Sitron sa for 17år siden:

Skal man være stolt over folk bare fordi de utrettet noe? Hadde Eva Braun fått positive eller negative kommentarer i dag over å være stolt over at Hitler hadde stor suksess med noe han trodde på og brant for, nemlig jødeutryddelse?

nolo sa for 17år siden:

Refererer du til FRP-tråden, der Amèlie får spydige kommentaren om broren sin? Sammenligningen er i så fall aldeles smakløs.

Nessie sa for 17år siden:

Om noen i min omgangskrets, venner eller familie, utretter noe bra - så synes jeg da godt at jeg kan være stolt over det. Og gi tilbakemeldinger om det til dem.. :nemlig:

Trenger ikke å være tilhenger av alt det GJØR, selv om man kan være stolt over noe en person har prestert forde.. Ting kan jo være imponerende uansett. Ut i fra både forutsetninger etc.

HP sa for 17år siden:

En må ikke være enig, for å være oppriktig stolt av noen en bryr seg om. :)

Sitron sa for 17år siden:

Så man kan altså være stolt over andres ugjerninger. Ok.

HP sa for 17år siden:

Hvis du leser spørsmålet ditt, så var det ikke det du spurte om. :) Jeg er uenig med eksempelet ditt, det var elendig.

Sitron sa for 17år siden:

Eksempelet er ekstremt, som seg hør og bør.

Litt nærmere; er det greit å være stolt over at ens far har oppnådd å få være med i Vigrids indre sirkel?

HP sa for 17år siden:

Kom igjen Sitron, klarer du ikke lage et ordentlig eksempel? :snill:

Nessie sa for 17år siden:

JEG hadde nok ikke vært hverken imponert eller stolt om min far var det, men mange har jo andre "kriterier" enn meg for hva som er bra og ikke - så det er mulig andre ville ha vært stolt.

Miss Norway sa for 17år siden:

Det der skjønner jeg ikke hvor du vil med, Sitron. Alle som har vært eller er glad i noen som har gjort et feiltrinn vet hvor forferdelig det er å bli slitt mellom følelsen av kjærlighet til vedkommende, avmakten over det som er skjedd og ønsket om at alt var annerledes.

Og jo hesligere "forbrytelsen" er jo verre er det.

Hva gjør du om din datter vokser opp og blir narkolanger? Eller morder?

Betingelsesløs kjærlighet, har den grenser likevel?

Og fordi du nå har linket ditt spørsmål tidsmessig til den tidligere nevnte tråden: Er FrP-aktivitet virkelig nok til å slå hånden av sitt (sikkert til og med ålreite) familiemedlem? Vedkommende er nok ikke nasist, skjønner du, selv om du virker å ha lyst å kalle ham det.

Sitron sa for 17år siden:

Jeg er av den oppfatning at blod ikke er tykkere enn vann. Om mine barn vokser opp og strider mot de viktigste prinsippene i livet, så akter jeg ikke å støtte dem på noen som helst måte i deres virke.

Og svaret på siste spørsmålet ditt er for min del er klart ja.

HP sa for 17år siden:

Kom med noen ordentlige eksempler da. :)

Sitron sa for 17år siden:

Kom med noen selv, HP, om du ikke klarer å tenke i andre baner enn dine egne.

Miss Norway sa for 17år siden:

HP sa for 17år siden:

Det er du som spør. ;)

Jeg ville vært stolt om min bror kom på tinget for SV, selv om jeg er dypt uenig med partiets politikk. Jeg ville også vært stolt om min bror hadde inngått homofilt partnerskap, selv om jeg selv er heterofil.

Men om noen jeg kjenner hadde begått kriminelle handlinger så hadde jeg ikke vært stolt av det. :)

Nessie sa for 17år siden:

Helt enig.
Jeg trenger ikke være enige i folks politiske vei blant mine venner og min familie jeg heller, men de kan jo være flotte personer likevel :nemlig:

Jeg tror virkelig blod er tykkere enn vann for min del iallefall, og jeg tror det er noe veldig alvorlig mine barn skal gjøre for at jeg skal velge å ikke delta i deres liv i fremtiden.

him sa for 17år siden:

Jeg synes eksemplet ditt er morsomt fordi det var jo ikke Hitler selv som egenhendig utryddet jøder. Det var mange, mange, mange tyskere (og en del andre nasjoner - deriblant nordmenn innvolvert). Hitler hadde aldri oppnådd noe slikt hvis han ikke hadde hatt en masse medhjelpere. Og hadde tyskerene vunnet 2.verdenskrig er jeg ganske sikker på at vi hadde hatt et helt annet syn på saken.

Jeg er selvfølgelig stolt over de jeg er glad/kjenner hvis de har oppnådd noe som er innenfor de sosialt akseptable rammene i vårt samfunn. Jeg hadde feks sikkert vært stolt av mannen min hvis han hadde vært proffbokser (sett Cindarella man? ;) ), men ikke hvis han slo ned folk på fest. Handlingen er den samme, men den ene delen er sosialt akseptert, den andre er det ikke. I et samfunn hvor det er akseptert at en mann har flere kvinner ville man sikkert vært stolt over en bror med 4 hustruer, her i Norge er det neppe mange som er stolte hvis broren har seg med fire stykker.

Og slik er det i andre samfunn kontra oss også. De kan ikke fatte og begripe hvorfor vi er stolte over at vi har kvinner som gjør karriere når vi egentlig burde vært hjemme med mann og barn. Eller at Norge har kvinner som er seksuelt frigjorte? I mange kulturer betyr bare dette at kvinnene i Norge er horer.

Elin sa for 17år siden:

Eksemplene til Sitron er hårreisende og fullstendig usmakelige med tanke på at hun helt bevisst har startet denne tråden på bakgrunn av Frp-tråden hvor et medlem er stolt av broren sin som sitter på tinget for Frp.
Det eneste du vil fram til, Sitron, er at du trekker paraleller mellom Frp og Eva Braun(Hitler) og Vigrid, og at du derfor mener at man ikke har noe å være stolt av dersom man har en bror som har kjempet for det han tror på, og har lykkes å komme på tinget.

Jeg synes rett og slett hele tråden blir direkte usmakelig :nemlig: og du burde egentlig gå i skammekroken, Sitron.

safran sa for 17år siden:

La meg se om jeg forstår deg rett:

Hvis en i din familie eller omgangskrets stemmer FrP så vil du ikke lenger ha noe med denne å gjøre? Eller må man klatre litt opp i partirekkene for at du skal vende dem ryggen?

Polyanna sa for 17år siden:

Jeg er kjempestolt av min gode venn som var statsråd for et parti jeg på ingen måte er enig i. Og for en god venninne som akkurat har fått jobb i SV (selv om jeg slites litt mellom å unne henne å lykkes i jobben sin, samtidig som jeg virkelig IKKE ønsker at hun skal få til jobben sin :knegg: ). Jeg er stolt av en annen venn som er programleder i P4, selv om jeg ikke utstår kanalen. Og de av vennene våre som har blitt partnere i store konsulenthus er jeg også stolt av, for jeg vet hva det krever, selv om jeg syns de er gale som orker å jobbe som de gjør.

Disse menneskene har jobbet knallhardt for å få til noe de ønsker seg. De kjemper for det de tror på (de som jobber med politikk). De har en driv og en engasjement som er beundringsverdig.

Hadde de brukt det til noe jeg syns var skrekkelig skrekkelig galt så hadde jeg vel ikke brukt ordet "stolt". Men det skal mer til før noe blir "skrekkelig galt" i mine øyne, enn å sitte på tingen for FrP.

Jeg ville ikke vært stolt av Eva Braun, nei, om hun var søstra mi. Men jeg ville aldri avvist henne. Det er lett å se at David Toska er en begavet ung mann, men stolt av ham er foreldrene neppe...

Så spørsmålet er vel hvor den grensen går. Jeg er ikke enig med him i at den går ved det sosialt akseptable. Den går ved det JEG syns er akseptabelt.

AprilRyan sa for 17år siden:

Dette er jeg helt enig i. Greit at en kan observere at forskjellige normer og atferder ses forskjellig på avhengig av tid og sted. Det bør allikevel ikke bety at etikk og normer er noe totalt skiftende og en flytende størrelse. Det kan lett havne i en slags (pragmatisk) nihilisme.

Jeg skjønner faktisk litt av poenget til Sitron. Det er klart jeg ville akseptert og respektert at et familiemedlem var medlem av FrP, men stolt hadde jeg ikke vært. Jeg har klare overbevisninger (dog ingen fasitsvar) hva gjelder moral, etikk og positive menneskelige egenskaper. Det å anskaffe seg en stor formue, ha mye makt, komme seg opp og frem er i seg selv ikke egenskaper som gjør et menneske bedre eller automatisk oppnår min beundring. Jeg blir stolt av helt andre karaktertrekk.

Skremmern sa for 17år siden:

Siden når ble det hårreisende og fullstendig usmakelig å avspore tråder?

Jeg har flere ganger fått tips og idéer til nye tråder av andres utsagn.

Jeg er delvis enig med Sitron, og selv om jeg ikke hadde kuttet hånden av en som kom på tinget for FRP, så hadde jeg ikke vært stolt over prestasjonen. Kanskje fordi jeg ikke ser på det som en prestasjon, og kanskje fordi jeg synes politikken er hårreisende, og at de som sier seg enige med dette partiet ikke kan være helt på nett.

Det betyr ikke at jeg utelukkende er stolt over de som er enige med meg, men enkelte saker, som også Sitronen påpeker, vil aldri vekke stolthetsfølelsen hos meg.

Jessica sa for 17år siden:

Nå har jeg en slektning som er Frp-leder her i byen. Jeg har overhodet ikke sansen for partiet han representerer, men jeg er stolt av ham. Jeg er stolt av at han har tatt et bevisst valg. Jeg er stolt av at han er en kjempedyktig pappa til barnet sitt. Jeg er stolt av at han har mange flotte kvaliteter som jeg setter pris på ved ham. Frp er faktisk bare en bitteliten del av ham....

Uansett hvilke valg mine barn en gang tar så vil jeg være mammaen dems. Aldri om jeg snur dem ryggen for valg de har tatt. Jeg trenger ikke være enig, men blod er tykkere enn vann ja..... uten tvil.

Toffskij sa for 17år siden:

Som Skremmern sier, det er stor forskjell på å ikke være stolt av én bestemt ting et familiemedlem har gjort, og å slå hånden av vedkommende. Om min bror hadde et framtredende verv i FrP, ville jeg selvsagt invitert ham til jul og gitt ham bursdagsgaver og latt ham leke med barna mine og vært glad i ham. Men det ville sittet svært langt inne å være stolt av akkurat FrP-vervet. Jeg kunne max. vært litt stolt av pågangsmotet hans. Kanskje. Men det er meg.