Jeg er veldig utadvendt og i tillegg E og kan altså ikke fordra overraskelesfester, selskapsleker, bryllup med meg som brud etc etc. Og det gjør altså ikke Liven heller fant vi ut (nok en ekstrem E). Er det sånn det er? Er det de ekstroverte som ikke liker ekstra oppmerksomhet, eller er det de introverte?
(ekstrovert vs introvert er altså ikke det samme som utadvendthet og innadvendthet)
Kjenner ingen. :niks: Jeg fikk totalangst da ei venninne valgte meg til å arrangere selskapslekene i bryllupet hennes. My god, liksom, hvordan oppfatter hun meg? :skremt:
Jeg får være både snill modde og atypisk introvert da, og si høyt at jeg ikke liker sånne Voldsomme Greier. Men jeg syntes det var hyggelig å gifte meg og hyggelig med det ekstremt low-key utdrikningslaget Teo fikset, som forsåvidt også var et overraskelsesselskap, men antagelig ikke av den typen Esme tenkte på? Og når det gjelder selskapsleker, kommer det såklart an på hva det er og ikke minst hvem det er sammen med.
Det er jo noe med hva slags evenementer man ser for seg. Det blir feil hvis jeg sier at jeg liker overraskelsesfester fordi jeg ville synes det var helt flott hvis f.eks. Esme overrasket meg med å komme på besøk for å drikke vin, eller? :knegg:
Jeg likte godt å være brud i mitt eget bryllup, og liker overraskelsesfester hvis de ikke involverer sjoflingene-har-glemt-bursdagen-min-stadiet. Derimot kan jeg stort sett ikke fordra selskapsleker og utdrikningslag (men likte mitt eget, da jeg har venner som kjenner meg). Jeg er introvert. Kan altså ikke svare.
Det regner jeg ikke som en overraskelsesfest. Overraskende besøk og vin er hyggelig. Men ikke å komme sliten hjem etter jobb og se for seg en rolig kveld i sofakroken, og så står det 50 av dine ikke-så-nære-venner i cowboyutstyr og er klare for en vill helaften. Jeg har vært på en sånn fest, der bursdagsbarnet (40) så relativt sjokkskadet ut før han tok seg i det.
Jeg mistenker at jeg er en balanser introvert/ekstrovert, siden jeg ofte får I/E annenhver gang jeg tar en sånn test (men ikke slår ekstremt ut på noen) og kjenner meg godt igjen i begge karakteristikkene.
Jeg kan ikke fordra selskapsleker, heller ikke overraskelsesfester med høy "festlighetsfaktor". Fester med meg som sentrum, eks bryllup eller bursdag, har jeg INGEN TING imot, så sant jeg får ha regi og litt kontroll selv. :filer:
Vel, jeg hadde et finfint bryllup og et storartet utdrikningslag (man har da gode venner), er halvskeptisk til selskapsleker og overraskelsesfester.
Jeg er definitivt en E, og jeg liker å være midtpunkt.
(Jeg får fullstendig angst av Maxi sin cowboyoverraskelsesfest! :iiik: )
Jeg er introvert og stemte at jeg avskyr både det ene og det andre. Det stemmer vel ikke helt ift. selskapsleker; det kan jeg være med på i begrensa mengde hvis jeg er i rette humør. Avskyr er likevel bedre enn elsker i denne sammenhengen. :knegg:
Jeg er E. Liker fester og er gjerne midtpunkt, men liker ikke overraskelsesfester, er skeptisk til selskapsleker og liker bare utdrikningslag dersom de er av det rolige og vennligsinnede slaget. Slik Lille Rus var.
Jeg hadde forøvrig ikke utdrikningslag selv og hadde et veldig rolig og ganske lite bryllup uten en eneste marengs.
Jeg svarte at jeg er introvert og elsker overraskelsesfester etc. - skjønt det er nå kanskje å ta litt i, for krampefestlig er jeg ikke. Men jeg har nå i alle fall arrangert et overraskelses-30-årslag for mannen, og elsket å være i sentrum i mitt eget bryllup. :flau: Jeg ligger for øvrig i grenseland mellom I og E, tror jeg.
Jeg er definitivt introvert, og hater overraskelser uansett.
Jeg er veldig impulsiv når jeg får tenkt meg om. Det går ikke an å lykkes med det, når en eller annen smartass skal overraske med noe som er tenkt å skulle være gøy.
Da jeg traff min kjære sambo for mange år siden, skulle vi vurdere en tur til sydligere strøk. Fikk tak i noen kataloger, og så på flere fine steder. Fra mitt ståsted er det langt derfra til å faktisk bestille.
Vel - han kom et par dager etterpå og fortalte at han hadde bestilt likesågodt han. Til Hurghada i Egypt. Huh?! Jeg ble blek, og en smule anstrengt i stemmen sa han. Skjønner ikke det.
Det ble ikke noen tur åkke som, for Bin Laden kom på banen. Like greit.
Jeg er ekstrovert, og rimelig innadvendt. Jeg avskyr selskapsleker, jeg blir nervøs og utilpass av sånt. Utdrikningslag synes jeg er fantastisk, men det er fordi jeg stort sett bare har vært i slike "gode venninner drikker champagne og snakker om gamledager". Med en gang det blir snakk om skumle oppgaver man må gjøre og denslags dukker det umiddelbart opp en eller annen god unnskyldning for å dra hjem.
Bryllup synes jeg er ganske skummelt, men ikke hvis jeg er hovedpersonen. :kry: Ene og alene fordi da har jeg kontroll på hvem som er tilstede, hvor stivt det skal være og at det naturligvis verken blir sanger eller dans.
Jeg er ekstremt ekstrovert og kan ikke fordra overraskelsesfester (ei heller overraskelser generelt). Mannen skulle overraske meg på 30 årsdagen min, og hadde booket oss på tur til Island, men sa bare at jeg skulle pakke for "en langweekend der det var varmt og mest kaldt, litt by og litt land". Snøft. Det var ganske ukoselig stemning helt fram til vi satt på flyet og jeg faktisk skjønte hvor vi skulle. :utakknemmlig:
Jeg er I, og ville bare likt en overraskelsesfest til ære for meg dersom det hadde vært hintet så kraftig på forhånd at jeg hadde skjønt hva som var i gjære. :knegg:
Utdrikningslag som ikke involverer utkledning og utdritning er helt fint.
Selskapsleker à la quiz, miming, ordspill osv, syns jeg er gøy. Hodet i bøtta og finn chilipepperen er grusomt.
Jeg er ekstrovert og hadde nok syntes det var koselig. Men ikke sånn at jeg syntes det er kult hele tiden liksom.. men hadde ikke hatet om noen hadde tenkt på meg, og ordnet det. Hadde blitt kjemperørt. :rørt:
Jeg er en I, dog med sterke ekstroverte innslag. Bryllupet mitt var stor stas, og heldigvis giftet jeg meg ikke ung og slapp dermed unna marengsmoten. :p Utdrikningslaget var topp, for det ble gjennomført i min ånd av gode venner.
JEg er introvert og liker ikke overraskelsesfester og utdrikkingslag. Selskapsleker kan være OK hvis det er lagvis oppdelt og det er en slags quiz eller noe sånt som er oppgaven. Lett hysteriske selskapsleker som involverer miming og utkledning og jeg vet ikke hva foran mange, kanskje til og med fremmede, er bånn i bøtta.
Jeg er en salig blanding; det kommer jo litt an på hvordan man definerer I og E da ...det er jo noe subjektivt hva folks oppfattelse er også. Jeg liker selskaper, men ikke selskapsleker. Overraskelser kan være artige; ala utrdrikningslag, men ellers er det jo helt pyton å bli overrasket på den måten. Derimot så kan jeg godt være med og planlegge ... :knegg: Å være sentrum for all oppmerksomhet er ikke alltid like kjekt det heller, men igjen avhenger det også litt av årsak, tid og sted!
Å være i sentrum passer ikke for meg, jeg blir direkte uvel av det. Men utdrikningslaget mitt var ikke noe problem, da gledet jeg meg, og det med rette for det var helt fantastisk morsomt.
Bryllupet var ikke fullt så morsomt, jeg hadde uttrykkelig sagt ifra om at jeg ikke ville ha taler, men noen klarte ikke å høre. Sanger var ok, men ikke noe mer enn det.
Men, jeg syns det er helt greit å ha overraskelses-fest for andre, men da har jo de oppmerksomheten.
Da jeg gikk på skolen og skulle holde foredrag o.l. foran de andre elevene, kunne jeg fint få migrene, for jeg gruet meg sånn.
Altså: I her og jeg likte veldig godt mitt marengsbryllup og mitt utdrikningslag :megmegmeg: Jeg tror ikke jeg hadde likt surpriseparty, jeg liker nemlig å ha kontroll, litt ihvertfall. Men så lenge jeg får være midtpunkt for en dag: bring it on! :vilha:
Jeg er en E, og jeg liker overraskelsesfester og utdrikningslag hvis det er sammen med folk jeg kjenner og trives sammen med. Da er jo gjerne festen arrangert på en måte jeg liker også. I slike settinger liker jeg også selskapsleker. Selskapsleker når man for eksempel er på kurs, eller i andre settinger med ukjente, er bare teit. :nemlig:
Jeg stemte at jeg elsker det, men det er altså med visse forbehold.
Når jeg tenker meg om liker jeg egenltig selskapsleker, men bare den typen jeg liker. :knegg: Sånne gale ballong-dans-dyrelyd-sitte-på-fanget-hoppe-formålsløst-rundt-leker avskyr jeg.
Jeg er E, og liker all typer fest. Det er ikke så viktig å være i sentrum (hallo, det blir jo bare til hva man gjør det, ikke sant? Vil man være i sentrum så er det bare å sørge for det, ikke sant?) Jeg likte godt mitt eget bryllup (men det var jo mange mange venner der, så det skulle jo bare mangle) og utdrikningslaget var kjempebra, men det er fordi jeg har venninner som alle var enig i at det bare skulle være en kjempefin jentekveld, uten "utdriting" og sånt.
Men suprise-party - nei takk!!! Hallo, halve gøyen med party er jo å glede seg sinnsykt jo, hvorfor ta bort det????
Jeg tror jeg er samme typen som deg og Liven. (Ikke helt sikker, har beskrevet meg selv i den andre tråden, håper noen kan gi meg "fasiten" snart :humre: )
Men siden jeg gidder å bruke tid på å skrive innlegg om det, heller jeg vel mest mot E :ja:
Jeg er veldig tydelig introvert, liker ikke overraskelsesfester (eller fester, generelt, må jeg innrømme). MEN jeg tar gjerne en selskapslek om jeg ser en. En sånn der alle er med altså (stolleken :D), ikke sånn bli dratt frem på scenen-alene-greie. Bryllup med meg som brud var også helt topp.
Jeg er E (med noen I forbehold) og liker ikke overraskelsesfester o.l.
Liker å sondere terrenget nøye før jeg tar oppmerksomheten. Å få den rett i fanget, full av andres forventning, er da ikke noe spennende. Mest av alt er det fryktelig irriterende, med alle disse tåpelige og gira ansiktsuttrykkene som stirrer på deg med munnen halvåpen og tunga hengende ut som på ei bikkje. "Surprise" meg i r****.
Utdrikningslag kan jeg forresten like. Bare ikke mitt eget. Selskapsleker kan jeg også like. Hvis det handler om å gjemme seg og kline eller drikke ekstra mye eller generelt skråle i kor. Noen andre kan jeg ikke.
Kanskje meg? Jeg er introvert mener jeg, og jeg kunne likt å bli overrasket. Har også arrangert overraskelsesfest for min stakkars introverte far, han likte det bare han hadde vært overrasket en stund. :rolleyes:
Ellers så likte jeg også mitt eget utdrikningslag, jeg slo til med reinlender og vals midt i Birkelunden, bød opp fremmede menn og hadde det veldig artig. :rolleyes:
Men når det kommer til fester der jeg ikke kjenner noen godt, der det forventes høflig konversasjon og etterpå en artig lek med solosang eller tvungen pardans - da feiger jeg ut og venter på toalettet til alt er over. Heldigvis sjelden jeg blir utsatt for slikt.
Jeg liker ikke overraskelsesfester, utdrikningslag, selskapsleker, brunost, is, mennesker som skal betale 285,- kroner kontant i kassen i kronestykker, veps, syltetøy, pannekaker og gult.
Jeg liker rolige og koselige sammenkomster med mye snakk. Harryparty er jeg ferdig med, og jeg gidder ikke kaste bort tiden min på noe som ikke gir meg noe. Egoist.
Jeg ble veldig glad da mine beste venner overrasket meg med utdrikkingslag, jeg stortrivdes i bryllupet vårt med uformell marengsfaktor nå i helga, og med en god lekeleder som styrer dosene med hard hånd så kan jeg også eelske selskapsleker.
E'en min henger utenpå meg. Syntes jeg så strålende ut med gul papirkrone utenpå brudestasen som firsøren hadde fikset tidligere på dagen. Tiaraen fra utdrikkingslaget var i bruk fram til frisørtimen forresten. Og den kan blinke. :nemlig: