Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Den totale foreldrekvoten foreslås økt med to uker, til henholdsvis 56 og 46 uker mot tidligere 54 og 44 uker ved fødsler og 53/43 uker ved adopsjon/omsorgsovertakelse.
Det betyr at to av de ekstra ukene forbeholdt far blir tatt av ukene som før har vært til felles fordeling. Mange mødre vil dermed miste to uker i forhold til tidligere uttak.
Nå er tre uker før fødsel og seks uker etter fødsel forbeholdt mor. Resten kan fordeles fritt etter avtale mellom foreldrene.
Vel, nå er det jo foreldrepermisjon det er prat om, så man "tar" kanskje ikke sånn i utgangspunktet fra mor. Men poenget var vel at far skulle få mer OG permisjonen skulle forlenges tilsvarende.. :vetikke:
Jeg er litt der at jeg synes at ett år egentlig er nok om man har et friskt barn. Men jeg synes at de burde utvide den enormt for foreldre som får kronisk syke barn. :nemlig: Skilsmissestatistikken for par med syke barn er skyhøy. Jeg synes egentlig at begge to burde fått et år hjemme sammen. Minst.
Misforstod jeg nå, eller blir det 9 uker forbeholdt mor og 10 uker forbeholdt far? I tillegg til at de første 3 ukene som er forbeholdt mor kan falle bort ved tidligere fødsel, slik at mors "pliktdel" reduseres til 6 uker?
Jeg er allerede "deppa" fordi jeg må velge 100% dekninggrad neste gang, og synes helt ærlig ikke noe om å "gi fra meg" enda to uker. (I tillegg til de jeg mister ved å velge 100% dekningsgrad) Men det er jo meg personlig da. Jeg er jo glad for at faren får mer.
Jeg synes det er strålende at de tør "å ta noe fra mor". Det er tross alt foreldrepermisjon, ikke mors enevelde.
Samtidig er jeg skuffet over at de ikke får til selvstendig opptjeningsrett.
Men det er et skritt i riktig retning, om ikke annet.
Jeg synes det er flott at vi nå får 46 ukers permisjon (56 uker er jo bare for de som har råd til å gå ned 20% i lønn, og det er ikke alle - spesielt ikke i disse dager), og jeg synes i og for seg at det er bra at fedrekvoten blir forlenget, selv om jeg nok synes at den nå med 10 uker er lang nok. Mor har 6 obligatoriske uker etter fødsel - og det er ikke begrunnet i barnets behov for å bli kjent med mor, men i mødrehelse.
Men - jeg håper det neste trekket blir selvstendig opptjeningsrett for far. Og at det blir mulighet for å velge 80/100% dekningsgrad uavhengig av hverandre. Jeg tror det for mange er nesten viktigere enn obligatoriske uker for at far skal ha råd og lyst til å være hjemme...
Jeg syns det er rart at så mange er "glad" for at far får økt sin forbeholdte andel. For er det ikke slik at de det passer for, og som ønsker det, allerede deler slik at far tar mer enn de forbeholdte 6 ukene. Så det å øke den forbeholdte andelen har kun effekt for de det ikke passer for. Og hvorfor skal man være "glad" for å tvinge folk til å gjøre noe som ikke passer for seg. Unner man ikke folk å velge det som passer for den enkelte, ønsker man at alle skal innordne seg etter hvordan man selv gjør det?
Dessuten syns jeg det er påfallende at far nå får forbeholdt 10 uker med barnet etter fødsel, mens mor bare er forbeholdt 6 uker med barnet etter fødsel. Dette er faktisk på papiret diskriminerende. Men det er enda mer diskriminerendre, og komplett uforståelig, at far ikke skal få selvstendig opptjeningsrett.
Jeg er uansett glad for at denne endringen ikke rekker å tre i kraft for min del. Jeg setter mer pris på frihet til å velge selv, enn på de to ukene ekstra med betalt permisjon.
Jeg synes dette er et steg i riktig retning og håper at vi til slutt ender opp med en tredeling; en tredel til mor, en tredel til far og en tredel som kan fordelses fritt.
Litt på siden men hva gjør vi som har far som ikke har mulighet til å ta alle disse permisjonsukene(det være seg 10 eller 6 uker)? Han tar seg knapt nok fem ukers ferie. Ettersom jeg har skjønt er det ganske så vanskelig å få overført disse ukene til mor. Får vår familie mindre permisjon da? :blond:
Jeg har et inntrykket av at de som vil og kan deler permisjonen sin.
Vi er i den situasjonen og vi løser det med å ta fri i perioder det er mulig, jobbe kortere dager osv.
ElinM; det er ikke i alle arbeidsmiljø det er like legitimt, når man er mann, å komme til sjefen og si fra at man skal ha lengre permisjon enn kvoten. Denne økningen er med på å legitimere dette.
Dette er et problem som må løses på en annen måte enn å tvinge folk til en løsning som ikke passer for mange. Det er regelrett overformynderi. Jeg syns faktisk ikke at den enkeltes frihet til å velge skal vike fordi noen arbeidsgivere ikke forholder seg til norsk lov.
Ja, det var nettopp det jeg sa. Mor er forbeholdt 6 uker etter fødsel. Far er forbeholdt 10 uker etter fødsel med det nye forslaget. Påfallende syns jeg.
Det er vel fordi det ikke akkurat er kamp her i landet fra fedrene for å overta fra uke 7, så det er et unødvendig vedtak å fatte, all den tid problemstillingen er ikke-eksisterende.
Jeg synes familer skal få velge selv hvordan de vil fordele permisjonen. Synd at man må tvinge familer inn i et system. Far kan i dag ta ut masse permisjon frivillig, hvis ikke mor setter seg helt på bakbeina da. Men hvis far tar mye perm tidlig, så tror jeg det vil gå utover tiden som kvinner orker/vil amme.:nemlig: Vel, vi skal vel ikke klage her i Norge. I USA har de bare 6 uker, stakkar.
Synes forresten det er tragisk at ikke menn kan tjene opp perm selv. Det er virkelig diskriminerende!
Det er ikke bare mor som kan sette seg på bakbeina og nekte far mer permisjon. Mannen har ennå ikke fått pengene fra nav for de ekstra ukene han tok ut i sommer. Det syns jeg er et mye større problem.
Jeg syns det hadde vært viktigere med selvstendig opptjeningsrett. Men det er jo fint at man samlet sett har mulighet til å være lenger hjemme med barnet. Personlig syns jeg at valgfrihet er viktig, men det er fordi jeg har en mann som allerede er "på banen" og manglende likestilling er ikke et problem hjemme hos oss. 10 uker bunden permisjon begynner å bli såpass at jeg kan se at det faktisk kan ha en likestillende effekt.
Jeg synes det er skikkelig synd at det ikke har kommet selvstendig opptjeningsrett, om man ønsker likestilling så hadde det vært et godt hjelpemiddel.
Jeg synes det er fint at fedrekvoten økes jeg, det gjør det lettere for menn å være hjemme hos barnet sitt til tross for at arbeidsgiver ikke ønsker det.
Dette er et skritt i riktig retning, men forbedringene i foreldrepermisjonstiden ødelegges kraftig av at man opprettholder diskrimineringen av fedre som ikke har selvstendig opptjeningsrett.
Når det er sagt - det er mye som er diskriminerende i samfunnet vårt som det ikke gjøres noe med. F.eks. hvordan kvinner utnyttes innenfor helse- og omsorgssektoren hvor det er mange små prosentstillinger fast - og så må man fylle opp med ledige vakter. DET hadde ikke skjedd innenfor en mannsdominert bransje...
Jeg er heller ikke fornøyd med at man spiser av de ukene man fritt kan fordele og dermed begrenser valgfriheten, men for oss, som uansett skal ha far i permisjon mye lenger enn 6 uker er dette en gavepakke. 2 uker mindre med ubetalt permisjon. :highfive:
Mannen skal ha 5 mnd. permisjon, til jobbens store forskrekkelse. De kunne jo ikke nekte ham det, selvsagt, men det var en del kolleger som syntes det var "vel lenge". :rolleyes: Nå skal det legges til at da de fleste av kollegene hans fikk barn, fantes det ikke pappapermisjoner i det hele tatt, og mammapermisjonen var mindre enn som så den også.
Mitt forslag har hele tiden vært å ta en uke fra fellesen, og legge til en uke på slutten. Det vil være en endring som koster lite både for samfunn og for valgfriheten til den enkelte familie, samtidig som at 8 uker er ganske dramatisk forskjellig fra 4-5-6 uker. Ganske enkelt fordi det mye vanskeligere lar seg ta ut som felles ferie for hele familien. 8 uker ville betydd at langt flere menn ville hatt et lengre tidsrom (flere uker i strekk) der de tar hovedansvaret hjemme. Det ville hatt mye å si, tror jeg.
Ang. selvstendig opptjeningsrett: Jeg synes det er helt kunstig at det er en minimumskvote for far som har forskjellige regler ifht. foreldrepengedelen som mor og far står fritt til å fordele OG som far har selvstendig opptjeningsrett til allerede (rent bortsett fra at kravet om aktivitet for den av foreldrene som ikke er i permisjon også burde gjelde for far og ikke bare for mor).
Jeg synes dette er et skritt på veien. Det blir litt som kjønnskvoteringen i styrer, man trenger litt "tvang" for å komme igang og gjøre det mer legitimt og normalt at far er hjemme i et lengre tidsrom. Det går dessverre på bekostning av de der far har problemer med å ta ut permisjon, men på den annen side er mor også absolutt nødt til å ta ut permisjon når hun får barn. Disse forbeholdte ukene forsvinner nok om en generasjon eller to.
Kan noen forklare meg hvorfor det er et problem at far ikke har selvstendig opptjeningsrett på minimumskvoten for far enn så lenge han har selvstendig opptjeningsrett på foreldrepengedelen? (Annet enn at det er ulogisk osv.)
Fordi far får mindre permisjon enn han egentlig har krav på.
Jeg var for eksempel student da jeg fikk minstemann og måtte ta et helt års permisjon fra studiene fordi jeg var nødt til å hoppe inn igjen på akkurat samme sted som jeg tok pause. Skulle jeg søkt meg et vikariat på en jobb i 100 % stilling i tre mnd på slutten av permisjonen for at far også skulle fått tid alene med babyen? Hadde han fått fedrekvote kun han fått 6 dyrebare uker sammen med sønnen sin han også. Jeg skjønner ikke at han fortjener dette mindre enn andre arbeidende fedre bare fordi partneren hans er student.
I familier hvor mor frivillig eller ufrivillig ikke er i jobb/studier, jobber mindre enn 50 %, og studerer mindre enn 100%, får ikke far noen som helst permisjon. Hverken fedrekvote eller noe av felleskvoten.
Men mitt største ankepunkt, er uttaksretten. Det er virkelig kjønnsdiskriminerende at far må SØKE om å få overta den felles permisjonen. Og den søknaden er ikke alltid så enkel å få igjennom.
Så snakket om "det er ikke mors permisjon, den er felles", blir bare tomme ord så lenge reglene er som i dag.
Uff, nå hisser jeg meg opp igjen. Kanskje jeg skal ringe saksbehandleren min og spørre hvor det blir av pengene til husbonden? Nå har vi dokumentert i hytt og pine (ringt, fakset, sendt 4-5 brev) at jeg jobbet i sommer slik at han skulle få mer enn 6 uker, men ennå har han ikke fått pengene sine. :mad:
Dette var overhodet ikke noe problem for oss?
Jeg ringte Nav 14 dager før mannen skulle overta og sa han skulle overta 6 uker tidligere enn opprinnelig. Det gikk helt fint, sendte inn et skjema om det, og alt gikk greit.
Men det var vel snakk om fedrekvoten? Der er det selvstendig uttaksrett, selv om det ikke er selvstendig opptjening. Med den "felles" permisjonen må mor dokumentere at hun jobber eller studerer. Hvis ikke så får ikke far overta.
Jeg hadde heller ikke problemer med første ungen, for da var det en grei saksbehandler. Nå har jeg ei som jeg mistenker har jobbet med sosialsaker i lang tid, så hun driver og spør og graver om masse uvesentligheter, skal ha skjemaer og underskrifter fra alle instanser, og nekter å betale ut hvis det mangler 1%.
Et veldig viktig og godt poeng, syns jeg. Dersom vi kommer dit at arbeidsgiverene er inneforstått med at å ansette både unge menn og kvinner vil medføre risiko for at de får barn og vil være borte i perioder pga dette, så har vi kommet langt i vår tids likestilling. Slik jeg opplever det i dag, er det sjelden arbeidsgiverene vurderer kjønnene likt, noe som setter oss kvinner i disfavør i arbeidssøkersituasjoner, lov eller ikke.
Nei, jeg fikk ny jobb og begynte å jobbe siste mnd av permisjonen jeg skulle ha opprinnelig. Jeg måtte ikke dokumentere det på noe vis. Far overtok denne mnd. Jeg ringte og ga beskjed, de ba far og arbgiveren hans sende inn skjema for når hans permisjon skulle begynne. Så enten har jeg hatt det lett eller så har du vært ute for en omstendig og vanskelig regelrytter slik du beskriver. :-)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
