Malin hadde visst ikke lukket døren ordentlig da hun kom inn i kveld, så da så denne fyren sitt snitt til å stikke innom. Jeg døpte ham øyeblikkelig Kermit. Malin var litt redd ham da han begynnte å hoppe, men etter at jeg hadde sluppet ham ut, ble hun litt lei seg. "Stakkars Kermit. Han har kanskje ingen mamma. Han kan jo bo hos oss, vel? Jeg kan jo ha ham på rommet i et glass!"
Han var jo litt søt der han satt da. Ikke var han særlig lettskremt heller. Jeg gikk ganske tett innpå med mobilen for å få tatt bildet, men han beveget ikke på seg før jeg skulle få ham ut. Klarte å slenge håndkleet oppå ham på første forsøk, og la det fint i fra meg i bedet utenfor. Lot håndkleet ligge der, jeg. :knegg:
Vi har hatt en del sånne besøk. De kommer inn i kjelleren når døren ut står oppe. Det er mer en gang jeg har hylt ut når det plutselig hopper frem en frosk foran meg. :lettskremt: Med tanke på hvor mye frosker vi har rundt omkring ute hos oss er det ikke rart om noen finner veien inn.
Men Kermit hadde nok blitt sluppet pent ut her også, ja - og Storebror hadde atter en gang måtte få sitte på fanget tårevåt og hjerteknust over nok en venn som ikke ville hatt godt av å bo inne hos oss, men hatt det mye bedre ute i gresset og buskene. :humre:
Den der var litt mindre enn det jeg fikk besøk av like før vi flyttet hit.
Utgangsdøra hjemme sto åpen, for det var en nydelig og mild kveld. Sitter i stua, og synes jeg ser en skygge som smyger seg inn på kjøkkenet. Tenkte først det var katta, men det var et eller annet jeg ikke fikk til å stemme.
Gikk for å se, og der sto det en halvvoksen rev :knegg: