Pingis sa for 16år siden:

Eller blitt samboer eller kjæreste eller bare sammen med eller noe ...

Propella sa for 16år siden:

Ja uten tvil.

Teofelia sa for 16år siden:

Selvsagt. (Ja, ikke nå da. Det tror jeg ikke Teomannen hadde likt.)

nolo sa for 16år siden:

Ja.

Skilpadda sa for 16år siden:

Ikke med mindre jeg virkelig likte ham, nei.

Michelle sa for 16år siden:

Selvsagt.

Anne C sa for 16år siden:

Hadde jeg blitt forelsket i en som var funksjonshemmet hadde jeg selvfølgelig kunnet gjort det.

nolo sa for 16år siden:

:knegg: Skal det også være nødvendig nå, da, å like den man gifter seg med? Feminismen har kommet altfor langt, dere.

m^2 sa for 16år siden:

Det hadde kommet veldig an på situasjonen. Jeg ville nok vært veldig skremt for å gifte meg med en som var bundet til rullestol og pustemaskin og døgnkontinuerlig tilsyn og pleie f.eks. En tung fysisk funksjonshemning. Om jeg ønsket meg barn ville jeg også måttet gått noen runder med meg selv i forhold til det hvis det f.eks var snakk om en arvelig tilstand. Jeg ville også måttet gått noen runder med meg selv om det var snakk om en degenererende tilstand, at personen ville dø i nær fremtid eller ville blitt veldig og smertefullt syk før han evt. døde eller sakte svant hen og bl borte for meg. Det ville skremt meg usigelig og krevd enormt av meg. Men kjærlighet kan jo overkomme det meste?!
Spesielt med et barn selv som trenger mye ekstra kan jeg (dessverre!) ikke si ubetinget ja til spørsmålet.

Om det gjelder en med psykisk funksjonshemning er ikke det noe det går an å svare på generelt.

Kate sa for 16år siden:

Hvis jeg elsket ham så. :)

nikki sa for 16år siden:

Nei.

Propella sa for 16år siden:

Hvorfor ikke?

Niobe sa for 16år siden:

Du ville vel i alle tilfeller ikke ha giftet deg med noen ute at du virkelig likte vedkommende?

Fibi sa for 16år siden:

For å være helt ærlig, så kommer det nok an på funksjonshemmingen, og graden av den. Jeg tror nok at det å være samboende/gift med en mann som trengte stell 24/7 (dusjing, dogåing, påkledning osv.) hadde blitt i meste laget for meg. F.eks om han var lam fra halsen og ned.

Pingis sa for 16år siden:

Alltid skal du henge deg opp i sånne bittesmå detaljer. :knegg:

Maverick sa for 16år siden:

Jepp, hvis jeg hadde vært forelska.

Anne C sa for 16år siden:

Jeg tror ikke jeg hadde blitt forelsket i en mann som var feks lam fra halsen og ned, eller lignende. Jeg kan ikke se for meg i hvilke situasjoner jeg hadde møtt en mann som var såpass funksjonshemmet. Noe annet ville det vært om han jeg er gift med ble skadet og funksjonshemmet før vi giftet oss. Jeg ble sammen han når jeg var 17 år og vi giftet oss etter 11 år. Så hadde det skjedd noe i løpet av de 11 årene hadde jeg nok giftet meg med han. Faren er at han ikke ville gjort det pga stolthet.

Skilpadda sa for 16år siden:

Jeg synes ikke det om man liker noen eller ikke er noen bitteliten detalj når man snakker om hvem man skal dele liv, seng og privatøkonomi med resten av livet, altså. :snurt:

Litt mer seriøst: Jeg må jo nesten si at det kommer an på. På graden av funksjonshemning, på sannsynlige helsemessige fremtidsutsikter, og på min egen livssituasjon for øvrig, for eksempel. At han var for eksempel svaksynt, astmatisk eller rullestolavhengig kan jeg ikke se for meg at ville være noen deal-breaker.

Maz sa for 16år siden:

Om mannen ble utsatt for en ulykke ville jeg ikke skille meg, men å si at jeg uten betenkeligheter ville gå inn i et forhold med en person med vesentlig funksjonshemming blir vel enkelt.

Jeg trur ikke en pleietrengende person er hva jeg ville planlegge en fremtid sammen med, men f.eks en benprotese ikke ville gi meg samme betenkligheter?

007 sa for 16år siden:

Det kommer an på grad av funksjonshemming. Jeg tror ikke jeg hadde fungert sammen med en mann som var veldig pleietrengende - da tror jeg at jeg hadde gått ut av kjæresterollen og inn i pleierrollen.

Kanina sa for 16år siden:

Ja, det tror jeg nok jeg hadde kunnet (den gang gifermål var aktuelt). Mulig jeg hadde tenkt litt annerledes nå, om dette med å ta seg av barna og sånt, siden jeg blir litt hjelpeløs etter bare en dag alene med barna :o . Men man tilpasser seg jo etter situasjonen.

rine sa for 16år siden:

Helst ikke..;)
Men hadde nok gjort det hvis jeg var glad i han vil jeg tro.
(Nå har jo de fleste menn en eller annen form for funksjonshemming da ...) :dulte:

Left sa for 16år siden:

Ja, hvis følelsene var riktige, så ser jeg ingen grunn til ikke å gjøre det.

Isolde sa for 16år siden:

Jeg ville nok vurdert han på samme linje som en annen mann. Om det ville fungere i det lange løp, og følelsene jeg hadde hatt for han. Ekteskap er jo mye mer enn bare en forelskelse der og da.

Så det kommer an på funksjonshemmingen.

Skilpadda sa for 16år siden:

Men altså ikke ellers? Da er vi nok ganske enige. :ja:

rine sa for 16år siden:

Nei, da måtte han isåfall være veldig rik, og temmelig syk :p

Che sa for 16år siden:

Er man jo forelsket, så er man jo forelsket. likevel: Jeg har nok vurdert for og imot mye mer med en handikappet mann enn en normaltfungerende mann.

nikki sa for 16år siden:

Det kommer jo an på funksjonshemmingen.
Men jeg ser nok ikke for meg at jeg ville gått inn i et forhold og giftet meg med en som var sterkt fysisk eller psykisk funksjonshemmet.
Om det hadde skjedd noe med mannen min nå ville jeg ikke skilt meg pga av det,men som sagt ville jeg ikke blitt sammen med en som hadde store funksjonshemminger.Som feks.lam eller blind eller hadde psykiske problemer.
Jeg hadde rett og slett ikke orket det,tror jeg.Har selv et barn med funksjonshemming og vet hvor tøft det er og da hadde jeg ikke ville valgt en mann som trengte mye pleie i tillegg.
Det høres kanskje brutalt ut,men det er sånn jeg føler det.

era sa for 16år siden:

Jeg tror ikke jeg ville ha gifta meg med noen som var lam fra halsen og ned det ville liksom manngle noe vesentlig i det ekteskapelige sammliv. Ellers er jo gubben lam fra halsen og opp, teller det?

Grey sa for 16år siden:

:knegg:

Tenker jeg signerer denne. Hvis jeg likte ham og tror det kunne fungert så tror jeg at jeg kunne gjort det. Mannen min er sunnmøring. Kommer det inn som en funksjonshemming, eller er det mer for miljøskade å regne?

Pelikan sa for 16år siden:

Dette var det første som slo meg også.
Selv synes jeg at det å gå inn i et forhold med en med store psykiske problemer (hvis man skal kalle det funksjonhemming) er mye mer skremmende enn kroppsdeler som ikke virker som de skal.

Joika sa for 16år siden:

Funksjonshemming er så mangt. Iom at jeg visstnok er det selv, så er det vanskelig å si aldri syntes jeg. Det blir bare for dumt.
Det handler vel mer om at man sammen kan leve livene som man ønsker seg, og det går ikke med alle nei.... også pga funksjonshemminger.

Miss Norway sa for 16år siden:

Ja, egentlig gjør det vel det! :knegg:

kharadra sa for 16år siden:

.....

Che sa for 16år siden:

Jeg har aldri kommet til å gifte meg inn i en pleierrolle.

Retz sa for 16år siden:

Det kommer an på type og grad av funksjonshemming. Jeg hadde i utgangspunktet hatt større terskel for å velge et liv sammen med en funksjonshemmet enn en ikke-funksjonshemmet. Og som Bauche skriver over; ingen pleierrolle.

Joika sa for 16år siden:

Ang psykiste handicap...Jeg tenker at vi har alle bra og dårlige sider. De som har et papir på en "deffekt" har også ofte mye selvinnsikt, de er klar over de praktiske problemene og de jobber aktivt med de fordi de vet hva som er galt. De lyse sidene er som hos alle andre, veldig forskjellige. Jeg mener da, at denne innsikten gjør at folk med forskjellige deffekter i mange tilfeller ikke trenger være noe verre enn en hvilken som helst "normal" som ikke skjønner at han/hun er rar, sånn satt på spissen :lol:...det er utrolig mange trøblete mennesker med snodig handlingsmønster og fullstendig mangel på sosialeantenner der ute som kunne ha gjort seg fortjent til både den ene og den andre diagnosen uten at de har noen påviselig "feil". Så jeg mener at man uansett må se på mennesket, og ikke hva som evt måtte feile de sånn på papiret. Normalitet er et nåløye som VELDIG mange ikke passer inn i mener jeg. :blunke:

Acsa sa for 16år siden:

Det er jo ikke noen garanti for at ens funksjonsfriske kjæreste forblir det til evig tid heller.

safran sa for 16år siden:

Det var da veldig kategorisk? Det fins uendelig mange grader av funksjonshemming, det er jo ikke bare snakk om dem som er f.eks er lenket til rullestol. En med benprotese? En som er halt? En som har manglende antall fingre? En som tidvis bruker krykker på grunn av problemer med rygg eller ben?

indie sa for 16år siden:

Alt kommer jo ann på hvordan man liker personen. Men sånn utover det tror jeg at jeg bare hadde vegret meg om han hadde pleiebehov som enten måtte involvere meg eller andre. Mye personlige assistenter og slikt for daglig stell osv. Tror ikke jeg hadde taklet det så godt.

mumrik sa for 16år siden:

Jeg tror hverken mann eller sunnmøring kommer på lista, men det er mulig INTP gjør det.

Jeg tror nok jeg slenger meg på "det kommer an på"-gjengen. I utgangspunktet er ikke funksjonsfrisk noe krav.

Mams sa for 16år siden:

Jeg vet ikke.
Graden av funksjonhemming vil nok ha litt å si og hva som kreves av meg.
Jeg har 3 barn som jeg har saglig omsorg for, og dermed stort sett ansvaret for i det daglige. (ja, de er hos pappaen sin en dag i uke og hver ande helg).
Deres ve og vel går foran meg og mine ønsker. (bruddet med barnefaren er ferskt, bestefaren døde 14 dager etterpå og faren har fått ny dame så jeg avventer alt og prøver å få en ro først)

Men den dagen ansvaret for de er mindre så vil jeg nok si ja, så fremt det ikke var en som var veldig pleietrengende. Innrømmer at jeg vet ikke hva jeg ville gjort da, men føler vel at jeg nok hadde havnet mer i pleierrollen en kjæresterollen. Men man vet aldri.
En med et handikapp som gjør at personen i stor grad klarer seg selv kan jeg ikke se noen problemer med å gifte seg med. (teit setning)

nikki sa for 16år siden:

Ja,jeg vet det var veldig kategorisk med et Nei,derfor har jeg forklart i et annet innlegg.:)

Wix sa for 16år siden:

De fleste svarer jo at ja, hvis man liker/er glad i/er forelsket i denne funksjonshemmede personen. Spørsmålet da er om dere kunne blitt forelsket i en funksjonshemmet person?

Jeg ble forelsket i en INTP. :nemlig: :iiik:

turi sa for 16år siden:

Er jeg forelska, så er jeg ganske blind for problemer, så det hadde nok blitt ett ja.

Garbella sa for 16år siden:

Selvsagt og jeg vet at min kjæreste mener det samme i og med at han vet jeg vil havne i rullestol etterhvert og at rullestolen brukes innimellom når det er behov.

Jeg ville ikke kunne gå inn i en pleierolle pga mitt eget handikap, men utover det så vil nok svaret være ja.

Ine sa for 16år siden:

Godt og fornuftig sagt!

kamp sa for 16år siden:

Jeg tror det hadde kommet veldig an på funksjonshemmningen. Det er forskjell på om personen har ryggmargsbrokk eller adhd!

Dragen sa for 16år siden:

Ja, hvis jeg hadde likt ham godt nok, som Skilpadda sier.

Jeg ville hatt langt større kvaler med et økonomisk rotehode enn en funksjonshemmet. Når vi nå likevel skal generalisere, mener jeg.

Tinka sa for 16år siden:

Ja, jeg er gift med en mann som er rullestolbruker, men klarer seg selv.

Dronningen sa for 16år siden:

Enig i dette.

Det handler jo også mye om hvem man er og hvor det var trolig at man møtte folk. Hvor man var selv i livet og hva funksjonshemmingen gikk ut på er jo også sentralt.

Blomst sa for 16år siden:

Jeg tror ikke jeg hadde innledet et forhold til en som hadde en sterk funksjonshemming pga mange årsaker, om hva som hadde blitt krevd av meg til alle døgnets tider, barn, fremtidsutsikter osv.
Men hadde det hendt min nåværende samboer noe, hadde jeg selvsagt stått ved hans side livet ut, å takket ja med en gang ved et eventuellt frieri.