Cheerilee sa for 16år siden:

Jeg er skikkelig babysyk for tiden. Men fornuften sier at jeg har mer enn nok med de to barna jeg har fra før, i tillegg til jobben og familie.

Hvordan er det å ha tre barn, i forhold til to (minstemann er tre år)? Det lurer jeg på:ja:

007 sa for 16år siden:

Jeg synes det var stor forskjell fra 2 til 3, men det er selvsagt individuelt.

Elisabet sa for 16år siden:

Jeg synes også det var veldig stor overgang fra to til tre, men ønsket om en til var der, og da tror jeg bestandig at jeg ville tenkt på det uansett og aldri blitt helt ferdig med tanken. Også var jeg redd for at jeg plutselig skulle være for gammel så ville jeg angre for at vi aldri fikk nr.3 når jeg allikevel hadde lyst på en til. Så vi bare hoppet i det, og angrer ikke et sekund. :D

Zip sa for 16år siden:

Når me er to så syns eg ikkje det er så stor forskjell fra to til tre. Det er når me er aleine med alle me merkar forskjellen størst. Det går fint men overgangen når ein er aleine var størst. Våre er no 7, 5 og 2.

Cheerilee sa for 16år siden:

Ja, det er akkurat det der jeg også går rundt å tenker på... Jeg har alltid hatt lyst på mange barn (minst 3), og vet at jeg kommer til å angre om vi ikke får en til... iallefall prøver...det er jo ikke gitt at vi får flere da...

Og jeg blir jo ikke yngre med årene heller da...:)

Zip sa for 16år siden:

Me tok og ein bestemmelse da vesla var 1 1/2 år, no eller aldri. Ville ikkje ha ein attpåkladd elle bli for gamle. Den satt nesten før me fekk sukk for oss så kom nesten litt brått på. ;)

Elisabet sa for 16år siden:

Vår nr. 3 kom også litt brått på. :knegg: Vi hadde bare såvidt begynt å snakke om det, og som tidligere ufrivillig barnløse så tok vi ingeting for gitt. Jeg sa bestemt ifra at jeg kom aldri til å gå gjennom det samme vi gjorde for å få nr.1 en gang til. Da fikk vi heller være fornøyd med to barn. Vi rakk i alle fall å begynne å snakke om det, og ta ut spiralen, men vi rakk aldri å starte offisiell prøving. ;)

Zip sa for 16år siden:

Samme her ja. Trur eg må ha hatt eggløsning idet me bestemte å kutte ned på prevensjon (brukte kondom da). Ca to veker etter var det positiv test. ;)
Me brukte litt tid på første og hadde ikkje prøvd veldig lenge på siste nei.
Rakk nesten å få siste før fylte 30, ho kom to dagar etter...

Mams sa for 16år siden:

Jeg synes overgangen fra 1 til 2 barn var større en overgangen fra 2 til 3 barn.
1, 2, mange....
Ellers heter det seg jo at har man lyst har man lov.

pulverheksa sa for 16år siden:

Har du lyst har du lov. Hjertet ditt vet hva som er riktig.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Jeg sliter med det samme. Jeg og mannen har alltid sett for oss 3 barn, det har liksom aldri vært noe snakk om å "bare" få to. Nå har vi to og jeg synes allerede det er en smule uoverkommelig, men det er nok fordi minsten bare er 6 måneder gammel.
Jeg skal ha bukplastikk og brystløft, og det vil jeg jo heller ikke vente med til jeg er 40. I tillegg er ikke økonomien på sitt beste, og som sagt synes jeg det allerede er travelt med to, spesielt med tanke på at de skal følges opp på skole osv. Babytiden varer jo ikke evig. Dyrt er det også, bare SFO og barnehage blir jo 5000,- kroner i måneden for TO! Så jeg er helt rådvill her. Hjertet sier 3 barn, fornuften sier 2. Og så langt har fornuften vunnet de fleste diskusjoner. :vetikke:

Zip sa for 16år siden:

Eg har fått meg jobb så me slepp sfo, betalar no 2200 for to i barnehagen og fra neste år blir det kun 1500 i barnehageutgifter. ;)
Dei går deltid da.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Så bra. :D Vi måtte jo også funnet ut et eller annet slik at vi slapp de høye utgiftene. Nå går det greit siden kontantstøtten eksisterer, heldigvis, for da slipper vi SFO og barnehage til høsten og i 2 år fremover! Hadde ikke kontantstøtten vært her hadde vi slitt mer ja (jeg jobber kveld). Etter den får vi se hva som skjer. Men huff, jeg har SÅ lyst på en tredjemann, men jeg tror ikke vi klarer det. :( Skulle ønske jeg var 20.

Zip sa for 16år siden:

Nei det er ikkje lett. Eg var ikkje klar før mellomste var 2 år så det er nok litt tidleg å bestemme seg for deg enda. Vent og sjå. Du har vel enda god tid du?.

Pebbles sa for 16år siden:

Er ikke du fremdeles i tjueårene da, Iset?

Elisabet sa for 16år siden:

Når det gjelder barnehageutgifter, så er det i alle fall ikke dyrt i vår kommune å ha tre barn i barnehage samtidig. Vi betalte kr 500 pr. måned i full plass for lillebror i et helt år. Altså ca. kr 5000,- totalt for 3 barn inkl. mat. I år ble det litt dyrer når største har begynte på SFO og vi ikke får søskenmoderasjon for to av ungene, men akkurat den 1000,- lappen i måneden overlever vi en periode når vi har valgt tre barn.

Filifjonka sa for 16år siden:

Jeg syntes overgangen fra to til tre gikk veldig lett, men jeg fikk en ekstremt fredelig baby og de andre barna var 7 og 3,5. Jeg ser for meg at kombinasjonen nyfødt med kolikk, ettåring og treåring er noe verre. :)

Dixie Diner sa for 16år siden:

Jo, jeg er straks 29, men pga. bukplastikk og brystløft, jobbsituasjon, at jeg ikke kan få to tette pga. vektoperasjonen osv, så går tiden fra meg, føler jeg. Så jeg tror i grunnen toget er gått for min del, men jeg skal snakke med legen om operasjonene og se hva vi kommer frem til. Jeg kan jo risikere å få et handicappet barn også, og selv om jeg SELVFØLGELIG hadde elsket barnet overalt på jord, så er ikke det en situasjon jeg tør å sette meg i akkurat nå, jeg tror jeg skal si meg fornøyd med de to jeg har. Men jeg kommer aldri til å gi slipp på tanken om det tredje barnet som aldri fikk bli født, tror jeg. Det irriterer meg grenseløst at jeg skal tenke sånn! omprogrammerer hjernen

Lyra sa for 16år siden:

Her i heimen har vel egentlig mannen lyst på tre barn, men jeg kan ikke mer. Pga PCOS så sliter vi litt med å få laget disse små, og mine bekkenløsninger har ført til en forsiktig "du bør nok ikke få flere" fra manuellterapauten og legen.
Sånn fra et økonomisk synspunkt så syns jeg ofte at ferier er beregnet på 2 voksne og 2 barn. Mine foreldre har også poengtert dette (etter jeg sa det var nok for oss med 2) - vi er nemlig 3 søsken, og det har ofte ført til at mamma og pappa ikke har kunne reist med vennene like lett.
Så konklusjonen min er at en må se på helheten fremfor kun ønsket/babysyken. Alle er vel litt babysyke innimellom?

nolo sa for 16år siden:

Jeg syns ikke forskjellen på to og tre er så uoverkommelig. Det er fint å ha en liten flokk. :nikker:

Dixie Diner sa for 16år siden:

Nemlig. Det er derfor jeg tror vi må si pass. Men om man har råd og ork til å følge barna opp, så er det jo ingenting i veien for å få flere. :)

Susse sa for 16år siden:

Forskjellen fra to til tre har ikke vært så stor synes jeg. Jeg har vokst opp uten søsken rundt meg, og var veldig klar på at jeg ville ha mer enn ett barn, gjerne fler. Mannen min var litt skeptisk, men ikke uvillig til nr.3.
Nå 3 år etter at hun kom har han sakt mange,mange ganger at hun er et av de viktigste og riktigste valgene vi har tatt. :elsker:
Det gjorde mye med hele familien vår å få henne, ikke bare at barna har masse glede av hverandre, men også at vi fikk en skikkelig opptur i foholdet vår i permisjonstiden. Mannen min kunne ikke ha vanlig pappaperm, men var hjemme 25 fredager fra hun var 3 mnd gammel.
Tryggehten med nr.3 var også god å kjenne på, selv om vi fikk en svært urolig baby de første 4 mnd.
Rent praktisk er det til tider litt mer utfordringer med 3 barn, men det krever kun litt mer planlegging og plass. Vi har reist endel og ikke hatt problemer i forhold til det å ha 3 barn. Eldstemann er jo også så stor nå at han fikser mye på egenhånd og hjelper gjerne til med lillesøster.

Cheerilee sa for 16år siden:

Tusen takk for svar, alle sammen!

Nok en gang har jeg og mannen diskutert temaet, og jeg tror nok vi går for et tredje barn, men venter antakeligvis til litt over jul... Mine to forrige svangerskap har vært preget av mye kvalme og hodepine, så derfor tror jeg det er lurt å legge julen bak seg først. Men kanskje vi kan bruke juleferien til å lage et lite nurk? :D

Og er jeg så heldig at jeg blir gravid, så får vi ta problemene etterhvert som de dukker opp:) Den første utfordringen blir nok at vi kun har to soverom, så det kan fort bli trangt om plassen... Men det er ingen hindring:ja: Kjenner at jeg ikke greier å velge bort muligheten for å få et barn til, selv om fornuften sier noe annet...

Dixie Diner sa for 16år siden:

Da synes jeg du/dere gjør det riktige ved å få et tredje barn. Hvis ikke kommer du nok til å angre hele livet. Svigermor sier jeg kommer til å angre om jeg velger bort nr. 3, og det tror jeg faktisk også at jeg gjør, så jeg får egentlig ta ting som de kommer. Når man hele livet har vært innstilt på å få tre barn og så frivillig velger bort det tredje, føles det jo som om noe alltid kommer til å mangle.
Lykke til. :klemme:

Azi sa for 16år siden:

Signerer Mams her.

LilleT sa for 16år siden:

Helt enig!

Den største utfordringen med å ha tre er når man trenger barnevakt, synes jeg. Mange synes det er greit å passe to, men at det blir litt i overkant å være barnevakt for tre.

Myrsnipa sa for 16år siden:

Jeg vet ikke hvorfor jeg leser her engang. Langt mindre hvorfor jeg svarer.

Vi har to nydelige jenter og har forkynt til hele verden at vi er ferdige. Og det er vi liksom. Jeg er veldig glad for at de er blitt såpass store, alt er lettere nå. Minstemor hadde kolikk + at hun nektet å spise en lang stund og i det hele tatt er vi ovenpå nå.
Likevel sniker nr3-tankene seg innpå til tider og blir selvsagt forsterket i perioder der andre får barn eller er gravide. Jeg syns det er rart å forestille seg at jeg aldri skal oppleve graviditet og fødsel igjen. Jeg har seriøst lyst på et tredje forsøk på amming (slet med begge mine). Jeg føler at jeg er mer voksen og vil "takle" en baby til bedre nå (eller kanskje ideelt om et par år) og kose meg mer hjemme enn jeg har gjort før.
Det praktiske er dog ikke helt ideelt her.....vi bor i et lite vertikaldelt hus som vi kjøpte DYRT på boligtoppen våren 2007, vi er begge i karrierer som er på vei opp og ser nok begge for oss å jobbe i ledende stillinger etterhvert (har takket nei til noen muligheter allerede).
Jeg kjenner faktisk at valget om et barn til er valget mellom mamma-meg og jobb-meg, for å sette det litt på spissen. Og jeg vet ikke hvem som vinner.
Jaja. vet ikke hvorfor jeg skrev alt dette, men jeg er nok ikke helt over babysjuken min i denne runden. :vetikke:

Pebbles sa for 16år siden:

Har det som deg, jeg, Myrsnipa.

Synes hverdagen med to er hektisk nok samtidig som jeg koser meg med et jobbskifte og studier. Er veldig klar for å gjøre mer plass for egne ønsker og interesser, noe som er lettere når barna blir større. Og utrolig deilig å få sove om natta.

Samtidig har jeg alltid ønsket meg tre.

Men jeg orker egentlig ikke tanken på ny babytid.

Samtidig bare "vet" jeg at vi skal være fem i vår familie.

Ikke lett, dette...

Noen ganger setter jeg meg ned og tenker på barn nr. 3. Da brer det seg en utrolig lykkefølelse i hele kroppen. Det sitrer langt uti fingertuppene og hjertet blir fyllt til randen av lykke.
Så jeg lar dette være bestemmende. Vi prøver på én til. :hjerter:

Myrsnipa sa for 16år siden:

Samme her (uthevet). Baby-baby-tiden ser jeg egentlig frem til, men perioden fra de er mobile, men vettlaus og til de er rundt 2 år er slitsomt. Jeg får nesten panikk av å tenke på hvor mye man følger med konstant. Det ene året der en nesten nok til å stoppe meg.:nemlig:

Lykke til Zoe. :klemme:

Skremmern sa for 16år siden:

Hvorfor er toget gått? Du kan jo utsette operasjonene dine noen år til, Iset?

Jeg synes baby- og småbarnstiden er herlig. Ikke det minste slitsom utover unntaksdager hvor man ønsker seg en hybel.

Vi har to, og av og til virker småbarnstiden uendelig lang, som at livet kommer til å forbli sånn og at man aldri blir ferdig. Men det går fort over. Svosj så er ungen jammen meg blitt fem år! svelger hardt Jeg tror hemmeligheten bak en ungeflokk (altså mer enn to) er å sove nok. Kommer man seg til køys i skapelig tid, takler man alt så mye bedre.

Vi skal helt klart ha flere barn, jeg gleder meg allerede til å møte nestemann.

era sa for 16år siden:

Hyyyysj ikke snakk om baby...farlig.
Baby er det fineste i verden, og det første deilige deilige året, men de blir store og skal følges opp og vi har dårlig råd og har akkurat begynnt å komme oss etter fjoråret som var sinnsykt jævlig og jeg vil alldri ha barn uten trygghet og sikkerhet og ferdig utdannelse og stabilt forhold igjenn, men baby er så fiiiint.( 5 år til 40)Nei jeg skal bruke de neste tre på å komme på beina(igjenn) få grunnmuren i orden og så....BÆIBIIIIIH...Og tenk så mye fint tilbehør man kan få da! Om vi funker sammen om 3 år så er vi over kneika, om ikke så finner jeg meg en hyggelig homse og skriver kontrakt og flytter i rekkehus og blir fornuftbaserte foreldre sammen, det er angsten for samlivsbrudd i 2 års alderen som er verst for min del, DET gjør jeg ikke igjenn.
Baby fiiiiiiiint ups farlig.(må få meg sånn pinne i overarmen så jeg er safe et år av gangen)

Dixie Diner sa for 16år siden:

Jeg kan det, men siden jeg bør vente ganske lenge etter fødsel før jeg tar operasjonene (minst et år, helst to) og jeg ikke kan få to tette nå, både pga. vektoperasjonen og manglende inntekt, så ser jeg for meg at jeg er 40 når jeg endelig får operert. Her må jeg jo selvsagt tenke på hva som er viktigst. Har jeg så lyst på et barn til at jeg kan leve med grusomme pupper og mage i kanskje 5-6-7 år til, eller overskygger sistnevnte ønsket om et barn til? Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg har alltid sett for meg 3 barn, men nå begynner jeg å lure på om det går. Hadde jeg kunnet få et barn til NÅ, hadde jeg gjort det uten tvil. Men det er jeg sterkt frarådet til av sykehuset, dessuten har vi ikke råd til det nå. Gaah!
Ja, og så er det jo det at alle tre skal følges opp. Skoletiden er ganske slitsom, har jeg forstått, med 2-3 barn som skal følges opp der, på fritidssysler og lignende, for ikke å snakke om det økonomiske. Jeg føler liksom 2 er vår "grense". Hadde jeg vært rik skulle jeg fått 10 barn.

Pebbles sa for 16år siden:

Jeg også! :hjerter:

(Er aldri babysyk, jeg. Før jeg fikk barn, så jeg aldri for meg sukkersøte sparkebukser og dypvogn med et lite knøtt i. Så for meg noen småtroll som løp rundt i huset og herjet og gledet meg sånn til å bli kjent med de nye personene som skulle komme. Sånn er det denne gangen også.)

rine sa for 16år siden:

Jeg synes du må følge følelsene dine her. Høres ut som de andre aspektene (operasjon f.eks) er noe du kan gjøre noe med? Dessuten er du jo ung. Lucky you.:ja:
Grubler på det samme for tiden, og jeg har ikke så mange år å bestemme meg på..... Mannen er fornøyd med to, og lar meg bestemme om vi skal ha tre. Synes det er et vanskelig valg, jeg...Et luxusproblem riktignok, men dog...

007 sa for 16år siden:

Hm. Nå har jeg tenkt litt og etter å ha lest Skremmerns svar ser jeg at det er veldig, veldig stor forskjell på oss kvinner. :knegg: Jeg synes ikke babytiden er herlig og jeg tilhører dem som ikke synes at alle ting blir lettere når barna blir større.

Jeg har 3 barn, men synes 2 er nok. Selv om vi planla nr. 3 og selv om jeg aldri ville vært en av dem foruten, så synes jeg altså at 3 barn er mange og at 2 er nok.

Skremmern sa for 16år siden:

Vi har veldig forskjellige tanker og idéer når det gjelder det å ha barn, ja. :ja: Jeg vet ikke hvordan fremtiden blir, men jeg synes ikke at småbarnstiden er spesielt slitsom. Det er selvsagt dager innimellom, men sånn stort sett, mener jeg.

Schnuppa sa for 16år siden:

Jeg sier som mange andre her - du/dere er nødt til å følge magefølelsen og hjertet. Det var overhodet ikke babysjukhet som gjorde at vi nå venter nr. 3 men mer ønsket om storfamilie. Jeg vet også innerst inne at vi ville ha angret resten av livet hvis vi ikke gikk for sistemann. Vi er innstillt på at vi får noen til tider tøffe år fremover men og hvor fantastisk det vil være å kunne følge opp tre barn og etterhvert alle barnebarna. Jeg kjenner selv at jeg kunne ønske at jeg hadde mer enn et søsken. Vi har gjort det rette valget for oss og det var det at ingen av oss greide å gi slipp på tanken på det siste tredje barnet. Lykke til med avgjørelsen.

mkj sa for 16år siden:

Hvis du/dere virkelig har lyst på tre barn og har noenlunde realistiske planer for hvordan økonomi osv skal gå i hop så synes jeg dere skal gå for det.

Selv kan jeg ikke gi dere noen gode råd. Her hos oss har vi to, og vi er begge skjønt enige om at det holder. Det er en totalvurdering som sier det, og selv om jeg sikkert blir babysyk igjen, så er jeg rimelig trygg på at den avgjørelsen står. Jeg blir 37 nå og minstemann er 8 mnd. Og tanken på enda en baby gir meg faktisk litt hetta. Skal jeg aldri få noen 'frihet'

VI har ikke flust med barnevakter, og det er vanskelig med to, dvs umulig så lenge minsten er så liten, men om et par år så vil det vel funke med diverse tanter/onkler. Nå høres det ut som at det eneste vi gjør er å feste - men det stemmer ikke det altså, men jeg synes det er hyggelig å kunne dra bort sammen av og til, at ikke alltid en av oss må bli hjemme. Nylig måtte jeg melde pass på 40-årsdagen til vår beste kamerat. Ikke noen stor ting - bare at jeg gleder meg til vi av og til kan prioritere noen voksenting igjen.

Dragen sa for 16år siden:

Vi var ferdige etter to, men Bonus planla seg selv. Det har vært en enorm velsignelse.

Jeg syns overgangen fra ingen til en var den største. Fra to til tre var bare hyggelig.

Adele sa for 16år siden:

Jeg blir så glad når jeg leser dette!
Jeg har alltid ønsket meg 3 barn. Akkurat nå har vi to barn, og et tredje må nok vente. For nå må jeg prioritere meg selv (Jobb og trening) og familien en stund før jeg er klar til å få flere barn. Bøygen med å vente er at guttene blir større og mer selvstendige og da er det kanskje ikke så fristende med nr 3 likevel? Samtidig ser jeg for meg at det kan være deilig å ha selvstendige storesøsken og at det vil gjøre familien komplett å få barn nummer 3. Akkurat nå er jeg 99,9% sikker på at vi kommer til å få et barn til.
(Et lite forbehold, det er jo noen år til at det blir aktuelt og da kan det jo hende at vi har endret mening)

Maxine sa for 16år siden:

Vi har aldri følt oss ferdige etter to, og håper på fler. Hadde jeg vært usikker, hadde jeg nok tatt meg selv i en lang tenkepause på hva jeg virkelig ville, men her er vi sikre på at vi ønsker fler, så håper vi at det kommer hvertfall en til innen rimelig tid.

rine sa for 16år siden:

Hm.... har en mistanke om at jeg også er litt der. Spesielt siden jeg ikke har gjort noe med babysyken ennå. Den kommer og går nemlig, det har den gjort de siste 4 årene! Føler at man må ha hatt symptomene i en lengre periode før man kan "skride til verket", so to speak...:knegg: Vel, deler av babytiden er jo herlig...(ikke de to første mnd da.) Og at ting blir lettere? Nope! Større barn = mindre fritid.

Nenne sa for 16år siden:

Trois sa for 16år siden:

Må si meg enig her:ja:

Dronningen sa for 16år siden:

Jeg synes det var stor forskjell fra 2 til 3. Ikke fordi babyen i seg selv krever noe mer, men de to andre styrer på mer sammen. 1 barn + baby var ganske rolig og greit. Nå er det 2 som herjer og styrer og leker + baby, og det krever mer av oss begge som foreldre. Men bevares, der er jo så klart helt fantastisk også - innimellom. :D

Vi opplevde nok ikke overgangen ingen til en som spesielt stor annet enn de selvsagte forandringer ved å få barn nr.1. Det meste var bare kos og ro og fred. Permisjon var avslappet og vi tok ting som de kom. Permisjonen nå er i større grad preget av at vi har to fra før, og vi må så klart fordele oss mer. Det er mer å gjøre hele tiden.

Jeg synes det er deilig med babytid fordi våre babyer ikke har hatt noen problemer og knapt skreket. Men jeg synes det er fantastisk at de vokser til og blir mer selvstendige. Jeg liker f.eks. at det etter hvert er mer vi kan gjøre sammen uten spesielle tilpasninger.