I dag, eller i natt, da jeg skulle ned å lage MME til minsten (som presterte å våkne kl. fem) klarte jeg å "glemme" at vi har tre trappetrinn etter platået. I mitt hode, søvndrukkent som det var, var det bare ett trinn der, så jeg trør ut i lufta og lander i en haug. Slik som mitt bekken har vært i det siste var det mindre behagelig. Men når jeg reiser meg opp og får gått litt, så kjenner jeg at jeg faktisk har klart å strekke "løs" de musklene bak som gjorde mest vondt! Hell i uhell! :D Har fremdeles vondt i selve bekkenet, men jeg slipper de stive musklene som gjør det hele ti ganger verre.
Men uhellet i uhellet var jo at jeg klarte å få en smell i symfysen, så nå har jeg vondt der også. :snill:
Jeg klarer meg fint i de bratteste trappene (den lengste trappen), men har klart å tryne i den korte mer enn en gang. :knegg: Den ene gangen landet jeg feil med foten (som jeg selvsagt hadde ikledd strikkesokker, bare for å få det ekstra glatt), skli slik at den bøyer seg, og smelle kneet rett inn i en seng som tilfeldigvis sto der akkurat da. Vondt.
Jeg har også sklidd når jeg har kommet ut av dusjen, og (jada, jeg klarer det meste) slå PUPPEN i DOEN! :dåne: Fikk et diiigert blåmerke på undersiden av puppen. Det var ikke behagelig å ha på BH med spiler den dagen. Noe jeg selvsagt merket på jobb, når jeg hadde snaue 11,5 timer igjen før jeg kunne komme meg hjem å skifte BH. :humre:
Jeg hadde flyttet for lengst utelukkende pga. de trappene. De er helt grusomme! Jeg tror jeg hadde gått rundt og vært livredd for at ungene en dag skulle ramle og slå seg ihjel i dem. :skremt: Eller meg selv. Eller mannen, eller noen andre. Jeg har faktisk (ja, seriøst) hatt mareritt om de trappene. Jeg drømte at de var flere kilometer lenger og at jeg gikk ned og ned og ned og aldri kom helt ned. Jeg tror jeg grein og, i drømmen altså. :knegg:
Skal ut for å ta morgenrøyken, og må da naturlig nok ut via gangen. Vi har ett trinn ned for å komme ut i gangen, og "noen" har satt jobbskoene sine like nedenfor trinnet. Da tråkker jeg like greit på skoene, vrikker foten, og ramler pladask, og slår selvsagt bekkenet igjen bare sånn for sikkerhetsskyld. :snill:
Så nå har jeg ikke bare vondt i bekkenet, men jeg har en hoven fot jeg ikke klarer å stå på. Hvordan i helvete jeg skal klare å ta meg av Leo i dag, aner jeg virkelig ikke. :(
Jeg klarer ikke å legge vekt på foten, så jeg har et problem. Mannen MÅ visst på jobb. ( :snill: ) Jeg har ikke sjans til å ta meg av Leo med denne foten. Jeg bruker hendene til å støtte meg i vegger, stoler, bord osv. når jeg går, så jeg har ikke ledige armer til å bære ham med. For ikke å snakke om hvordan jeg liksom skal få ham opp trappen når han skal legge seg.
huff :( Kansje du kan ta vogna inn i stuen? så kan han sove der.. og du kan trille han i den og så kan du hente mat og sånt til han mens han ligger og venter på deg. Bleieskift og sånt kan skje i stuen.
Jeg hadde nok vert truenes til å legge han i vogna på kvelden og jeg så fikk mannen flytte han når han kom hjem. Men jeg har en gutt som uansett sover best i vogna. For da er det ikke noe som forstyrrer han. Han har ikke muligheten til å hoppe i senga. eller turne da.
Legger jeg ham i vogna på kvelden, så "tror" han det er dag, og våkner etter en times tid. :erfart: Jeg får bare sette meg på rumpa med Leo i fanget og humpe opp trappene. :knegg:
Der var Leo i seng. Herregud for en lang og slitsom dag. :(
I morgen blir det lege, og forhåpentligvis krykker og støttebandasje. Jeg klarer fremdeles ikke legge vekt på foten, så et eller annet inni der er nok forstuet eller noe. Eller grøss bristet, slik som sist jeg klarte stuntet. (Syvende klasse. Løp etter en gutt. :knegg: )
Halleluja! Ankelen føles ikke så stiv lenger, og det er lettere å bevege på foten. Fikk et tips fra mamma om at dersom det var forstuing, så ville det hjelpe å bøye og tøye litt, innenfor smertegrensen. Der ut til at det funker foreløpig. bøyer og tøyer litt
Jaja, en dag på ræva har i hvertfall fått meg i gang med en av julegavene. :strikke:
