Maz sa for 16år siden:

Det var utsagnet jeg hørte forleden, dette i komentar til en samtale mellom meg og en annen dame om en barnebok (Lotta fra Bråkmakergata).

Greit nok å ikke like å lese. Men det som sjokkerer meg er når de mener deter unødvendig for ungene sine å lese bøker.

Kall meg gjerne naiv, men jeg har aldri møtt noen som ikke ønsket at deres barn skulle like å lese før. Jeg ble ikke så rent lite sjokkert.

Marit K sa for 16år siden:

:Peker på signaturen sin:
Jeg er helt på nett med Jostein Gaarder. Bøker er viktig av så mange grunner, og de aller fleste barn liker å bli lest for, og har utrolig stor glede av det. Fellesopplevelsen som barn og voksen får av å dele en bok, er i seg selv grunn nok til at man som voksen skal lese bøker for barn.

kiki sa for 16år siden:

Til og med mannen min som hater å lese, og som aldri har lest en eneste bok for seg selv leser for Mathias, og håper at Mathias blir glad i å lese bøker.

Propella sa for 16år siden:

Jeg elsker bøker og leser for ungene. Mannen min leser aldri bøker og vil heller ikke lese høyt for de. Jeg har ikke klart å overbevise han om den nødvendigheten det er å lese for ungene. :(

Fadese sa for 16år siden:

Jeg har aldri møtt noen som har sagt at de ikke ønsker at barna skal like å lese, men jeg har møtt en god del som aldri har nevnt temaet. Folk jeg ikke tror tenker særlig over det, og så neppe legger stor vekt på å vekke barnas interesse for litteratur. Blir barna mer glad for film enn for men bok, så kjøper man heller en film. Det er kanskje ikke så rart at folk som sjøl ikke har funnet glede i å ta del i en verden mellom to permer (det være seg fag- eller skjønnlitteratur) tenker så veldig over behovet for å lese med barna?

rajraj sa for 16år siden:

… og vi er ikke helt sånne mat-mennsker, men vi gir da barnet mat, for pokker.

Nå er jeg faktisk både bok- og matmenneske, altså. Det var bare for å trekke paraleller. Å lese bøker for barn er så mye mer enn å like historier eller litteratur som underholdning. Det er jo grunnlaget og ofte begynnelsen på en lærelyst og -evne som er kjempeviktig videre i livet. Språkutvikling og evnen til å lytte, lese og lære er jo så elementert og viktig at det blir idiotisk å la være, spør du meg.

Jeg er nesten litt sjokkert.

Maz sa for 16år siden:

Omtrent slik tenkte jeg også. Mannen min er ikke den store leseren selv, ingen i hans familie er det, men han leser for Mazungen, kanskje ikke med så stor glede som meg, men han leser og oppmuntrer hennes leseglede.

Jeg tror jo grunnlaget fra bøker er viktig for skolegang og all fremtidig læring. Det å lure og undre seg og så finne svarene i en bok i like stor grad som det å finne glede i en fortelling å lære å se ting gjennom andres øyne.

Fadese sa for 16år siden:

Jo, men er det så rart om:

1. En del (kanskje folk som sjøl ikke har vært så skoleflinke?) som ikke setter dette i sammenheng?
2. Det finnes foreldre som ikke anser skolegang og læring som så innmari viktig?

Aminta sa for 16år siden:

Jeg leste akkurat dette for mannen, etter å ha forklart HI, og han knegget og synes det var et veldig bra svar. "'Nuff said."

rajraj sa for 16år siden:

Jeg synes ærlig talt det er litt rart, ja. Det finnes andre verdier, selvsagt, og det får være opp til hver enkelt hva de vil legge mest vekt på. Men at læring og skolegang (grunnleggende i det minste) ikke er viktig, er vel ikke en smakssak i Norge i dag?

Når det gjelder å ikke sette lesing i sammenheng med læring generelt er jeg (litt) mer forståelsesfull.

Maz sa for 16år siden:

For meg er det veldig rart. Nettopp om du selv er skolesvak ville jeg tro du ville gjøre alt for at barna dine skulle få en lettere skolegang. Nå tenker jeg kanskje slik pga mine egene erfaringer. Jeg har mange svake sider. F.eks var jeg ikke akkurat den beste i gym. Det er jo grunnen til at Mazungen har fått prøve seg tidlig med turn og allidrett osv. For å slippe den følelsen jeg hadde.

ming sa for 16år siden:

Ikke alle foreldre er så besvisste, er min erfaring. Har man klart seg gjennom livet uten noe intenst forhold til litteratur selv, og uten å savne dette, faller det en ikke inn at en skal gjøre en voldsom innsats for at barnet skal glede seg over litteratur.

Jeg bruker minst 15 minutter på hvert eneste foreldremøte på å prate om lesing, og har det som tema på hver foreldresamtale. Og da snakker jeg ikke bare om barnas tekninske leseutvikling, men om familiens lesevaner. Og det er de som sier at de ikke leser, og at de ikke har bøker, og at de ikke aner hvordan de skal hjelpe ungene til å bli lesere. Jeg har kommandert hele familier på biblioteket, jeg har sterkt oppfordret til at mamma og pappa skal sette seg ned med ei bok så barnet ser det. Jeg hamrer lesing ved hver ledige anledning.

Statistisk sett er lesende foreldre den beste forsikring mot lese- og skrivevansker hos barn. Et hjem med bøker og lesende foreldre er mye mer virkningsfullt enn hvilken som helst lesemetodikk i skolen.

Jeg er derfor selvsagt helt enig i at lesing er like viktig, naturlig og selvsagt som mat og tannpuss, men ser at det dessverre ikke er alle som har oppdaget dette...

Joika sa for 16år siden:

Til og med jeg vil at poden skal like lese. :nemlig:

Joika sa for 16år siden:

Jaha? Skjønner at det hjelper å øve, men om man har uttalte vansker så skjønner jeg ikke helt at dette kan stemme.... ? Trodde dysleksi ol ikke hadde noe med øvelse å gjøre.

Guava sa for 16år siden:

Jeg blir ikke så sjokkert egentlig.
Det handler vel mest om at mannen er oppvokst i et hus nesten uten bøker og med foreldre som ikke ser verdien i det å lese. Jeg kan til en viss grad forstå dem også. De mener nok at de har levd greit uten å lese litteratur og det de mener er det beste når det gjelder arbeid ikke er så veldig bokfokusert.
Det at jeg kom inn i familien med et flyttelass som stort sett bestod av bøker var veldig fremmed.

Selv kan jeg ikke helt forstå vitsen med alle de tingene svigers mener at man bør kunne og interessere seg for. Det er like fjernt for meg som min bokinteresse er for dem.

Anne C sa for 16år siden:

Ja jeg synes det er rart.

Her i familien er vi en "skoleflink" (meg) og en "ikkeskoleflink". Men begge synes det er like viktig å oppmuntre ungene våre og vi leser for de.

Obelix sa for 16år siden:

Jeg er i nær familie med noen som faktisk nesten skryter av å ikke ha lest en eneste skjønnlitterær bok.
De kan ikke skjønne at man skal sløse bort tiden på en fantasi som andre har funnet på.
: ja, det er helt sant:

Her i familien leser vi masse.
Og så langt ser det ut til at ihvertfall eldste har blitt en like stor lesehest som det jeg er.

Jeg kan ikke skjønne at noen vil frarøve barna sine den opplevelsen det er å falle helt hen i en bok og senere spinne videre på handlingen.
Jeg oppmuntrer ikke bare til lesning, men til også å tenke litt utenom bøker som blir lest.
"Hva tror du skjer videre, Hvordan tror du de ser ut, prøv og se for deg stedene som blir beskrevet " osv.

Joika sa for 16år siden:

Må være gal. :rolleyes:

Sier som jeg gjør over alt for tiden.. folk er forskjellige.....

Obelix sa for 16år siden:

Gal var kanskje å ta i litt, men noget spesielle kan man trygt kalle de.

Luftslottet sa for 16år siden:

Til min store forskrekkelse finnes det faktisk folk som ikke tenker over at det finnes bøker i det hele tatt, og lesing er en aktivitet som kan bedrives. På samme måte som jeg ikke tenker over at det er en reell mulighet å dra på fisketur, f.eks.. At disse menneskene ikke tenker over at barna burde lese, synes jeg ikke er så rart. Bøker er ikke med i tankesfæren til enkelte, rett og slett.

Nå er lesing viktigere enn fisking (selv om man ikke bør undervurdere viktigheten av å gi ungene gode friluftsopplevelser), så derfor er det desto viktigere at barnehager og skoler klarer å formidle leseglede, ikke bare leseopplæring.

Så hvis man har astma, bør man la være å anstrenge seg fysisk?
Dysleksi kommer ikke av manglende øvelse, men kan bli mye lettere å leve med av jevnlig trening.

Det finnes også sjokkerende mange voksne mennesker som ikke har lese- og skrivevansker, men som har så lite lesetrening at de har problemer med å oppfatte innholdet i en vanlig tekst (som denne). En del av de stemples nok også feilaktig som dyslektikere.

Stellebord sa for 16år siden:

Jeg rister litt på hodet over slikt, ja. Jeg har alltid vært en leser, vokst opp i en lesende familie og har en lesende familie nå. Det er liksom så utenkelig å ikke se på lesing som noe viktig og givende.

ming sa for 16år siden:

Nei, men mye høytlesing, samvær om tekst, gode holdninger til lesing og et lesende hjem virker forebyggende, statistisk sett. Så kan man jo spørre seg hva som er årsak til hva - om det rett og slett er sånn at foreldre som omgir seg med bøker og leser mye selv for sine barn, fører videre sine gener og dermed statistisk sett har mindre sjanse for å få barn med lese- og skrivevansker, og om foreldre som selv har problemer med lesing, og dermed ikke omgir seg med bøker, fører videre sine gener og dermed får barn med større sjanse for lese- og skrive-vansker. Hva som er miljø og hva som er arv er fryktelig vanskelig å si, men leser man bare de rene tallene, ser det unektelig ut som at barn som møter et rikt tilfang av tekst i oppveksten mestrer lesing og skriving bedre når de blir større.

Uansett er vi vel enige om at det er verdt forsøket - det skader ihvertfall ikke å lese!

Lilith sa for 16år siden:

Uff, synes det er litt trist jeg, tenk hvor mange timer med kos man går glipp av:(

Fadese sa for 16år siden:

Å, å, å! :nono: Jeg har da opptil flere ganger hørt om folk som har lest seg sprø! Oppskriften er enkel: Ikke lese. Ikke tenke.

Jeg må forresten si at jeg synes det er flott at Ming og andre lærere bruker tid på å få foreldre til å forstå betydningen av å lese for barna, altså. Men etter å ha blitt fostret opp i en arbeiderklassefamilie, blir jeg overhode ikke sjokkert over at ikke alle verdsetter litteratur så fryktelig høyt.

Maz sa for 16år siden:

Jeg er selv dyslektiker, og kanskje et bevis på at lesing har gjort dette til noe som er håndterbart og ikke hemmer meg så mye. Da dysleksi til en viss grad er "arvelig" har jeg jo sjekket litt i forhold til Mazungen. Det som går igjenn er at tidlig introduksjon til rytmer, rim og lek med språk forebygger eller hjelper. Hvorfor vet jeg ikke sikkert, men det gikk litt på hvor i hjernen og hvordan språk lagres.
www.plusstid.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=LeftPage_6780&MainPage_6659=6780:0:4,3222:1:0:0:::0:0&LeftPage_6780=7057:22447::1:6783:23:::0:0

www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2012733.ece

Som en som har slitt med de slagene dysleksi gir til selvfølelsen er det for meg ekstremt viktig å forebygge at Mazungen skal slippe å gå gjennom det samme.

Wix sa for 16år siden:

Jeg er litt sjokkert, må jeg innrømme. Jeg kommer fra en ikke-lesende familie, men har alltid blitt oppmuntret på lesingen min likevel. Skjønner ikke at folk ikke ser at det har verdi, både i forhold til skole og læring og ellers.

Både jeg og min mann leser en god del bøker, og er begge glade i å lese for barna (ja mest eldste foreløpig da). Litt kjedelig å bare lese samme boka da. "Emma har en lillebror. Han er liten. Mindre enn Emma." - når man kan den utenat er jeg klar for å bytte bok, så akkurat det med barns hang til gjentakelse kan være en prøvelse ved lesestundene. Men ellers elsker jeg å kjøpe nye bøker og se hvordan hun gleder seg og synes det er spennende med bøker. Hun kommer dragende med bøker flere ganger hver dag og vi har 1-5 lesestunder sammen hver eneste dag.

Tjorven sa for 16år siden:

Historien forteller at jeg fikk unntak fra regelen i barnehagen om at det ikke var lov til å lese bøker før frokost. Dette var på spedbarnsavdelingen, så jeg må ha vært under året (husk at dette var i 1976). Jeg skrek til jeg fikk boka i hånda. Sånn har det egentlig bare fortsatt.

Og dette på tross av at jeg har foreldre som ikke leste all verden da jeg var barn. Men å lese for oss barna var tydeligvis en selvfølge, og noe jeg husker veldig godt fra barndommen.

Jeg har egentlig aldri vurdert å IKKE lese for barna. Knerten er i gang allerede. Han leser og skravler på sin helt egen måte, og med stor entusiasme.

Pebbles sa for 16år siden:

Det var regelen sin, det!
"Ingen bøker før frokost!" :nono:

Tjorven sa for 16år siden:

Jeg bare gjentar; dette var i 1976 og på en spebarnsavdeling.

Wix sa for 16år siden:

Hvorfor hadde man en slik regel egentlig? Syntes de at boklesing før frokost var plagsomt?

Nenne sa for 16år siden:

Jeg synes det er veldig rart om det har gått noen hus forbi at utdanning er viktig. De må være usedvanlig enkelt utrustet.

him sa for 16år siden:

Ellers vet ikke jeg om jeg synes lesing er så viktig. Det er mange ting i livet som er viktig, eksempelvis fysisk mestring, sosialt samspill, ernæring etc. Det er vanskelig hvis man skal ha førsteprioritet på absolutt alt. Jeg har aldri fokusert på lesing til barna, kanskje fordi jeg regner med at jeg "smitter" dem. Jeg er veldig glad i å lese. Ingen i hverken min eller mannen sin familie har hatt lese- og skriveproblemer. Jeg leser høyt for dem hver kveld - men ikke for å lære dem, bare for å ha det koselig sammen. Og datteren min har fått full score på alt av leseprøver i skolen.

Jeg vil tro at det er naturlig å arbeide med de sakene man mener man ligger litt under gjennomsnittet på? Jeg har ofte inntrykk av at når man mestrer en ting til fingerspissene så er det en selvfølge?

Jeg tror heller ikke det spiller en rolle hva man leser, bare at man leser. Jeg håper da for min del at man ikke trenger å lese skjønnlitteratur for å kalle det for lesing. (Ta nå meg som eksempel. Hvordan er det nå med bjørner og parring? Er det mange giftige nakensnegler? Hva vet vi om speilnevroner? Vil jeg noen gang kunne lese et perl script?)

noen sa for 16år siden:

Jeg er oppgitt men ikke overrasket over at en del ikke finner det verdifullt å lese med barna sine. I Norge er det større respekt for Idol- og fotballstjerner enn for «skole- og boklærdom».

Å ja, de finnes. På bygdeskolen jeg gikk som barn der noen av mine nieser og nevøer går nå, går holdninger til skole og lærere for mange i arv. Flere av de som gikk der samtidig med meg og mine søsken, så skolen som en plass der man spilte fotball og hoppet tau, der alle med G eller bedre på prøver ble stemlet som «strebere». De har nå barn på samme skole, og disse barna har innstilling. Holdningene har de uten tvil fått fra foreldrene sine.

Pepper Lemon sa for 16år siden:

Jeg har også et (inngiftet) familiemedlem som skryter av dette. Vedkommende gir uttrykk for at det er bortkastet tid å lese bøker, man lærer nemlig mye mer av å lese aviser. (Som VG og Dagbladet.) Denne holdningen forsøkes videreført til sine barn, men det er ikke så enkelt all den tid min del av familien alltid kjøper bøker i gaver til barna. Mitt bokhatske familiemedlem kommer fra en familie hvor absolutt ingen leser bøker, og de lever under en parole om at det er fjasete og snobbete å lese. Det er naturligvis ufattelig irriterende, men jeg har med tiden lært å se på det med en viss sosialantropologisk interesse. Det ser rett og slett ut til å være et slags klasseskille som ligger bak.

Chablis sa for 16år siden:

Jeg leser ikke så mye for mini men det er mest fordi han ikke har noen interesse av det. Nå har vi jo funnet ut at han hører dårlig så det er nok derfor han ikke gidder å sitte stille da. Skal nok begynne å lese igjen etterhvert, har selv lest mye bøker å gjør det ennå.
Synes det er rart man ikke ser verdien av det å lese for barna sine .

Pebbles sa for 16år siden:

Med tanke på at alle barn skal gjennom minimum 10, men i de aller fleste tilfeller 12-13 års skolegang, kan jeg vanskelig tenke meg noe som er mer viktig enn lesning, leseglede og leseforståelse.

Kan man sette det opp mot ernæring og soial mestring? Er vi ikke på grunnleggende behov her?

Hva er viktigst - søvn eller mat?
Begge deler selvfølgelig.

Og i så måte vil jeg si at leseglede, sosial mestring og fysisk mestring er noenlunde likestilt her i heimen. Kanskje med lese/læreglede og sosial mestring på en delt førsteplass.

Klart man kan vektlegge flere ting samtidig. Vi tenker vel ikke at vi må velge mellom å gi spedbarna våre a)trygghet b)kjærlighet c)nok søvn d)riktig ernæring e)tilstrekkelig påkledning?

Sånn er det jo med eldre barn også. Klart leseglede er viktig. Det ligger i bunn for nesten all skoleaktivitet i år på år. Det betyr vel ikke at om man velger å ha fokus på dette, så må man velge bort andre viktige ting som sosial mestring og en god matpakke?

Skilpadda sa for 16år siden:

Sånn for "lesetreningens" skyld spiller det neppe vesentlig rolle om man leser skjønn- eller faglitteratur. Og å lese faglitteratur er naturligvis morsomt, lærerikt og utviklende for både barn og voksne. Men jeg synes skjønnlitteratur også er viktig, av litt andre, men like viktige, grunner. Jeg er enig med deg i at litteratur ikke er viktig på samme måte som "riktig ernæring" er det, men det er mye jeg synes er viktig selv om det ikke er direkte livsnødvendig eller nødvendig for å kunne fungere i samfunnet.

Og for meg har lesing, opp gjennom livet mitt, vært mye viktigere enn fysisk mestring, altså. :)

him sa for 16år siden:

Det jeg sier er at lesing er ikke det viktigste for alle. Vi kan godt diskutere meg og min familie eksplisitt hvis det er nødvendig med eksempler. Etter min mening har vi ikke behov for å fokusere mer på lesing enn vi gjør i dag. Da synes jeg det blir litt vanskelig å si at lesing er det viktigste for oss.

Mulig vi diskuterer på to nivåer her. Jeg synes selvfølgelig at barn skal lære å lese, men ikke at de nødvendigvis skal bli (det som jeg definerer som) bokmennesker.

For at jeg skal definere noen som bokmennesker, så vil jeg si at de har lesing som hobby. (Slik som Belle i Disney - heretter min yndlingsprinsesse. )

Skilpadda sa for 16år siden:

Jeg tror ikke noen har argumentert for at det er et mål at alle skal bli "bokmennesker"? Bare for at det er bra/lurt/nyttig/viktig at barn leser (bøker), og at man oppmuntrer dem til det.

Pebbles sa for 16år siden:

Ah - oppklaring tatt innover seg!

Nei, å lese masse for gledens skyld er selvfølgelig ikke like viktig for alle.
Det jeg tenkte mest på var å være i et noenlunde lesende miljø i førskoleår og tidlige skoleår. Og da med tanke på å utvikle nok leseglede til å lese tilstrekkelig mye for å utvikle en grei lesehastighet og god innholdsforståelse. DET er viktig. VELDIG viktig for at skolehverdagene (som det er uendelig mange av i et ungt liv) skal bli noenlunde ok.

him sa for 16år siden:

Mulig denne diskusjonen her sitt utspring i (for min del) at jeg definerer "bokmennesker" anderledes enn de andre i diskusjonen.

Skilpadda sa for 16år siden:

Jeg leste den ikke slik. :) (Som jeg også sa i det innlegget jeg vel skrev mens du skrev dette.)

Og jeg synes skjønnlitteratur er viktig, altså, ikke bare noe det er "hyggelig å like". Det er viktig som en del av kulturen, på linje med annen kunst. Jeg mener ikke at det er nødvendig at alle setter pris på skjønnlitteratur, eller billedkunst eller klassisk musikk, for den del, men jeg synes de tingene er viktig.

Jeg skjønte det, og jeg gjentar at lesing har vært langt viktigere for meg. Å gå på ski eller å sykle har aldri vært i nærheten av like viktig, eller utviklende, eller "lykkeskapende", for meg som det litteratur har vært.

him sa for 16år siden:

Skilpadda sa for 16år siden:

Viktig, utviklende og lykkeskapende, sa jeg. Jeg mente ikke at det alltid var alt på samme tid. :)

Pebbles sa for 16år siden:

him er i det kverulerende hjørnet i dag. :nemlig:

:beskylder:

him sa for 16år siden:

Dronningen sa for 16år siden:

- og selv med leker, tv, playstation og PC tilgjengelig, så er valget så veldig veldig enkelt når vi spør om vi skal lese... :ja: