Elin sa for 17år siden:

På bakgrunn av alt politisk engasjement, samfunnsengasjement samt interesse for hva som skjer i nyheter og media her på FP, så lurer jeg på hvem som er din favoritt-journalist, og hvorfor akkurat hun/han?

Gremli Skremli sa for 17år siden:

Jeg har mange, jeg synes særlig de i Dagsavisen skriver godt. Jeg klipper ofte ut noe bare fordi det er så godt skrevet. Det er særlig kommentarer, petiter og sånt.

Kirsebær sa for 17år siden:

Jeg er så fjern. Om jeg i det hele tatt får med meg nyheter, så får jeg i hvertfall ikke med meg hvem journalisten bak er.

Mams sa for 17år siden:

Jeg får stort sett med meg hva som blir skrevet, men hvem som har skrevet det er en heeelt annen side av saken.
Kan kanskje kaste et blikk på hvem som har skrevet tig om det er meget velskrevet eller utrolig dårlig skrevet, men husker ikke lenge journalistens navn.

Boo sa for 17år siden:

nikker gjenkjennende

Bluen sa for 17år siden:

Jeg synes Niels Chr. Geelmuyden skriver veldig godt. :nikker:

Slettet bruker sa for 17år siden:

Jeg må selvsagt svare Mannen. :hjerter:

objektiv

Tussa sa for 17år siden:

På generell basis likar eg godt journalistane i Magasinet, for ikkje snakke om fotografane.

Rønnaug Jarlsbo peike seg vel ut for meg, men spaltist og journalist Trude Ringheim har også snert.

LaLuna sa for 17år siden:

Du mener kanskje Trude Ringheim?

Tussa sa for 17år siden:

Jepp. Kvar fikk eg Mette frå skal tru!? :gruble:

Elin sa for 17år siden:

Og hvem er han og hvor er han journalist?

Jeg sparer også ting som jeg synes er bra av artikler, innslag osv. ...skjønt jeg tviler sterkt på om jeg finner de i Dagsavisen, men man skal aldri si aldri.

Tallulah sa for 17år siden:

Jeg har mest forhold til musikkjournalister, og der utpeker noen seg i god retning, og noen i veldig dårlig. Det går som regel på kunnskap og grad av arroganse.

Av fotografer er Agnete Brun min soleklare favoritt.

to hen sa for 17år siden:

Leser nesten bare ekslusivt Morgenbladet. Ikke mye tid til andre aviser mellom pensum. Hvis jeg må si en: redaktør i MB Alf van der Hagen er en saklig og dyktig skribent.

Candy Darling sa for 17år siden:

Jeg er ikke fan av noen spesielle i norske medier. Generelt synes jeg vi praktisk talt bare har tabloider, MB som et hederlig unntak.

Hønni sa for 17år siden:

Liker godt Kjetil Østli i Amagasinet!

cilen sa for 17år siden:

Han som var i TV2 frokost-tv før, han har begynt i .....er det Holmgang?? (ser ikke så mye på TV jeg skjønner dere). Han var ihvertfall kjempeflink!

Og så LaBanga da så klart!!!!

Elin sa for 17år siden:

Om du er fan av noen utenlandske så kan du jo nevne de... Jeg er heller ingen fan av norske medier og vet knapt nok navnet på en journalist som har gjort stort inntrykk på meg hverken i avis, tv eller radio.

Min favoritt er nok Anderson Cooper. Her er et stykke han har skrevet:
www.cnn.com/2005/US/12/15/face.of.famine/index.html

Ellers forsøker jeg å få med meg alle programmene hans.

Inagh sa for 17år siden:

Jeg har vel egentlig ikke noen favorittjournalister - men jeg har et veldig svakt hjerte for Einar Lunde...

En gang - langt tilbake i 1991 - var jeg og rundt 80 andre mediastudenter på et skisenter et sted i Norge - vi var der en uke...
Samme uka var Einar Lunde på akkurat samme skistedet - på samme hotellet - han var på ferie...

Arme mannen, sier jeg bare... Einar Lunde på ferie sammen med 80 journalistspirer...
Han var en usedvanlig hyggelig og hjelpsom mann - med et smil på lur og en god kommentar! :hjerter:

Tallulah sa for 17år siden:

Han er flott. I tillegg satte jeg stor pris på Ed Bradley fra 60 minutes.

annemede sa for 17år siden:

Jeg skulle gjerne hatt fatt i en journalist...

Claire sa for 17år siden:

Jeg har sans for Sissel Benneche Osvold, bl.a.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Jeg er veldig trist over at Ed Bradley fra sixty minutes er død. Jeg så minneprogrammet over ham og begynte å grine.

Jeg digger Kjetil Østli i a-magasinet, og har sendt diggemail til ham. Han skriver utrolig bra. I tillegg er jeg glad i reportasjene til Simen Sæthre, han har bla. skrevet i ukeavisen Morgenbladet. Ny tid og Dag og tid er også ukeaviser som preges av svært høyt nivå blant journalistene. Gode saker og godt språk.

Trine Eilertsen i Bergens Tidende er dyktig, Per Asbjørn Risnes også.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Jeg vil gjerne vise hva den flinke flinke Siren sundland har skrevet. det beskriver veldig godt mine følelser når gamle venner tar kontakt for å selge meg ting eller verve meg i WGI.

Agentsystrer

«Visste du at Elvis hadde over 15 kg avføring i tarmane då han døydde?», spurde ho.

Publisert: 17. jul. 2005, 06:00
Oppdatert: 17. jul. 2005, 06:00

«Nei», svara eg. Det visste eg ikkje. Eg visste heller ikkje at ho, som eg ikkje hadde sett sidan grunnfaget i psykologi, hadde verva seg til Herbalife. No sat ho der i mi stove og presenterte fantastiske produkt for vekttap og forbrenning, mens eg tok eit stykke av kaka eg hadde bakt til ho skulle kome. Sjølv takka ho nei til heimebakst, ho ville heller ha eit glas vatn til å svelgje Herbalife-tablettane med.

«DU KAN JO tenkje deg sjølv, det er ikkje noko sunt å gå rundt med 15 kg avføring i tarmsystemet, men det er det faktisk mange som gjer», forklarte ho ivrig. «Det er berre så altfor mange som verken har dei produkta eller den kunnskapen som skal til for å halde kroppen sin i form».

Eg kan ikkje heilt hugse resten av argumenta hennar, men eg hugsar godt at krydderkaka passa veldig dårleg til den forteljinga om Elvis, og at heile opplegget vart temmeleg pinleg. Ho som sa ho ville stikke innom fordi det var så lenge sidan sist, kom berre på besøk fordi ho hadde noko ho skulle selje. I ettertid ser eg at det som hende ikkje berre var pinleg, det var på sitt vis ei historisk hending: For det var den kvelden nettverksmarknadsføringa kom til Arna.

VISST HADDE VI hatt både Tupperware og Oriflame, men det var noko heilt anna, det var party. I generasjonar har damene i Arna gått på party til kvarandre, vi har fått vertinnegåver og vervepremiar herfrå til himmelen. Men ingen ville finne på å forveksle eit party med eit besøk. Skal du på party, tar du lommeboka med. Men når ei venninne ringer for å seie at det er altfor lenge sidan sist, då er pengar det siste du tenker på.

Eg trur heile tradisjonen tørka inn etter at ei bølgje av vaskeparty hadde skylt gjennom bygda. Party og vasking er sjølvsagt eit paradoksalt prosjekt, eg treng vel ikkje bruke tid på å forklare kvifor det aldri tok av. Og akkurat her er det Elvis kjem inn i bildet: I det vakuumet som oppsto etter partyrørsla, byrja plutseleg gamle venninner å ringe rundt til alle andre gamle venninner, og folk ingen hadde sett sidan barneskulen stod med eitt på trappene til kvarandre og stråla av gjensynsglede medan dei ropte Herbalife! No veit vi jo korleis det gjekk. Gjensynsgleda vart kort, pyramidane rasa fort.

NETTVERKSMARKNADSFØRING er enno eit relativt ungt kapitel i kvinnehistoria, men det er like fullt eit viktig kapitel. Ikkje minst med tanke på framtida. For i siste nummer av «Framtidsorientering», tidsskriftet frå Copenhagen Institute for Future Studies, står det skrive om urovekkjande, nye trendar. I USA har dei nemleg tatt nettverksmarknadsføringa eit stort steg vidare, i USA vervar gamle venninner seg som Buzz Agents. Agentane si store oppgåve er å summe og småprate systematisk, dei driv aktiv word of mouth marketing. Via Internett får agentane informasjon om ulike kampanjar for produkt som skal marknadsførast med munn til munn metoden. Agentane vel sjølv kva for produkt dei vil småprate om, og får straks eit prøveeksemplar og produktinformasjon i posten. Agentane fortel villig vekk om dei fine produkta til slekt og venner, og elles alle andre dei treff på sin veg. Etterpå skundar agenten seg heim og fyller ut nøyaktig informasjon om kven, kor og kor mange ho har snakka med. Ho får poeng for desse opplysningane, og når ho har samla seg nok poeng, kan agentane velje fritt mellom ulike bonusgåver.

BZZAGENT HAR så langt rekruttert 60.000 agentar i USA og Canada, og av desse er 70 prosent kvinner. Ikkje uventa er agentane svært effektive, berre i løpet av nokre få kampanjeveker skapte agentane oppsiktsvekkjande resultat for buksemerket Lee «One true fit». Agentane tok berre på seg sine prøveeksemplar av dei spesialdesigna buksene (som får deg til å sjå høgare og slankare ut) og produktplasserte seg sjølv hist og her. Agentane småprata om buksene sine med damer dei møtte på jobb, på butikken, på do og på kafé. Då kampanjen var avslutta, hadde heile 88 prosent av respondentane sagt at dei hadde skifta oppfatning av Lee-merket.

Det er i seg sjølv eit imponerande resultat. Men det beste av alt er at agentane ikkje berre overtyder alle dei møter om produkta dei presenterer - den aller sterkaste effekten har dei på seg sjølv. For når du har gått i fleire veker og småprata om kor høg og tynn du kjenner deg i den nye buksa, så kjem du til eit punkt der du lar deg overtyde. Ikkje overraskande vert agentane dei mest lojale kundane av alle. Opplegget er genialt. Opplegget er skremmande.

VEL AV MI gamle venninne rimeleg kjip den kvelden ho kom dragande med Elvis og Herbalife, men eg er stygt redd eg har verre ting i vente. Kvifor skulle ikkje Buzz Agents etablere seg her, når hjartedørseljarane frå Tupperware, Oriflame, Herbalife og Natures Own gjorde det? Om kort tid har vi dei her, småpratande agentar som smilar mot deg på jobb, på skulen, på toalettet.

Vi har lange tradisjonar for å gå på party. Eg skulle ønske vi hadde like lange tradisjonar for å diskutere det kjøpepresset vi flettar inn i venninneforholda våre. Eg skulle berre ønske ei gammal venninne ville ringe for å invitere på Antiparty. Der kunne vi verve kvarandre inn i diskusjonen om korleis ein så sterk maktfaktor får prege relasjonane våre. Det burde vi gjere med det same, mens vi enno ser kvarandre som venner:

«Acquaintances are social power. The more acquaintances you have, the more powerful you are.» www .bzzagent.com

Siren Sundland

kiddo sa for 17år siden:

Da slår jeg et slag for min tidligere kollega Ola Henmo, som nå er i Aftenposten. Først og fremst fordi reportasjene hans fra tsunamikatastrofen i Thailand var meget bra, spesielt de om familien som mistet lillebror. Empati, respekt og nedtonete artikler er det ikke så mange som klarer å vise/få til.

Ellers synes jeg DN lørdag har mange veldig dyktige folk som skriver masse interessant, uten at jeg kan trekke fram en spesiell.

I magasinverdenen vil jeg trekke fram LaLuna, som jeg synes skriver både morsomt og interessant :nikker:

Toffskij sa for 17år siden:

Kjetil Østli er IKKE min favorittjournalist. :diplomatisk:

Ru sa for 17år siden:

Siren Sundland er flink, hørte på et kåseri av henne på en konferanse jeg var på. :nikker:

Jeg vet ikke om jeg har noen favoritter, men jeg har drøssevis av journalister jeg IKKE kan fordra.

him sa for 17år siden:

Jeg er villt begeistret for Erik Tunstad. Jeg henger så mye på forskning.no at jeg vel nesten kan karakteriseres som groupie. :knegg:

Tallulah sa for 17år siden:

Åh, det gjør jeg og! Jeg er kompis med en av journalistene og han fikk meg hekta.

De holder til ikke langt fra meg, hvis du vil komme og henge og være skikkelig groupie! :knegg:

him sa for 17år siden:

Du er en skikkelig fristerinne du, Glitter! :lol:

Tallulah sa for 17år siden:

:dulte:

Jeg syns det er fryktelig morsomt at de ligger nesten vegg i vegg med noen sånn aurabilde-tilhengere.

dutte sa for 17år siden:

Jeg signerer Claire. Sissel Benneche Osvold har en skarp penn til tider, og underholder meg som leser.

Elin sa for 17år siden:

Ed Bradley var knallgod:ja:

Tussa sa for 17år siden:

Har vi en godjournalist iblant oss? Så gøy! Vil gjerne ha info pr.prikk om eg får lov av LaLuna :blafre:

Cielo sa for 17år siden:

Kanskje du tenkte på fotografen Mette Randem som blant annet tar bilder i Magasinet? Ringheim, Randem, de likner jo litt.

Juste sa for 17år siden:

Hunter S. Thompson var en levende legende. Han tok desverre livet av seg i 2005.

Agent Scully sa for 17år siden:

Hans Wilhelm Steinfelt, for han har så kul dialekt.:rørt:

(Sagt på en annen måte: jeg vet ikke.)

Siri sa for 17år siden:

Er det normalt å ha en favorittjournalist?
I så fall vil jeg nevne Alexandra Beverfjord i Dagbladet. :nemlig:

Skilpadda sa for 17år siden:

Så nå er han en død legende. :nemlig:

Divine sa for 17år siden:

"Agentsystrer" var jo bare helt fantastisk! Takk til Mim!! (får ikke prikket deg)

Jeg fikk veldig lyst til å videresende denne til min hjernevaskede Herbalife-toppselgende søster, men hun vil vel ikke forstå problemstillingen en gang. :sukk:

Tallulah sa for 17år siden:

Sambo er stor fan, og har en komplett samling av hans bøker. Akkurat nå sitter jeg og funderer på hvordan jeg skal greie å vinne i lotto slik at jeg kan greie å kjøpe en $300 limited edition med forord av Johnny Depp til han til jul.

Skilpadda sa for 17år siden:

Oi. Link? Ja ja. Nå har du jo lagt det ut her, så da kan jo ikke jeg kjøpe det likevel, for da blir det jo ikke noen overraskelse. :D (Vi var i NYC da Thompson skjøt seg i fjor vår, vi så nyheten på TV om morgenen, og mannen min markerte anledningen ved å ta en Bloody Mary til frokost. (Som for øvrig ble inntatt her, veldig hyggelig kafe.))

Tallulah sa for 17år siden:

Jeg regner med at vår neste tur til USA kommer til å inneholde en tur til Woody Creek, Colorado. Forrige tur gikk til Memphis, og var min "pilgrimsreise" så det er vel bare rett og riktig at sambo får sin.

daffy sa for 17år siden:

Siri Sundland, Sigri Sandberg og Marte Spurkland leser jeg alltid når jeg kommer over noe de har skrevet.

Jeg likte veldig godt boken boken til Marte Spurkland, "Førstedamer", som kom ut i fjor eller i forfjor. Jeg ble kjempeinspirert av de ulike livshistoriene hun hadde gravd frem. Jeg dristet meg til å nevne boken siden forfatteren egentlig er journalist!

Sigri Sandberg skriver også nært og fint med godt og enkelt språk.

Margrethe Ohlin lytter jeg også alltid til. Hun er fantastisk dyktig til å sette flomlys på urettferdighet, systemsvakheter og ikke minst til å åpne øynene våre for de kompliserte historiene som ofte ligger bak en skakkjørt skjebne.

Janne Matlarary leser jeg også. Mest fordi jeg syns forbindelser til opus dei og paven er litt spennende. Men også fordi det er interessant å høre en intelligent, kristenkonservativ stemme med ressonement som henger sammen. Som regel er jo disse stemmene ufrivillig mest komiske (ref Hedstrøm, Appelthun Sæle etc).

Og Ørjavik eller hva hun heter igjen, hun som er tidligere hodejeger som skriver i A-magasinet. Hun er herlig politisk ukorrekt og ganske modig. Jeg hadde ihvertfall aldri innrømmet at jeg ikke visste om sønnen min spilte på 7-er eller 11-er fotballag.

Benmurphy sa for 17år siden:

Det er jo nevnt allerede, men Thomson raget over dem alle. Hans sportsspalte fra 18. september 2001 er et godt eksempel på det.

Ben "shoot into the darkness at anything that moves" Murphy