rine sa for siden:
...
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
rine sa for siden:
...
Pebbles sa for siden:
Nei - ikke vanlig etter min erfaring.
Heller de få, sære unntakene som kan finne på slikt. Det var da litt av en ukultur!
oslo78 sa for siden:
Har aldri hørt om sånt. Jobber på barneskole, og jeg tror vi har et fravær på rundt 1%...
Anne C sa for siden:
Jeg aner ikke om dette er vanlig, men jeg har ikke opplevd sånne ting. Men jeg skjønner heller ikke hvorfor man skal bli tvunget til å dra på fjellturer og teltturer og sånt når man ikke vil. (Ja jeg er en sånn som HATER det)
mkj sa for siden:
Jeg synes det er greit å sykemelde seg når man er syk.
Høres ut som en ukultur det der, samtidig kan man jo ikke vite om det er mer som ligger bak i noen av tilfellene.
Jeg er også skremt av mange kolleger som bruker egenmeldingsdagene nærmest som ekstra feriedager. Eller alltid fyller opp en tredagers (vet ikke om det har noen hensikt lenger)
Avelonia sa for siden:
Nå er det vel ikke folk som sykemelder seg, det er legen som gjør det. Det sier vel mere om legen, enn om folk?
Å true med sykemelding tar jeg ikke innpå meg, ja det er opp til deg sier jeg da.:)
Synes det er litt barnslig sånn egentlig.
Pelikan sa for siden:
Jeg hadde en kollega som var slik. Ikke noe irriterer meg mer på en arbeidsplass en folk som sykemelder seg fordi de ikke får viljen sin. Tror dette gjelder spesielt nå som man har hatt medgangstider på jobbmarkedet. Folk driver å "truer" med å slutte hvis de ikke får ditt og datt. Hvis arbeidsmarkedet blir dårligere, så tror jeg en del skjerper seg. Noen har så dårlig moral, at en blir flau på deres vegne.:nemlig:
Teofelia sa for siden:
Vet du at det er det som er årsaken, eller kan det ligge noe annet bak. Det er ganske drøyt å beskylde kollegaer for å fuske med sykemelding, syns jeg. Det er vel en lege inne i bildet også, som vurderer det dit hen at vedkommende har behov for en sykemelding.
Det er ikke alltid man vet alt om kollegaene sine, selv om man tror man gjør det.
noen sa for siden:
Jeg tror noen har for lav terskel for å være borte fra jobb og ta seg noen sykedager. Jeg har møtt mange som ser på egenmeldingsdagene som en slags ferie som de kan disponere som de selv vil gjennom året.
Når det gjelder sykemeldinger, er det jo en lege inne i bildet, så det er jo ikke akkurat noe man kan bare finne på selv. Dessuten er det ikke alltid vi vet hele grunnen for en sykemelding. Hvis konflikter på jobb kommer i tillegg til f.eks. samlivsproblemer, "nervetrøbbel" eller sykdom, kan det ende i en sykemelding, selv om dette kan se rart ut for verden rundt.
Hvis det er slik som du skriver at de bruker det som pressmiddel, er det en helt tragisk strutsementalitet, men det kan jo også ligge noe mer bak... :vetikke:
Røverdatter sa for siden:
Jeg tenker at sykmelding er en privatsak og at det sikkert ikke er alle som deler alt de strever med i hverdagen. Jeg tenker også at det er vanskelig å jobbe i et miljø der man blir mistenkeliggjort dersom man er syk.
Også blir jeg litt flau på dine vegne som skriver dette om kollegene dine. Mulig jeg høres grinete ut nå, men det er faktisk veldig vondt å sykmelde seg i en travel jobb. Det er enda verre når man blir snakket om, når sykmeldingsårsak blir utredet av kolleger og når alle har en mening om noe som er så privat. Kanskje er dine kolleger spesielt late og konfliktsky, men jeg syns du kan holde deg for god til å utlevere dem her likevel. Ikke minst av hensyn til dem her inne som er i en situasjon der de blir uglesett fordi de er sykmeldt av årsaker som ikke er fysisk synlige.
Teofelia sa for siden:
Det Kasia sa.
Divine sa for siden:
:nemlig:
rine sa for siden:
Jo ,er fullstendig med på den. I disse tilfellene er det jo kollegaene mine, som med den største selvfølgelighet, sier at det er det som er grunnen til sykemeldingen.
Og Zoe, du har rett, tror rett og slett det er ordet ukultur som passer best.
Anne C sa for siden:
Det virker nesten som dere har dårlig arbeidsmiljø der du jobber??
007 sa for siden:
Enig med Kasia.Jeg håper forøvrig vi ikke jobber på samme skole...
Høyt&Lavt sa for siden:
Enig i at man ikke skal spekulere seg i senk om hva som er sykmeldingsgrunnalget hos andre, men kan skjønne frustrasjonen over ukultur rundt slike mennesker.
Hvis man vet selv at man har en "grunn" til å være sykmeldt synes jeg ikke man skal ta inn over seg all verdens dårlig samvittighet bare fordi noen frustreres over late menneskers dårlige holdning i arbeidslivet. For de finnes de også, som alle andre både hardtarbeidende friske og de med gode grunner til sitt fravær også gjør det.
rine sa for siden:
Men kjære Kaisa: Som jeg sa: har ikke skrevet de mest graverende episodene her, nettopp fordi jeg er redd for å utvevere noen. (Vet ikke om det var det du mente.) Ellers har jeg skrevet svar til Teofelia ang. å mistenkeliggjøre andre. Føler ikke at det er det jeg gjør, men i disse tilfellene som altså gjør meg :skeptisk: , er det kollegaene selv som sider. -Javel, da får jeg sykemelde meg da :snurt: Det er dette fenomenet jeg snakker om, jeg er ikke ute etter å mistenkeliggjøre mennesker som virkelig er syke. Får kanskje lage en kortere problemstilling: Er det greit å sykemelde seg når man ikke får viljen sin? Siden det først er sykemelde det heter. Snakker også om egenmeldinger her.
rine sa for siden:
Hva skulle det bety?:confused: Tror du vi gjør det? Har jeg beskrevet deg her? :)
rine sa for siden:
:nemlig:. Kan nok være noe i det...
amylin sa for siden:
Synes Kasia er klok. :nikker: Selv om du ikke har noen "graverende" eksempler, rine, skinner det jo veldig klart igjennom hva du mener om kollegaenes sykmeldinger. Noen kan vel si at årsaken er at de ikke får viljen sin, men som regel er det flere årsaker? Hvordan det hele er lagt fram fra ledelsen og hvilke årsaker de hadde for ikke å gjøre det ledelsen presser de til å gjøre, er vel også noe som har noe å si for en eventuell sykmelding?
007 sa for siden:
Kanskje du har beskrevet meg her? Du skriver tross alt på et åpent forum.Maz sa for siden:
Det er ikke greit å sykmelde seg. Det er det faktisk en lege som gjør og ikke den sykmeldte personen.
Røverdatter sa for siden:
Jeg syns eksemplene dine er mer enn konkrete nok til å kunne kalles utlevering. Argumentasjonen din virker svart-hvitt og lite reflektert, det må jeg bare si. Har du virkelig en haug med kolleger som du med sikkerhet vet at sykmelder seg fordi de ikke får viljen sin? Er det ingen mulighet for at det kan ligge mer bak? For eksempel et dårlig arbeidsmiljø der enkelte blir uglesett om de tar opp eller klager på ting de ikke er enig i? Kanskje er den lille tingen som du oppfatter som sykmeldingsårsak dråpen som får begeret til å renne over. Kanskje er den riktige årsaken noe høyst personlig man vil holde for seg selv. Som regel er ting litt mer nyansert enn det virker som, og det kan foregå ting i kulissene som du ikke har oversikt over.
For ordens skyld: Dette var bare eksempler for å nyansere, og ikke reelle årsaker til dine kollegers sykmelding.
amo sa for siden:
Jeg er faktisk på linje med deg her. Jeg jobber selv med å prøve å ikke irritere meg over slike ting,men det er ikke lett.Som en skrev så vet man ikke hva som egentlig ligger bak en sykemelding, og jeg tror ikke at man får sykemelding av en lege pga. at man ikke vil jobbe de tre siste timene på en fredag eller ikke vil på fjelltur om man ellers er frisk og rask. Sannsynligvis sier man noe annet til legen. Jeg har ialle år hatt all for høy terskel til å melde meg syk, og ser i ettertid at det har vært en gal avgjørelse av meg.(Jeg mener jeg hadde et innlegg her på Fp om at jeg for første gang var hjemme med syke barn. Sannsynligvis så har det vært flere ganger jeg burde holdt meg hjemme istedenfor å gå på jobb, når eldste da var rundt 20 år).Når man ikke er på topp fysisk eller psykisk så har man kortere lunte, har lettere for å bli sur og tverr og det kan gå utover kollegaer og arbeidsmiljø.rine sa for siden:
Grunnen til at jeg i det hele tatt skrev dette innlegget var en ganske hårreisende episode på dette som jeg kaller "sykemelde seg(egenmelding) pga at man ikke får det akkurat som man vil." Nettopp fordi jeg ikke vil utlevere kollegaen min- og meg selv for den del- skrev jeg ikke det som var den egentlige grunnen til min frustrasjon. De andre episodene jeg nevner? Jo, noen er selvopplevde, om det er på min nåværende arbeidsplass, min bror eller venninnes, eller noe som skjedde for 7 år siden spiller vel liten rolle? Jeg var interessert i den selve diskusjonen. Finnes det folk som bruker syke/egenmelding som et pressmiddel? Eller skal man alltid gå ut fra at det er noe annet som ligger bak, selv om personen sier åpent rundt lunsjbordet: Skjer det og det kommer ikke jeg på jobb neste uke, og dæven døtte meg er ikke han/hun borte også!
Dette er ikke et innlegg der jeg mistenker mine kollegaer (som jeg setter stor pris på, for det meste) for å trygdemisbruk hver gang de er borte fra jobb. ( Gudene vet at jeg har såpass mye å gjøre at jeg har minimal oversikt over hvem som er borte når og hvorfor.... det er jo heller ikke min jobb.) Det jeg snakket om her, er mennesker som sier mer eller mindre rett ut at de bruker egenmeldingen som et pressmiddel på jobben.
Og ja, Kaisa, selvfølgelig er jeg klar over at det kan være andre ting som ligger bak hos noen.... but still. Lurte faktisk på å legge innlegget på Pedagogforumet, for jeg har en mistanke om at dette er noe som er mest utbredt i læreryrket? :vetikke:
Niobe sa for siden:
Når er det greit å sykemelde seg?
Når legen mener det er grunnlag for å sykemelde. Når ellers? Det er jo ikke en selv som sykemelder seg?
rine sa for siden:
Uff. Kanskje en dårlig tittel? (Mente egentlig egenmeldinger også.) Når det er sagt; Har dere noen gang hørt om noen som har gått til legen og klagd over arbeidssituasjonen sin/whatever og fått nei til sykemelding? Det har ikke jeg!
Denne diskusjonen handler ikke om legene, de er bundet på hender og føtter, det handler mer om den enkeltes moral spør du meg.
(Uff, høres forferdelig skinnhellig ut her :o, men det får stå sin prøve.)
Blånn sa for siden:
Jeg tror ikke dette er utbredt på min jobb. Men vi har et forholdsvis høyt sykefravær. Det skyldes delvis tunge klasser (spesialklasser med barn som krever mye og få ressurser) og delvis et ledelsesproblem vi har hatt på skolen. Noen er mer borte enn andre, sånn er det bare!
Teflona sa for siden:
I vår kommune kan man faktisk skrive sykemelding inntil 9 dager selv, men har aldri opplevd at noen har sykemeldt seg når noe skal skje og de ikke ønsker å være med på det. Høres ut som en kraftig ukultur, ja. Veldig sjelden noen er så lenge borte som 9 dager også, mer vanlig at folk kommer syke på jobb og blir bedt om å gå hjem, inkudert undertegnede...
(som er syk nå i høstferien fordi jeg "nektet" å være syk den siste uka)
Pelle sa for siden:
Jeg synes det er greit å sykemlede seg når man føler seg SYK. Ikke ellers. Og at en del utnytter systemet er jo klart. Noen har nok mer vondt i viljen enn i kroppen/psyken.
Feks når min festglade unge kollega på senvakt får beskjed om at det er fest samme kveld , og hun har tidligvakt neste morgen, og hun snakker om festen før hun drar fra jobb kl 21.00. Og neste morgen plutselig er blitt så forkjølet at hun ikke kan komme kl 0800.
Eller når min venninne har en jobb hun egentlig ikke liker, men ikke gidder å søke ny jobb. Og hun forteller alle nære venninner gledesstrålende at hun har fikset seg fri i 14 dager fordi hun "hihi, har sagt til legen at hun har vondt i ryggen, haha, var ikke det lurt?"
Teflona sa for siden:
uff!
Carrera sa for siden:
Generellt sett så er jeg svært varsom med å kritisere andres sykefravær, for det kan være mye vi ikke vet. Men så klart, om det er gjengangere som alltid blir borte når noe spesielt skal skje, så kan man jo stusse...
Jeg har selv sykemeldt meg en periode når ting gikk p skeiva for meg i jobben. Jeg var ikke fysisk syk, men fikk en psykisk knekk, og jeg så ingen annen løsning enn å rett og slett bare feige ut en periode. For å samle tanker og krefter, rett og slett.
Det hører også med til historien at det hele endte med at jeg leverte min oppsigelse da.
rine sa for siden:
:nemlig:. Er slike ting jeg snakker om, nesten iallfall. Selvfølgelig kan det hende at hunden nettopp døde, mannen har funnet en annen, at dette er de bakenforliggende årsakene og at hun bare skylder på ryggen fordi hun ikke vil stå fram med de egentlige problemene sine. :himler:
Hadde forresten vært interessant om det ble noen leger med i debatten. (Aner ikke hvem som er hva IRL:confused:) Har dere noen gang sagt nei til noen som ber om sykemelding? Hvorfor? Hvorfor ikke?
rine sa for siden:
Joda, og jeg er det- vanligvis. Kan vel bare si at enough is enough, kanskje. :vetikke:
Lyra sa for siden:
Jeg tror det i enkelte bedrifter/skoler/arbeidsplasser kan bli en ukultur for å ta ut egenmeldingene når det strengt tatt ikke er behov - og jeg oppfatter fra rine at det er en slik ukultur på hennes arbeidsplass. Syns ikke det er uthengig i det hele tatt.
Skal vi få bukt med det misbruket som er av sykedager i Norge (for ja, det er misbruk - det kan dere google lett) så må det ikke bli forbudt å si at noen gjør det, ikke bli sett ned på med "du vet ikke alt" holdninger etc.
Tror at når de fleste hadde hørt "Jeg gidder ikke mer, jeg sykemelder meg" - ikke hadde begynt å lure på om personen har det vondt hjemme etc. Noen ganger er grunnen at de burde heller tatt seg selv i kragen og innsett at hverdagen er tøff.
Jeg egenmelder meg kun ved feber eller at jeg er så dårlig at jeg ikke kan kjøre på jobb, evnt at jeg innser at dette er en sykdom som går fort over og at jeg ikke trenger å oppta legens dyrbare tid med å få sykemelding fra ham/henne.
Lyra sa for siden:
Vil legge til at holdninger som "Vi vet ikke hva som ligger bak" ofte sykeliggjør ytterligere de som bruker egenmeldinger mer enn godt er. Det blir for enkelt å si at "jeg har det litt tøft hjemme - jeg trenger å sove ut litt".
Hasselnøtt sa for siden:
Det er komplett umulig å mene noe om enkeltes sykemeldinger. Noen er syke, kanskje med ting de ikke ønkser å dele, andre sluntrer unna. Hvem som er hvem er vanskelig å skille.
Pelikan sa for siden:
Akkurat med denne personen som jeg refererte til så vet jeg det. Hun har snakket med venninner i telefon på jobben, og da har hun sagt til dem at hvis du ikke får sånn eller sånn, så bare sykemelder du deg. Det samme sa hun til meg en gang. Og da var det snakk om at vi skulle bytte kontor, og da sa hun: "Hvis vi ikke får det kontoret vi vil, så sykemelder vi oss". Så kan de ha det så godt. Derfor vet jeg at hun har denne holdningen.
Og for ordens skyld. Dette er en tidligere kollega av meg, så hun blir ikke kjent igjen av noen her.
Og for å ta det på prinsipielt grunnlag, så er det stor forskjell hvor grensen går for den enkelte for å skaffe seg sykemelding. Vi er ikke like, og det må man bare akseptere.
Irma sa for siden:
Jeg er enig med Kasia og Liven i denne diskusjonen. Det ble litt for mye informasjon for min del, man kunne fint tatt denne debatten på prinsipielt grunnlag. Jeg må si at jeg synes du har en merkelig syn på sykemeldinger rine, siden du virker å ta det for gitt at folk "sykemelder seg" og at leger sykemelder alle som ytrer ønske om det.
Amic@ sa for siden:
Jeg tror nok at det er stor forskjell fra bedrift til bedrift og bransje til bransje. Jeg jobber i et relativt mannsdominert miljø. Her er terskelen veldig høy for å være hjemme syk, og jeg har vel heller irritert meg over folk som kommer feber- og forkjølelsessyk på jobben. Føler at hos de fleste her går de heller på jobb enn å ligge hjemme.
Men har jo opplevd at folk misbruker egenmelding systemet. Tror terskelen hos mange ligger veldig lavt. Blir helt sjokkert over mye av det jeg hører jeg! Men vil ikke komme med konkrete eksempler i fare for å utlevere meg selv og andre.
Irma sa for siden:
Hvem er du til å ta denne vurderingen på vegne av andre? Dersom søvnproblematikk og utmattethet blir av en slik art at det er sykelig, så er det etter min mening en klar grunn til sykemelding. Legen er pent nødt til å sette en diagnose, man blir ikke sykemeldt fordi man er småsliten. Jeg tror også at man kan forebygge lengre sykemeldinger ved å la terskelen ikke bli alt for høy for hva man setter diagnose i forhold til. Mitt inntrykk er at leger i hovedsak (men med unntak som i alle andre yrker) er ganske gode på å bruke hodet når det gjelder dette. Om folk gjør noe ulovlig (juger på seg sykdom) så er det uansett svindel. En lege er ikke synsk. Skal man forebygge svindel så bør man kanskje inn med karensdager, et system jeg er i mot.
rine sa for siden:
Jepp- enig!
På generelt grunnlag kan man vel mene noe om at sykefraværet øker i Norge? Jeg tok -godt kamuflerte- eksempler jeg kjenner til, men vi trenger ikke diskutere min arbeidsplass..
Jeg tror jeg deler syn med veldig mange, Irma. Er som sagt, svært interessert i å høre fra noen som har hørt om en lege som nekter å gi folk sykemeldinger. Og ang. den "fullstendige blottleggingen" :rolleyes: av mine kollegaer, så har jeg allerede forklart meg i et tidligere innlegg. (Men innser at jeg burde startet på en annen måte, ja. :innrømmer: )
Lyra sa for siden:
Vi snakker egenmeldinger. Når legen kommer inn i bildet så har vi en helt annen diskusjon - nemlig om egen moral.
Lyra sa for siden:
Nei, det ble litt galt - moralen snakker vi jo om likevel :klaskerpanne:
Jeg mener at i tilfelle av bruk av egenmeldinger så står en helt klar for løgnen selv, men drar man en skikkelig skuespill for legen (som jeg har venninner som har forklart til meg at de har gjort) så syns jeg det er en litt verre sak.
Irma sa for siden:
Ja, da kan du jo få høre av meg. :værsågod: Jeg kjenner til opp til flere situasjoner hvor sykmelding ikke har blitt gitt, på tross av at pasienten har følt behov for det. Mange faktisk! Både gjennom jobb og i privat nettverk. Det går ofte på at legen ikke har mulighet for å sette diagnose, siden kriteriene ikke er oppfylt. Og kriteriene blir vel strengere og strengere har jeg skjønt.
rine sa for siden:
Og hvem er du som bastant uttaler at det ikke er slik? Ordet småsliten blir nok ikke så mye brukt. Møtt veggen , er veldig populært for tiden...
Og ang. karensdager: Ingen dum idè, men så var det jo de som virkelig er syke. Det er jo ikke de man vil til livs. Men utrolig dumt at mange (ja, for det er mange...) utnytter ordningen på det groveste.
rine sa for siden:
:skeptisk: (Da går man bare til en annen lege...)
Leger! :ropert: Hva mener dere?
Divine sa for siden:
Jo, karensdager er en veldig dum idé. Folk som sier at de alltid klarer å karre seg på jobb, så derfor burde alle andre klare det også, bør prise seg lykkelige over sin gode helse og ellers holde kjeft.
Tjorven sa for siden:
En bekjent jobber i helsevesenet, og hun klager over det samme som rine. Nemlig at noen sier: Hvis ikke jeg får det som jeg vil, så blir jeg syk de dagene det gjelder. Og syke er de. Ganske frustrerende for de som er igjen på jobb. De har ofte ikke vært særlig positive til endringen de heller, men så blir arbeidsbelastningen enda større.
Og så ser "alle" at "alle" gjør det, og så er det plutselig sosialt akseptabelt å gjøre det. En skikkelig ond spiral, altså.
rine sa for siden:
Hm, tok du ikke bort en vesentlig del av innlegget mitt her? Jeg skrev da virkelig noe om bakdelen med karensdager også?
Blånn sa for siden:
Jeg har vært i den situasjonen hvor kollega var sykemeldt i hytt og pine, og av og til bare ikke møtte opp på jobb eller kom sent. Gjett om resten av oss brukte mye energi på å irritere oss. En dag ba kollegaen om ordet på et felles møte og kunne fortelle at h*n led av en bipolar lidelse og at det var årsaken til at ting ble som de ble. Vi ble fremdeles irriterte, men når alt har en forklaring var det litt enklere allikevel.
Lyra sa for siden:
Jeg har hørt om de legene også - de som etterhvert stiller litt mer krav om at pasienten må jobbe for å a. få diagnose eller b. få behandling for psykologiske problemer.
Jeg ble selv strukket litt vel langt under 2. graviditet med sterk bekkenløsning. Jeg kunne knapt gå men på jobb - det måtte jeg - for legen hadde fått strenge rettledninger om sykemelding av gravide.
Optimist sa for siden:
Leger har i det siste fått nye retningslinjer for sykemeldinger. Vet ikke alt om disse, men styrer på min gamle arb.plass sa at om en pasient ber om sykemelding p.g.a at hun har det vanskelig/ ikke trives på jobben, så kan ikke legen skrive ut sykemelding på dette grunnlaget! Vår kommune er en IA- bedrift d.v.s at sykemeldinger blir oppfulgt om de blir langvarige.
Irma sa for siden:
Fordi en lege ikke har anledning til å sette "småsliten" som diagnose på sykemeldingen. Om leger setter gale diagnoser så er selvsagt det ikke bra, og som jeg også skrev så finnes det leger som gjør dårlige vurderinger - akkurat som i alle andre yrker. Jeg tror imidlertid ikke leger generelt sykemelder kun fordi pasienten ytrer ønske om det.
Egenmeldinger blir rimelig håpløst å angripe, og jeg tror at dersom man skal leve med et egenmeldingssystem a la det vi har i dag så må vi også regne med at det i en viss grad blir misbrukt. Det er prisen å betale for å verne om de som vil bli straffet hardest via karenssystemet. Det jeg reagerer på i denne diskusjonen er mistenkeliggjøring i forhold til hvem som bruker det, for som flere sier så er det ikke alt man har lyst til å si offentlig, og kanskje spesielt ikke til kollegaer. Dersom folk åpenlyst dropper jobb fordi de har lyst til å finne på noe annet gøy, eller fordi de var på fest dagen før så er det jo svindel og helt uakseptabelt. Dersom man mottar slik informasjon så vil vel det rette være å informere NAV og/eller arbeidsgiver. Jeg for min del må si at jeg med unntak av en sommerjobb en gang hvor en kollega måtte gå hjem fordi han spydde på grunn av fyllesyke, aldri har mistenkt noen for å bruke egenmeldingsdager på gøy. Tvert i mot synes jeg alt for mange stiller på jobb når de har feber og dagen etter omgangssyke, når de fortsatt er smittsomme.
Lyra sa for siden:
Men det rina mente med å starte tråden var vel nettopp det at kollegaene oppgav grunner som ikke alle oppfatter som "gyldige"?
Hvis disse kollegaene heller hadde sagt "jeg er hjemme, føler meg ikke god for jobb idag - bruker egenmelding" - så hadde ikke de nødvendigvis blitt sett skjevt på av den grunn?
Hvis noen er ømme om grunnene - så ikke oppgi sånne hårreisende grunner som "jeg gidder ikke" eller "jeg fikk ikke kontoret jeg ville ha".
Og dessuten så tror jeg sladrementaliten i sånne tilfeller er altfor høy. Fordi at alle mistenker at det må ligge noe annet bak fordi de selv ikke ville misbrukt egenmeldingene.
rine sa for siden:
Ja, det er det som er så sabla dumt, ikke sant. Når mange misbruker, må reglene bli strenge- det går ut over andre igjen.
Divine sa for siden:
Joda, men du insinuerte at det i utgangspunktet er en god idé. Og jeg er ikke enig. Jeg synes ikke ideen er god i utgangspunktet en gang.
Divine sa for siden:
Nemlig. :nemlig:
Java sa for siden:
Her synes jeg det var noen unødvendig høye hester og feil-tolking av det rine egentlig spør om.
rine opplever at noen kollegaer sier at de blir borte (egenmelding, sykmelding) på grunn av at de ikke får det som de ønsker på jobb. De oppgir selv at grunnen er at de ikke er fornøyd. Er denne praksisen ok, eller er det en ukultur? Har andre opplevd det samme på sin arbeidsplass?
Dette har ingenting med sykemeldinger eller egenmeldinger generelt å gjøre. Det er lov å bli sykemeldt uten at kollegaer får vite grunnen til det, og det bør ikke spekuleres i hvorfor man er sykemeldt. Derimot er det dumt å selv si at man sykemelder seg fordi sjefen er dum, og så forvente sympati fra andre.
rine sa for siden:
Takk! (Var akkurat begynt å tvile veldig på mine egne formuleringsevner her...:o) Men, som jeg nettopp sa, vi diskuterer vel to ting?
Irma sa for siden:
Jeg forstår at en del bruker egenmeldingene på feil måte, og at det kan utvikle seg til å bli et problem på ulike arbeidsplasser. Mitt poeng er at vi ikke kan skille hvem som har de riktige grunnene eller ikke, og at det kan være forskjellig syn på hva som er "gode nok" grunner. Hva om personen som føler seg forbigått på grunn av å ha bli plassert på et bøttekott til kontor faktisk har fått en psykisk reaksjon, ligger våken hele natta, har diaré og gråter konstant. Kanskje plasseringen har vært en straff som følge av en konflikt med sjefen som ikke kollegaene er oppmerksom på? Hva om den som skal på tur med ungdommmene gruer seg så inderlig at h*n blir fysisk syk? Jeg er klar over at jeg setter det på spissen her, jeg vet at egenmeldingssystemet blir misbrukt, men jeg liker dårlig mistenkeliggjøring av kollegaers sykemeldingsgrunner. Man er så utrolig forskjellig hva gjelder sårbarhet og ømme punkter i livet.
Og du fortsetter i samme stil ser jeg. :humre:
Røverdatter sa for siden:
Det er kanskje forskjell på offentlig/privat arbeidsplass. Her jeg jobber, og i flere andre firmaer jeg kjenner godt, er det stor "kreke seg på jobben selv om man spyr"-kultur og "alle" påberoper seg å være eksperter på alt fra vond rygg til brukne ben. Jeg vet at flere opplever kollegers spekulasjoner, mistenkeliggjøring og bagatellisering som en tilleggsbelastning når de er syke. Jeg tror dette er ganske vanlige holdninger i private firmaer og at sykmelding skulle være et pressmiddel for noe som helst er en helt absurd tanke. Derimot er det nok drittprat når noen er syke og spekulering i hvorvidt de er syke nok.
Carrera sa for siden:
Det skjønner jeg godt, ut fra det du beskriver i hovedinnlegget.
Java sa for siden:
Der beskriver du hverdagen jeg er vant til også. Hvis jeg eller noen av mine kollegaer skulle sykmelde oss uten grunn ville det bare bli ris til egen bak. Arbeidet blir ikke gjort av andre mens vi er borte, så da har man dobbelt opp å gjøre når man kommer tilbake. Det sier seg selv at man derfor kreker seg på jobb.
Nettopp derfor synes jeg det bør være lov til å si at noen grunner faktisk ikke er grunn nok. Det er ikke lov til å sykemelde seg fordi man ikke ønsker å dra på fjelltur med skolebarna, ei heller fordi det er et kjipt møte man ikke har lyst til å gå på, eller fordi sjefen er domm (altså nå er det ikke personalkonflikter jeg henviser til). Velger man å bli hjemme på grunn av slike ting burde man da for guds skyld være smart nok til å oppgi en annen grunn, eller aldri gi kollegaene det inntrykket i første omgang.
Jeg synes heller ikke at man skal spekulere i grunner til sykemelding, men hvis det virkelig finnes arbeidsplasser hvor den ukulturen rine beskriver eksisterer så er det for ille.
Niobe sa for siden:
Jeg kan faktisk ikke annet enn å lure litt på omgangskretsen din, jeg. Du har en del venninner som sykemelder seg på tynt grunnlag tidlig i graviditeten?
Jeg har mange venninner som har vært gravide en gang i løpet av de tre siste årene, og ingen av dem har vært sykemeldte tidlig i svangerskapet uten god grunn.
Det må herske en ukultur for slike ting i omgangskretsen deres?
Pelikan sa for siden:
Jeg synes at det virker som en del her inne er opptatt av å ta rine, enn å diskutere saken. Eller er det bare jeg som har på feile briller i dag? :confused:
Niobe sa for siden:
Jeg er ikke opptatt av å ta noen som helst. Jeg er såpass dårlig på nick her at jeg har få forutsetninger for å legge merke til hvem som har skrevet hva.
Nessie sa for siden:
Jeg vet også en del om det å være sykmeldt for noe som enkelte sikkert kan oppfattes som et "tynt" grunnlag, både i svangerskap og ellers. Men det er ikke alt man ønsker å dele med alle heller. Det er derfor man går til lege.
Når det er sagt så tror jeg nok at det alltid vil være folk som utnytter systemet, om det er egenmeldinger eller sykmeldinger. Og sånn tror jeg at det alltdi vil være. Men nå er det jammen ikke like "lett" lenger. For som sagt så må jo en lege sykmelde, og både lege og arbeidsgiver har jo en oppfølging som er ganske konkret og nøye.
Men at noen tar ut en dag eller to i egenmelding uten at de nødvendigvis er syke - det tror jeg nok. Men noen blir mer og oftere syke enn andre, noen er nesten ikke syke i det hele tatt. Sånt er skjevt fordelt. Min mann feks, han har ikke brukt noen egenmeldinger nesten tror jeg, i tillegg har vi en friskus av en datter, så han har heller ikke brukt noe særlig av sykt barn dager. Mens noen sliter mer enn andre både når det gjelder å få influensa, omgangssyka og det som er. Og da er det jo sånn at man ikke alltid kan dra på jobb.
Om det er sånn at folk SIER at de skal legge seg syk om de ikke får viljen sin, er jo dette noe som bør tas opp med leder ang arbeidsmiljø. Tydeligvis er det jo et problem.
Nenne sa for siden:
Det er klart det finnes dem som bruker egenmeldingsdager helt feil. Bestefaren min var arbeidsleder i mange år og han kunne fortelle at en god del av arbeidsfolkene brukte å sjekke innom i løpet av høsten for å finne ut hvor mange egenmedlingsdager de hadde til gode og han fortalte videre at ved årsskiftet hadde ingen av dem noen igjen. Disse dagene ble rett og slett sett på som ekstra feriedager, dager man hadde krav på å bruke opp etter eget forgodtbefinnende.
Fra tid til annen kan man lese i avisene om såkalte "sykemeldingsaksjoner", det er gjerne flygeledere og andre innen luftfart som mistenkes for dette. Det er klart at noen sikkert preges av mistrivsel på jobben i en konfliktsituasjon, men at de skal møte veggen samtidig alle sammen, det synes i hvert fall jeg er litt merkelig.
Jeg synes det er ukultur det rine beskriver. Hvis det virkelig er slik at folk uttaler høyt og tydelig at de vil sykemelde seg dersom de ikke får det som de vil ha det, har de virkelig null respekt for sykelønnsordningen vi er så heldige å ha. Det synes jeg er trist.
Agent Scully sa for siden:
Det var da innlysende at HI mente egenmeldinger her?
Jeg syns faktisk dette er en svært interessant diskusjon.
Er det greitt å skulke jobben, fordi ingen har rett til å stille spørsmål ved fravær da dette er en privatsak?
rine sa for siden:
Kan man sykemelde seg om man har lite kontor! (påveitilegenmedengang)
Tror det er forskjell på offentlig og privat, ja. Selv om jeg må si at jeg lager temmelig mye ris til egen bak om jeg er borte en dag. Er jo ikke akkurat som om vi har vikarer å sette inn... (Det er det ikke penger til i fylket, kanskje det er sykeutbetalingene som er for store..?)
Det har jeg også tenkt, men vil ikke bli beskyldt for selvmedlidenhet.. :fnis:
Jeg også:Trist! Men nesten like trist at så mange oppegående mennesker som er her inne ikke anerkjenner dette som et problem.
oslo78 sa for siden:
Er det i det offentlige at det skulle være greit å bruke egenmeldinger eller? For jeg jobber i offentlig skole og vi KREKER oss på jobb. Blir jo ikke satt inn vikar (økonomi) og det er grusomt å ligge hjemme og vite at de andre løper enda mer enn vanlig og at elevene ikke får det de skal ha.
Så der er som sagt sykefraværet på ca 1%.
Gremli Skremli sa for siden:
Jeg tenker at dette handler om arbeidsmiljøet på din arbeidsplass, ev. om forholdet ansatte/ledelse, og ikke om at noen av de ansatte er teite. Alle som er lærere vet hvor mye styr det blir både når man sykemelder seg (instrukser til vikaren, arbeid man ender opp med å gjøre selv likevel) og når man kommer tilbake og må ta igjen masse arbeid. Om det er noe man gjør på gøy har man misforstått litt.
Ru sa for siden:
Jeg kjenner på meg at jeg har en teori om hvilken skole du jobber på, rine. :sparke:
Hvis det er så mye sykemeldinger/egenmeldinger på jobben, så må det taes tak i. Koble inn verneombud f.eks. om det er arbeidsmiljøet det står på.
Jeg har opplevd kollegaer som har blitt sykemeldt fordi de blir dårlige bare ved tanken på å gå til jobb/ at blodtrykket stiger (bokstavelig talt) bare de nærmer seg arbeidsplassen og hva_har_du. Det er ikke lett å ta opp slike ting, og om det er en arbeidsplass der det er mye hvisking og tisking fra før, så blir det i hvert fall ikke lettere.
rine; hva med å si til disse som du vet at misbruker egenmeldingene, at du ikke vil vite noe om det? Ta et aktivt standpunkt, gi beskjed når det hviskes og tiskes, ellers kommer dere jo aldri noen vei!
Pebbles sa for siden:
Dette må jeg signere i sin helhet.
Makan.
Dette er et eksempel på FP diskusjon gone wrong. Det er så slitsomt når man i stedet for å prøve å forstå heller velger å jobbe hardt for å se hvor mye man kan greie å misforstå - ender med å fortape seg helt i kverulering.
Selv er jeg den første til å si ifra når andres sykmeldinger mistenkeliggjøres. Jeg blir aldri irritert når andre er borte fra jobb og jeg velger alltid å tro at det er en god grunn til det. Jeg har også erfaringer fra nær famile om hvor belastende det er å være sykmeldt uten at det synes utenpå at man er syk. Jeg har stor respekt for psykiske smeller og fysiske smeller og annet som kan utløse et behov for fravær fra jobb.
Men det er da for guds skyld ikke dette rine snakker om!
Hun snakker om kolleger som åpent forteller at de sykmelder seg om de ikke får viljen sin.
(og ingen er her så dumme at de tror at det ikke finnes leger som kan la seg overbevise om at sykmelding er nødvendig, selv om det i realiteten ikke er det.)
Om det blir vanlig å snakke om at man sykmelder seg/blir hjemme om man ikke får viljen sin, blir dette fort noe som kan føles legitimt i enkelte miljøer. Og dermed har man en ukultur på gang.
Jeg er relativt overrasket over at slikt kan skje. Men det er da virkelig et problem arbeidsgiver burde ta tak i - all den tid de helt sikkert er klar over problemet.
Najade sa for siden:
Jeg synes det høres ut som et forferdelig arbeidsmiljø, rine! Jeg tenker at det høres ut som om det ligger noe mer under her, da det er sjeldent at en sånn ukultur kan oppstå uten underliggende konflikter.
Og jeg må få understreke det, jeg synes det er en uting at folk annonserer sykemeldingen/egenmeldingen sin dersom de ikke får viljen sin, men tror det kan være en form for passiv-agressiv melding til sjef/kollegaer om at noe er galt på jobben.
Mener ikke å forsvare den handlingen, for selv er jeg ganske åpen av meg og vil ta opp ting direkte, men ser at jeg også har noen kollegaer som ikke klarer det på samme måte.
Forøvrig synes jeg nok du generaliserer litt, og dermed må regne med litt "pepper". F.eks skriver du at du har noen høner å plukke med gravide.
Det er vel generalisering så god som noen.
Det er nok helt sikkert noen snyltere der også, det vil alltid finnes noen som vil leve på fellesskapet i et velferdssamfunn, men der skjærte du alle over en kam, synes jeg.
ming sa for siden:
Jeg har (i løpet av mitt yrkesaktive liv, ikke i det siste, så jeg utleverer ingen nå) vært borti lærere som konsekvent er "syke" når det er turdag/skidag/vinteraktivitetsuke osv. Da blir man mistenksom. Jeg har også opplevd kolleger som i en omorganiseringsprosess der de muligens blir omdisponert, indirekte truer med å sykemelde seg dersom de ikke får det som de vil. Jeg har vært ute for yngre arbeidstakere som prosentvis har et enormt fravær på mandager (og da alltid etter at de fredag har trippet og fnist og rågledet seg til den festen i helga). Og ja, jeg blir mistenksom. Nei, jeg sier ikke noe om det (eller, jeg kan nok slenge litt med leppa: "Voldsomt så plaget du skulle være med bihulene, da! Har du prøvd homeopati?"), og ja, det er fryktelig irriterende når det er noen en jobber tett med som tar ut egenmelding hver gang man har planlagt tur, eller brorparten av mandagene...
Skjønner Rine godt, jeg. Og syns eksemplene hennes (som er ca like hypotetiske og omskrevne som mine, regner jeg med) var helt ok.
007 sa for siden:
Jah. :rolleyes: Hvis det er meg du henviser til her, så er det Liven, om jeg får be. (Like vakker som Liv Taylor. :stolt:)Bokormen sa for siden:
Jeg tror holdning til bruk/misbruk av sykemelding er noe som lett smitter på en arbeidsplass. Jeg tror også det spiller inn om det er en arbeidsplass hvor oppgavene hoper seg opp ved fravær, eller om man kan fortsette der man slapp før man ble borte.
Det er veldig skummelt å spekulere i andres sykemeldinger, men det er jo litt som med andre ting i livet. Om man er den som alltid klager høyest og mest over forkjølelser, vonde tær og andre filleting så er det lettere å bli mistrodd om man er sykemeldt med "vanvittig vondt i ryggen".
gajamor sa for siden:
Klart det er mange som misbruker sykelønnsordningen. Men jeg kan ikke fri meg fra å tenke over hvor enormt mye ledelsen har å si for arbeidsmiljøet på en skole.
Esme sa for siden:
Man skal ikke spekulere i hvorfor folk er sykemeldt som flere sier her, for det er mye som ikke vises på utsiden.
Men når det er sagt, så er det temmelig naivt å tro at ikke en drøss folk bruker egenmeldingene sine til andre ting enn sykdom altså.
Og en del leger sykemelder når folk mer eller mindre ber om det, fordi det er ofte helt umulig å være en dommer på om pas kan være borte fra jobben eller ei, man vet jo ikke akkurat hvilke arbeidsoppgaver folk har. Og det er jo ikke mulig å vite når folk sier at de er slitne, å bedømme om de er slitne "nok". Tvilen må jo komme pasienten til gode.
Langtidssykmeldte blir en annen sak, og det er ikke det jeg skriver om her.
Pebbles sa for siden:
Det tror jeg du har helt rett i.
amo sa for siden:
Ja men da er man jo syk. :knegg:Hondacrv sa for siden:
Nei, det tenkte jeg også på. Jeg er en sånn som kunne sykemeldt meg for å ikke måtte dra på fjelltur, og har gode grunner for det, selv om kollegene mine aldri kunne gjettet det.
apan sa for siden:
Først og fremst lurer jeg på om hovedinnlegger mener sykmelde seg eller bruke egenmelding.
Begrepet sykmelde seg irriterer meg veldig, det er legen som sykmelder.
Videre er jeg enig med Kanne mfl i denne tråden, og til hovedinnlegger er det vel bare å si at jeg synes det er helt uakseptabelt at folk bruker sykedager slik du skisserer.
Anuk sa for siden:
Har opplevd en kollega som truet med sykemelding hver gang verden gikk ham i mot. Han var litt spesiell... Ellers er min erfaring at folk ikke er borte mer enn de er nødt til.
Har en venninne som jobber i offentlig sektor, og der virker det som de har en helt annen holdning til det. Ikke at det er greit å sykemelde seg når de ikke får de som de vil, men mer at egenmeldingsdagene er til for å brukes. De oppfatter det som forebyggende for en lang sykemelding. Dvs egenmeldingene er til for å ta seg inn når man blir for sliten i jobben. Kanskje det er fornuftig bruk, men egentlig synes jeg det er på kanten. Man burde ha gjort noe med arbeidsforholdene, men det oppleves kanskje nyttesløst.
rine sa for siden:
:eek:. Da må jeg sende deg en PM. (Var det så avslørende..?)
Ja, får håpe det var kveruleringstrangen som ble for sterk. Jaggu har jeg gjentatt poenget mitt mange ganger... :nemlig:
Ja, den var vel litt drøy :knegg: (nå måtte jeg sjekke: Skrev jeg virkelig det... )
Thank u!!
Vet det... Sorry. Og Kasia også. (Tror jeg kalte henne for Kaisa? :fnis:)
Mente egentlig begge deler, tror jeg. Litt upresis der kanskje? Men synes poenget blir det samme uansett? :confused:
safran sa for siden:
Det kan du i utgangspunktet ikke vite noe om. For alt du vet kan det være ting som gjør at denne læreren ikke fungerer på fjelltur. Og som han ikke har gått ut med offentlig.
Enig. Det er mye som ikke syns på utsiden, og som man ikke nødvendigvis har lyst til å spre informasjon om. Men jeg tviler ikke på at det fins folk som utnytter systemet. :juhu: Jeg fikk ikke sykemelding da jeg som gravid med bekkenløsning og spytokter måtte på jobb hos en arbeidsgiver som ikke tok hensyn og som nektet å tilrettelegge. Jeg sto på do mesteparten av dagen, og spydde. Og hva bekkenløsningen angikk - hun mente det ikke eksisterte.:nemlig:
:himle: Basert på et par eksempler?
Har det slått deg at det fins noen som har fysiske årsaker til dette? Jeg er en av dem, og dette er ikke noe jeg går ut og snakker om offentlig. Sånne holdninger er noe av det som gjør min hverdag vanskelig. :sint:
rine sa for siden:
Hm, akkurat det blir det vanskelig å si noe om uten å utlevere. Men generelt kan jeg si at hvis man f.eks klarer å trene spinning og aerobic, bør man klare en fjelltur. (Fjellturen var uansett ikke et eksempel fra RL...)
(Men ja, det har slått meg at noen kan ha fysikse begrensinger. De sier som regel fra om det også...)
Og dumt at du ikke fikk sykemelding, høres ut som du trengte det, ja...:nemlig:
safran sa for siden:
Vel, du tar feil. Jeg har en selv en diagnose som betyr at man kan klare en time spinning, men gåing i fjellet kan være et problem. Bæring av sekk, langvarig gåing, soving i en seng som ikke er god for ryggen ... Og sånne holdninger er veldig vanskelig å møte, rine. For folk flest klarer ikke sette seg inn i situasjoner de selv ikke har vært borti, og det er faktisk veldig belastende for noen.
Ja, men det kan jo hende denne personen har gjort det uten å fortelle det til ming og andre kolleger?ming sa for siden:
Enig med Hattifnatten. Jeg har hatt kolleger som har hatt særavtaler av ulik art i forhold til aktiviteter de ikke skal være med på, og det er helt ok. Men du jobber ikke som ordinær lærer i småskolen hvis du av helsemessige årsaker ikke kan være ute, ihvertfall ikke på skoler med uteskolepedagogikk som satsningsområde og faste utedager... Ikke uten en avtale med arbeidsgiver, ihvertfall. Og når man deltar i planlegginga og melder seg frivillig til å lage pinnebrøddeig og ta med spikkekniver, så forventes det jo at vedkommende stiller. Liksom.
Og misforstå meg rett - jeg har selv vært sykemeldt pga "usynlige" ting, har full forståelse med dem som sliter med ulike kroniske fysiske plager eller psykiske lidelser, og som tillitsvalgt jobber jeg aktivt opp mot ledelsen ift til tilrettelegging av arbeidssituasjonen for de som har behov for det.
ming sa for siden:
Nemlig. :nemlig:
rine sa for siden:
Min erfaring er at mange rett og slett ikke ser det som sin oppgave å være med på slikt: -Jeg er mattelærer, hva pokker skal jeg på fjellet etter, det er visst meldt regn også... (Litt redigert utsagn, men man kan vel gå ut fra at det ikke er de usynlige ryggplagene eller knærne som er hovedproblemet hos denne personen..)
Jeg vet at det ikke er fysisk. Fjellturen var også et gitt eksempel. Det kan likegjerne være OD-dagen. Noen er rett og slett ikke med på noe som ikke involverer deres fag/timer. De liker ikke "pålagte" arb.oppgaver. (Hva i huleste det nå skal bety.:confused:)
safran sa for siden:
Ja, det kan godt hende det er noen som benytter seg av egenmeldingsdager uten å ha særlig god grunn for det, og det er dumt. Men du kan virkelig ikke sette folk i bås og mene særlig mye om hva de kan gjøre av fysisk aktivitet, det har du ingen forutsetninger for. Og jeg kan jo fortelle at OD-dagen også kan forårsake utfordringer for noen, selv om du ikke skjønner det.
Og det fins faktisk folk som ikke liker fjellturer og andre aktiviteter noen finner morsomme, og reagerer på at slikt blir påtvunget. Og det skjønner jeg sabla godt.
Joika sa for siden:
Hva andres grenser er for sykmelding får være deres sak. Jeg hadde bedt legen om dette når det føltes riktig for meg. Kan ikke forvente at andre skal skjønne hvorfor alltid og jeg mener at andre bør slutte bry seg om hva andre gjør.
Man er ikke like.
Joika sa for siden:
For mange kan det være ganske vage årsaker til hvorfor. Er feks mange som har angst av forskjellig slag, som kanskje arter seg som vegring mot ting som fremkaller dette.. også vet man kanskje ikke at det heter angst det man føler. Man kan også ha det sånn midlertidig. Ikke lett å "sette ting på plass" alltid og være så full av selvinnsikt at man ser man har et problem. Og dermed også vanskelig å søke hjelp for ting som kanskje lager problemer 3 ganger i året. Et eksempel.
Man kan ikke vite alt om alle. Blir helt deppa over hvor mange som mener at deres syn og følelser på ting er "fasiten". :rolleyes:
Joika sa for siden:
Nei men det er vel ingen utenom de legen måtte sette? Burde vi ikke la være å synse så mye om dette egentlig?
rine sa for siden:
:haha:
Vet du, da synes jeg du skal forklare på hvilken måte. Nå vet jeg ikke hvilke oppgaver lærere har på din skole, eller om du i det hele tatt jobber på en skole. Uansett lurer jeg på hva du tror en OD- dag innebærer for en lærer. Nei, vi er ikke ute og vasker biler for 300 kr dagen. Som regel er vi på skolen og veileder de elevene som ikke kan/vil jobben ute den dagen. De jobber med diverse oppgaver. Kan du forklare meg hvilken psykisk eller fysisk grunn en lærer har for å være borte denne dagen, er du jaggu meg god...
Joika.... jeg mistenker deg.... ikke for å sykemelde deg uten grunn, men for å ikke ha lest hele tråden...
TBM sa for siden:
Tenkte egentlig jeg skulle droppe denne debatten, men siden dette med fjellturer kom opp så kan jeg jo komme med mine innspill likevel. Jeg jobbet litt som lærer i videregående for en tid tilbake. Jeg hadde en stillingsprosent på ca 40% og jobbet mye mer enn det fordi jeg var ny som lærer. Jeg syntes ikke det var spesielt populært å bli pålagt å være med på en heldags volleyballturnering når rektor egentlig påla oss ekstra arbeid uten ekstra betalt.
Det var flere andre slike hendelser også i forbindelse med lærermøter, foreldremøter mm. Men riktignok brukte jeg ikke egenmeldinger til det, jeg gav bare beskjed når jeg mente at "pålagte aktiviteter" gikk langt utover det jeg burde delta på i hht. stillingsstørrelse. Bortsett fra dette opplevde jeg som lærer å ha mye høyere terskel for å bli hjemme selv om jeg var syk eller hadde syke barn, enn hva jeg har hatt i andre jobber. Jeg så jo hvor vanskelig det ble for mine kollegaer, så jeg karret meg stadig vekk på jobb uggen i kroppen og mannen min tok alle dager hjemme med syke barn. Alle mine kollegaer gjorde det samme.
Hvis en leder får mistanke om at en eller flere medarbeidere misbruker egenmeldingsystemet, ja da er det en av deres lederoppgaver å ta ta tak i dette problemet. Med de nye reglene for sykemelding (av lege) er det en helt annen oppfølging av den sykemeldte enn hva jeg tror det har vært tidligere.
Det er utrolig mye som kan ligge bak utsagnet "nå sykemelder jeg meg". Min erfaring er at det ofte er tomme trusler. Selvsagt er det mange som misbruker egenmeldingsystemet, men slik som jeg oppfatter HI tenker jeg at her dreier det seg mye om frustrasjon over dårlig lederskap og/eller dårlig stemning blant kollegaer. Jeg ville sluttet med å bry meg om det som HI gjør og heller jobbet aktivt med å bedre jobbmiljøet. Et godt jobbmiljø gjør også folk mer lojale. Hvis det derimot ikke er så ok, blir folk demotiverte og illojale.
Jeg har nå også lest hele tråden - og jeg synes ikke at det er slik at mange kverulerer med rine unødig. Når jeg leser innleggene opplever jeg at hun har en tone som minner meg om noe "besserwisser"-aktig, og slike kollegaer kan være slitsomme og igjen være med på å skape et dårlig arbeidsmiljø.
Joika sa for siden:
Leste hovedinnlegget. :o
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.