For bil, that is.
Påll kommer.
Mannen og jeg snakket om det i dag, og han ville at jeg skulle "lage en poll på dette forumet ditt, det med flest oppegående folk".
Han bestemte følgelig både spørsmål og alternativene i pollen.
(Og jeg var usikker på om man kunne skrive billappen eller bil-lappen, så derav ble det bare lappen, og jeg antar at de fleste skjønner det.)
Statistisk sett tror jeg at man kan "forvente" det. I hvert fall for personer over 25 år. I 2001 var 28% i aldersgruppen 18-24 år uten førerkort mens det sank til 8% når man kom over 25 år.
Her på bygda kan man forlange det etterhvert. Er litt slitsomt når han/hun uten førerkort konstant snylter på de som har prioritert lappen. Når man er 18 er det vanskelig hvis man ikke får støtte hos foreldrene, men når man kommer i jobb, da bør det prioriteres. Og ja, jeg er nok litt farget av en enkelt person her. :rolleyes:
I storbyene er det vel ikke like viktig. Selv om det er utrolig praktisk å ha.
Uten at jeg har tall på det så virket det som om alle som kunne ta lappen det året jeg holdt på med det, tok lappen. Her et det et lite mindretall som ikke tar lappen som 18-åring. Jeg husker faktisk ingen fra min klasse som ikke tok lappen det året de fyllte 18.
De fleste av mine venner var 1-2 år eldre enn meg og tok lappen før meg. Jeg "snyltet" på dem og satt på... Har pr idag ikke lappen enda (har en del kjøretimer for noen år tilbake, men det hjelper ikke stort nå). Min mor, bestemor og bestefar har heller ikke lappen, hun har klart seg meget bra. Vi har alltid bodd sentralt, så det kan være noe av grunnen. Men å forvente at en 20 åring++ har lappen, det gjør ikke jeg :) Nesten ingen i min studiekrets har lappen heller...
Kommer nok en del an på hvor man bor. I Oslo kjenner jeg mange som ikke har lappen. I hjembyen min kjenner jeg en eneste, og hun har en sykdom som gjør at hun ikke kan få den.
Jeg tok lappen for fire år siden, da var jeg 32...... Men jeg var nesten den eneste jeg vet om som var så treg. Jeg forventer ikke at voksne folk har lappen.
Her vi bor tenker jeg med en gang at alle over en viss alder (litt over 20) har lappen. Fordi det går ikke busser og man er avhengig av alle andre til å kjøre deg rundt eller veldig dyre taxi regninger. Har 2 venner som ikke har den og de er veldig avhengig av alle oss andre. Man må fek kjøre de hjem hver gang man har vert i lag.
Så er vel det at jeg "tror" alle har den, og er glad for at ikke flere mangler den. Da ville det vert totalt umulig å være med venner i hverdagen.
Sånn tenkte jeg også, så jeg svarte ja. Men da tenkte jeg jo mer at det var sannsynlig, å forvente at noen har lappen er egentlig noe annet, så sånn sett burde jeg svart nei.
Her eg bur er det omtrent ein selvfølge.
Trur ikkje eg veit om nokon her som ikkje har lappen. Fins vel men det er ytterst sjelden. Så her forventar nok alle det ja.
Jeg forventer nok det, ja. Blir stadig like overrasket når jeg møter noen over 20 som ikke har lappen, og det enda jeg kjenner mange som ikke har det eller har tatt den seint.
Jeg forventer ikke at en 20 åring som bor sentralt har lappen, hadde vel ikke gjort det selv om jeg hadde bodd litt mere sentralt.
(eller jeg jjorde det når jeg hadde oppkjøring , men når jeg startet med lappen gjorde jeg ikke det)
Jeg vokste opp i Oslo, og det var langt ifra alle som tok lappen når de var 18. Med t-baner, busser, trikker og tog så har man ikke like stort behov som på bygda, der det ofte er et must.
Jeg tok ikke lappen før jeg var 28 år, og da hadde jeg fått mitt første barn. Det ble utrolig tungvint til slutt å ikke ha det, og i alle år har jeg "snyltet" mye på foreldrene mine og mannen. Bare det å ta seg en Ikeatur når man skal ha mye stort, eller levere barn dit det ikke går buss. Men det er veldig dyrt å ta lappen, så jeg skjønner at ikke alle 18-åringer kan gjøre det umiddelbart.
Jeg tok selv lappen da jeg var 22 år.
Men å forvente at "alle" skal kunne ta lappen når de er 18-20 år,blir helt feil.Er jo ikke alle som har foreldre som vil/kan betale det eller at en sjøl har råd til det.
Sønnen min på 16 år har akkurat fått lettmotorsykkel lappen og bare den kostet jo en formue med kjøretimer,teoriprøver(klarte det ikke på første forsøk) og oppkjøringer (igjen,klarte det ikke på første forsøk).
Det er visst like vanskelig å få den lappen som billappen sies det og det tror jeg på.:nemlig:
I min hjemby er det en selvfølge å ta lappen. Tror ikke jeg kjenner en enenste person på min alder som ikke kjører bil. Det må isåfall være på grunn av sykdom e.l. Kan se for meg at det er anderledes i oslo.
Jeg ble også litt forvirret over spørsmålsstillingen. Jeg antar at folk har lappen (for, som Veronal sier, folk flest har jo lappen), men jeg synes ikke det er tåpelig e.l. å ikke ha førerkort i voksen alder. Jeg stemte ja, jeg forventer det.
Tidligere, ja. I dag nei. Jeg skjønner ikke at folk ikke vil ta lappen, da jeg synes det er verdens største befrielse å ha den. Men jeg forstår at det er for dyrt i dag, dessuten er det vanskeligere å ta den i dag enn før. Jeg tok den da jeg var 19, og kun fordi jeg jobbet fulltid og hadde råd til den. Den kostet meg 18.000,- kroner og jeg tok ikke flere kjøretimer enn "normalt". I dag er det vel enda dyrere. Ikke alle har foreldre som sponser dem med lappen, og da de fleste går på skole som 18-åringer er det jo ikke så lett å få råd heller.
Dersom man ikke har prioritert å ta lappen når man begynner å komme opp i 20-åra og har jobb, bør man være veldig forsiktig med å forvente å bli kjørt rundt av andre.
Jeg har sett noen eksempler som irriterer meg grønn. Feks en bekjent av min svigermor: Hun har en "venninne" som alltid kjører henne til alle fester. Venninnen kan aldri drikke vin/øl fordi hun må kjøre og passasjeren betaler aldri bensin.
Hadde mamma og pappa betalt hadde jeg tatt lappen da jeg og. Jeg tok teorikurset, men så ble det for dyrt. (Og så hadde jeg mer lyst til å dra til syden :D)
Her er det nærmest forbløffende å ikke ha lappen. Kjenner en eneste som ikke har det, og han blir omtrent presentert sånn. "Du vet han Pål, som er gift med Trine. Han som ikke har lappen..."
Synes ikke man kan forvente at alle over 20 har lappen.
Selv har jeg ikke det, og er vant til å kjøre kollektivt for å komme meg rundt. Vi bruker i det hele tatt bilen vår lite. Mannen har i mange år brukt kollektivtransport til jobb, selv om han har lappen.
De eneste gangene jeg merker at det er tungvint, er når jeg skal langt med alle barna alene et sted, men det går det og.
Nå synes jeg det er for dyrt å ta lappen, og dessuten holder jeg meg slank ved at jeg går så mye.:) Jeg forventer ikke at folk skal kjøre meg hit og dit.
Jeg synes også at jeg er miljøvennlig ved å ikke kjøre.:)
Morsomt, som mange av dere påpeker så er det en forskjell på meg og mannen, og det er at han er vokst opp langt ute på landet. Et sted der alle har lappen, fordi man må ha det for å komme seg noe sted. Så han forventer det, og synes det er "normalen". (På tross av at han vet at jeg bla. ikke har lappen.) Mens jeg er vokst opp midt i en liten by, og flyttet tidlig sentralt i Oslo, og har aldri hatt behov for lappen. Jeg har bevisst prioritert det vekk også, jeg vil ikke ha lappen. (Jeg har forresten aldri vært avhengig av, eller forventet, å bli kjørt noe sted, da hadde nok jeg også tatt lappen.)
Utgangspunktet for samtalen var forresten et innslag om at bare 2 av 10 voksne hadde reflekser på, og jeg sa at jeg ikke forstod at de som hadde lappen ikke visste hvor "usynlig" man blir uten reflekser, de bør jo se det når de kjører selv og følgelig bruke reflekser. Også lurte jeg på hvor mange voksne som hadde lappen. Og han sa at man burde forvente at de fleste hadde det og tippet på 9 av 10.
Jeg er usikker på om jeg synes det er mest irriterende at folk uten lappen forventer å bli kjørt rundt eller om jeg synes det er mer irriterende at folk ikke har ryggrad nok til å si nei. :gruble:
Oslo-jente uten lappen her. I min vennekrets var flertallet lappenløse til vi bikket 30. Nå tynnes det i rekkene, og jeg tenker på å snart sette en dato for når jeg skal begynne å jobbe med saken. Som dere skjønner er jeg kjempeutålmodig etter å få det gjort. :knegg:
Det skal sies at vi ikke har bil og at jeg nesten aldri har behov for å bli kjørt steder. Så det går knapt utover noen andre enn meg bittelitt hvis jeg vil på Ikea og samboer heller vil se på tv-sport i helgene.
Enig. Det er jo bare å si nei. Jeg kjører gjerne rundt på venner og familie, men de pleier å betale bensin eller gjøre andre tjenester tilbake. Alle gir og tar på hver sin måte. Jeg har lappen men ikke egen bil, og siden mannen bruker bilen til jobb er jeg uten bil på dagtid, og da blir det ofte til at ei venninne henter meg om vi skal noe sammen. Men jeg forventer det ikke, og hun insisterer ofte på det selv. Hadde noen av mine venner begynt å forlange/ta det som en absolutt selvfølge å bli hentet/levert hit og dit, hadde jeg vært litt mer tilbakeholden.
Mannen mener jo at man bør kunne forvente det as in alle bør ha det, ikke sånn forvente ut fra et statistisk/sannsynlig grunnlag.
Det er i hvertfall det som er spørsmålet hans. (Slik jeg forstod han, selvsagt.)
Jeg forventer at personen har lappen ja, men da tenker jeg statistisk.
Jeg synes derimot ikke personen er tiltaksløs etc. etc. om han ikke har det. Slik at forventer blir kanskje et feil ord; jeg tar nok det for gitt, men ubevisst.
Jeg tok ikke lappen för jeg var 28. Naa er jeg 12 aar eldre, og maa nok ta den igjen hvis jeg skulle funnet paa aa sette meg bak rattet i en bil. :fnis: Jeg kommer fra Bergen, men bodde i Oslo da jeg var 28 og tok lappen. Naa bor jeg i en europeisk storby med alt for masse trafikk for min smak (dvs. om jeg skal kjöre), men her er glimrende forhold for sykling og veldig bra offentlig kommunikasjon ved vaart sentrale bosted.
Forvente... :undrer: Jeg blir i allefall overrasket over folk fra midten av 20-åra og oppover som ikke har lappen. Tror faktisk ikke jeg kjenner noen som ikke har lappen.
Jeg er oppvokst på bygda, og har bodd i Oslo i 10 år før vi flyttet tilbake i fjor. Brukte bil mye i Oslo også, for kollektivtrafikken er virkelig en tålmodighetsprøve. Bodde nesten i sentrum, men for å komme meg til jobb med buss tok det 45 minutter, mens med bil så brukte jeg 10 minutter +/-.
Jeg vet ikke hva jeg skal svare. Nei, man kan ikke forvente det, som i å ta det for gitt at alle har det. Det er ikke et krav fra samfunnet. Når det er sagt, så forventer jeg personlig som regel at alle voksne mennesker jeg treffer har lappen. Det er basert på erfaring, jeg blir litt overrasket når jeg treffer folk som ikke har lappen. Det er en annen type forventning.
Jeg vil pressisere at de 2 av vennene mine som ikke har lappen så er det gode grunner til det. En har sykdom som gjør at hun ikke får bruke det, men har det egentlig. En annen har en annen grunn til å ikke ta det som er vanskeligere å forklare. Jeg kjører de med glede om det passer sånn, men det gjør det MYE vanskligere å være med de fordi om jeg er alene hjemme en kveld så kan jeg ikke kjøre de hjem, eller kjøre til de for å være med de. Er mange km mellom oss og det går ikke busser. Og når man er student eller bare ung med lavlønnet arbeid er det ikke lett å bruke penger på taxi for gå på besøk noen timer.
Jeg forventer ikke at folk har setvikat og bil, men det er en stor ulempe å ikke har det. Og det gjør det vanskelig for oss rundt.
Eh. Det kommer vel litt an på hvor viktig biltransport er i hverdagen? Jeg lager veldig sjelden problemer for folk ved ikke å ha lappen. Jeg frakter meg selv og ungene dit vi trenger å dra uten problemer. Det er fullt mulig når man bor sentralt. :nemlig:
Jeg forventer ikke at andre har lappen, men samtidig kan jeg ikke forstå at noen kan klare seg uten lappen og bil. Selvsagt blir det noe annet hvis man bor midt i tjukkeste Oslo.
Nei, siden jeg er 34 og verken har eller planlegger å ta lappen, forventer jeg ikke det, nei. Men jeg bor i Oslo og mener bestemt at jeg ikke trenger den. Og jeg forventer slett ikke at folk skal kjøre meg rundt omkring.
Forvente kan man ikke, men det er jo stor forskjell på hvor man bor.
Her vi bor ville det vært helt håpløst uten, særlig med tre barn. Alle i klassen min på gymnaset tok lappen i løpet av de to siste årene. Jeg kjenner kun to voksne som ikke har lappen.
De årene vi bodde i Oslo brukte vi ikke bil, der hadde vi fint klart oss uten lappen.
Forventer ikke at alle over 20 år har lappen. Men hjelpes hvor mye enklere det er med den. Søsteren min og mannen hennes har det ikke. De bor langt ute på landsbygden og blir kjørt hit og dit av faren til mannen. Jeg kunne aldri tenkt meg det, jeg hater og være avhengig av andre mennesker. Når datteren dems gikk i barnehage hentet og bringte han barnet hver dag. Det var nesten en mil mellom barnehage og hjem. Min søster, som nå er 27 år har nettopp begynt å ta kjøretimer.
Jeg tok selv lappen når jeg var 21 år.
Jeg synes det er mye verre med dem som ikke tør kjøre når de først har lappen. Mulig jeg tråkker på noen tær nå, men har man først tatt lappen, bør man også tørre å kjøre både sommer og vinter. Skjer det en nesten uliykke så får man bite tennene sammen og kjøre videre. Jeg snakker faktisk av erfaring. Litt utenom temaet, men...
Ja, nå tråkker du virkelig på mange tær her. Mange! Jeg skrev et innlegg om min kjøreskrekk for en stund siden og det var utrolig mange her som slet med det samme. Jeg ble bedre av å tvinge meg selv til å kjøre, du har rett i det. Men samtidig synes jeg det er UTROLIG arrogant å hevde at det bare er å skjerpe seg når det faktisk i mange tilfeller er snakk om reell angst, enten det er kjøreskrekk eller flyskrekk eller andre typer. Jeg er ikke "frisk" enda, selv om jeg tør å kjøre min egen bil nå, og gjør det ofte. Jeg tør ikke kjøre andres biler, og vet at mange venner seg på meg som helt idiot for det, men sånn er det bare. I går ble jeg bedt om å kjøre en venninnes bil og jeg prøvde å holde maska mens jeg holdt på å grine og hun trodde det hadde rablet for meg da jeg nektet. Jeg er rett og slett livredd. Angst er desverre ikke alltid rasjonell.
Det er forresten ikke alle som bare har vært i "nesten-ulykker" heller. Ei venninne av meg var involvert i en ganske alvorlig bilulykke i sommer, og jeg har selv vært involvert i en ulykke som gikk bra men som hadde gått vanvittig galt om den hadde skjedd et annet sted. Etter det ble jeg redd. Man vet ikke alltid hva som ligger bak.
Jeg svarer for meg selv her, men jeg betalte førerkortet selv, fikk førerkort 14 dager etter fylte 18, med unntag av 1 time, kr 270,- som jeg fikk av faren min for å ha vasket bilen hans. Jeg har jobbet siden jeg var 15, så det var ikke noe problem. Så det er nevnt så dro jeg 1 mnd til Australia samme sommeren, for selvopptjente penger.
Var det dette svaret du tenkte på? :nysgjerrig:
Og med å forvente at noen har lappen etter 20, så gjør jeg vel bare det om noen skulle søke på en jobb hvor de trenger førerkort, så bør de ha det. Ellers går jeg lite rundt og tenker på om andre har førerkort.
Jeg har ikke lappen og kjenner flere som meg. Regner meg som både voksen og oppegående. Ingen kjøreskrekk, kan kjøre og alt, men bare aldri tid eller råd samtidig, og bodd sentralt i mange år uten behov for lappen.
Nei man kan ikke forvente det, men samtidig kjenner jeg ikke mange uten lappen.
Mannen har ikke lappen og det er mange som nesten blir himmelfallen når de hører det.
Vi slipper i det minste å krangle om hvem som skal kjøre hjem fra fest :nemlig:
Jeg synes det kommer litt an på. Hvis man bor på et sted med bra kollektivtilbud, er det jo rett og slett ikke nødvendig. Hvis man bor i gokk, derimot...
Jeg forventer det ikke. Jeg var selv over 30 og hadde to barn før jeg hadde lappen. Jeg skal innrømme at jeg utnyttet venner ved to flyttinger før det, men det gjør jeg egentlig fremdeles, for selv om jeg kan kjøre bil så liker jeg ikke å kjøre varebil.
Jeg snakker ut fra hvor jeg bor. Jeg har en bror som bor sentralt i oslo, han har ingen problemer med å ikke ha lappen. Han snakker om å ta den, men det er bare et problem at han ikke har den når han er hjemme på ferie. Derfor blir den ikke tatt.
Men her er man avhengig av bil. Bussene går direkte til Bergen. Skal man fra et sted i kommunen til et annet må man bruke biltransport av et eller annet slag. om det ikke ligger på vei til Bergen.
Man kan fort bruke 1 timer på en tur som med bil tar 5 min. Fordi man må ta bussen til "sentrum" og vente på en buss som kommer fra Bergen og skal ut på en av de andre sideveiene.
I området hvor vi bor, forventer jeg at voksne personer har lappen, da kollektivtiludet begrenser seg til skoleskyssen. Så ja, jeg forventer det her.
Men, jeg hadde nok ikke forventet det i byene, kjenner mange som bor i by som ikke har lappen (og mange synes det jo er helt avskrekkende å ikke ha en butikk i "gang-avstand", og får sjokk av å komme hit :fnise: ).
Jeg har en del eksempler på folk som absolutt skulle hatt lappen, for dersom man bor her vi bor og ikke har førerkort, blir det drevet mye veldedighetsarbeid, for å si det slik ;)
Det hjelper vel ikke stort å forvente det, når man vet at det faktisk er en god del over 20 år som ikke har lappen? Min eldste sønn er snart 22 og har ikke tatt den ennå. Han begynte, men så skulle han i militæret og fikk et avbrudd. Etter det har han liksom ikke vært så ivrig på å bli ferdig, men nå har han planer om å få tatt sertifikat før neste sommer. Han er ikke noen fart-og-spenning-gutt, men jeg har overhodet ikke mast, og tenker at det er mange attenåringer som med fordel kunne modnes litt før de begynner å kjøre bil.
Syns ikke man kan forvente det nei, men samtidig blir jeg jo alltid overrasket når jeg møter noen som ikke har det.
Jeg føler vel at de fleste har lappen, er kun min bestevennine jeg kjenner over 18 som ikke har det. (Og hun er vel den eneste av oss som bor sånn til at hun absolutt burde hatt det, stakkars...)
Som om jeg skulle ha skrevet det selv. Jeg har også EN venninne som ikke har lappen, og hun er den eneste som bor i hillbillyhelvetet. :knegg:
Men hun skal ta den nå da, heldigvis. Jeg klarer ikke å se for meg et liv uten lappen.
Jeg "forventer" at de fleste voksne har lappen, ettersom det fortsatt er utrolig uvanlig å ikke ha den. Noe jeg finner ut hver dag, når jeg ser hvordan folk oppfører seg når jeg sier at jeg hverken har, eller har lyst til å få, lappen.
Jeg fikk tilbud fra mine foreldre om å få lappen, gratis og uten forpliktelser, når jeg var atten. Jeg sa nei, mest på grunn av miljøet. Hadde jeg hatt lappen hadde kanskje 5% av alle kjøreturer vært virkelig viktige og ikke gjennomførbare uten bil, resten hadde vært å kjøre til/fra butikken og barnehagen, og det synes jeg virkelig jeg kan spare miljøet for. I tillegg hadde jeg blitt lat og feit, og det har jeg nå virkelig ikke lyst å bli. :knegg:
Når sånt er sagt så snylter jeg selvsagt ikke på noen med bil. De få gangene jeg sitter på med noen er det andre som spør om jeg har lyst å være med på noe de uansett ville brukt bilen til selv også.
Som Eria ser også eg på det som en kuriositet å ikkje ha lappen. Så eg stemte ja ut frå det.
Iset, eg kan også sjå den litt sånn irriterende sida ved dei, ofte kvinnene, som har lappen, men som ikkje køyre. Eg har full forståelse for at det kan ligge ting bak som du nevner, men som Lucifer har eg også tatt meg i å irritere meg.
Jeg forventer det vel egentlig, men tok selv ikke lappen før i sommer, like før jeg fylte 30.
Jeg har hatt null interesse for å ta lappen, hadde fattige foreldre og studerte mange år i en by hvor det ikke er vits i å ha bil, så derfor ble det ikke før nå (og :mad: som jeg hatet det da jeg tok den! )
Då eg var atten, synes eg at "alle" hadde lappen, men alder og erfaring har vist at det ikkje er tilfelle. :) Eg er frå bygda og tok lappen då eg var atten. Sambo er frå Bergen, og har aldri kjørt bil.
Det fyrste året med lappen var eg mykje sjåfør for ei venninne som var nesten eit år yngre enn meg, og rekna med at ho skulle kjøre like mykje neste året. Eg ventar fortsatt, for ho har ikkje begynt på den enno, seksten år seinare. :nemlig:
Jeg skjønner det. Problemet er at når dere tenker sånn så får meg til å føle meg enda verre, for jeg vet jo at det er irrasjonelt å ha det sånn, men jeg kan ikke hjelpe for det. Som sagt er jeg blitt bedre nå fordi jeg har tvunget meg til å kjøre. Men jeg tør ikke kjøre andre biler enn min egen og kaldsvetter bare ved tanken på det.
Det er liksom mye mer legitimt å ha feks. flyskrekk enn kjøreskrekk. Angst er ikke rasjonelt, men det er ingen som har LYST å ha det. Jeg skulle ønske jeg ble totalt kvitt kjøreskrekken slik at det ikke gjorde meg noe å kjøre en hvilken som helst bil eller hvor som helst i verden, og en av grunnene til det er den manglende forståelsen fra omverdenen. Folk himler og sukker og irriterer seg og skjønner det ikke, jeg skaper meg jo bare. Det er ikke lett.
Men det som er så greit er at har man først tatt lappen, har man den livet ut (så og si), selv om man ikke bruker den. :D
Man vet jo aldri hva fremtiden bringer. Fibi feks, bodde svært sentralt i oppveksten og frem til hun var i i begynnelsen av tyveårene. Hun hadde nok aldri sett for seg at hun skulle bo langt ute i hillbillyhelvete nå. Hadde hun visst det, hadde hun nok tatt lappen for lengst.
Jeg kjører ikke ofte, for mannen bruker jo bilen til og fra jobb og jeg er stort sett hjemme på kveldene uansett. Men jeg er glad jeg har muligheten, og nå skal vi jo flytte utover et sted der det går sjeldnere busser og ikke er så sentralt som her, så da er det i hvertfall greit at jeg har den. :)
Det synes jeg er litt rart jeg, å irritere seg over at andre ikke kjører, jeg mener, det går da bare ut over dem selv. Og nesten alle har nå sine hangups. Masse folk som ikke tør å gjøre småting som å snakke i forsamlinger, kjøre i by, ta båt, gå alene hjem etc etc, og det er nå dem selv det går ut over.
Her i distriktet kan man det. Det er bare unntaksvis jeg møter på voksne her som ikke har lappen. Men kollektivtilbudet er så som så, jeg vil si det er annerledes om man bor og jobber i by.
Jeg har ikke lappen, og gleder meg hver gang jeg møter noen medmyketrafikanter. (og det er overraskende mange jeg støter på) Jeg synes overhodet ikke man kan forvente det.
Dei eg kjenne som ikkje kjøre bil seier at dei ikkje har en angst for å gjere det, dei lar berre lar vere. Dette er jo en på sida-diskusjon, men eg trur denne "pysegreia" (blant dei EG kjenne altså, ikkje generelt!) irritere meg fordi eg har lyst å forløyse dei og få dei vidare. Sjå mestringa.
Jeg kræsjet ordentlig med en bil da jeg kjørte moped da jeg var 16, og innrømmer gladelig at jeg fortsatt har angst for å kjøre bil pga. det. Og det var en soleklar grunn til at jeg ikke tok lappen som 18 åring. Men det er ikke sikkert at alle som har angst ønsker å dele det. Som Esme sier, det er mange som er redd for mye annet, hvorfor skal det ikke være akseptert å være redd for å kjøre bil? Man pusher de med vannskrekk til å svømme, eller?
Forvente og forvente. Jeg tar det for gitt at voksne folk her omkring kjører bil, det er knapt et menneske på mine kanter som er over 20 år og ikke kan kjøre, men jeg antar at det er vanligere å være bil- og førerkortløs i Osloregionen enn her.