Jeg har fått det ærefulle oppdrag å være forlover i min beste venninnes bryllup. (Om svært kort tid :sparke: ) Nå har det gått opp for meg at dette også skal inkludere en tale. Jeg har aldri holdt en tale før, og er ikke rent lite nervøs. Men jeg skal vel kunne overleve fremføringen hvis jeg bare vel hva jeg skal si. Så jeg lurer på om det finnes en standard oppskrift for forlovertaler, eller noe annet jeg skal tenke på i den anledning? Tips?
Start med å takke og si hvor glad og beæret du er over å få være forlover, fortell litt om hvor dere kjenner hverandre fra og hvor lenge dere har kjent hverandre, si noe morsomt (men ikke veldig flaut) og noe pent om henne, si evt. noe pent/morsomt om forholdet mellom henne og brudgommen, ha evt. med et morsomt eller dypt sitat/dikt om ekteskapet, og avslutt med å utbringe en skål for brudeparet. :) Det er ikke farlig eller unormalt å være nervøs, og det er lurt å ta pustepauser innimellom.
Min erfaring er at det viktigste er å være seg selv. Tenk gjennom hva du vil snakke om, men ikke skriv en ordrett tale. Da vil det bli opplesning og da blir det kjeeedelig. Spontane vitser eller morsomme kommentarer gjør som regel også lykke, men ikke innøvde. Da jeg skulle holde tale for brudgommen i mitt eget bryllup gjorde jeg stor lykke med å utbryte "Hvordan reiser man seg med en brudekjole, da?!?" idet jeg reiste meg opp. Det var en fin måte å bryte isen på.
Talene hvor jeg har tenkt minst mulig på gjennomføringen, men mest på hva jeg har lyst til å få frem har vært de mest vellykkede for meg. :nikker:
Lommelerke! Fniis.
Hvis du klarer å bruke noen enkle teknikker på å ufarliggjøre situasjoner, så hjelper det godt på nervøsiteten. Jeg pleier å psyke meg opp på at de som sitter der er heeelt vanlige mennesker der mange også er nervøse for taler og derfor har forståelse, at det faktisk ikke skjer så mye farlig om man snubler litt og ikke har den mest fantastiske talen, at de fleste er velvillig innstilt og at det skal være uhøytidelig. Jeg synes det beste er å skrive talen, gjerne ha stikkord på en lapp og prøve å ha i hodet hva man har lyst til å få fram, slik at man kan løfte hodet og prate litt fritt. Det er jo ikke så farlig om setningene/ordene er nøyaktig like som det som står på arket. Men rødvin hjelper godt. :nemlig:
De er ikke helt vanlige mennesker, det er en middels kulturkollisjon. Men de er sikkert nervøse for taler uansett, så det bør nok gå.[noparse] :svett: [/noparse]
Jeg er ganske god til å snakke fritt, og bare bruke huskelappen som huskelapp, med omtrent ett stikkord pr avsnitt. Og en god nødløsning til å få avluttet hvis jeg begynner å snakke meg vekk, det er sikkert greit å ha skrevet ned.
