Skremmern sa for 16år siden:

Hvordan vil du beskrive temperamentet ditt etter en " episode" (les: krangel, diskusjon, uoverstemmelse ...)? Blir du lei deg? Er du av den langsinte typen som holder på sinnet over flere dager, bruker du "The silent treatment", venter du på en unnskyldning eller er du den som som regel unnskylder deg, eller blåser det så fort over at du knapt husker var krangelen dreide seg om?

Susse sa for 16år siden:

Jeg er skikkelig bråsint. Farer opp, kjefter og smeller, så er jeg ferdig med det. Jeg kan godt unnskylde meg om det var jeg som var grunnen til bråket, sitter ikke på gjerdet å venter.
Mannen min er derimot furten og langsur av seg, det takler jeg heller dårlig.

Alfa sa for 16år siden:

Det kjem i grunnen an på. Eg er vanlegvis veldig ivrig i dei fleste diskusjonar, men er stort sett enkel å skvære opp med og er veldig sjeldan langsint. Likevel har eg nokre ømme punkt som gjer meg rasande, og då kan det vare heilt til den andre ber om om unnskyldning på eige initiativ.

Snippa sa for 16år siden:

Blir fort og eksplosivt sint, men nesten enda kjappere blid igjen. Er aldri langsint og sjelden sur. Jeg sier unnskyld uten problem, men noen ganger blåser det så fort over at jeg glemmer krangelen, ja.

Karamell sa for 16år siden:

Jeg er hverken langsint eller hissig, men kan godt bli såret. Om jeg blir sint eller sur varer det litt, men ikke i evigheter nei.

Honda sa for 16år siden:

Jeg blir sint,kjefter og så går det over

Pasta sa for 16år siden:

Opp som en løve og ned som en skinnfell ;)

Tertit sa for 16år siden:

Jeg er nok både og. :nemlig: Stort sett er jeg bråsint og blåser ting ut av meg. Er like fort blid igjen og ferdig med saken. Andre ganger kan jeg "gnage" på noe eller ergre meg over noe lenge, før det sier pang. Da blir jeg gjerne ikke blid igjen før jeg har fått renska lufta skikkelig og begge parter har fått sagt sitt. Jeg er også flink til å be om unnskyldning, om det er på sin plass. Er i hvert fall stort sett blid og lite kranglete.

Olympia sa for 16år siden:

Det tar tusen år før jeg virkelig blir sint på noen i RL. Når jeg så er blitt det er jeg langsint. Av den typen som faktisk aldri igjen snakker med vedkommende.

Men ettersom det så å si er ingen som kan få meg såpass sint skjer det såpass sjelden at jeg kan leve med det.

Når det gjelder barn og familie er jeg bråsint og så er alt ok igjen rimelig fort.

Toffskij sa for 16år siden:

Brå- og kortsint. Pang og ferdig.

Trolljenta25 sa for 16år siden:

Som om Snippa beskrev meg, jo. :rolleyes:

Dronningen sa for 16år siden:

Jeg er i liten grad vant til kritikk, da jeg vokste opp som "gullunge" som aldri gjorde noe galt. Kritikk? Meg?, liksom. Jeg blir etter en disputt med f.eks. mannen (som regel) sint og avmålt. Kan godt tie stille og svare knapt lenge. Hvordan våger han? Selv når han har grunn til å kritisere så irriterer det meg enormt.

Er det ukjente jeg er sint på kan det vare lenge. I forhold til mannen er vi ganske flinke begge to til å ordne opp etter en stund. Det tar på å være sint og lei seg. Jeg er blitt bedre med årene. Har ikke tid til all den furtinga.

Misteri sa for 16år siden:

Det går fort over hos meg også.

Er det ting som virkelig sårer og som jeg ikke klarer å si ifra om så går det lang tid før jeg glemmer. Det har skjedd svært sjeldent.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Samme her. Det kommer helt an på hva saken gjelder. Blir jeg virkelig såret over noe, kan det godt hende jeg er langsint, men jeg er som regel den som først ber om unnskyldning eller prøver å renske luften.

Siri sa for 16år siden:

Gjelder det en som står meg nær er jeg bråsint, men rask til å be om unnskyldning. I motsatt fall er jeg langsint så det holder. Tragisk.

Che sa for 16år siden:

:dulte:
Jeg blir sjelden sint - men når jeg blir det brøler jeg og er sinna, men er like blid etterpå.

Er jeg veldig, veldig sint, så begynner jeg å grine. Det irriterer meg noe grasalt.

007 sa for 16år siden:

Det kommer helt an på situasjon, emne og diskusjonspartner.
Jeg er kjent for å være bråsint og hissig. Jeg blir fort sint, i alle fall utad. Inni meg kan jeg være såret, lei meg og knust, men alle såre følelser skjules av et hissig temperament.

Anuk sa for 16år siden:

Jeg er nok samme type som Olympia :nemlig:

Grey sa for 16år siden:

Jeg kjenner meg egentlig veldig godt igjen i denne. Jeg blir sjelden sint, men kan bli såret. Jeg er ikke flink nok til å la ting gå fort over, men er veldig bevisst på det, har vil påstå jeg har blitt flinkere.

Babe sa for 16år siden:

Akkurat slik er det her også - jeg er bråsint og mannen kan furte i dagesvis. :himle:

Estrella sa for 16år siden:

Sånn er jeg også.

Maz sa for 16år siden:

Det varierer, altfor ofte tar jeg ting inover meg, blir såret og lei meg.

polarjenta sa for 16år siden:

Sånn er det her også, syns det er skikkelig unødvendig. Innimellom bestemmer jeg med for å furte, men jeg får det ikke til(heldigvis)

Obelix sa for 16år siden:

Jeg fyrer skikkelig, men er den første til å be om unnskyldning hvis jeg har sagt noe jeg ikke skulle f.eks.
Har litt lett for å snakke først og tenke etterpå.
Jeg blir fort blid igjen da.
Men jeg kan også være skikkelig sur, og blir fort irritert hvis det er noe/noen som irriterer meg. Dette er jeg heller dårlig til å skjule.
Jeg blir sjelden såret av en diskusjon/krangel/disputt.

Anne C sa for 16år siden:

Jeg er bråsint, og blir fort ferdig med det. Noen ganger kan jeg være sur en stund, men bare jeg får litt tid for meg selv så går det over.

Det er liksom ikke noe vits å late som jeg ikke er hissig....

Søster sa for 16år siden:

Jeg biter i meg alt og later som jeg ikke blir sint, også dunker jeg ham (ja den stakkars mannen min, hvem ellers?) i hodet med absolutt alt den dagen dråpen kommer, og da er jeg rasende på grensen til infarkt en dag eller to. :ikke stolt eller sunn:

Blomst sa for 16år siden:

Kommer helt an på situasjonen egentlig, men ved vanlige uenigheter, blir jeg bråsint, kjefter og klager og så er jeg blid igjen.
Men etter en krangel med min svigerinne en gang, kjeftet jeg henne ut og var ikke på talefot med henne før hun hadde bedd min venninne om unskjyldning.
Og min bror pratet jeg ikke til på 2 år, ikke han til meg heller.

Tangina sa for 16år siden:

Kort- og bråsint. Blir litt for fort sinna, men det går fort over. Ikke alltid så greit når flere av mine nærmeste er konfliktunnvikere og redde for høye stemmer.

Søster sa for 16år siden:

Glemte å si at når det gjelder alle andre enn elsklingen, blir jeg som regel aldri sint. Og hvis jeg blir det, er det veldig kortvarig.

Candy Darling sa for 16år siden:

PANG!

Ferdig.

Kate sa for 16år siden:

Langsint er jeg ikke. Egentlig er jeg sjelden sint. Blir mest oppgitt, og kan bli veldig lei meg. Ganske sårbar.

lalill sa for 16år siden:

Det skal litt til før eg blir sint, men då har eg ein lei tendens til å bruka The Silent Treatment - veldig fruktbart.

Både sambo og er ganske konfliktsky, så me surmuler ein liten time om me er misfornøgde med noko, så glir det over. Då kan me snakka om det, heldigvis.

Når eg vaks opp, var eg derimot ganske konfliktsøkande, har eg høyrt!

Tjorven sa for 16år siden:

Det er en skikkelig dårlig egenskap jeg har; jeg er langsint.

Ikke på ungene og sånt. Men for ting som skjer på jobben osv. Jeg prøver virkelig å jobbe med saken, men det sitter langt inne.

Niobe sa for 16år siden:

Jeg er kortsint. Jeg blir sint der og da, og blir ferdig der og da. Og det skal litt til før jeg blir sint. Jeg er veldig bevisst på å ikke dra med meg ting, men la det fare. Det krever alt for mye energi å holde liv i sinne.

Mauser sa for 16år siden:

Ja.

Smash sa for 16år siden:

Jeg går og gnager på ting lenge før jeg tilslutt eksploderer (les;hylskriker mens jeg prøver å forklare den stakkars mannen hva jeg er sint/såret over). Mannen har sagt det gang på gang at jeg må si ting underveis hvis det er noe jeg er misfornøyd med, men det er vanskelig. En skikkelig dårlig side av meg selv.

Det er heldigvis lenge mellom eksplosjonene.

Når det gjelder mindre ting er jeg laaaangsint. Over filleting. :rolleyes:

Mannen er alltid så glad og fornøyd.

Skremmern sa for 16år siden:

Er det slik at denne type PANG-oppførsel er "bedre" enn langsint-oppførselen? Vet ikke helt, jeg. Jeg blir litt satt ut av disse kruttønnene med masse armer, bein og stemme! :skremt:

Adrienne sa for 16år siden:

Det smeller høyt, men sjelden lenge. Men dersom noen virkelig sårer meg kan det henge igjen lenger.

safran sa for 16år siden:

Jeg blir sjelden veldig sint, og det er i alle fall ikke uten forvarsel. Jeg blir sur eller lei meg oftere enn jeg blir skikkelig sinna. Det hender jeg bestemmer meg for å være langsint fordi jeg syns de fortjener det. Men jeg klarer det aldri.

Bluen sa for 16år siden:

:nemlig:

Bokormen sa for 16år siden:

Her hjemme kan det nok hende at jeg er litt utålmodig, spesielt med mannen. :sparke: Men generelt er jeg ganske rolig, og til dels konfliktsky. Ikke så bra. Men jeg synes heller ikke noe om å plage omgivelsene med store utbrudd for bagateller i tide og utide. Voksne mennesker som ikke har noe kontroll på temperamentet synes jeg er litt rart, rett og slett. Dessuten irriterer det meg om de i tillegg ikke skjønner hvilken virkning det har på folk rundt seg.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg er ikke flink til å bli sinna på andre. Jeg bygger derimot opp og tar det igjen i veldig kort lunte på hjemmebane. Ikke på mann, men på ting (som å røske veldig hardt i kjøleskapdøra) osv. I tillegg kan nok barna oppleve en mamma med kort lunte innimellom. Da er jeg ikke langsint, og har vett til å be om unnskyldning.

:ikke stolt:

Maverick sa for 16år siden:

Tja. Hvis noen trykker på ømme punkter og vet det selv, da er jeg langsint. Eller, ikke sint, men mer ignorere-sint. Likegyldig. Eller noe.

Egentlig blir jeg svært sjelden sint. Småhissig og irritert, men ikke sint, ikke ropende og skrikende og rød i toppen.

Mandarin sa for 16år siden:

Kommer selvsagt veldig an på situasjonen. Men sånn til dagligdags, så er jeg veldig kortsint!

Dronningen sa for 16år siden:

Tror når en oppfarende kruttønne møter en nærtagende "prøv-deg-ikke-på-meg" type som meg. Da er det gjerne livstidsdom.

Susse sa for 16år siden:

Nei, det er ikke nødvendigvis noe positivt med det. Jeg må virkelig ta meg selv i nakken f.eks på jobb. Tar meg selv i å stå å småhoppe, illrød i ansiktet om jeg blir forbanna nok, men ikke kan brøle ut.

Heldigvis er jeg ikke ofte sint, og kan telle på en hånd de gangene jeg virkelig har kranglet med mannen min de siste 15 årene.

Kaija sa for 16år siden:

Jeg er nok eksplosivt kortsint, men jeg sytere meg i profesjonelle sammenhenger. Langsinte og sure mennesker er det vanskelig å forholde seg til.

I dag er jeg mer langsint på mannen enn på lenge. Ikke noen vits i å "vente på freddan" denne uka, nei.

Det pussige er at alle kollegene mine opplever meg som veldig rolig, og de som ikke kjenner meg godt tror ikke på meg når jeg forteller at jeg kan bli særdeles sinna.

Left sa for 16år siden:

Jeg kan bli sprettsint i hjemmesammenheng, men på jobb er jeg sindig som dagen er lang. Hvis jeg først blir sint utenom heimen, så tar det nok litt tid før jeg glemmer det ja, desverre så må jeg nok innrømme det. Det er heldigvis sjelden.
De jeg blir sur på merker det nok. :nemlig: Da holder jeg meg rett og slett så langt unna jeg bare kan. Litt i overkant stolt.

Mams sa for 16år siden:

Jeg blir fort sint, sier hva jeg mener og så er jeg ferdig med ting.
Jeg tankler VELDIG dårlig folk som furter og er langsint.
(er fæææl til å "terrorisere" sånne mennesker, jeg bare må liksom)

Men har den siste tiden merket at jeg aktisk har noe som kan kalles tålmodighet.

Men det kan også bli sagt ting som jeg ikke akkurat furter over, men som jeg nok ikke glemmer. (som at noen vil drepe sønnen min pga en filleting, hjelper ikke at det var et teit forsøk på en spøk når man vet at det var litt alvor bak det).

Men generelt sett så er jeg for det meste ganske blid.

Frantzen sa for 16år siden:

Det kommer litt an på, har hatt uoverensstemmelser med nære, kjære som har vært vonde og vanskelige å slippe. Da har jeg gått inn i "skallet" mitt, vært sur og trist og lite trivelig å være rundt...
For det meste er jeg oppfarende og hissig, men blir fort blid igjen (ungene mine syns jeg er veldig snål når jeg minuttet etter å ha blåst ut overfor dem kan gå rundt å plystre).

lijander sa for 16år siden:

Kjenner meg igjen i denne beskrivelsen jeg.

Skremmern sa for 16år siden:

Dette beskriver hvordan jeg er skrudd sammen også.

Robyn sa for 16år siden:

Kortsint. :nemlig:

Blir sjelden sint, fortere irritert. Og glemmer kanskje litt for fort at jeg egentlig er sint, men unnskylder meg aldri med mindre jeg mener det er på sin plass.

Anne C sa for 16år siden:

På jobb skal det veldig mye til for at jeg blir sint. Dvs, jeg blir det jeg kaller "lærersint", og da er jeg streng og snakker med en stemme som gjør at elevene skjønner at jeg er sint. Uten at jeg er hysterisk eller roper og sånt. Jeg skulle ønske jeg klarte å være mer sånn hjemme og.

Mamma Rosa sa for 16år siden:

Det kommer ann på.

Aminta sa for 16år siden:

Det kommer jo veldig ann på da.
Jeg er aldri skrikende sint med store fakter, det ligger ikke i min natur. Og jeg har fryktelig lang tålmodighet ovenfor det aller meste, og blir sjelden sint.
Jeg kan bli irritert i en diskusjon foreks., være litt hissig i stemmen i argumentasjonen, men det varer veldig kort.
Når jeg først blir ordentlig sint har jeg mer hang til å bare si "ok" også ignorere vedkommende videre mens jeg innvendig koker og er rasende.
Hvis noen med vilje trykker på ømme punkter blir jeg sint der og da, men så mer lei meg og/eller såret, og det kan vare en stund. (Spørs på vedkommendes oppførsel også, hvis h*n unnskylder seg ordentlig og er oppriktig lei for det, så er det stort sett greit igjen, spørs litt på hva som er saken da.)
Mannen og jeg er ganske like på det området, men han kan nok være litt lenger sint enn meg hvis han først blir det, men ikke egentlig langsint.

(Med ungene er jeg veldig forutsigbar, jeg har lengst tålmodighet i verden med dem, og jeg er klar i både tale og signaler hvis jeg begynner å bli sint for noe, så de vet det kommer hvis jeg først blir det. Det er dog meget sjelden, og i så fall blir vi fort venner igjen, snakker ordentlig om det og unnskylder oss hvis det trengs.)

Acsa sa for 16år siden:

Kortsint hvis jeg får utløp for alt sinne der og da. Ellers kan det ulme en stund.

Fruktflua sa for 16år siden:

Ja, takk - begge deler, men til hver sin tid.

Jeg kan bli bråsur, kan være kortsint, og kan til og med bli såra. :nemlig:

him sa for 16år siden:

Alt sammen, men ikke på en gang.

Maya80 sa for 16år siden:

Jeg vill nok beskrive meg selv som kortsint, går over på 5 min stort sett. Det hender jeg kan være langsint men da er det noe som har irritert meg skikkelig. Ellers blir jeg fortere såret en jeg blir sur.

Moria sa for 16år siden:

Jeg blir sur, furter og kommer med spydige kommentarer. Det er ikke en av de egenskapene jeg er mest stolt av hos meg selv... :o Heldigvis er jeg ikke langsur.

Karima sa for 16år siden:

Jeg blir veldig sjelden eksplosivt sint, og er faktisk litt misunnelig på folk som blir det.

Vil ikke si jeg er spesielt langsint heller. Egentlig synes jeg sinne er såpass ubehagelig at jeg aller helst ignorerer følelsen så langt det går. Kan ikke anbefales. :niks: