvis du leser den artikkelen, så beskriver den mange særtrekk som kan være tilstede.
Har du forresten dekning for det med at introverte kan være utpreget sosiale? I så fall vil jeg tro at det er med nære venner eller mennersker de har mye til felles med, og gjerne få om gangen. Det er jo også grader av alt.
Mannen min er nok også introvert, men han er mer utadvent enn meg. Jeg kan godt trives sammen med ekstroverte, hvis vi har noe til felles av interesser.
Niobe sa for siden:
Dekning og dekning; jeg var på MB-kurs for to uker siden, og dette ble behørig dekket. Dette ble faktisk tatt opp spesielt, siden mange utpreget sosiale på kurset var i tvil om de faktisk kunne være introverte. Men ikke dekning utover det, nei.
Min venninne er et typisk eksempel; introvert, men utpreget sosial og menneskekjær. Men har altså behov for "egentid" for å lade, mellom slagene. ;) (Jeg er nøye på å la henne få denne tiden, for hun er ikke spesielt festlig om hun går tom. Ikke jeg heller, har hørt. :knegg: )
Ru sa for siden:
Jeg vet om opp til flere. :knegg:
(Nei, jeg er definitivt ikke en av dem. :hehehe: )
Che sa for siden:
Jeg er gift med en relativt introvert kar. Jeg tror han synes det er mer vanskelig å forholde seg til at jeg er så ekstremt ekstrovert som jeg er enn omvendt.
Siri sa for siden:
Her kjenner jeg meg godt igjen, men jeg håper da virkelig ikke at mine ekstroverte venner føler at de må "ivareta mitt bekjentskap..." :sparke: Jeg har stort sett kun ekstroverte venner av en eller annen grunn. Kanskje forklaringen ligger her? :gruble:
Appelsin sa for siden:
Jeg er introvert,
men har en veldig ekstrovert jobb, om det går an å si det sånn
så på fritiden (= når barna har lagt seg og mannen forhåpentligvis er på joggetur) er jeg nødt til å dyrke introvert-heten min :knegg:
Det er velig teit, for jeg oppsøker sjelden venner når jeg har det travelt og ser mange mennesker i ukedagene, og har en tendens til å miste kontakten med de jeg liker aller best, bare fordi de er "folk"
Maverick sa for siden:
Det era sa. :knegg:
Altså, selv om de er introverte føler jeg ikke at jeg som ekstrovert har et ekstra ansvar for å bevare vennskapet.
Pebbles sa for siden:
Det era og aC sa!
Snodig vinkling. Er introverte mennesker noen som "skal tas vare på"?
Om det kan være slik at man som ekstrovert kan ha vanskelig for å sette seg inn i introvertes oppførsel og behov, så er det jo akkurat likt den andre veien.
I mine yngre dager la jeg ofte bånd på min utadventhet og snakkesalighet pga av misbilligende blikk fra venner som stort sett ikke snakket i grupper. Jeg følte at jeg måtte skjerpe meg og ta hensyn til de stille - kanskje de var stille pga meg - at jeg tok alt som var av taletid til disposisjon, liksom.
Så ved et par anledninger holdt jeg helt kjeft. Hele kvelden. Men mine introverte venner sa ikke noe mer av den grunn. Heller mindre faktisk. Så nå har jeg heldigvis konkludert at utover normal høflig og empatisk væremåte, er ikke andre menneskers liv, hverdag og væremåte mitt ansvar.
Skilpadda sa for siden:
Jeg skummet bare den aktuelle artikkelen, men den virket ganske, um, humoristisk spissformulert på meg. Jeg mener,
Jeg er ellers introvert, og temmelig sosial, på grensen til direkte skravlete, og til dels også i grupper med folk jeg ikke kjenner så godt. Men det passer meg best at denslags ikke skjer så ofte. Jeg har forholdsvis mye mer bruk for alenetid enn for vennetid, selv om venner er veldig viktige for meg og jeg setter veldig stor pris på å skravle over et par øl eller kaffekopper.
007 sa for siden:
Joa, men jeg ser dem ikke så ofte. Og jeg tror de klarer seg bra. :DToffskij sa for siden:
Du er jammen en underlig skrue. :humre:
Ellers syntes jeg artikkelen balanserte på randen av sutrete, men jeg er jo for så vidt enig i at en del ting i samfunnet er litt vel lagt opp til at alle skal være ekstroverter. Jeg har f.eks. mine mørke mistanker til grunnskolen og diverse fritidsaktiviteter for barn.
Jeg trives forresten voldsomt godt i små grupper med en ekstrovert eller to involvert, sånn at jeg kan kose meg med å file på og plassere onelinerne mine mens de holder praten i gang. :glis:
Grey sa for siden:
Jeg syns også det er snodig at man skal være nødt å ta vare på introvert-venner i større grad enn ekstrovert-venner. En introvert kan tilføre et vennskap minst like mye som en ekstroevert, og jeg tar vare på de av mine bekjentskaper jeg vil beholde, uavhenig av om vedkommende er ekstrovert eller introvert.
Jeg er for øvrig ekstrovert og gift med en veldig introvert. Jeg må innrømme at de kan by på utfordringer når jeg helst vil tenke høyt og sammen med noen, mens han helst skal ha tenkt gjennom ting alene på forhånd før han sier noe. Jeg er sikkert veldig irriterende sånn. Jeg skal helst tenke høyt og lenge på alt sammen med flest mulig. Sånn ca. :knegg:
Stompa sa for siden:
Akkurat sånn er jeg også (bortsett fra at jeg ikke har noen mann som jeg trenger å få ut på joggetur :knegg: ). Jeg er skravlete og sosial og kan være morsom sammen med folk jeg kjenner og er trygg på, og elsker å være lærer og møte mange ungdommer og mange kolleger hver dag - men jeg føler også at jobben bruker opp hele den sosiale delen av meg sånn at jeg ikke har noe overskudd igjen til venner når arbeidsdagen og -uka er over. De helgene ungene er hos faren hender det rett som det er at jeg ikke møter andre mennesker fra jeg går fra jobb fredag ettermiddag til de kommer hjem søndag ettermiddag - og det er helt frivillig. Det er sånn jeg lader batteriene.
malena sa for siden:
Som introvert føler jeg at ansvaret for å ta vare på vennskap jeg setter pris på ligger hos meg. Jeg elsker å være sosial og omgås folk. Men det er ikke et behov jeg har. Derimot har jeg behov for å være alene innimellom (eller snarere ofte), og det er sånn jeg henter krefter.
Jeg tenker egentlig ganske ofte på at jeg burde være flinkere til å ringe venninner eller ta initiativ til sosialt samvær for å holde liv i vennskapet og ikke ha en masse å ta igjen når man endelig møtes.
Dronningen sa for siden:
"Å ta vare på" er jo satt litt på spissen så klart, og ja det var humoristisk skrevet. Men man forstår hvor forfatteren vil.
Trenger vi å bli tatt vare på? Nei, ikke i uttrykkets direkte betydning, men det er greit å vite om forskjellene. Mange ekstroverte mennesker har ofte problemer med å forstå og ikke minst respektere de forskjeller som ligger mellom personlighetstypene. Dette har jeg erfart gjentatte ganger, og dermed også trodd at jeg på en måte kunne øve meg bort fra dette. Men ved å reflektere over "hvem jeg er" over mange år, og så gjennom forum som dette komme over begrepene introvert og ekstrovert, så falt ting på plass. Jeg tror også at jeg er ganske ekstrem på en del ting. Kanskje derfor jeg ble så gira av å lese dette. Skikkelig supersær. :p
nolo sa for siden:
:snurt:
Maverick sa for siden:
Fnis. Vi ekstroverter er fæle. :nemlig:
Dronningen sa for siden:
Ja mange av dere er det. :nemlig:
Toffskij sa for siden:
Jeg skjønner det veldig godt, altså, Electronica, jeg syntes det var veldig opplysende da jeg leste om introversjon første gang, nettopp fordi det var så mange ting som falt på plass. Særlig fordi det gjorde det så tydelig at en del egenskaper ved meg som jeg tidvis har ansett som ganske kjipe, åpenbart henger tett sammen med en del av de egenskapene som jeg setter aller mest pris på hos meg selv, og som er mest definerende for meg.
Maverick sa for siden:
Du mener ikke dette seriøst, Electronica? Som i "nå må dere E-er lære dere å ta hensyn til oss I-er?" I såfall tror jeg du har misforstått noe.
007 sa for siden:
Åh. :o Du er så nydelig og sosial og har de besteste av de beste kommentarene, så jeg regnet ikke helt deg som introvert. Sorry. :sorry:Toffskij sa for siden:
Smarte og morsomme ekstroverter er helt ok. :D
Pebbles sa for siden:
...men, tror du ikke at det også gjelder motsatt vei?
Det er min erfaring.
Grey sa for siden:
:popcorn:
Toffskij sa for siden:
aC: Jeg synes ikke ekstroverter skal lære seg å ta hensyn til introverter per se, men noen ekstroverter kunne sikkert trenge å innse at det finnes annet enn ekstroversjon og at introversjon ikke er en funksjonshemming.
nolo sa for siden:
:suss:
Dette måtte jeg bare quote, slik at ingen går glipp av de fine komplimentene. :glis:
Maverick sa for siden:
Ja, selvfølgelig. Du tenker på bergensere, ja? :knegg:
Nei, jeg skjønner hva du mener. Det blir bare så sært når det legges frem som "nå må alle dere ekstroverte tenke over om dere er snille med de introverte".
007 sa for siden:
Og den går selvsagt begge veier.Dronningen sa for siden:
Ja det handler jo om både å bli trygg på hvem man er og godta dette, og falle til ro på en måte. Jeg blir aldri den den skravlende humørsprederen som er festens midtpunkt. Jeg er den sære i en krok som snakker om de få tingene jeg interesserer meg for. Kanskje jeg ikke er der en gang. Kanskje jeg er hjemme i fred.
Jeg tror vel at samfunnet i større grad framhever ekstroverte egenskaper som ønskelige, og at derfor det motsatte er mindre akseptert.
Toffskij sa for siden:
Egentlig tenkte jeg mest på stillingsannonser. Hvordan er ratioen av «blid, utadvendt lagarbeider» versus «perfeksjonistisk, reflektert analytiker», tro? :knegg:
Jepp, og akkurat det fikk meg til å oppfatte artikkelen som i overkant sutrete og selvforherligende.
Maverick sa for siden:
Du legger det frem som om introversjon er en funksjonshemming, Electronica.
Dronningen sa for siden:
Nei du bare oppfatta det sånn. Overskriften var basert på artikkelen. Jeg var mer interessert i om dette er noe folk tenker over, og ønsket å starte en tråd om det. Jeg tenker nemlig mye på det selv nå om dagen.
Dessuten vil jeg ikke at noen skal være snill mot meg, men de bør akspetere meg.
Ellers vil jeg være i fred.
Maverick sa for siden:
Jeg oppfatter introversjon som ønskelig i mange sammenhenger, og skulle gjerne ønske at samfunnet som sådan kunne forstå at jeg kan være reflektert selv om jeg babler mens jeg reflekterer. :knegg:
Toffskij sa for siden:
Gjør den nå det? Jeg tror det er vanskelig for introverter å gå glipp av ekstrovertene, for å si det sånn. :knegg:
Toffskij sa for siden:
Jeg tror ingen som har møtt eller lest deg, kan oppfatte deg som annet enn reflektert, aC. :hjerter:
Maverick sa for siden:
...og ingen kan vel gå glipp av en Tinetoff, samme hvor introvert hun er? :love:
:grouphug:
Se Electronica, jeg tar vare på mine introverte bekjentskap! :kry:
Dronningen sa for siden:
aC: :dulte:
007 sa for siden:
Det var dette med funksjonshemming jeg siktet til, ikke å ta hensyn.
Toffskij sa for siden:
Jeg lover at jeg ikke oppfatter ekstroverter som funksjonshemmede.
Maverick sa for siden:
Jeg er helt sikker på at du gliste da du skrev det.
007 sa for siden:
Betryggende. :humre:007 sa for siden:
Hun knegget. Garantert.
Pebbles sa for siden:
Gone glipp and gone glipp...
Det va'kke akkurat det - mer en skepsis den andre veien. Om man prater og ler mye, så kan man umulig være reflektert og intelligent.
Men det kan man, altså! :nemlig:
Candy Darling sa for siden:
Øi! Bergenserdissing?
Det som irriterer meg mest med introverter som irriterer seg over ekstroverter, er at de sitter i hjørnet og surmuler over at andre tar plass. Hallo! Spotlighten er fri for alle, og hvis ikke du vil ha den, så ikke klag over at andre tar den!
:stereotyp:
Candy Darling sa for siden:
Jeg kødda, altså. :paranoid:
Maverick sa for siden:
Hihi. Bergensere. :knegg:
Jeg er mest sjokkert over at Liven ikke kastet seg over den med en gang. :skuffet:
Candy Darling sa for siden:
Liven er ikke bergenser. :avslører:
Maverick sa for siden:
Åhnei, det var sant. :fniser:
007 sa for siden:
Det er da ingen hemmelighet? (Født der, bodd der, røtter der - men ikke bergenser.)Toffskij sa for siden:
Jeg sitter aldri i hjørnet og surmuler over at andre tar plass. :hehehe:
Maverick sa for siden:
Nobody puts Toffen in a corner. :glis:
Toffskij sa for siden:
Except Toffen.
Grey sa for siden:
Fnis. Dere er morsomme. Jeg kjenner meg veldig igjen i aCs forhåpning om at man kan bli oppfattet som reflektert selv om man babler. Jeg trenger å prate høyt for å finne ut av ting, og da tyter jeg i ørene på folk enten de vil eller ikke. (Jeg tar eventuell motvilje mot lyttingen/mangel på interesse etter en halvtimes tid eller deromkring. :knegg:)
Jeg lurer på om det kommer inn under å ta vare på sine introverter? :gruble:
De får jo lov å høre på meg når jeg tyter. :stolt:
Skilpadda sa for siden:
Og hadde det ikke vært for at nolo fortjener alle de fine komplimentene hun kan få, så kanskje jeg hadde sagt noe om at utsagnet var ganske fornærmende mot alle oss andre introverter. :humre: Men det skal jeg altså la være å si. :nemlig:
007 sa for siden:
Omskrevet til ære for padda. :værsågod:
Pia sa for siden:
:grineler:
Skilpadda sa for siden:
Fniser av Liven. :humre: Og til alle de andre morsomme, sjarmerende, slett-ikke-plagsomme-og-innpåslitne E-ene i tråden: :blomst:
007 sa for siden:
Går jeg inn under kategorien slett-ikke-plagsom-og innpåsliten? :skeptisk: Eller er det alle de andre?
Maverick sa for siden:
Liven fikk ikke blomst. :pekele:
Ynnsjyll. Jeg fjaser. Det er bare at for meg blir dette litt sånn, opplagt? Folk har forskjellige kvaliteter, og det er viktig å se andres kvaliteter selv om de ikke er de samme som dine egne.
Skilpadda sa for siden:
Har du blitt flisespikker du også, plutselig? :glis: Du får selvsagt blomst du også. Se, her er en bare til deg: :blomst:
Maverick sa for siden:
:snurt:
007 sa for siden:
Når det gjelder meg selv er det klart jeg spikker. Jeg er da en E. :glis:007 sa for siden:
Lalalala....En egen blomst, kun til meg... :danse2:Skilpadda sa for siden:
For deg er det opplagt, fordi du er en smart og empatisk ung dame, og dessuten har dette temaet vært oppe opptil flere ganger på FP, så det er ganske mange her som er spesielt bevisste på dette. Men i Den Virkelige Verden er det likevel ganske vanlig at E-er oppfatter introverte som sære og sjenerte og tror at de trenger å mases på og "dras med på ting" og at de bare må ta seg sammen og kaste seg ut i spotlighten, eller hva det nå var Scarlett tjatret om. Og som Toffen og flere andre har vært inne på, er det ganske vanlig også blant I-er å ikke helt skjønne denne forskjellen før man blir gjort oppmerksom på den. (Noe som kan være uheldig både for selvoppfatningen og for hvordan man opplever E-er man treffer på.) Det er en veldig vanlig feiloppfatning å tro at folk innerst inne er helt like, og tror man virkelig det, kan man plage folk ganske grundig uten annet enn de aller beste hensikter. ("Be Like Me disease" kalte de det for på en INFJ-mailingliste jeg pleide å være aktiv på.) Så det kan være veldig nyttig å fortelle folk (her: "folk generelt", ikke "alle i verden, spesielt DU!") at det finnes slike grunnleggende forskjeller på folk, og at dette dessuten er Helt Greit.
Sånn generelt er jeg enig i at slikt burde være opplagt. Sunn fornuft og alminnelig folkeskikk, og alt sånt. Det er bare det at hverken fornuft eller folkeskikk er fullt så utbredt som man ofte kunne ønske seg. Ikke alltid fullt så sunn, heller. :)
Maverick sa for siden:
Jeg leser og lærer, Skilpadda! :hjerter: Hvis han eldste min viser seg å tippe over og være en I, kan jeg sende ham i lære hos deg?
007 sa for siden:
Jeg også.Skilpadda sa for siden:
Gjerne det, aC. :)
Jeg ser ellers at det siste innlegget mitt kan leses som om I-er ikke er sære. Og det har jeg altså aldri ment å påstå. :knegg:
Maverick sa for siden:
Jeg fant et par hersketeknikker som jeg tenkte skulle få la gå for denne gangen. Når en I først snakker skal man ikke begynne å pirke, eller hvordan var det nå igjen? :p
Skilpadda sa for siden:
Pirking er helt greit for meg, altså. Det går inn under "å møte folk på deres egne premisser", tror jeg bestemt. :nemlig:
Maverick sa for siden:
Fnis. Poeng. (og du vet hva jeg mente, og at jeg bare knegget, sant? )
Esme sa for siden:
Det er helt riktig det du skriver her. Men Be Like Me-disease går ikke bare på introverter vs ekstroverter.
Det skjer nå rett som det er at man oppdager store forskjeller mellom folk, jeg har opplevd at folk kan bli i stuss over at jeg f.eks ikke liker overraskelsfester og blir irritert om noen organiserer slikt, og at jeg faktisk ikke setter spesielt pris på komplimenter fra pasienter.
Det er kjempevanskelig å virkelig godta at andre faktisk synes noe helt annet enn seg selv, og noen gjør det jo, mens andre bare nekter for at forskjellen finnes.
Skilpadda sa for siden:
Helt klart ikke. Det er en veldig vanlig kortslutning som er basis for veldig mange problemer og misforståelser. På seg selv kjenner man primært seg selv, og folk som ligner en selv, og slett ikke alle andre.
Litt beslektet tema: Jeg er stadig mer skeptisk til det at så mange ser ut til å bruke utelukkende "tenk hvis det var du"-argumentasjon for å lære barn respekt og empati. Eller "tenk ut fra deg selv" som utgangspunkt for alle diskusjoner som handler om etikk og valgsituasjoner. Jeg synes det er viktig å lære barn (og andre) at mange andre mennesker velger helt annerledes enn det man selv ville gjort, og at man likevel skal ha respekt for valgene deres - det er egentlig helt irrelevant om man er i stand til å sette seg inn i deres tankegang eller ikke.
Pebbles sa for siden:
Det jeg reagerte på med artikkelen, var at introverter bør tas vare på, akkurat som om de ikke kan ta vare på seg selv. Jeg reagerer alltid på at man stakkarsliggjør fullt oppegående grupperinger i samfunnet med denne holdningen. Det var sikkert skrevet med innslag av humor - men likevel.
Selv har jeg flere introverte venner, og har slitt litt med hvorvidt det er mitt ansvar at de er introverte - altså, sitter de der i kroken sin og er ulykkelige for at jeg tar plass? Spør jeg dem for ofte om de vil finne på ting? For sjelden? Og det var igrunnen en åpenbaring å komme til den konklusjonen at de selvfølgelig har ansvaret for eget liv de, som alle andre. Samtidig som at jeg faktisk er en god lytter også, selv om jeg prater mye og ler av mine egne vitser (:o). Så om de har noe å melde, ja, da gjør de nettopp det. Selvfølgelig. Også har jeg sluttet å være paranoid på om de synes jeg tar plagsomt mye plass. For til slutt luftet jeg tanken om at jeg kanskje burde velge meg en plass litt mer i bakgrunnen - og da fikk jeg ekte forferdelse som respons.
Men jeg har det alltid i bakhodet. At det er usympatisk å ta all plassen i en sosial sammenheng - og i den grad man evner å se seg selv utenfra på en objektiv måte, så tror jeg at jeg er ganske flink til å balansere der.
I min jobb som lærer, er jeg veldig opptatt av å ikke kun ha fokus på ekstrovertene samt å legge opp undervisningen på en slik måte at alle personlighetstyper kan delta på en måte de føler seg komfortable med.
Og jeg tar samme hensyn nå som jeg jobber med nesten voksne ungdommer som jeg gjorde på barnetrinnet.
007 sa for siden:
Har dette noe med E og I å gjøre, sånn egentlig? Jeg har alltid sett på meg selv som en E, men jeg hater overakselsesfester. Jeg hater selskapsleker (i alle fall hvis jeg må være med) og det hender mang en gang at jeg sitte i et hjørne uten å si så mye, men likevel følger med i samtalen. (Jeg liker dog komplimenter fra pasienter, så sant de er ekte og ikke smisk.) Be like me tror jeg er mer omhandler mangel på kunnskap enn hvilken mennesketype man er, og negative kommentarer og forventninger går vel så mye fra I mot E som omvendt.Skilpadda sa for siden:
Jeg er enig i at man godt kan ha det i bakhodet, men da ikke for å "gjøre plass til de introverte" (de/vi får naturligvis ta ansvar for seg selv, og ønsker seg dessuten ofte ikke fullt så mye tid i spotlighten). Jeg tror ikke særlig mange introverte synes det er et problem at de ekstroverte vennene deres gjør mer av seg enn de gjør selv. :) Men det er greit å huske på at det er andre folk til stede også, og det å "ta all plassen" kan ofte bety at man ikke ser/hører andre folk så godt. Og det er ikke så sympatisk.
Skilpadda sa for siden:
Nei, det tror jeg ikke - det var vel nettopp et eksempel på et annet område der folk ikke "skjønner" at andre er forskjellig fra seg selv. (Esme er dessuten også E. Kanskje det er en E-greie å ikke like overraskelsesselskap? generaliserer i vei)
"Be Like Me" er en ganske universell sykdom, ja, og jeg mente selvsagt ikke å antyde at E-er bedriver denslags mer enn det I-er gjør. (Men de gjør det kanskje mer høylytt? :glis: )
007 sa for siden:
I min jobb som lærer synes jeg ofte at fukuset er mer på de introverte enn på de ekstroverte. Det er en generell holdning om at de ekstroverte skal dempes og de introverte skal løftes. Jeg kjenner at jeg ikke er helt enig i den tankegangen.Pebbles sa for siden:
Jeg liker heller ikke overaskelsesfester. Nektet å ha utdrikningslag og giftet meg i utlandet helt alene (eh, ja , mannen fikk være med, da :humre: ).
007 sa for siden:
Jeg ser at både du og Esme har skrevet innlegg fra jeg startet mitt og til jeg sendte det.
Esme sa for siden:
Nemlig. Det er faktisk mange mennesker som har store problemer med å godta at andre snakker sant når de viser seg å være grunnleggende helt forskjellige fra dem.
Men et sidespor: Kanskje det er en E-greie å hate overraskelsesfester?
007 sa for siden:
Den er jeg med på. :humre:Pebbles sa for siden:
Sier du det? Jeg opplever at selv om jeg har fokus på å fordele oppmerksomheten min likt mellom elevene, så skjer det samme hver eneste dag - ekstrovertene får desidert mest oppmerksomhet. Fordi de krever den.
007 sa for siden:
Og selskapsleker? Og utdrikningslag?Pebbles sa for siden:
Utdrikningslag. :skremt:
007 sa for siden:
Jeg merker at jeg har mer fokus på de introverte. De eksroverte ser jeg enten jeg vil eller ikke, mens jeg må se etter de introverte.
Esme sa for siden:
Jeg tror jeg må lage en poll.
Maverick sa for siden:
Jeg hater også overraskelsesfester og utdrikningslag, og vil gjerne presisere at det slett ikke er sikkert at E-er heller ønsker å være i spotlighten. Vi bare har en tendens til å havne der. :dramaqueen:
Pia sa for siden:
Høh, er det et utbredt problem at pasienter gir mye komplimenter, eller er det det at du liker komplimenter, bare ikke fra pasienter? :haraldrigittkomplimenttillegen, burdekanskjebegynne?:
007 sa for siden:
Det er helt greit å være i spotlighten om man velger det selv. Så lenge ikke andre bestemmer at man skal stå der å blomstre.
him sa for siden:
Det er spesielt vanskelig fordi enkelte heller ikke forteller sanheten om seg selv. Mange later som de liker ting de egentlig ikke liker, gjør de ting de ikke liker fordi man "bør" etc. Så det er et problem å faktisk godta at andre faktisk mener noe annet hele tiden ...Jeg selv er et typisk eksempel på slikt. Jeg er ærlig inntil det idiotiske, tror ikke det er hverken E eller I, bare mangel på Sosial IQ. :humre: Lenge trodde jeg faktisk på hva folk fortalte om selv selv, det var ikke bare gull og grønne skoger det heller.
Teofelia sa for siden:
Jeg er E (surprise, surprise!) og hater overraskelsesfester, selskapsleker og "tradisjonelle" utdrikkingslag. :datapunkt:(Jeg elsket mitt eget utdrikkingslag da, men det var arrangert av Skilpadda og hadde svært lave forekomster av løspupper og oppblåste kondomer.)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.