Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Når er det greit å sykemelde seg?

#201

Anne C sa for siden:

Jeg HATER å sove i telt OG er lærer. Jeg ble IKKE lærer for å sove i telt. Men jeg tar ikke en egenmelding for å slippe altså. Klassene mine har akkurat hatt en kroppsøvingstur hvor kontaktlærere skulle være med. Jeg slapp heldigvis fordi jeg rett og slett ikke fikser det. Men jeg var med på ettermiddag/kveld og hele dagen etter. Men jeg vil ikke sove i telt. (Jeg tror jeg må øve meg på å sove i telt.... for jeg vet ikke hvor mange år til jeg kan slippe unna med det. )


#202

Joika sa for siden:

Jeg syntes man skal være veldig ydmyk ovenfor det at man aldri kan sette seg inn i en annen persons ståsted 100%.
Sier ikke at det ikke skjer unødvendige sykmeldinger, for det gjør det helt sikkert. Men hvem er vi til å sitte og dømme og synse? Vet vi bedre en de selv og legen? Neppe.

Disse som fisker etter sykmeldinger kan ha grunner de ikke vil si, og de kan ikke ha andre grunner enn latskap. Men så lenge vi har et system som er som det er, så må man rett og slett akseptere at man aldri kan vite. Om ikke annet så for de som faktisk har gode grunner de ikke vil ut med. Ser ikke helt hvordan man skal komme til bunns i problemet heller. Det koster nok mer å evaluere alle som vil sykmeldes, skikkelig, enn det faktisk koster å bare gjøre det. Dumt men sånn er det.

Når det kommer til mennesker, følelser, sykdom.. fysisk og kanskje mest psykisk, så er det ikke noen fasit utenom den følelsen vedkomne sitter på selv. Og verken jeg kan ikke si at noen føler feil. Så enkelt er det.


#203

rine sa for siden:

1: Og min erfaring er at det ofte ikke er det. (Skremmende nok.)
2. Det kan du nok ha helt rett i.:nemlig:
3. Jeg synes godt du kan sitere et utsagn fra meg som du oppfatter som "besserwisseraktig." Det hadde jeg satt pris på, for det er ikke meningen å virke sånn. Og om jeg skulle være "besserwisser" i denne diskusjonen, så blir det jo helt på jordet å gå ut fra at jeg da er nedlatende mot mine kollegaer og at jeg er årsaken til et evt. dårlig arbeidsmiljø på min skole. Det du egenlig sier er jo at jeg er skyld i at mine kollegaer sykemelder seg. :hmm:

Hater også å sove i telt. :nemlig:


#204

Najade sa for siden:

Litt på siden kanskje, men den eneste konstruktive diskusjonen jeg har deltatt i ang sykefravær på mitt arbeidssted (som i et kvartal i 2004 hadde 33 % sykefravær i snitt!!), var den gangen vi snakket om nærværsfaktorer.

Altså de faktorer som gjør at du velger å dra på jobben den dagen i stedet for å bli hjemme. Snakker da først og fremst om egenmeldingsdagene.
En foreleser delte sykefraværet i 3 grupper: de som regelrett skulker (estimert til ca 4-5 %, de som har kroniske sykdommer som enten gir hyppig, kortvarig sykdom eller langtidssykdom, og de som er forkjøla, omgangssyke, feber, influensa osv osv.
Sistnevnte gruppe kalte han "vurderingssyke".

Nærværsfaktorer er altså de positive faktorene som gjør at du faktisk ønsker å dra på jobben i stedet for å bli hjemme.
Kan f.eks være at på jobben er det LOV å være småsjuk, man kan hangle litt og melde seg litt ut av stress og mas om nødvendig.
Ellers alle generelle trivselsfaktorer selvfølgelig.

Opplevde en veldig konstruktiv dialog mellom ansatte og ledelse ang hva som er ønskelig og forventet.

Helt ærlig så tror jeg absolutt at sykefravær og økningen av denne er noe som vi alle som en bør ta på alvor, og gjerne drøfte i flere ulike fora.
For det er skremmende hvordan det stiger, og det er bare vi som kan gjøre noe med det. Men debatten må gå bort fra mistenkeliggjøring, og heller snakke om konstruktive løsninger (eller nærværsfaktorer).
Man vet utrolig mye om hvordan ledelse og arbeidsmiljø generelt spiller inn når det gjelder sykefraværet, og da er det der man har mest å hente også. Ikke på å gå etter enkeltpersonene!


#205

rine sa for siden:

Mye klokt her, Najade!!:nemlig:


#206

Joika sa for siden:

Ikke mytet på meg denne da egentlig, men det virker som om du og mange andre med deg, mener du/dere kan sette deg inn i andres ståsted og vite hvordan det er å være et annet menneske 100%. Og det er hele essensen i denne debatten mener jeg.

Besserwisser er feil ord for meg, men lite ydmykt.. ja.
Synd noen utnytter sykeordningen, for det gjør det vanskelig for de som faktiske er syke og gjør at folk trekker egne konklusjoner. Er det rettferdig?

Da legger jeg meg i frykt for å repetere meg i det uendelige. :rolleyes:


#207

Joika sa for siden:

Veldig enig. :nemlig:


#208

rine sa for siden:

Jeg legger meg også, for er det noen som har gjentatt seg selv i det uendelige i dag, så er det meg...:nemlig: Tror fremdeles ikke at du har lest hele tråden, Joika. Les s. 2 eller 3 (?) der jeg presiserer litt mer. Var nemlig ikke frustrert over alle som var sykemeldte, det var en noget spesiell form for dette jeg beklaget meg litt over.


#209

Joika sa for siden:

Ja jeg så det. Men du har fortsatt ikke rett til å tro at du vet bedre enn de selv og legen deres. :dulte:


#210

rine sa for siden:

Jeg siterer meg selv, Joika..... Prøver ikke å si at jeg vet bedre enn en lege, snakket om en del tilfeller som jeg mener er spesielle. (Jeg nekter å tro at du har lest hele tråden? :dulte:)

Justtrykk som ;la tvilen komme tiltalte til gode og enhver er uskyldig til det motsatte er bevist er i og for seg fine. (Ser at mange av dere er tilhenger av dette.:rolleyes:) Men i de tilfellene jeg har beskrevet er det (mer enn) skjellig grunn til mistanke, som er et annet fint uttrykk fra jusen. Det er det jeg har lagt til grunn for min deltakelse i debatten.

Er klar over at mye kan være annerledes enn det ser ut på utsiden, men jeg mener at det ikke er ulovlig å bruke hodet og fornuften også av og til: If it walks like a duck.... osv. Mange ganger er jo faktisk ting slik de ser ut ved første øyekast også! For å sitere en gruppe jeg liker ganske godt: Sad but true. :rolleyes:


#211

Lyra sa for siden:

Syns denne tråden bærer preg av det som alle sykemeldingstråder/trydgetråder alltid utvikler seg til - at noen føler seg i overkant truffet. Og etter det så skal de ut fra eget ståsted angripe innlegg og beskytte sine egne eller familie/venners valg av sykemelding.
Kanskje man skal løfte nesen opp litt, og slutte å synes så SYND på alle mennesker. Det er nemlig ikke synd på alle.
Vi må slutte å syte og heller prøve å løse problemene som oppstår i arbeidslivet.
Selfølgelig - ingen forventer at en person med spysjuka eller feber skal stille på jobb, heller ikke de som er sterkt psykisk syke, deprimerte e.l. Og jeg har selv sittet med bekkenløsning ala rullestol og blitt forventet at jeg iallefall jobbet litt hjemmefra (jeg jobber med PC), det var rimelig frustrerende.
Men de situasjonene som ble initielt diskutert - er situasjoner som heller burde blitt løst, fremfor satt i større konflikt med sykemelding. Jeg blir stadig paff over å oppleve kollegaer som mener at lederen "burde sett det". Ledere er ikke overnatulige - kan ikke lese tanker og heller ikke lukte at du ikke har det bra hjemme. Dersom noen har behov for tilrettelegginger, så opplever iallefall jeg at bedrifter blir stadig flinkere til å løse dette sammen med den ansatte. Slik vil den som trenger tilrettelegging (om det er fritak fra teltovernatting eller fjelltur) slippe å måtte føle seg syk (egenmelding) for å klarer å fortsette i jobben.

Alle må gjøre en innsats for at vi skal få beholde retten til egenmeldinger i Norge. Om det er å oppmuntre kollegaer, støtte dem til en bedre arbeidsdag eller å tenke gjennom engen bruk - så kan vi alle gjøre noe.


#212

safran sa for siden:

Er det å dra på telttur noe man kan pålegges som mattelærer, altså?

#213

Java sa for siden:

Hvis det er en felles skoletur der man trenger voksenpersoner tilstede vil jeg tro faget man underviser i er underordnet. På samme måte som en som er ansatt i en bedrift må regne med å delta i prosjekter som er felles for alle og ikke bare omhandler egne arbeidsoppgaver. Dette går på å være en del av en større gruppe. Hvis man ikke er fysisk eller psykisk i stand til å delta på slike ting så må det avklares med overordnede.

En ting er at man ikke skal spekulere på hvorfor noen er borte eller sykemeldt. Det kan være mange grunner til det. Jeg synes derimot også at det bør være forståelse andre veien. Når noen uteblir gjentatte ganger så skaper det merarbeid for dem som er igjen. Ryddig kommunikasjon er stikkordet her. Har man plager som gjør at det er vanskelig å delta bør dette informeres om, ikke nødvendigvis hvilke plager. Personlig vil jeg ha mye mer forståelse for en slik beskjed.


#214

Pebbles sa for siden:

Jeg synes innlegget ditt var veldig velskrevet, og er enig med deg i alt - bortsett fra dette siste avsnittet. Det synes jeg var urettferdig. Jeg er temmelig allergisk mot besserwissere, og plukker ikke opp besserwisservibber i det hele tatt i rines HI.

Jeg synes ikke hun tillater seg å tolke kollegene og fantasere villt om hva som kan være grunner til det ene og det andre.
Hun snakker om kolleger som på bramfritt vis snakker om - og setter ut i livet - sykmelding/fravær som en protest mot pålagte aktiviteter eller ting som ikke går deres vei.

Ellers synes jeg du har et kjempepoeng i å innse at denne ukulturen skyldes et dårlig arbeidsmiljø, og at man som arbeidstaker kan ha sympati med kolleger som ikke takler et slikt miljø på annen måte enn dette, samt å selv være seg bevisst på å bidra til en positiv endring av miljøet rundt seg.


#215

gajamor sa for siden:

Ja. Og tilstedeværelse på "festlige" dager, hjelpe til på idrettsdag, turer og ekskursjoner i hytt og pine.


#216

Nessie sa for siden:

Men det er jo ganske stor forskjell på å stå å si at "om det blir fjelltur neste uke så tar jeg ut egenmelding/får sykmelding... " - og på det å ikke kunne være med på slike ting på diverse lidelser.

Når dette er noe som uttales offentlig ville jeg ha tatt det opp med verneombud/leder, og fått tatt tak i arbeidsmiljø og moral. Det er tydeligvis på bærtur.


#217

amo sa for siden:

Slik jeg tolket hi,synes jeg guiness forklarer forskjellene godt, og har et godt forlag til løsning.
Ble mye skryt nå guiness. :knegg:


#218

Nessie sa for siden:

Thanks! :D


#219

amo sa for siden:

Å hjelpes, det var mange feilstavelse jeg hadde i nicket ditt.:cool:

#220

Nessie sa for siden:

:nemlig:


#221

Pebbles sa for siden:

Ikke no' problem - du husket liten "g", og da er guniss fornøyd! :fnise:


#222

apan sa for siden:

Ja, men jeg synes vi skal jobbe med å få begrepet "sykmelde seg" ut av språket. Det er legen som sykmelder. Jeg kan ikke fordra at folk "går til legen for å sykmelde seg".


#223

Lykken sa for siden:

Uforjent mye pepper til rine. Hun tar opp noe som er en reell problemstilling på arbeidsplasser, og vi prater ikke om sykemelding fra lege, men misbruk av egenmeldinger. Kollegaene sier rett ut at de misbruker egenmelding i trass over arbeidsoppgaver de blir pålagt, og de er da med på å lage en ukultur. Det blir i overkant rart å skulle øse på med medlidenhet og solidaritet fra rine som kollega, så framt det kommer så klart fram at det ikke er sykdom som ligger til grunn. Hvis man ønsker å oppnå noe i felleskap på en arbeidsplass, så blir noe sånt veldig barnehageaktig. Selvfølgelig kan ukulturen av diverse årsaker ha kommet så langt at noen ikke ser andre utveier enn å demonstrere, fordi de har prøvd mye annet, men framstillingen fra rine kan tyde på at det er disse som lager mye av ukulturen.
Det var en annen (Kanne?) som sa det bra i et innlegg her, på alle arbeidsplasser må man regne med å delta på arrangement, prosjekt, turer, seminar som ikke har direkte med daglige oppgaver å gjøre, og jeg vil tro at klassetur på fjellet er innenfor rimelighetens grenser for en klasseforstander/lærer.


#224

Perhonen sa for siden:

Veldig spennende tråd det her og mange gode synspunkter. Det å sette seg til doms over den som har meldt seg syk, enten det er ved egenmelding eller leges sykemelding er vel heller ikke poenget slik jeg har forstått det. Men jeg kjenner meg igjen i Rines beskrivelser. Jeg har opplevd medarbeidere som sier at får jeg det ikke slik som jeg vil sykemelder jeg meg og så kan de ha det så godt. De skal få se hvor enkelt det er å klare seg uten meg. (tomme trusler på alle måter. 1. fordi ingen er uunværlig, samme hva man måtte tro. 2. fordi det er tomme trusler. Den damen har en arbeidsmoral de fleste kunne misunne henne, hun ville ikke blitt borte. )
Jeg har opplevd medarbeidere som har ringt meg og sagt at jeg kan ikke jobbe i kveld, oldemor ligger for døden og jeg må til henne. Oldemor viste seg å være en ganske så heftig fest.
Jeg har også opplevd å skulle dra på den derre fjellturen hvor halvparten av arbeidstokken plutselig ble syk, og vi stod der med en haug med vikarer som var mer opptatt av om de fikk jobb neste dag enn av barna vi hadde med.
"Plutselig" sykefravær er et problem når man skal planlegge arbeidsdagen, men det er et problem man må kalkulere inn i alle planer. Hvis i såfall at problematikken. Hvis den og den blir borte, hvem gjør i såfall hva. I forhold til det å ha med barn på tur kan det også bli kjempevanskelig for barna som må forholde seg til andre enn det faste personalet. For mitt eget barns del har alle turer det siste året blitt avlyst på grunn av mangel på personale. Ikke artig det heller. Og kanskje dårlig planlagt av de som sitter høyere opp. Kanskje burde de plukke dem som virkelig vil dra med barn på tur, heller enn at turer skal bli mislykket eller avlyst gang på gang. Dette vil jeg tro gjelder både barnehager og skoler.
Det er mange arbeidsoppgaver som virker skremmende, og som kan gjøre ens medarbeidere både fysisk og psykisk syke. Som leder må en da på forhånd kartlegge hvem det føles komfortabelt for, og eventuelt omrokkere på staben i slike spesielle tilfeller. Samtidig som jeg selv godt kjenner på kroppen hvor vanskelig det er å si at nei, dette fikser jeg ikke, jeg tør ikke. Klart det da kan være enklere å bruke strutsemetoden, stikke hodet i sanden, og ringe sjefen og si at beklager, i dag er jeg syk.


#225

Skremmern sa for siden:

Soleklart. Det er soleklart noe galt et sted når folk annonserer for de andre på arbeidsplassen at de skal sykemelde seg i protest. Det tyder på at noe er hakkende galt, at strakstiltak må innføres og at det hjelper lite at de gjenværende slenger dritt og hvisker i krokene. Jeg er helt klart med på en diskusjon om sykemeldinger, hvordan systemet er lagt opp, NAV osv., men synes det er lite fruktbart med diskusjoner som baserer seg på svar ala "OI!! Så frekke de er, sånt går ikke an, det synes jeg ingenting om. :sjokk:" Så jeg signerer og appluderer blant andre Irma som har utfyllende og gjennomtenkte svar.


#226

Lykken sa for siden:

Det kan i bunn og grunn også tyde på at personene det gjelder er noen teite, barnslige, sære unnasluntrere som bruker egenmeldinger som trusler, uten at det er noe hakkende galt med hverken leder eller oppgaver. Det finnes sånt også. Men man skal altså bare holde kjeft og tenke de har rett i sin sak.


#227

Skremmern sa for siden:

Jeg tror de er i mindretall, at det er en grunn for oppførselen. (Sier ikke at det finnes unntak.)


#228

Billa sa for siden:

Jeg synes det høres helt absurd ut å bruke egenmelding eller be om sykmelding fordi man ikke får viljen sin i jobbsammenheng. Hos oss hadde det vært helt uakseptabelt, og jeg tror jammen vedkommende hadde kunnet kommet til å bli konfrontert med det også (hvis det var egenmelding selvsagt). Retten til egenmelding står arbeidsgiver fritt til å fjerne hvis man anser at den misbrukes. I dagens arbeidsliv er det så mange andre måter å ta opp slike ting på (medarbeidersamtaler, SAU, verneombud osv) at det å true med å bare bli borte virker helt bak mål.

Folk er forskjellige. Sykefraværet varierer enormt etter utdanningsnivå f.eks. Noe av dette kommer selvsagt av type arbeid (fysisk slitsomt i helsevesenet f.eks), men min erfaring er også at sannsynligheten for kortere fravær på grunn av f.eks migrene, mage/tarminfeksjoner og virusinfeksjoner er større hos dem med kortest utdanningsløp (dette er også uavhengig av alder). Ansvarsfølelse og trivsel på jobb ligger nok i bunn for mange når de avgjør om de er friske nok til å stille på jobb eller ikke.

Man bør normalt sett ikke sette spørsmålstegn ved fravær fra arbeidsplassen, det skal være lov å ikke føle seg i form til å komme på jobb. Det er allikevel ikke til å stikke under en stol at "hvem" som kjenner etter hvordan formen er, er veldig avgjørende for om man dukker opp eller ikke.

Jeg har opplevd økt sykefravær hos enkeltansatte etter at vikariat har gått over i fast ansettelse og etter at man har flyttet inn med en partner som er mye hjemme på dagtid... Jeg har også sittet med ferieturnuser hvor vi har gått ut i fra at en ansatt høyst sannsynlig slår til med en sykmelding fordi ferien passet ikke med mannens turnus (vi hadde rett).

Men, i tillegg har jeg selv ringt lege for å forsøke å få en ansatt fullt sykmeldt fordi jeg bestemt mente at det ville være best for h*n, og sender gjerne ansatte hjem når de ikke har vært i form til å være på jobb. Som en IA bedrift er det viktig å delta aktivt sammen med ansatte som er sykmeldte, og det er viktig med en åpen dialog slik at man fortest mulig kan komme tilbake i jobb (selv om diagnoser o.l. selvsagt ikke er noe arbeidsgiver har krav på å få vite, er det krav til å si fra om restarbeidsevne for eksempel).

Helt til slutt så tror jeg definitvt at hvor man står i denne debatten er veldig farget av egen posisjon i arbeidslivet, utdanningsnivå, egen helse og ikke minst eget forhold til arbeidplassen og kollegaer.


#229

gajamor sa for siden:

Jeg spekulerer litt på det med migrene og andre ikke-målbare sykdommer, og lavere utdanning. Hva er det som er årsak, og hva er det som er virkning? For jeg syns jeg ser tendenser til at de som går på yrkesfag oftere er syke pga slike ting, enn de som går studiespesialiserende og har sterke karakterer fra ungdomsskolen.


#230

Perhonen sa for siden:

Tror ikke migrene kan ha noen sammenheng med lengde på utdanning... i såfall må jeg være unntaket. Har lang utdanning, også på høyskole, og sliter med migrene. Uten riktige medisiner hadde jeg hatt et langt høyere sykefravær enn jeg har i dag. Uten sammenheng med utdanning og jobb forøvrig.


#231

Esme sa for siden:

Dette er synsing altså.

Det er jo mange som går rundt og har "migrene" uten at de har det egentlig, men heller sterk hodepine av annen type, og også spenningshodepine/stresshodepine. Siden man vet at jobber med liten egenkontroll (som man oftere ser i jobber som ikke krever utdanning) altså jobber hvor man styrer hverdagen sin mindre selv, gir høyere forekomst av stressrelaterte plager, så kan det jo ha en sammenheng.


#232

Perhonen sa for siden:

Det er jo sant, men tror også at selv i jobber som krever utdanning kan forekomsten av stressrelatert hodepine være høy. Jeg har selv fått føle på kroppen hvor anstrengende høstens oppstart på småbarnsavdeling har vært. Utbytting av nesten hele barnegruppen, de fleste nye nettopp fylt ett år og et høyt lydnivå hele dagen har ført til at hele personalet på avdelingen min er generelt slitne. Noe som igjen fører til nedsatt immunforsvar og sykdom/sykemelding. Vil tro at både barnehager og skoler merker nedskjæringskniven, noe som fører til at man står på mer enn før, med videre mistrivsel og mindre terskel for sykemelding. Vi hadde nettopp en gjennomgang angående sykefravær, som for enheten som helhet ligger på 15%, noe som er vel høyt. En annen enhet, innenfor habiliteringstjenesten ligger på en fraværsprosent på 29, noe som virkelig burde være et varsko her i forhold til rovdrift på sine ansatte. Det forventes hele tiden at vi skal prestere mer og spare mer. Virkelig en utfordring syns jeg.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.