Vi har en herlig diskusjon i heimen her.
Jeg mener High School Musical er søppel og crap, og min mann mener jeg da er en gammel sur dame. Stemmer dette?
Han mener jeg kan ikke sitte å si slikt, jeg som har sett Grease 43 ganger og Dirty Dancing 21 ganger. :rødme:
Jeg derimot, mener at det er vår plikt som voksne å informere våre barn om hvor forvrengt bilde disse filmene gir av virkeligheten osv. Selvsagt skal de få lov å se 42 ganger osv, men de skal vite hva jeg mener om filmen.
"You don´t have a case" - sier mannen når jeg skriver dette innlegget.
:knegg:
Må legge til:
Jeg ville selvsagt aldri si til mine barn at det er søppel, med mindre de var blitt 15 år. :knegg:
Jeg ville selvsagt ordlegge meg anderledes og se an alderen.
Sånn. Jeg er ikke helt gal. Bare litt.
Det er greit å ta en prat med ungene om at dette bare er film og at den virkelige verden ikke fungerer helt slik, men utover det er det genial underholdning for små barn som begynner å interessere seg for litt annet en tegnefilmer og kosebamser.
Hva? Begynner ikke hele skolen å synge og danse i friminuttene i den virkelige verden? :skeptisk:
HSM er ikke noe jeg har et stort behov for å se på, men jeg har problemer med å se hva som gjør det verre enn andre filmer/TV-programmer for barn i den aldersgruppen?
Jeg syns personlig det er crap, men det hindrer meg likevel ikke i å stortute hver gang jeg ser slutten på 2'ern. Jeg tror ikke jeg har sett 1'ern. :gruble:
Jeg har ikke noe problem med at min datter på snart 6 år elsker High school musical. Vi skal faktisk på HSM Disney on ice på lørdag! :klemme:
Min holdning til dette, er at det viktigste man kan gjøre i en barneoppdragelse er å utstyre barna med riktige normer og moraler slik at de selv kan avgjøre hva som er riktig og hva som er forvrengt og galt. Har de riktige "verktøyene" med seg i sin baggasje spiller det ingen rolle om de ser på filmer som High School Musical. Selvsagt kan de ikke se hva som helst, men disse filmene synes jeg er ganske uskyldige og harmløse.
Jeg har selv sett Dirty Dancing, Pretty Woman, Grease, lest Topp, Starlet, Romantikk og annet kliss og synes det har blitt et ganske ok menneske av meg allikevel.
Jeg synes det er det verste drittet som finnes (det og Hanna Montana), men det kunne ikke falle meg inn å fortelle eldstemann, som for øvrig digger serien, det.
Hvorfor kan man ikke fortelle ungene hva man synes om sånt? Jeg er veldig opptatt av å gjøre de klar over egen smak, hva de liker og ikke liker, og spør alltid hva de synes om musikk jeg spiller for de. Da er det jo helt normalt at jeg også forteller hva jeg liker og ikke liker?
Been there, done that, barely survived. Overpriset SØPPEL! Elendig møl uten mening, sammenheng eller snev av skuespillertalent, godt krydret av plastcaps til 140 kroner og bamser til 240 kroner stykket fallbydd fra hvert et ledig hjørne i bygget. Mein gott!
Det er jo en film for barn og unge da, så hva jeg måtte mene om det er vel likgyldig...
Men poden elsker det, og jeg har ikke noe i mot at han gjør det, så vi skal i spektrum i morgen. :jupp: Koselig å finne på ting sammen uansett.
Med mindre hun spør meg hva jeg synes (og det skjer vel aldri) har jeg ikke det helt store behovet for å trumfe frem min negative mening. Det gjelder voksne også. Jeg kan glatt si at "nei, det ser jeg ikke på" eller "jeg liker ikke fotball", men jeg synes det er tåpelig å slenge dritt om det andre ser på når de tydeligvis liker det.
Jeg er enig med deg Mandarin.
Det er direkte dragisk, det samme er Hannah Montana og alle de andre amerikanske ungdomsseriene.
Og ja, jeg sier hva jeg mener om det til ungene også.
Eldstemann på 14 år er stort sett enig meg med også :glise:
Helt enig. Jeg har vokst opp med en storebror som hele tiden sa hvor elendig og håpløst alt jeg likte var. Ikke spesielt koselig. Og det ødela mye av gleden jeg hadde med det jeg likte. Hvis man blir spurt kan man selvsagt si hva man synes.
Altså, jeg snakker ikke om å være en gledesdreper. Jeg snakker om å ta en prat om hvor "glatt" og virkeligfjernt det hele er, men at man selvsagt kan la seg underholde av det så lenge man vet at det er "eventyr", osv.
Jeg var alene med niåringen. Hun liker filmene, men dette ble kjedelig for henne. Hun ville seff gjerne ha sukkerspinn til 120 kroner eller en slush med blinkende lysdioder til omtrent det samme, men slo seg til ro med vårt medbrakte godteri.
Om de liker det, så syntes jeg det blir litt fjollete. Du er vel ikke akkurat i målgruppen for filmen, og det at barn liker barnefilmer og må få greie på at det er "teit" av mamma er småspesielt syntes jeg. Ser ikke poenget med å drepe gleden jeg?
Om filmen kunne oppfattes som usunn på en eller annen måte, så kunne jeg skjønt at det var behov for å informere.
Enig. Jeg synes riktignok det er tåpelig overfor andre voksne også, men jeg regner med at de driter i det. Barn, derimot, tar det kanskje mer til seg, og jeg vil neppe ødelegge gleden til barnet bare fordi jeg må ytre meningen min i tide og utide. Jeg holder det for meg selv, beklager meg kanskje litt til mannen som deler min mening, og lar barnet nyte serien i fred.
For det første så er mitt eldste barn 3 år, så vi er jo ikke akkurat kommet til denne problemstillingen. :knegg: Men, når hun blir større så vil jeg nok rose henne for å like "kvalitets"-filmer og bøker fremfor f.eks Ponny-blader og filmer som High School Musical. Men jeg vil selvsagt ikke ødelegge gleden ved å se/lese slike ting..
Syntes også at om man skal "moralisere" fordi en film er virkelighetsfjern, så burde man gjøre det på en måte som ikke utrykker for barnet at det liker noe som er feil å like.
Noe mer uskyldig enn HSM skal man lete lenge etter mener jeg... :rolleyes:
Dsjis, hva tror dere egentlig? At man håner ungene fordi de liker dritt? Det er snakk om å snakke med barna sine, fortelle om sine egne preferanser, få høre barnas preferanser. Felles interesse for musikk. Min eldste pjokk elsker Dum Dum Boys, men er ingen stor fan av Tom Waits, og har ingen problemer med å fortelle sin mor det. Derfor har jeg ingen samvittighetskvaler med å si at jeg ikke synes Karpe Diem er like bra som han synes, men det betyr ikke at jeg ikke kjøper skiva til ham av den grunn.
Toåringen vil helst bare høre på Duffy hele tiden, men jeg får neller av det i lengden, og sier lett i fra at vi må sette på noe som jeg også liker innimellom.
Så det er greit at man forteller ungene at det de liker av musikk er crap, men ikke hvis de setter sammen et horribelt antrekk av klær? Forklar?
Jeg synes ikke HSM eller Hannah Montana er mine favoritter, dette er jo uansett ikke rettet inn på meg som voksen, men det kunne ikke falle meg inn å si at jeg synes det de liker er dårlig. Hva godt kommer ut av det da? Dette bekymrer meg ikke overhodet, jeg hadde min periode med mye rart på 80-tallet, ble litt større og gjorde dypdykk i platesamlingen til både bror og far, og utviklet min smak ettersom årene gikk. Hvorfor skulle de ha fortalt meg at det jeg likte som barn var dårlig, mye bedre at jeg ved hjelp av eget hode innså det og ikke fikk det dyttet på meg.
Det er stor forskjell på å fortelle at "det er dårlig - basta!" og "jeg synes ikke det er bra". Det betyr da virkelig ikke at jeg nekter ungene å høre på/se på ting som jeg ikke liker, men jeg gidder virkelig ikke lyve og si at jeg synes noe er supert når jeg synes det suger. Det er det samme med klær. Synes de det er fint? Supert. Jeg er game. Spør de meg om hva jeg mener så er jeg ærlig.
Jeg har ikke noe problem jeg, men jeg ønsker at han skal få like det han vil så lenge det ikke er skadelig for han. Ser ikke poenget med å diskutere smak og behag på sånne ting når man er i en morsrolle, iom at en på fem og en på tredve sjelden har lik smak, sånn jeg ser det. Føler min oppgave er mer å veilede enn å diskutere høyst subjektive ting.
Ellers så rullerer vi på spilletiden her også da. Skulle bare mangle det.
AC:
Så ungene dine spør deg om du synes det er bra. Da kunne jeg ha uttalt meg, men i mine år som mor har ikke det skjedd. Kan det være min dårlige smak? :knegg:
De får lov til å like akkurat det de vil. Null stress. De bare har ikke en mor som sier "mhm, jah, det er fint vennen" når de spør hva jeg synes om musikk/whatever.
Angående at jeg ikke er i målgruppen, vel, det betyr ikke at jeg er døv eller blind. Det finnes bra barnegreier, og det finnes dårlige. Man kan høre forskjell selv om man er over 12. :nemlig:
Ungene spør, ja. Ikke om jeg synes det er bra, men hva jeg synes. Det er sikkert fordi de aldri slipper unna å bli spurt hva de mener om ting jeg setter på. :knegg:
Jeg har veldig sterke meninger om musikk, veldig. Ikke skjelden jeg har forlatt en fest faktisk, på grunn av dårlig musikk. (For det er selvsagt kun min smak som teller) :knegg: I tillegg syntes jeg alt av barneutstyr var fælt og grellt da jeg ble gravid i 2001, jeg grudde meg til den estetiske siden ved å få barn i huset. Her har jo faktisk markedet tatt seg sterkt opp de siste årene, så nå er det mye bra! Men uansett.
Jeg kan med glede si at det gikk overraskende bra alt sammen, jeg tåler mye mer enn jeg trodde. Jeg kjenner virkelig på det at jeg synes det er viktigere at de tar sine egne retninger og plukker opp sine egne vibber for bra og dårlig, uten at jeg skal måtte mene så mye om det.
Har ikke noe problemer med å la ungen se HSM eller Hannah Montana.
Det er ikke værre enn annet som blir sendt og hva jeg måtte mene om saken er revnende likegyldig så lenge jentungen på 10 digger det.
Man er forskjellig og forhåpentligvis har man kanskje noe anderledes smak være seg film eller musikk enn ungene sine.
Jeg er en jækel på å få kanaler til å fordufte fra tv-en, Cartoon Network, f.eks. ble bare borte en dag. :filer:
Det koster meg to kalorier å sende Disney-tv samme veien, gitt.
Men altså, HSM og Hannah Montana er ikke det verste jeg ser.
Teletubbies er aller verst (men har aldri blitt vist i vårt hjem), og den helsikes Drømmehagen (som poden selvsagt elsker) er jaggu ikke mindre ille.
Hiskomusko?
Jo, vår 6-åring (som ikkje er heilt stø i engelsk og som er for sta og egen til å lære seg rett uttale) synes HSM er kjekt. Det er særleg musikken som fengar. 6-årsgruppa såg filmen i barnehagen under overnattingsbesøk der.
No skal eg ha med 6-åringen og kusina hennar på HSM on ice på søndag. Kan bli kjekt det!
High School Musical er crap, ja - ingen tvil om det. Dessuten er det kommersielt som pokker med alle disse overprisede, ubrukelige effektene man kan kjøpe og som barna selvsagt faller for. Jeg syns markedsføringen er spekulativ og at populariteten til konseptet slett ikke står i stil med kvaliteten. Dette syns jeg er et helt soleklart faktum og hvis jeg syns jeg hadde hatt rett til å nekte datteren min å se filmen og kjøpe effektene så hadde jeg gjort det. Men hun må få være barn av sin tid og velge sine favoritter hun som alle andre. Derfor lar jeg henne uten skrupler få sverme ganske hodeløst over HSM.
Jeg har forøvrig ingen sperrer i forhold til å fortelle Vesla at jeg ikke nødvendigvis liker alt hun liker. Type "Jeg er voksen og syns ikke High School Musical er så veldig morsom, men du kan jo se den likevel" eller "Jeg syns ikke sjokkrosa "My little Pony"-genser er så veldig fint, men hvis du liker den kan du få den". Faktisk så jobber jeg ganske mye med å lære jenta mi at folk liker forskjellige ting og at det er greit. Det handler om toleranse.
Det er det jeg også mener, som jeg også har nevnt flere ganger i tråden. Det er måten man sier det på, samt settingen. Jeg liker å se på noe jeg liker godt uten å måtte få alle andres meninger og synspunkter på kjøpet. Det ødelegger ikke min opplevelse, eller, jo, det gjør faktisk det, litt, hvert fall, men hovedpoenget mitt er at jeg synes det er unødvendig. Hvis jeg spør, blir saken en annen. Jeg tåler fint andres meninger om det jeg ser på, men ikke i tide og utide.
Uansett, man er forskjellige, og jeg sier ikke engang at jeg ikke liker det eldstemann ser på uten at hun spør. Jeg ser ikke poenget.
Det er da helt naturlig at ungene liker andre ting enn oss voksne. Hva likte egentlig vi som barn? Det er vel ikke noe vi vil være bekjent av å like nå?
Jeg synes dessuten ikke vi skal undervurdere ungene. Det er da sjeldent filmer og underholdning er helt virkelighetsnært. De fleste unger skjønner faktisk at man ikke synger og danser på skolen.
Klart man må si hva man synes til barna. Jeg har for lengst gjort det klart for Storebror at jeg synes hans helt Kaptein Sabeltann er en skikkelig slemming og at han ikke er så flink til å synge (uten at det har lagt noen som helst demper på hans begeistring :mumle:).
Mine foreldre lot meg i hovedsak få like hva jeg ville, men gikk ikke av veien for å dele sin mening om de forskjellige tingene med meg, uten å være nedlatende eller kjipe. Det er jeg kjempeglad for. Det hjalp meg å utvikle en kritisk sans. Med tanke på den massive innflytelsen dagens barneunderholdningsindustri har på våre barn, synes jeg det er foreldres ansvar å hjelpe barna til ikke å sluke alt som blir solgt dem rått. :nemlig:
:lol: Min datter (Andrea) ble raskt fan av "hemskomusko" da den første filmen kom, og siden har det bare fortsatt. Akkurat nå vet hun ikke helt hvilket ben hun skal stå på, for i dag skal vi kjøre til Oslo rett etter skolen for å se HSM on ice - og så kommer jo snart HSM 3 også!! Kan det bli bedre??
Ja, det kan vel det.
Det kommersielle rundt HSM syns jeg ikke er mer håpløst enn andre kommersielle greier. Jeg har brukt en del tid på å snakke med Andrea om reklame jeg, og syns det har kommet ganske bra resultater ut av det. Det skjer stadig oftere at hun kommer - lettere sjokkert - til meg og forteller at "nå vettu mamma, så var det en reklame for noe på Disney - og det er BAAAAAAAAARE for atte barna skal bruke opp pengene sine vettu. Men dem lurer ikke meg heldigvis"....
Men Kaptein Sabeltann er jo en slemming, han er kjip og voldelig. Jeg synes ikke han er noe bra forbilde, og jeg vil gjerne at Småen skal vite at det går an å se sånn på det også. Som sagt: Han blir slettes ikke lei seg for at jeg sier det. Men vi har fått til noen ok diskusjoner om det å være snill og slem, og det mener jeg er det beste vi kan få ut av den dumme sjørøveren. ;)
Disney har tydeligvis truffet blink. HMS er en stoooooor hit blandt målgruppen. Det er ikke laget for oss "voksne".
Må innrømme at jeg liker HMS jeg da,litt sånn Grease i vår tid.;)
Hvis man skulle utelukket alt som er eventyr og virkelighetsfjernt, hadde det ikke vært så mye mere og se på. Synes det er greit og si til ungene att det liker man ikke men og sitte og si att det dem liker er feks søppel tv etc kan man holde seg for god til. vi har forskjellig smak av hva vi liker. Og jeg synes både store og små for velge hva vi måtte like selv, takk og lov er vi ikke alle like.
Det har visst mine klart uten at jeg har snakket negativt om programmene de ser på. Eldstemann har ingen problemer med å si at hun liker noe bedre enn annet. Jeg synes hun kan finne ut av hva hun liker selv, videreutvikle sin egen smak.
Jo, tematisk sett minner det mye om Grease og andre ungdomsfilmer fra vår tid, men HSM mangler mye av sjarmen og kvaliteten til Grease.
Jeg elsker musicals.
Og barnefilmer, jeg har samlet på Disneyklassikere i mange år før jeg fikk barn selv, og sett mange av dem om igjen og om igjen i voksen alder.
Men det skal være en viss kvalitet over det.
HSM blir for glatt og overfladisk for meg.
Men det er klart, ungene liker det.
Jeg skal ikke bastant påstå at alt jeg likte da jeg var liten var så veldig bra det heller, objektivt sett. :knegg:
Jeg vil tenke meg om to ganger før jeg åpenlyst klassifiserer noe av det gutten min liker so søppel.
Jeg kan kanskkje gi uttrykk for at det ikke er min smak, og kanskje også si noe om hvorfor, om han spør.
Men opplevelser fra min egen barndom sitter sterkt igjen.
Dette mener jeg også. Grease tilhører faktisk mine foreldres generasjon like mye som den tilhører min og jeg ser også at den tiltaler de som er barn nå. Jeg tror virkelig ikke HSM kommer til å overleve tre generasjoner. Og selv om det nå sikkert finnes noen som hevder at ikke liker Grease og mener HSM er bedre, så er det ikke til å komme forbi at Grease er en signaturfilm som appelerer til svært mange mennesker i forskjellige generasjoner 30 år etter den ble laget.
Dette minner meg om da jeg så Girls just want to have fun som jeg virkelig, virkelig elsket som barn. Jeg tror ikke jeg kommer til å se den flere ganger, men Grease har fortsatt noe som gjør den severdig når man er voksen og med en godt utviklet kritisk sans.
Jeg synes ikke at High School Musical og Hannah Montana er det verste, men jeg var ikke akkurat overlykkelig den perioden Frøkna elsket de ekle, horete Bratz-dukkene. :skremt:
Men så var igjen dette med hvem som er i målgruppa og det med å ordlegge seg riktig da.
Hannah Montana er noe av det verste jeg vet og jeg har vurdert innholdet dithen at det er skadelig for mine barn. Jeg slenger ikke drit om det (til barna), jeg gjør det ikke klinkende klart hva jeg mener om denne sangfuglen, hun får rett og slett ikke se på det. Det hun får se på, som har et innhold jeg anser som fint og flott for barn, kommenterer jeg aldri, men jeg har kommentert hvorfor hun ikke får se på Hannah Montana.
Hmpf. Hvis du hadde lest innlegget litt nøyere ( :knegg: ) hadde du sett at jeg skrev at man fortsatt kan sette pris på god kvalitet innenfor sjangere som man ikke liker generelt. Highschool Musical er ikke god kvalitet. Så det så. :p
High School Musical var tema på "I kveld" i går kveld. Jeg er i bunn og grunn enig i det som ble sagt der av Dagbladet kommentator og en rep fra Barnevakten. Det er tragisk at 5 og 6 åringer skal være opptatt av "tenåringsperioden" og være så opphengt i det. Problemet med High School Musical er at det er laget for større barn en de som visstnok ser på det og er mest opptatt av det. Jeg synest det er kjempetrist at min 5 åring er så opptatt av dette og Hanna Montana ...
Jeg klarte (for en gangs skyld) å sette foten ned og forklarte hvorfor vi ikke skal på High School Muical i Spektrum. Det er for større barn, fatter ikke hva en 5 åring har der å gjøre ....
Forøvrig gikk diskusjonen på "I kveld" ut på makten og inflytelsen som Disney konsernet har i dag ... dette programmes finnes sikkert på nrk.no
Det er mulig jeg har en veldig tolerant, evt. veldig intolerant, vennegjeng, for her er det stor takhøyde for å kalle en spade for en spade og dårlig musikk for akkurat det. Nå har jeg ikke egentlig vært bevisst på å fortelle poden hva jeg ikke liker, men jeg ser ikke bort fra at det kan bli aktuelt. Jeg er ikke redd for å fortelle om musikken jeg jeg liker, i hvert fall. Han er ikke påmeldt, for å si det mildt.
Men han kan sin Raga og Jokke, i det minste. :stolt:
Nå snakket vi vel ikke helt om hva man snakker om i vennegjengen da. Musikkdiskusjon voksne imellom er jo alltid engasjerende. Raga og Jokke er det nok mange barn rundt forbi som blir flaska opp med, det har nok ikke hindret HSM inntoget her i huset. Jeg utelukker ikke at jeg diskuterer musikk med jentene når de blir eldre, men jeg synes de må få en sjans til å utvikle sin egen smak først.
Vi var der i dag og min femåring syntes det var kjempemorsomt. :crazy-mamma:
Jeg legger virkelig ikke mer i det enn det. Han hadde lyst til å gå, og han syntes det var morsomt. Han er verken altfor opptatt av det eller tar mer skade av dette enn å se på andre ting på tv det jeg kan se. Man kan diskutere markedsføring mot barn og "melking" av et konsept til det maksimale, men jeg kan virkelig ikke se at et barn på fem kan ta skade av å se isdansere, og høre på sanger han syns er fine. For det er det det handler om for hans del. Jeg tror voksne krisemaksimerer ting fordi vi ser hensiktene bak de som lager produktet (de tenker mye profit), og ikke alltid ser hva barnet ser. Det trenger ikke være noe verre enn en hvilken som helst tvserie som er litt "over" i målgruppen. Med en gang det ble en film så ble det ILLE for mange skjønner jeg..? :humre: Det er et show faktisk. (Jeg var på et da jeg var ung og.. lever ennå!!)
Ps: Vi hadde med litt godis og drikke da, og kjøpte ikke popcorn og sånt til 90kr :sjokk:. Det var helt uproblematisk.
Noen snakket om at det ikke var nødvendig å fortelle hverken voksne eller barn hvis man synes musikk var ... jeg tror CRAP var ordet. :)
Og det synes jeg definitivt det er åpning for. Som sagt, det har ikke vært nødvendig i heimen enda, siden Sneipen er mer enn fornøyd med de klassiske barnesangene vi har plukket ut.
Jeg har ingen sterke meninger om temaet, kjenner jeg. Lesehesten er ni år og midt i den verste HSM-feberen og vi har pratet litt rundt at dette er veldig annerledes fra vår virkelighet. Jeg har ikke slaktet det overfor henne, men poengtert at det ikke er min favoritt. :knegg: Hele familien benket seg forøvrig foran premieren på Camp Rock i går kveld. :fnise: I etterkant hadde vi "det er ikke alltid fullt så enkelt"-praten med niåringen og sjuåringen. Jeg mener dog at underholdning er underholdning, også for barn. Jeg ser slettes ikke bare på meningsfylte dokumentarer. :kommer ut av skapet:
Jeg kan fint fortelle voksne hva jeg syntes om musikk og div. Ikke noe problem... men poden skal få ha sine gleder så lenge det ikke er skadelig for han. :jupp: Dette er sannsynlighet et blaff, som mye annet. Kan ikke si jeg digger opplegget selv, så det er sagt, men det er ikke mye verre andre ting heller egentlig. Det var poenget mitt. :)
I dag har vi vært i Spektrum, og showet var en hit hos min 7-åring (Vi er på en liten "jentetur" i Tigerstaden mens gutta er hjemme). Jeg synes showet var bra med flinke isdansere og musikken ER fengende i mine ører. Mye mulig jeg er en enkel sjel, men jeg kan ikke i min villeste fantasi se at dette skal være skadelig? At ungdommene er eldre en min datter får så være. Selv skulle jeg gifte meg med George Michael, og det var aldri snakk om at min fascinasjon for WHAM skulle være skadelig? Nå viste det seg jo i etterhånd at det ikke bare var aldersforskjellen som kunne være en utfordring der...
At alle effektene var dyre og sånn er jeg enig i, men det GÅR jo an å sette noen grenser for hva slags crap som kjøpes. Billettene var tross alt ikke gratis de heller!
