Ville du ansatt en med kjente rusproblemer som var under rehabilitering?
Hvorfor, og evt. hvorfor ikke?
Begynte å tenke på dette da vi fikk en assistent på avd. til storebror.
Det var en del reaksjoner på det, og de var ikke udelt positive.
H*n var tidligere stoffmisbruker, og under behandling på Veksthuset. I starten var denne assistenten veldig unnvikende og lite interessert i å snakke så mye med oss foreldre da vi kom for å levere/hente, men etterhvert som året gikk blomstret vedkommende opp, og du verden for en ressurs for barnehagen.
Jeg tenker at folk må få en sjanse til å bli en del av samfunnet igjen, og ønsker også å vise barna mine at vi mennesker er forskjellige, at vi gjøre ulike valg i livet, men at vi er like mye verdt for det.
Kommer an på arbeidsplassen. Jeg ville ikke ansatt ham/henne et sted hvor det var fristelser, men i en barnehage/skole har jeg ikke noen store motforestillinger.
Jeg hadde ikke fått lov om jeg hadde ønsket. På min jobb må man levere politiattest, og særlig rushistorie ville vært problematisk da vi håndterer narkotika.
Jeg forstår det, og på generelt grunnlag ville jeg i prinsippet ikke hatt noen problemer med det. Så lenge vedkommende var pliktoppfyllende og ville vært en ressurs for arbeidsplassen.
Det sier jeg ikke. Men jeg sier at så lenge jeg kan velge så velger jeg folk som er funksjonsfriske, ikke er rusmisbrukere, ikke har kriminelt rulleblad.
Og kriminelt rulleblad er spesielt fordi det er HANDLINGER folk selv har valgt. Det å være funksjonshemmet kan man ikke noe for.
Jeg må innrømme at jeg ville synes det var litt problematisk hvis en tidligere rusmisbruker skulle jobbet i barnehagen til ungene mine. På den annen side kjenner jeg jo til at folk på jobben min har alkoholproblemer, og det klarer vi jo å takle på et vis.
Noen ganger er det vel rett og slett sånn at "det man ikke vet har man ikke vondt av".
Nja. Mange av dem har blitt presset på en eller annen måte til å gå i rehab. Og tilbakefallsraten er skremmende høy. Hva skjer da om jeg ansetter en rusmisbruker som har gjennomgått rehab, og så blir presset for stort, og personen får tilbakefall?
På en måte enig. Ellers må jeg si at alkoholproblemer er et forferdelig problem på mange arbeidsplasser. Man VET at enkeltpersoner har et problem, men det er så vanskelig å bevise. Og så står man der med en person som har problemer, men som ikke vil innrømme det, ikke vil ha hjelp, og slett ikke yter som forventet.
Selvsagt er det kjipt. Og det er vel strengt tatt ikke bare på grunn av gamle synder, men også på grunn av at mange andre rusmisbrukere har tilbakefall. Det forventes nesten tilbakefall.
Hvis de som er i rehab blir møtt med holdningen om at det forventes at de begynner å ruse seg igjen, er det kanskje ikke så rart at de gjør nettopp det.
Jeg aner ikke hvilke holdninger de blir møtt med. Men de må jo være rimelig fjerne for å ikke ha fått med seg at sjansen for tilbakefall er stor.
Det gjelder jo også kriminalitet. Svært mange faller tilbake til gamle vaner etter endt soning. Selvsagt er det belastende for de som da ikke gjør det, og som føler seg urettferdig dømt. Men det er jo realiteten, tross alt.
Nå vil vel personer som er åpen på tidligere rusmisbruk bli fulgt opp/med på på en helt annen måte enn andre, så ja, det tror jeg. Også i barnehagen og skolen.
Jeg har hatt flere lærere med dårlig skjult alkoholmisbruk, og synes heller terskelen skulle vært mye lavere for testing, advarsler og oppsigelse.
Ja, la oss si at en 14 åring valgte å begynne med hasj, kanskje uten helt å forstå den fulle rekkevidden av det. Det ballet på seg, og h*n endte opp som heroinist. Kom seg ut av det, si som 20 åring, men har et kriminelt rulleblad pga sitt tidligere rusmisbruk. Du sier da at vedkommende ikke hadde fått jobb hos deg?
Det er ikke det minste rart at mange faller tilbake til gamle vaner, for det er ikke så mange som vil gi dem en sjanse til å bli en del av samfunnet igjen. :snill:
Jeg jobber blant annet med rus, og ser ofte menneskers reaksjoner og fordommer mot rusavhengige mennesker, eller mennesker med tidligere rusproblematikk. Man ser ikke mennesket bak rusen, og det er skremmende.
Selvsagt hadde jeg ansatt en som tidligere hadde vært rusavhegis/stoff etc. Alle fortjener et liv, integrert i vårt samfunn, noe som også ombefatter jobb.
Ja, så poenget mitt er at det bør være lettere å få jobb, og lettere å miste den igjen, og de to tingene tror jeg henger sammen. :) Jeg skulle gjerne fått sparket ut den svimte alkislæreren som ble satt til "administrative oppgaver" og fått plass til en engasjert ny lærer som har seen things and done places. Og hvis man vet at man blir testet og fulgt opp, tror jeg det er lettere å holde seg på matta, og hvis man vet at man kan bli kvitt problemet hvis det blir ett, blir det lettere å gi sjanser.
Litt enig med bina ang barnehage/skole-spørsmålet: Hvorfor kan rusavhengige -i det minste (?)- jobbe i barnehage/skoler? Det er ikke en oppbevaringsplass for alle som vil tilbake til samfunnet på en eller annen måte?! (Mulig jeg er litt farget av diverse uheldige erfaringer med folk som har vært utplassert hos oss. :rolleyes:)
Er forresten ikke så veldig mange år siden en assistent på en u. skole i Bergen ble tatt for å selge stoff til elevene. :eek:
Altså: Spesielt ikke i barnehage og skoler- hva med en praksisplass i Statoil/Hydro?
Alle bør få en sjanse til et nytt og bedre liv, selvfølgelig, men ikke med barn og unge som første stoppested på veien.
Håper ikke jeg motsier meg selv her (tenker på innlegget over) men jeg er helt på linje med deg her: Det bør bli lettere å miste jobben også. Har også erfaringer med lærere med alkoholproblemer som går år etter år, mer eller mindre edru inne i klasserommet.... Det er en ufattelig høy terskel for å miste jobben på enkelte offentlige arbeidsplasser. Etter min mening bør det være på "hue og rævva" ut med en lærer som kommer full på jobb.
Jeg hadde ansatt en tidligere rusmisbruker hvis misbruket lå noe tilbake i tid og vedkommende var under tett oppfølging.
Jeg jobber sammen med ei utrolig flott dame som er tidligere rusmisbruker. Hun har gått på metadon og subutex i 10 år og er en kjemperessurs for oss på jobb.
Ja, det hadde jeg ikke hatt noe problemer med. Det forutsetter riktignok en åpen dialog med personen og jeg hadde nok gitt litt ekstra oppfølging.
Og det kommer selvsagt an på jobben. I min jobb ville jeg ikke hatt noen tidligere narkomane, pga masse forskjellige medisiner. Men jeg hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å ansatte en eks-alkoholiker eller en som er dømt for underslag. En ting er risikoen for tilbakefall, en annen ting er å hjelpe de tilbake: Værsågod, her har du litt stesolid til turen...
Det ville være litt stillingsavhengig tror jeg, men jeg ville ikke hatt problemer med å ansatt en person som var under rehabilitering. Kunnskapen om vedkommendes rusproblem ville sannsynligvis gjort at jeg ville ønsket å følge han/hun noe tettere opp i forhold til samtaler om trivsel, arbeidsoppgaver, og hans/hennes følelse av mestring. Trivsel er vikig for alle arbeidstakere, men jeg tror det er spesielt viktig for personer som har et vanskelig utgangspunkt.
@Hattifnatten: Ja, jeg må si meg enig med deg. Jeg hadde hatt mye større problemer med å takle barnehagepersonale med psykatriske diagnoser, særlig kanskje schizoide eller ekstremt maniske (som vel ofte blir ukritiske). Egentlig uavhengig av rusproblematikk. Og "rehabiliterte peoder" hadde jeg taklet svært dårlig.
@rine: Så du synes folk med problemer skulle blitt kastet på huet og rævva ut, men ikke fått sjansen på ny? Det blir et litt for kaldt samfunn for meg.
Jeg hadde ikke ansatt en på rehab hos meg. Det kunne jeg ikke grunnet type stilling. Generelt er det vanskelig å svare på. Jeg mener jo at de skal få en sjanse, komme tilbake til samfunnet igjen osv. Likevel mener jeg at enkelte typer jobber, som det å ha ansvar for barn, ikke alltid egner seg for "folk som bare må få prøve seg i arb livet igjen". Da mener jeg de kan få noen enklere jobber, og spesielt under en rahb-periode da de er i en svært sårbar periode.
Jeg må også innrømme at jeg er svært skeptisk til mange med psykiske lidelser i arbeid med barn. Jeg ville aldri ansatt en med personlighetsforstyrrelse feks. Men det er klart de kunne gjort en god jobb i mange andre typer yrker.
I teorien: ja.
I praksis: tja..
For eget vedkommende hadde det hatt mye så si hvor lenge personen hadde vært rusfri, men kanskje vel så viktig: har personen hatt andre selvstendige jobber før denne, og skjøttet denne/disse bra?
Og så har selvsagt den totale søkermengden og -kvaliteten noe å si. Hvis personen hadde vært kvalifisert på eksakt lik linje som en annen søker, ville jeg nok kanskje ha valgt den med mindre problematisk fortid.
Det sa jeg ikke. :nope: Jeg sa at folk som kom fulle på skolen burde vært kastet på hue og rævva ut. Elevene har jo ikke lov til å være fulle på skolen, da er det jo dumt med en lærer som er det et par ganger i mnd! Vet om noen lærere som har fått utallige advarsler og som fremdeles er i skolen. Da er det heller ikke snakk om èn ny sjanse. Selvfølgelig- hvis de går til behandling for problemet sitt så.... Min erfaring med alkoholikere sier dessverre at de ikke gir seg før de har nådd "rock bottom", for å si det på godt norsk. En vennlig advarsel holder ikke. Så på den måten ville det nok være til størst hjelp for dem å bli permitert. Tror jeg. Eller, er rimelig sikker. 99%. :nemlig:
Det er selvsagt personavhengig, som det er med alle jobber. Men sett at personen har personlige egenskaper som passer til stillingen, og ellers virker skikket så tror jeg ikke jeg ville hatt noen problemer med det. Hvis personen er under rebabilitering eller at rehabiliteringen er nylig avsluttet ville jeg hatt et ønske om at personen ble tett oppfulgt.
Jeg syns folk burde få en ny sjanse etter å ha kommet seg ut av et slikt uføre. Altfor mange sliter med å få seg jobb etter noe sånt, og da er jeg redd for at veien tilbake til rus også blir kortere. Hvis flere var villige til å gi de en jobb så de føler seg som en nyttig del av samfunnet vil nok flere også greie å holde seg rusfrie. Tror jeg.
Det hadde kommet helt an på jobben, men i bhg og skole, absolutt ikke. Hadde de derimot vært ferdig med rehab og holdt seg ganske lenge, hadde jeg vært mye mer åpen for det.
De skal jo tilbake til livet, og da trenger de selvsagt en jobb, men når det er barn inni bildet har jeg store betenkeligheter med det.
Det finnes jo en del andre jobber jeg mener hadde vært mye bedre, og tror også at mange foreldre hadde følt seg utrygge med en eks rusmisbruker med tanke på barna.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
