Har lyst å bygge om et par års tid. Dersom jeg jobber fullt har vi ca 850 000 i året, men jeg håper å få jobbet redusert(75 - 80%), da har vi vel 750 - 800 tusen.
Vi eier en del av en flermannsbolig som vi håper å få 500 tusen i egenkapital på. Prøver å spare litt men det er ikke like enkelt.Har vel rundt 1,4 mill i lån i dag + studielån. Sambos jobb gjør at vi får bygget hus til minimum 200 tusen mindre enn "vanlige" ville klart men vi må likevel ha minimum 2,3 mill i lån. Tomtene her ligger på bare 200 tusen også.
Vi tjener jo ikke dårlig men med den situasjonen jeg beskriver her har vi faktisk likevel ikke råd til å bygge. Likevel synes jeg det er så innmari mange som bygger og jeg skjønner IKKE hvordan de får råd??
Hvordan klarer dere som nettopp har/bygger nå å håndtere et stort lån?
Nei, si det. Vi har en inntekt opp mot 800 000 kr tilsammen. Vi byde for 3 år siden. Har et lån på ca 2 mill. Fikk gratis tomt, og gjorde mye arbeid selv. Jeg kjenner at 2 mill er nok for vår del iallefall, vi bruker jo en del penger på andre ting og. ;)
En del har nok startkapital pga salg av andre eiendommer. Noen har sparepenger, arv etc.
Å få bygget hus innen 2,4 mill er jo mulig det. Men det kommer jo litt an på hva dere krever også? Hvor stort det skal være? Om dere kan tenke dere "ferdigmodulhus" etc. Hvor mye gjør dere selv og sånn.
Det går jo, men det vil jo bli trangt. 850 tusen er jo om jeg jobber fullt, og det gjør jeg jo ikke. Jobber jeg 70% har vi kanskje 750 tusen. Det anbefales ikke å låne mer enn 3 x inntekt og 2,3 mill blir jo mer enn det.
Og med alle månedlige utgifter så vil vi jo ikke ha noe til overs. Skulle vaskemaskinen ryke eller vi skal på en ferie er det vanskelig å få til fordi vi ville jo aldri fått lagt av noe. Ungene må jo ha vinterklær, vi skal ha råd til å gå ut av å til, vi trenger klær osv.
Virker ut som om de fleste som bygger hus har råd til dette, så jeg skjønner liksom ikke hvordan de får det til!
Mange er jo allerede etablert på boligmarkedet når de beslutter å bygge et hus. Det var i hvert fall vi - vi hadde enebolig fra før da vi solgte, kjøpte tomt og bygget hus. I tillegg lønner det seg så langt gjerne å bygge hus i pressområder selv om man betaler 1 million eller mer for tomten. Vårt hus endte på en halv million under takst som var mer enn realistisk prisantydning på det tidspunktet.
He he, ja det er det jeg håper på!
Samboeren min er byggeleder i et husfirma. Han kan bygge det meste av huset selv (f eks. gjøre alt utenom råbygget selv), men det er jo bortimot umulig når han jobber 100% og vel så det i tillegg.
vi for jo det meste til innkjøpspris også. Vi har ikke lyst å ha et bittelite hus når vi først skal bygge, men huset vi vil ha er enkelt å forholdsvis billig å sette opp. Men vil likevel komme opp imot 3 mill. Dvs at med en egenkapital på 500 tusen( er jo ikke sikkert vi får så mye for huset heller), og kanskje litt sparing så må vi ha et lån på minimum 2.3 mill.
Men når andre får det til så må vel vi også få det til??
Er 2,3 mill etter at dere har trukket fra egenkapitalen? Da synes jeg huset virker veldig dyrt. Vi skal bygge hus når vi selger leiligheten vi har i dag, min samboer kan gjøre det meste selv. De fleste som bygger hus gjør det om sommeren, og bruker da sommerferien til å bygge, i tillegg må man regne med å bruke adskillig fritid og helger på byggingen. Jeg kjenner ingen som har kunnet ta seg fri fra jobben fordi de skal bygge hus, de gjør det etter arbeidstid og i helger.
Det kommer jo an på hvor man bygger. Vi hadde aldri kunnet bygge noe her vi bor nå. Det er altfor dyrt. Ute "på landet" er det vel litt billigere? Vi kan betjene et lån på 3 mill (i tillegg til egenkapitalen, vi får jo noe for dette hvis vi selger), men det er ikke nok til å bygge et hus.
Vi bygger ikke, men har nettopp kjøpt hus, vi tjener som dere og har det samme i lån pluss studielån. Nesten en hel lønning går i lån, men sånn er det i startfasen, tenker vi og biter tennene sammen mens vi venter på rentenedgang og lønnsøkning. Vi har budsjett og regnskap, holder stram kontroll og har feks bestemt oss for å kvitte oss med kredittkort og dilldall. Tæring etter næring, osv. Vi er en helt vanlig familie uten rike foreldre eller forskudd på arv. Egenkapitalen vår krympet veldig i det ekle ekle markedet.
Det er ikke problematisk å betjene et lån på 2,3 millioner med en inntekt på 750.000. Husk på at dere får adskillig lavere skatt pga. rentefradraget. Vi har mye mer i lån og klarer det helt fint.
Og tenk på at alt ikke trenger å være ferdig umiddelbart. Noen rom kan man vente med å innrede, man kan velge rimeligere løsninger og bytte ut på sikt. Mange hus blir dyre fordi man skal oppfylle alle drømmer med en gang.
Er det mulig å vurdere utleie i sokkel feks? Eller bygge tomannsbolig som man deretter kan selge halvparten av skattefritt?
Jeg tenker at 2.3 mill er helt realistisk å betjene med den inntekten, men jeg lurer også på hvordan man har råd til å bygge hus, dog i byene, her må man minst opp i 4 mill for hus og tomt.
Vel, det irriterer meg alltid å bli sammenlignet med dem som bygde/kjøpte for mange år siden (min mor undrer seg over at vi ikke bare kjøper et hus).
Jeg kan skjønne at man har råd til hus når totalsummen bli rundt 2 mill. Man får billig tomt, håndtverkere i familien, samt mulighet for utleie.
Nå har de samme tomtene steget til en drøy million. Skulle vi bygget, måtte vi hatt hjelp til alt og dermed plusset på 2-2.5 mill. Altså betalt mellom 3-4 mill for et hus.
Så forresten på et hus her vi bor nå. Det var egentlig en hytte som bare mått rives. 2 mill skulle de har for den. Det var i praksis bare tomta man da fikk. Og rivningsjobb.
Det er som oftest et spørsmål om å prioritere. Dere kan enten jobbe fullt begge to og bygge det huset dere ønsker dere, eller du kan jobbe redusert og dere kan bo i noe billigere noen år lenger.
Det er vel slik de fleste "vanlige" familier gjør det?
Ja, jeg vet at de fleste tar det på kveldstid og slikt, men om han skal sette opp bortimot hele huset selv så kan det ta sin tid om han skal bruke kun helger og kvelder ;)
han er jo byggeleder så vi bygger ikke gjennom noe firma i og med at han tar seg av alt seg. Men han mener at det ikke går å få det til til mye under 3 mill likevel...
kan jo alltids vente med å innrede mer enn 1 bad f eks men sparer liksom ikke all verden på det da.
Sånn som det høres ut her så skal det jo ikke være noe problem da.
Pr i dag har vi vel rundt 25 000 i faste utgifter og inntekt på ca 35 000 imnd + barnetrygd, og da har ikke jeg begynt å betale på studielånet mitt pp nesten 200 tusen ennå.... (da jobber jeg bare 50%, er nyutdannet og er kun i vikariat..).
Det beste er vel å vente til vi har hatt litt stabil økonomi en periode. Bor i en relativt stor tomannsbolig og har grei plass,men jeg argumenterer med at vi trenger større plass en eller annen gang og det er bedre nå når ungene er små og ikke når de skal flytte ut om 7 - 8 år :humre:
I tillegg er det jo bedre å begynne å betale på et så stort lån nå enn om 7 - 8år ( da vil sambo være 43 år). Sambo mener det ikke går men jeg skjønner ikke hvordan andre klarer det hvis ikke vi skal klare det?
så sant så sant, men veldig mange her omkring som bygger har ikke to fulle inntekter, mange lever på bare 1 inntekt eller begge jobber i lavtlønnede yrker. men det må vel være arv, lotto gevinster eller noe det da sikkert?:confused:
Dette er det evige dilemmaet hos oss. Er det mest fornuftig å kjøpe nå (blir det enda "verre" senere?), eller er det mer fornuftig å vente? Skulle ønske noen økonomer kunne se inn i framtiden for oss. :knegg:
Skulle me bygd hus måtte nok eg jobba fullt (sjølv om mannen er snekker). Det er noko ingen av oss ønsker så me har kjøpt min barndomsheim og har det ganske fritt økonomisk. :) I tillegg til stort hus, stor hage og utleigeleiligheit. Me er glad for at me ikkje har bygd hus. Ser på dei rundt oss som bygger og gjer mykje sjølv, det er eit slit. Det blir kveldar, helgar og feriar.
Vi puslet med byggeplaner i vår, men har slått det fra oss. Mens vi har små barn teller friheten mer enn nytt hus, og dessuten vil vi ikke bruke alle helger og ettermiddager på bygging.
Vi valgte å bygge med utleiedel for å spe på inntekten, sånn at vi slapp å "bo oss ihjel". Da fikk vi jo mindre areal selv, men valgte å prioritere sånn. :ja:
Jeg skrev at dersom jeg jobber fullt :) Det gjør jeg jo ikke i dag. Men ser ikke hvordan vi skulle klart det om jeg jobber fullt heller, er jo snakk om bare 7000 mer i mnd ca, og om vi da tar opp mer lån (på ca 2,3 tilsammen da..) så blir jo det minimum 7000 - 8000 mer på månedlige utgifter i forhold til i dag(med dagens rentenivå).
Naboen vår har bygd i 2 1/2 år no. Dei har gjort alt sjølv, jobba mange, mange netter (jobb dagen etter) og alle helger og ferier. Dei er drittlei. Har heldigvis flytta inn no. Ungane har hatt masse barnepiker hit og dit og familien har gjort lite sammen.
Nå er ikke vi nyetablerte lengre akkurat, men de jeg jobber med som er det, sitter alle med lån på 3*inntekt. Det er nok ganske vanlig.
Angående det å bygge selv, så gjorde vi det. Dvs, vi fikk huset reist og så gjorde LøveMannen alt det innvedige bortsett fra rørleggerarbeid og noe fliselegging. Det var et helvetes år for å si det mildt, men det gikk. Han jobbet fullt utenom, så det var ikke mye vi så til ha, for å si det mildt. Vi sparte nok mye på dette, men huset kom allikevel på ca 2,4 mill(uten tomt), så dyrt er det dessverre :( Huset vårt er forholdsvis stort, men vi har foreløpig ikke innredet underetasjen.
De fleste jeg kjenner som har bygd hus selv, er hverken rike, har arvet eller vunnet i lotto. Min samboer som er tømrer, hjalp en kamerat på jobben å bygge hus, kameraten gjorde det meste selv men fikk litt hjelp av familien til maling osv. Det tok 6 mnd å bygge huset og de har ingen planer om å flytte fra hverandre. ;)
Tomten kostet 1 mill, og tilsammen med materialer og arbeid ble prisen 2,5 mill.
500 000 hadde de i egenkapital etter salg av leilighet, så lånet ble på 2 mill. De tjener tilsammen 500 000 i året brutto og klarer seg meget bra.
Jøss. Men det kommer vel an på hvor man velger å bosette seg også da. Vi kan betjene et lån på det dobbelte av det du her skisserer, men vi har likevel ikke råd til å bygge hus der vi ønsker. Ikke at det finnes noen tomter her, heller, akkurat.. :roll:
ja det er sant at tomtene på landet er billigere, men alt annet koster stort sett det samme (plankene, flisene, kjøkkenet osv har samme pris i både by og land)
På grunn av dette er jeg ikke så sikker på at det er en god investering å bygge hus på landet - i dagens boligmarked vil man kanskje kunne gjøre et gunstig kjøp av brukt bolig, hvor noen andre alt har tatt det verditapet. Skal man bo der resten av livet har det vel ikke så mye å si, men i fall dere vil selge og bo et annet sted når barna blir voksne - eller om dere av en eller annen grunn skulle skille lag, så er det greit om huset har stått seg nogenlunde i verdi.
Det er ikke sant i det hele tatt. Mannen min er fra "bygda", og vi betaler omtrent halvparten for byggematerialer der i forhold til i Trondheim. Byggematerialer er sykt overpriset i byene.
Profesjonelle byggfolk har selvsagt rabatter også i byene, så det kan godt hende det ikke er noe dyrere for håndverkere å kjøpe materialer i byene enn på bygda, men for "vanlige folk" er det mye dyrere.
Alle jeg kjenner som har flyttet fra bygda til byen, og som er vant til å bygge og har kjenskap til materialpriser, sier det samme, så det er ikke spesielt for Trondheim, og det er ikke vi som innbiller oss det.
Vi kjøpte vårt hus helt nytt og ferdig og trengte ikke gjøre noe med selve huset selv. Vi har 2,450 i lån på dette, huset kostet totalt opp i mot 2,8 mill. Vi betaler i dag over 14 000 kr bare i renter på lånet. I tillegg kommer alle andre bokostnader/regninger som i snitt blir 13-14000 i måneden. Det vil si at mesteparten av det vi begge tjener går med til å bo. Jeg syns likevel det er verdt det. Hvordan vi har råd til det... tja, vi har satt opp et detaljert budsjett, og er disiplinert med det som går med til slike fellesutgifter.
Vi har ikke solgt bolig med fortjeneste tidligere, ikke arvet, ikke vunnet og ikke spart noe. Vi tjener ganske bra, men ikke nok synes vi til å kjøpe enebolig og i alle fall ikke bygge noe noe.
Vi har vært ekstremt heldige, jeg er klar over det.
Og veldig glad for det!
Siden mannen er enebarn, ville svigermors hus bli hans arn, så svigermor syntes ikke vi skulle behøve å vente til hun falt bort med å ta det i bruk.
( Vi er enige, hun og jeg, om at ukrutt forgår ikke så lett, så hun har nok tenkt å henge rundt i mange år enda. :knegg: )
Så vi valgte å bygge generasjonsbolig på hennes hus, det gjorde vi slik at vi bygde ut det gamle huset, så nå har vår del av huset blitt nesten dobbelt så stort som det var, og hun har fått en ny leilighet vegg i vegg som er passe stor for henne.
1,6 mill kom herligheten på, og fordelt på to, blir det overkommelig.
Det skal dog sies, at en slik løsning fordrer godt forhold til mamma/sviger!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
