Jeg er sykt opptatt av klær. Og ikke minst barneklær.
Jeg elsker å kle opp poden min. Hver dag er en fest.
Og det må matche, hvert eneste antrekk må matche. :nemlig:
Altså bukse og genser. Og dagens jakke, lue og sko.
Om han skal ut og leke i møkka eller ut og spise middag på restaurant, så matcher jeg tøyet.
Jeg får ikke til å putte på poden klær som ikke matcher.
(samme med meg selv)
Grunnet dette har vi så klart MENGDER av jakker, dresser, luer, sokker, votter, sko og støvler, regnjakker og rengbukser, vindbukser +++
I smokkeperioden måtte selvfølgelig smokken matche klærne. :knegg:
Jeg er ikke en matcher, nei. :hehehe: Ikke på meg selv en gang, og i alle fall ikke på Poden. Det hender ofte at absolutt ingenting av det han har på seg passer til noe annet. :humre:
Klart, som regel så har de på seg ting som passer sammen, men vi har ikke 5 forskjellig ytterjakker, lizzom. Og om de ikke skulle matche en dag, så går ikke min verden under av den grunn. Komfort kommer før stil, hvertfall for min barn.
Det må da forresten bli både ganske dyrt og ganske fullt å kjøpe så mange ulike ytterklær? Vi er kanskje litt i overkant langt mot den andre ytterligheten, men jeg synes det er så meningsløst å ha mer enn én ordentlig ytterjakke og én i reserve, og tilsvarende for dresser og regntøy, når de bare varer en sesong uansett. Og luer, hansker og sokker og slikt får han bestemme selv, og da er det åpenbart ikke hva som matcher best som er grunnlaget for avgjørelsen. :knegg:
Jeg syns det er trivelig at klærne passer sammen, men jeg legger meg ikke oppi hva de har på seg utover at de skal være varme og at klærne er hele og rene. Og jeg er alt for fornuftig til å ha 10 ulike jakker i samme størrelse (ta 5 og gang opp med antall barn på samme alder i husholdningen).
Jeg sender vesla avgårde i røde sko og jakke med rosa pynt på. Det får holde med en vinterjakke, den er olivengrønn og har rosa innside og kanter og sømmer. Det bryr meg et visst sted om hun har røde sko til den, kan da ikke kjøpe en ny jakke for at det skal matche. :hehehe:
Det er mye som er meningsløst, sikkert, men jeg synes det er greit å ha mange å velge mellom. Og så lenge klærene går i arv og gis bort i stedet for å kastes er det ikke sløsing i mine øyne.
Når jeg velger klær matcher de, det varierer mer når det er eldstemann som velger.
Det eneste som matcher er stort sett bukse + topp.
... og smokken? Jeg husker godt den eneste gangen smokken faktisk matchet (det var en dag hvor den unge mannens matchet fra topp til tå inkl. vogn, sko og smokk og en dame i en klesforretning påpekte det. Jeg ble litt flau for det så veldig planlagt ut, men det var sånn lottotilfeldighet, altså.
Jeg kan typisk bruke 40 sek for å se om det er noe som matcher blant de rene klærne og gjør det ikke det, så bryr jeg meg ikke om det. Flere ytterjakker pga at man ønsker flere farger istedet for funksjoner er meg en helt fremmed tanke.
Får nesten ta med at det hender jeg glimter til da, sånn når jeg skal på fest o.l.
Det hender jeg glimter til på minsten også, men ofte er det mere tilfeldig.
Nja, ikke mer enn at bukse og topp matcher og at strømpene iallefall sånn halveis ser greitt ut sammen med antrekket. Men når det kommer til yttertøy og sko så har jeg ikke dette i alle varianter nei.
Jeg kjenner meg veldig igjen her. Jeg kikker litt, finner jeg ikke noe som er helt match, spiller det ikke så stor rolle. Dessuten vil snuppa gjerne velge klær selv, og da er det i hvert fall mye rart som finner veien ut av skapet.
Har faktisk kommet litt ned på jorda ang. klær i det siste. Prøver å være bevisst på hva de har fra før, slik at hvis noe skal kjøpes, så passer det med resten.
Vi har flere dresser, og mye yttertøy, men det går i arv, og vi arver også en del fine ting, så slipper å kjøpe alt selv.
Når vi ikke har bruk for det selges det, eller gitt til krisesenter, Fretex osv, så er opptatt av det skal være gjenbruk.
Men jeg er nok litt mer enn gjennomsnitlig opptatt av at ting skal passe sammen - eller at det ikke blir full kræsj er kanskje mer riktig å si.
Enn så lenge får jeg bestemme hva de skal ha på i stor grad. Det kan vel fort forandre seg når de begynner å mene noe selv :ja:
Velger ikke umatchende klær hvis matchende klær er lett tilgjengelig. Men jeg prøver å ta ut det lille jeg har av pyntesyke på meg selv og ikke på ungene. Styling av småbarn til hverdags gir meg ingenting (bare mer klesvask og det er jeg ikke interessert i).
Nei, absolutt ikke. Jeg har funnet ut at mine små innehar egen personlighet. Derfor er det opp til dem å finne klær som de føler jeg vel i (både han på 4 og hun på 6). De finner de rareste sammensetninger, men så lenge de selv synes de er fine så greit for meg. Det eneste jeg gir beskjed om er hvilket vær de må finne klær til.
Da de var mindre (uten tanke for hva klær var), så kledde jeg dem opp med det vi hadde innen rekkevidde. Tenkte vel mer over sammensetningen hvis man skulle bort i en eller annen anledning, men til hverdags var det ikke SÅ nøye. Kan huske jeg synes fryktelig synd på enkelte av de små som ikke kunne bevege seg fritt i fare for å søle på det flotte antrekket.
Sønnen min er forresten helt og fullstendig uinteressert i klær, og det passer meg fint. Har til dags dato ikke hatt en eneste diskusjon om hva han skal ha på seg (klær eller ikke, derimot...) Håper søsteren blir likedan.
Endelig fant jeg en fordel med å ha en rosaelskende datter: hun matcher. I en peride har alt vært rosa, så matching har vært enkelt-penkelt.
Vi har en del jakker her i huset. Litt nytt og mye arv.
Min eldste er veldig glad i rosa og har helt klart sine favorittplagg, men hun spør som regel meg om jeg kan legge frem klær til henne kvelden i forveien. Hun har med andre ord ingen sterke meninger om akkurat det, og det synes jeg er bra. Jeg kjøper uansett bare klær jeg vet passer henne, som er fine, av god kvalitet og ikke minst praktiske. Når hun kommer hjem fra barnehagen, vrenger hun som regel alt av seg og tar på seg en kjole.
Jeg er en delvis matcher jeg også. Mer enn mange kanskje. Er veldig opptatt av barneklær, og sokker kan ikke ha en tilfeldig farge heller. :flau: Til tider så matcher alle tre ungene også. :sparke:
:knegg: Mine matcher også innimellom. Jeg ser at mange poengterer at ungene får velge selv, og derfor matcher ikke klærne. Min er utrolig på det med å finne klær som matcher (men ikke alltid), så det virker som hun har et klart bilde av hva som er pent og ikke.
Nei, jeg er nok ikke en sånn matcher. :knegg: Jeg prøver å sende han noegnlunde fargekoordinert i barnehagen og i helgene matcher han nok litt mer, men det viktigste er at klærne er behagelige og funksjonelle.
Nei. Vi har de klærne vi trenger, noe matcher og noe ikke. Vi prøver å ikke ha overflod og har kun det vi trenger stort sett. Det matcher når vi skal i selskap, besøk eller lignenede. Men i barnehagen og ellers så er det ikke ofte det er full match. :knegg:
Jeg er en matcher. Selvfølgelig må sokkene ha farge som passer til resten av antrekket.
Knertens klær er enten brune eller grønne, eller noe som matcher den fargenyansen, så det er ikke så vanskelig.
Snuppa bestemmer for en stor del selv hva hun skal ha på seg, og da er det ikke alltid at det matcher, men jeg forsøker å lære henne opp. Og hun ser faktisk ut til å ta poenget.
Men jeg er ikke av de som får hysterisk anfall hvis skifttøyet som har blitt tatt på i barnehagen ikke stemmer overens med resten av antrekket.
Hedda velger ofte klær selv, de matcher nødvendigvis ikke. Når jeg finner frem klær matcher de som oftes. At alt skal matche fra undertøy til ytterklær blir for meg voldsomt.
Ja, altså, hva man synes er meningsløst kommer såklart an på hva man selv er opptatt av. Det var ikke noen objektiv vurdering. Jeg synes det ville være meningsløst å bruke penger på flere jakker enn nødvendig, når det allerede er så fullt i gangen som det er, og når ingen av oss er opptatt av å skulle ha ytterjakker som matcher med buksene eller genseren.
Jeg er en matcher ja. Jeg får spader om klærne ikke matcher, ja selv på vesla. Men det meste av hennes klær går jo sammen, så det er ikke sånn at jeg bruker timesvis på å finne riktige kombinasjoner altså.
«Hvorfor kan ikke du bruke rosa slips og matche resten av familien Mauser, betyr ikke jentene og jeg og våre fargevalg noe for deg?»
«Jeg vil at du skal se meg Skremmern, se forbi de mosegrønne buksene og den eplegrønne skjorta!»
Jada, skjønte det. Følte bare for å forsvare litt.
Jentene mine har f.eks. fire ytterdresser hver, og hver gang mamma er på besøk gjemmer jeg to av de. :knegg: De har absolutt ikke bruk for mer enn én, toppen to, men jeg liker å variere og er opptatt av at det jeg trer på dem er av god kvalitet, noe som også betyr at de koster litt.
Jeg er ikke en matcher, men jeg er heller ikke slik at jeg bevisst velger mismatch.
Bukse og genser matcher stort sett, men det er fordi de fleste buksene til guttene er i dongeri eller i sort. Sokker finner ungene alltid selv. Yttertøy kjøper jeg etter kvalitet og etter hvilke farger guttene liker og da tenker jeg ikke på matching i det hele tatt.
Til meg selv forsøker jeg å unngå fullstendig mismatch, men sånn i det daglige kan jeg godt finne på å ha på turkis jakke og ha rød genser under for eksempel. Om jeg skal en kjapp tur i barnehagen er jeg heller ikke redd for å ta på meg de lilla crocsene sammen med min røde fleecejakke.
Jeg har en avtale om at jeg bestemmer antrekk til spesielle anledninger som jul/bursdag osv. Da matcher tøyet sånn passelig. Ellers er det barna selv som bestemmer - stort sett. Og da matcher det en gang hvert jubelår. :knegg: Men når jeg handler tøy, tenker jeg jo på hva jeg allerede har og prøver å kjøpe ting som passer til. Ellers er jeg enig med Esme og Skilpadda...
I forhold til HI så kunne jeg visst ikke brydd meg mindre om at Veslas klær skal matche. Hvis jeg bestemmer så er det sjelden skrikende kombinasjoner og ting som ser bra ut sammen, men jeg dør ikke om noe ser litt odd ut en dag. Og jeg har iallefall ikke et lager av sko, jakker, luer, votter og whatsnot for å sikre optimal matching. Det er ikke så veldig viktig for meg at utestøvlene matcher underbuksa liksom, og utetøy ser jeg mer på som nødvendig utstyr enn oppkledning.
Nå bestemmer hun stort sett selv hva hun vil ha på seg og har gjort det ganske lenge. Det plager meg overhodet ikke at hun setter sammen ting som ikke matcher nøyaktig.
Her matcher stort sett ungene både seg selv og hverandre og ofte meg også. Det er rett og slett fordi jeg handler alle klærne, og vet hva jeg liker. (Altså, ikke fargematching, men stilmatching. Ton-i-ton er da fryktelig kjedelig?)
For å si det sånn. Eldstebrors Rolling Stone t-skjorte, Led Zeppelin-bukselapp, mitt Rockstar (fnis) belte, svarte skinnjakke og lillebrors Motörhead-genser går fint sammen. :knegg:
Jeg er nok en matcher, men ikke en fundementalistisk en. :knegg:
Jeg liker at fargene passer til hverandre, og må litt flau innrømme at det plager meg hvis det krasjer (ref mannens valg eller ungene selv). Men jeg har ikke xxx antall utedresser eller annet kun for matchingen, men vi er så heldige at vi arver en god del tøy, så jeg har mange utejakker og ellers mye klær til minste. Så jeg er altså sånn, at jeg legger fram klær på kvelden pga kontrollbehovet mitt når det gjelder matching og ellers passende klær til vær og vind, og da skal bukse, genser, sokker, jakke være i passende farger til hverandre. Jeg kan stå med kvaler over sokkeutvalget hvis mye er til vask og jeg ikke finner noe som passer til resten. Derfor er jeg veldig, veldig glad i mye ensfarget tøy.
Jeg prøver å finne genser og bukse eller genser og skjørt som går sånn noenlunde sammen, men finner jeg det ikke så blir det noe annet. :nemlig: Og vil de velge selv, så får de det, så lenge klærene er passe varme bryr ikke farge og mønster meg. :dulte: På meg selv matcher jeg litt mere.
Men jeg er veldig begeistret for alle dere som kjøper mange og dyre klær og så gir til arv eller til Fretex. Siden alle mine døtres klær enten er arvet eller kjøpt på Fretex. :humre:
Nei, jeg gidder ikke bry meg med matching. Poden har nesten bare arvetøy likevel, og av en eller annen grunn er nesten alt i mørkeblått, så sånn sett er jo saken grei.
Når vi en sjelden gang kjøper klær, prøver vi å kjøpe noe annet enn blått. Og da bryr vi oss ikke om det matcher med resten av garderoben.
Nok en matcher melder seg:tøff:
Var hardere rammet når snuppen var liten og ikke hadde noen meninger om klærne sine, da matchet det fra topp til tå inkludert smokken. Nå er det litt forhandlinger om morgenen om han skal ha uglegenser eller kattegenser og rød eller brun bukse. Sokker har jeg helt gitt opp å matche for nå for tiden skal snuppen alltid ha en av hver farge :humre:
Yttertøy matcher inntil vinteren kommer. Han har mange hettejakker og fleecejakker i ulike farger og mønstre, men bare en skikkelig vinterjakke.
Det er som regel samboer som kler på Storesøster og han pleier vel å matche bukse og genser (ihvertfall sånn delvis). Tror det handler om de har god tid eller ikke. Hun matcher ikke i yttertøy. Alt vintertøyet hennes er rødt, og sånn er det bare. Kjøper ikke brunt for å ha flere farger og spille på.
Småttisene matcher stort sett ikke. De sikler og gulper og griser sånn når de spiser at de skiftes på ustanselig. For rene barn liker jeg :jupp: Her går det omhverandre i klær også. Lillebror har stadigvekk jentebodyer på for de har vi flest av :flau: Smokker får de den som er nærmest. Jeg var også ute her en dag hvor jeg (uten å tenke på det) hadde tatt på Lillebror ulljakken til lillesøster med blomster o hun hadde hans ensfargete.
Jeg liker at det matcher, ja. Ofte matcher både jeg og jentene- ikke nødvendigvis i like farger, men i stil slik aC sier det.
Men jentene har mange like antrekk! Får de klær i gave fra folk er det veldig ofte like antrekk. Foreløpig er jo det greit: Lillesøster vil helst ha det samme som (og klare det samme som :nemlig: ) storesøster! Og storesøster synes det er helt topp! Enda... Regner med at det etterhvert vil melde seg behovet for å ha noe annet enn lillesøster, og da blir det sånn. Når den tid kommer. Fram til da kan mor kose seg med matching, lik stil og like klær. :glis:
Han får slippe til når det er han som kler på og gjør dem klare. Men jeg foretrekker å ikke vite hva de har på før de kommer hjem igjen. :knegg:
Han klarer å ta på bukse fra en joggedress, genser fra en annen, selv når disse ligger i sett. Men jeg får ikke hysterisk anfall om ting ikke matcher. Så lenge tøyet er helt og rent klarer jeg å holde munn. Nesten.
Tja, kan liksom ikke helt la være.... har vansker med å ikke se at noen ting ser penere ut sammen en andre. Ikke fundamentalist men har smak...syns jeg.
Jo slik er jeg også, det er kjempe gøy, både på barna og meg selv.
Har tilogmed tatt bilder av de i turkise klær så det skulle passe å ha i gangen:D(selv om det hadde passet uansett)
Ja, jeg er en matcher. Men til barnehagebruk er listen for matching lagt ganske lavt.
Så langt bryr ikke poden seg det spøtt om hva han har på seg, så jeg kjøper klær jeg liker på ham og som er behagelige. Dermed blir det mye klær i samme fargetonene, og det meste matcher.
Jeg vil vel betegne meg som en "avslappet matcher". Når jeg leter frem klær til lillemor velger jeg klær som passer sammen, men jeg får ikke hetta om det er fritt for rosa sokker i skuffen. Vil hun velge klær selv er det også greit, og da kan det bli mye rart. Mannen er flink til å velge klær, selv om han har noen "safe" favoritter. Selv om vi har mye yttertøy, har vi ikke en match til alle antrekk, og det viktigste er tross alt at hun er varm og tørr.
Storesøster på 9 ber meg av og til om å finne fram klær på morgenen. Av og til er det av ren latskap, av og til fordi hun vet at jeg finner fram noe penere enn joggebukse og hettegenser og av og til fordi hun ikke finner noe hun vil ha på selv.
Tja. Det er vel ikke så ofte klærne overhodet ikke passer sammen tror jeg, men det ligger ikke lang planlegging bak dagens antrekk nei. Og jeg kjøper ikke 4-5 ytterjakker for at det skal matche alle buksene vi har. Jeg synes ikke lenger argumenter som arv holder om man har et slikt forbruk.
Jeg kler på ungene klær som matcher, jeg får ikke til noe annet. Jeg skylder på oppdragelsen, for min mamma og mormor er likens. Litt i overkant opptatt av klær.
Både storesøster og mellombror er flinke til å finne klær som matcher. Jeg syns mellombror er så søt når han kommer med en bukse og en genser og spør meg om det passer sammen.
Jeg handler stort sett rimelige klær. Skulle gjerne shoppet slik som skremmern, men det har vi rett og slett ikke råd til. Men ungene mine er alltid pent kledd, og praktisk.
Mini matcher stort sett, men det er fordi jeg har mine yndlingsfarger til ham, så de går igjen i de fleste klærne hans. Lime, turkis og grønt er det mye av her i huset.
Ja, jeg er opptatt av at klærne skal passe sammen - både på barna og meg sjøl. Ytterjakker og sko er det ikke så farlig med, da (i alle fall ikke på barna :sparke: ). Noen ganger når mannen eller andre har kledd på Liv, må jeg nesten sitte på hendene mine og knyte tunga, må jeg innrømme. :o
Du skulle sett fjeset mitt når mannen kom for å møte meg i byen sammen med eldstemann, vi skulle prøve smoking til bryllupet, og midt på sommeren hadde han kledd gutten i for små gummistøvler, rød og svart helse-fotballtrøye, irrgrønn shorts og styggstygg caps. Eller når jeg skulle "vise fram" gutten på jobb, han leverte han i et helt hårreisende antrekk (den styggeste buksa som jeg hadde gjemt innerst i en skuff) og sko som ikke passet.
He he, tilstår at denne følelsen har rammet meg også. Men det er bare de gangene det ser ut som påklederen har gått inn for at ungen skal se mest mulig ut som en klovn. Holder dog alltid maska.
Lurer på om svarene er veldig annerledes for de med gutter kontra jenter? Jeg syns matching er relativt idiotsikkert med gutteklær (i hvert fall for min standard), men med jenteklær er det vanskeligere. Mye mer farger og mønstre som kan klæsje.
De skal se pene ut på besøk, men jeg bryr meg ikke om yttertøy -innertøy matching, gitt! Til hverdags trenger de heller ikke ha matchende klær, men jeg tar jo ikke med vilje fram ting som ser teit ut sammen, da!
Men 4 dresser pr barn er rimelig uaktuelt....Da hadde jeg hatt 16 dresser hengende i gangen!
Matcher automatisk, ja, men ikke helt nazi. Kanskje litt verre enn jeg liker å innbille meg, for mannen mener jeg er håpløs.
Men jeg synes også det kan være litt tøft med klær som ikke matcher i fargene og, så lenge det passer sammen på en annen måte.
Matcher ikke f.eks farge på sko og veske selv, det synes jeg er litt kjærring...
Jeg er nok visse matcher-trekk, men langt fra nivået til hovedinnlegger. (Selv om moren min beskyldte meg for å kle meg for å matche strikketøyet da jeg var tenåring). :) Har et ganske avslappet forhold til hva ungene har på seg, men det meste av klærne til minsten er i farger som går greit sammen. Finner ham fram oransje sokker en dag, så lever jeg greit med det.
Det faller meg veldig naturlig å ta på meg selv klær som jeg syns passer sammen, og det gjelder også yttertøy. Jeg kan nesten bli uvel av å ha på meg noe som skjærer seg (to brunfarger som ikke går sammen f.eks.).
I couldn't care less. Når vi skal pynte oss tenker jeg på det, selvsagt, men ellers er det bare om å gjøre å finne noe som faktisk er både reint og tørt. For tida har Frøkna faktisk bare tre-fire bukser som er hele og passelige, og Herremannen har visst bare tre presentable gensere, så det er ikke like greit bestandig bare det. :)
Nå synes jeg du gjør skam på oss tvillingmødre. Alle vet da at tvillingbabyer må matche seg imellom, og at hvis den ene griser seg ut må man skifte på begge to. Det gjorde jeg bestandig da mine var små. :nemlig:
Stort sett matcher klea til junior, om ikkje i farge, så i stil. Det meste er arva eller fått, eg hadde ikkje kjøpt noko ekstra for å få det til å passa.
Sambo tar på guten det han finn når han leiter i skuffene med ei hand, og held på babyen på stellebordet med den andre handa. Resultatet er variabelt. :ja:
Klabert. Jeg matcher alltid. Svart genser, svart T-skjorte og svarte jeans. How hard can it be?
(Når det er snakk om ungene er det nok litt værre. I barnehagen har visst en ansatt blitt avslørt som fargeblind da hun ikke umiddelbart kunne se hvilke dager jeg hadde stått for påkledninga av minstemann.)
Det er viktig for meg at han ser presentabel ut og at klærne går godt sammen. Vet ikke om jeg vil kalle det "matche" for det forbinder jeg med damer med sko, veske, belte og smykker i samme farge.
Har han en fargerik og mønstrete genser, må buksa være ensfarget, helst dongeri. Jeg blir skikkelig uvel av kobinasjoenene sambo velger innimellom og overrasket også, da han fint kan kle seg selv på en ok måte.
Yttertøy og sko velger jeg i nøytrale farger for å slippe å kjøpe mer enn nødvendig. Han har feks bare én vinterlue (skal kjøpe en til) og én vinterjakke. Den går helt fint til det meste.
Jeg er en matcher. Noen ganger (når far har ansvaret om morningen) kan det hende "matchenerva" roes ned noen hakk, men jeg må innrømme at det kan irritere meg når ingenting av klærne passer sammen i farge.
Verst er jeg på sokker og gensere - de må matche i farge, eller aller helst være fra samme klesmerke og dermed laget for å brukes sammen. Det er viktig at også ungene er presentable.
Mannen er overhodet ikke enig i at klær må matche, men han synes det er fint at jeg tenker på det.
Jeg plukker bukse og genser som passer sånn noenlunde sammen. Strømper/strømpebukser er jeg glad jeg finner i det hele tatt, og yttertøy velges etter vær. Jentungen velger ofte sine egne klær, og hun begynner å bli flink til å velge ting som passer sånn noenlunde sammen (les: Ulike nyanser av rosa).
Jeg har god smak og liker at både jeg og barna er bra kledd ja. Storebror og jeg har ganske forskjellig klessmak, men han har skjønt at ting skal matche så det forsikrer han seg om.
Jeg er en matcher, ja. :nemlig: Legger frem klær til både poden og snuppa på kvelden, og jeg får bare ikke ro dersom jeg skulle tatt ei rosa bukse og en oransje genser. ;) Men yttertøy har vi bare et eller to sett av, så det matcher nok ikke til innerklærne. Ytterklær og luer/votter derimot, matcher. :jupp:
Jeg matcher selv også. Yttertøy til meg selv kjøper jeg nøytralt, og stæsjer heller opp med luer, skjerf osv.
Jeg er vel en delvis matcher ja. Innerklærne må matche. Dersom det er masse mønster på toppen må buksen være ensfarget osv. Men vi har ikke mange par sko, luer og jakker, så det er ikke alltid de matcher 100%.
Jeg prøver dog å tenke meg om når jeg kjøper klær; at det passer med noe av det vi allerede har.
Ofte macher genser/bukse o.l (altså innetøy), men ikke yttertøy og sånt. Det er morsomt med klær, men det er f.eks. ikke viktigere at ting er fine enn at de er behagelige og funksjonelle. Det er også viktig at ungene får bestemme en del ting selv og da behøver verken det de velger eller match klaffe med min smak. Men sånn er nå det. Og hvis pappaen har kledt på dem synes jeg det er en uting å begynne å pirke på om det matcher eller ikke. Da tror jeg rangeringen på viktighetsbarometeret har fått seg en teknisk feil. ;)
DET må jeg bare påpeke da.
Alle minsten sine klær er funksjonelle. Det skal være godt å gå med, sko og støvler skal puste, likeså yttertøy. Jeg kjøper det jeg synes er fint av det som er funksjonellt. Er utrolig kresen og nekter å kle ungen min i klær som ikke er behagelig for en liten aktiv fyr å ha på.
hehe... når jeg skal ha dem med meg ut, eller det er fare for at det blir knipsa bilder, matcher de vel sånn noen lunde. Men til hverdags kler de seg selv, noe som kan føre til festlige kombinasjoner både av klær som mer eller mindre passer (storebror med bukser som slutter midt på leggen som han har funnet i lillebrors skuff) og farger. Lillebror har forresten en greie med at han skal ha to forskjellige sokker... ikke spør hvor han har det fra. Men så lenge det er funksjonelt lar jeg han velge selv til barnehagen.
Men, såklart finner jeg frem bukse og genser som passer sammen, eller evnt annet de skulle ha på seg. Men jeg tenker ikke at absolutt alt de måtte ha på seg må matche nei.
Minste har vel omtrent fem høstjakker nå, en er kjøpt ny, fire er arvet, og jeg hadde ikke funnet på å kjøpe så mange selv, det er bortkastet.
Selv liker jeg gjenbruk, og arver gjerne, og kjøper ofte ytterklær brukt, og er dermed litt glad for at andre kjøper mye og nytt, så jeg kan kjøpe pent brukt. Hvorfor kjøpe nytt når man får like bra brukt? En ting er at jeg ikke liker å shoppe, men man tenker såklart på miljøet :)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
