Jeg bor i Oslo og elsker å gå på restaurant.
Jeg er stort sett fornøyd. Er det noe er det som regel ikke maten, men servicen jeg reagerer på.
Etter å ha sett 2 episoder av "Hellstrøm rydder opp" begynner jeg å lure litt. Det ble litt nært.
"Gordon Ramsey ordner opp" eller hva det nå het var morsomt, men denne serien foregår i mitt nærmiljø. I tillegg gikk Hellstrøm ut i avisene denne uken og kalte bransjen råtten.
Står det ille til i denne bransjen hvor "alle kan starte et eller annet", eller er det god kvalitet på de "bedre" restaurantene?
Det er sjelden jeg er misfornøyd når jeg er ute og spiser, men jeg har inntrykk av at Hellstrøm mener de fleste restauranter kutter på bekostning av kvalitet.
Hva er deres erfaringer? Går du ut og koser deg og er fornøyd de fleste steder? Står det virkelig så dårlig til som Hellstrøm mener ( andre steder enn i selve programmet)?
Akkurat det er jeg enig i etter å ha lest sitater som " Spiser virkelig folk ketchup?". Men han er allikevel veldig flink. Alt til sin tid så lenge det ikke er uhygienisk. Og det er nettopp det jeg får inntrykk av nå...
Har forøvrig ikke vært på noen av restaurantene som er behandlet her, men den ene kjører jeg forbi hver dag til jobb og hade inntrykk av at det var en av de bedre. desillusjonert
Hmm...skremmende. Hvorfor er det mer der enn på andre arbeidsplasser?
Jeg ser jo at spisesteder rekker å forsvinne før jeg rekker å spise der, men det er da ikke bare enkelt å starte en slik bedrift? Det finnes regler og lover etc.?
Restaurant bransjen er ikkje den lettaste å komma seg inn i. Ein ting er alle lover og regler som ein igrunn skal etterkomme for å få eit godkjent kjøkken. Temperaturer, oppbevaring og hygene er ting som ein fort kan begynne å slurve med. Og då er sirkuset fort i gang.
Ein annan ting er at skikkelige råvarer er dyrt. Og mangen restauranter har kanskje ikkje den beste økonomien og kjøper derfor derfor heil- og halvfabrikat i staden for. Det er synd, men slike ting er det som oftast ryker først.
Dermed blir kvaliteten og standaren på maten dårligare og ein kjem inn i ein vond sirkel.
Så kjem mattilsynet på sine visitter og lange lister over ting som skal vera fiksa innen 2 dager eller 1 veke dersom ein er heldig. Og viss ein då ikkje har fått fiksa tinga skikkelig så er det kroken på døra.
Ein annan ting er at folk ikkje er klar over kva ting faktisk koster i innkjøp og er dermed ikkje villig til å betale den faktiske prisen for maten.
Min erfaring, som kokkekjerring, er at restauranteiere ikke bryr seg nevneverdig om lover og regler ang. arbeidstid, overtidsbetalt og diveres kveldstillegg osv. Restaurantkokker er generelt underbetalt, og jobber ræva av seg. Min mann har jo jobbet fra 10-16, hentet Malin i barnehagen og levert henne hjemme, og så jobbet fra 17.30-ca 00.00. Minst fem dager i uken, ofte seks. Ikke overtidsbetaling, ikke helgetillegg, og ingen innlagte pauser. Han har fått ekstra betalt for søndager, men thats it. Slik jeg har forstått det er det ikke stort bedre på restaurantene inne i byen. Der han jobbet før vi flyttet til Stockholm jobbet han like mye, og fikk enda dårligere betalt.
Slik som Fibi beskriver det tror jeg er vanlig ja. I Trondheim var det en utenlandsk kokk som stod fram i avisa i sommer om forholdene, og det omhandlet helt vanlige restauranter standardmessig. Han fryktet at han ikke kom til å få jobb mer pga dette.
Jeg spurte mannen om hvorfor han ikke organiserte seg, slik at han kunne få den lønnen han trossalt hadde rett på. Han sa at han var redd for å miste jobben, og for at han ikke skulle få ny jobb etterpå. Mange restauranteiere ansetter ikke organiserte kokker. De er dyrere.
Hele bransjen er helt tragisk. Ikke rart veldig mange kokker blir utbrent etter få år.
