Om du hadde vært arbeidsgiver, ville du ha ansatt en funksjonshemmet? Skjønner at det blir et litt søkt spørsmål, for de fleste ville vel sikkert det (håper jeg), under visse forutsetninger.
Men hva skulle til for at du hadde gjort det? Hvis en funksjonshemmet og en ikke-funksjonshemmet hadde like kvalifikasjoner, hvem ville du ha valgt? Er det forskjell på forskjellige funksjonshemninger? Rullestol, blind, døv, ADHD, hadde det gjort noen forskjell?
Hva er årsaken til at antallet funksjonshemmede i arbeid er så mye mindre enn i den totale arbeidsstyrken sett under ett? Regner med at problemet ligger på begge sider av bordet, altså, men finnes det noen måter å få tallet ned?
Om den handikappede har vært den jeg har ansett som best egnet - da både faglig og sosialt, så har jeg ikke kvidd meg et sekund engang.
Grunnen for at jeg påpeker det sosiale, er at det er viktig for sammensetninga i arbeidsmiljø. Men det høres kanskje ut for at jeg da kan bruke det MOT en med et handikap men.
Er ADHD regnet som et handikap, egentlig? Jeg tenker automatisk fysisk handikap i form av blind, døv etc.
Jeg har kviet meg mer med å ansette en psykisk syk person enn en fysisk syk person, for si det sånn.
Jeg håper og tror jeg ville ansatt en med en funksjonshemming om personen var den beste for jobben.
Om det var to som stod likt en funksjonshemmet og en ikke, håper jeg og tror jeg ville gått på kjemi.
Hvilken funksjonheming personen har har vel bare betydning så lenge det påvirker jobben personen skal gjøre.
Det er såpass mye hjelp et firma kan få uteni fra for å tilrettelegge for alle sine arbeidstagere at jeg mener det skulle vært fler ute i jobb.
Men smatidig er det jo også de som har skjulte funksjonehemninger i tillegg til de man ser.
Ei jeg kjenner er 100% ufør pga hun mangler et ben. (deler av benet, men protesen går helt opp).
Hun har jobbet litt over 50% tidligere.
Men etter et svangerskap så har hun blitt 100% ufør.
For hun har da det skjulte handikapet at bekkenet hennes er såpass derformert at det gir problemer.
Jeg hadde helt sikkert tenkt meg grundig om i forhold til om jeg/vi som arbeidsgiver kunne stille med de nødvendige ekstratiltak som eventuelt ville kreves. Dersom jeg hadde hatt en kandidat i rullestol, og jeg overhodet ikke hadde et rullestolvennlig kontorlokale/toalett, så hadde jeg kviet meg, selv om vedkommende hadde vært godt kvalifisert. Jeg sier ikke at jeg ikke hadde ansatt vedkommende, men skal jeg gå i meg selv, hadde det sittet lenger inne enn å velge en på to bein.
Siden jeg enn så lenge opererer på arbeidsgiversiden vil jeg kommentere her.
Hva er viktig når man ansetter noen? Jo, at de kan utføre den jobben de blir satt til å gjøre. Og at de kan utføre den som forventet. Dvs samarbeide der det er påkrevd, og jobbe selvstendig der det er påkrevd. At de kan levere til rett tid. Og at de er på jobb når de skal være på jobb.
En del funksjonshemminger kan påvirke en eller flere av disse faktorene. Mens andre funksjonshemminger er uproblematiske.
I vår bedrift har vi for tiden ingen sterkt funksjonshemmede. Dette skyldes nok mye at typer jobber vi har i stor grad er uforenlige med funksjonshemminger av betydning.
Vi har hatt noen med milde funksjonshemminger (blant annet en med sterkt nedsatt hørsel), men så lenge personene fungerer uten for mye spesial-tiltak så er det greit. Vi har derimot ikke prioritert f.eks. å lære alle de andre tegnspråk, så den hørselshemmede måtte høre litt og ellers lese på lepper, og forøvrig kunne snakke selv.
Personlig kjenner jeg at jeg er litt "redd" for å ansette funksjonshemmede fordi jeg er redd de skal bli en belastning på kolleger eller bedriften som sådan. En del kan f.eks. ha mye helseproblemer relatert til funksjonshemmingen - og når vi først er inne på det - jeg tror både min arbeidsplass og mange andre oftere diskrimminerer folk pga sydkom og helse enn rene funksjonshemminger. Vi kan ikke ha folk som er mer borte / syke / hos lege / spesialist enn de er på jobb. Vi kan ikke ha folk som trenger mer hjelp enn andre. Brutalt, men sånn er det.
Til den type jobb som det kunne vært aktuelt at jeg skulle ansette noen (kontorjobb med hovedvekt på arbeid foran datamaskin, samt mye kontakt med andre mennesker og en del møtevirksomhet), ville jeg ikke nølt et sekund med å ansette en kvalifisert medarbeider i rullestol. En døv eller blind person måtte kanskje ha overbevist meg litt ekstra om at h*n var den best kvalifiserte, men jeg ville ikke latt være å ansette den best kvalifiserte personen fordi vedkommende var blind eller døv.
Jeg har jobbet sammen med en blind person og jobber nå sammen med en i rullestol. I begge situasjonene har det vært mennesker som utførte jobben sin godt og der funksjonshemmingen ikke er et hinder for dem.
For meg ville det største hinderet ligge i å ansette en døv person tror jeg, fordi jeg ville ha følt at kommunikasjonen kunne bli vanskelig.
Jeg ville sørget for at personen faktisk var skikket til å utføre jobben. Det må være på plass.
Hos min argbeidsgiver har vi flere som har fysiske funksjonshemninger, men vi jobber på kontor, så da skulle det bare mangle. Det er ikke så mange tilpasninger som trengs.
Men det er litt rart å være i møte med en av de svaksynte, for de ser jo ikke ordentlig på deg, og man kan ikke vise presentasjoner på veggen uten å ha med et eget eksemplar på papir. Men det er virkelig en vanesak.
Her er noen forklaringer på funksjonshemmet. ADHD er en funksjonshemning.
Så lenge en person passer til jobben og har de rette kvalifikasjonene så vil ikke en funksjonshemming være avgjørende for hvorvidt jeg ville ha ansatt vedkommende.
Nå har jeg jobbet sammen med såpass mange mennesker med såpass mange ulike typer funksjonshemming at jeg tviler på at det ville ha hindret meg i å ansette en kvalifisert persjon. Det største hinderet er at jeg forhåpentligvis aldri kommer til å ansette noen.
Så en person med allergi vil du være skeptisk med å ansette? Kroniske sykdommer er en funksjonsnedsettelse. At en person har en funksjonshemming betyr ikke nødvendigvis at de trenger mer hjelp enn andre. Et enkelt grep som å ikke ha blomster på arbeidsplassen kan være nok til at en med allergi kan fungere på jobben. Det finnes så mange tiltak som ikke koster noe hverken av tid eller penger.
Nå har ikke dette vært en problemstilling ved tilsetting, men vi hadde en ansatt her tidligere som var veldig allergisk mot nesten alt mulig. Blomster var ikke noe problem, men når hun begynte å "kreve" at ingen måtte bruke parfyme, heller ikke bruke skyllemiddel på klærne vi vasket (ja, våre egne, det luktet så sterkt må vite!), og de som hadde husdyr måtte unngå å klappe dyrene sine så det ikke skulle bli hår på klærne.... da ble det problematisk. Når folk har funksjonshemminger, sykdommer eller plager som krever mer enn "enkle grep" da vil jeg nok nedprioritere dem som søkere, ja. Men å unngå å ha blomster inne, det kan man leve med.
Jeg har ingen problemer med å la være å bruke parfyme på jobb. (Jeg ble bedt om det av en tidligere kollega.) Jeg kunne også ha unngått skyllemiddel i klærne, om det kunne hjelpe noen som trengte det. Husdyr koster det meg lite å ligge unna, siden jeg ikke har noen og er allergisk selv.
På min arbeidsplass har vi et par ansatte med til dels store funksjonshemninger og det fungerer utmerket. Tror det spiller en stor rolle at både den funsksjonshemmede og de funksjonsfriske stiller med en positiv holdning og et åpent sinn. Jeg hadde ikke kvidd meg for å ansette en som var fysisk syk om han/hun var godt egnet til jobben, og den kriterien gjelder selvsagt om man skal ansette en funksjonsfrisk også.
Jeg kan se noe problem i å la vær å ta på seg parfyme og bruke uparfymerte vaskemiddel. Å ta på rent tøy om morgenen og unngå å klappe husdyr er heller ikke noe problem. Det går inn under veldig enkle grep.
Akkurat den problemstillingen tipper jeg er nokså personavhengig og hvordan de fremlegger det. Det er veldig forskjell på tilsynelatende friske personer der behovet ser mest ut til å være å dirigere menneskene rundt seg, og folk som faktisk får formidlet at de er syke og bare ber om den tilretteleggingen som er rimelig. Alle som har opplevd at en person har fått astmaanfall av å sitte ved siden av deg, eller blitt slått ut av et skikkelig migreneanfall, tipper jeg dropper parfymen med letthet.
Jeg kunne fint ansatt en person med funksjonshemming, men jeg innrømmer at jeg nok hadde overlatt bevisbyrden til ham/henne på at de var i stand til å gjennomføre jobben.
Det er mulig det ikke er et veldig enkelt grep, men det bør være fullt mulig å gjennomføre for de fleste, og såpass synes jeg faktisk man kan ta hensyn til sine medmennesker, hvis det er det som skal til for at de skal kunne ha et normalt arbeidsliv.
Det er sant at det har ganske mye å si hvordan problemstillingen legges frem for hvor mye man er villig til å engasjere seg.
Vi har en sterkt funksjonshemmet person på jobb. Hun fungerer avært bra og jeg er overrasket over dette mtp type jobb og type/grad av funksjonshemming.
Jeg må likevel innrømme at pålitelighet og forutsigbarhet i fht nærvær på jobb er viktig når jeg skal ansette noen. Noen av personalet har lettere funksjonshemminger og har i perioder vært mye borte. Så akkurat nå er det slik at vi må være forsiktig med å ansette flere med risiko for høyt fravær (må understreke at ikke alle funksjonshemminger har det, altså).
Synes eksemplet til bina var litt i overkant hva jeg definerer som enkle tiltak. Men det kommer an på hvordan det legges frem her, tenker jeg. Det vil påvirke i hvilken grad alle ønsker å innrette seg etter denne ene personen. Én ting er på jobb, men dette er jo tiltak som forgreiner seg inn i mange personers privatliv.
Nei, men hvis det var det som skulle til for å gi en kollega en hverdag uten sykdomsanfall, så kunne du kanskje ha skiftet på jobb? Det er selvsagt ikke en "enkel" løsning, men jeg hadde i flere år en jobb der jeg syklet meg svett på vei til jobb og dusjet og skiftet når jeg kom frem, og det er ikke en veldig krevende løsning heller.
Vedkommende skulle selvsagt ha overbevist meg grundig om at dette var nødvendig, men hvis det virkelig var noe slikt som skulle til for at kollegaen min skulle kunne fortsette i jobben, så synes jeg at det er lite medmenneskelig å avfeie problemet med at det er "alt for mye jobb". (Nei, jeg sier ikke at du gjorde det, aC.)
Men hvis man er så allergisk, ville ikke personen reagert uansett da, så lenge man faktisk hadde husdyr hjemme? Det kommer jo selvsagt på graden av allergi da.
Hadde de kunnet takle jobben, selvsagt, men hadde ikke ansatt noen av medlidenhet, det er ofte noe de ikke ønsker selv heller.
Jeg er rimelig sikker på at jeg hadde klart å være saklig å se bort fra handikappet, og valgt utifra kvalifikasjoner og ikke handikapp eller ei.
Tipper at Bina sikter til denne fra meg: Det største hinderet er at jeg forhåpentligvis aldri kommer til å ansette noen.
Mitt håp er at jeg aldri blir arbeidsgiver for noen, jeg trives som arbeidstaker. I tillegg vil jeg helst ikke ha igjen en stilling som innebærer ansettelsesprosesser. Var det en misforståelse her? :D Dvs. dårlig formidling fra min side.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
