Fikk det siste bladet, "Hus & bolig" i posten her en dag, og der sto det en del om det som ble diskutert i en tråd her tidligere, i forhold til tetthet på bad. Det var ikke bare kjekk lesing nei! :o
Såkalt smøremembran er den mest brukte membrantypen her i landet, og skal fungere som et vann-, og delvis damptett sjikt bak flisene. For å møte kravene til teknisk godkjenning, skal membranen påføres i flere lag og ha en minimumstykkelse på 1 millimeter når den er ferdig påført. Er membranen tynnere, kan både vann og damp finne veien gjennom veggen bak flisene og påføre badet alvorlige fuktskader.
En undersøkelse utført av Mycoteam, viser at få håndverkere klarer å utføre jobben riktig. De siste fem årene har firmaet, ifølge Kolbjørn Mohn Jenssen, sjekket 300 bad bygd av 25 ulike entreprenører, alle med godkjent våtromssertifikat. Ikke ett av badene møtte kravene, og membrantykkelsen lå på mellom 0,15 og 0,40 millimeter.
Sånn som jeg forsto det måtte man smøre ca 12 (:sjokk:) lag om man skulle få den tykkelsen som gjør at rommet blir godkjent etter normen, og hvem gjør det liksom?
Våtromsnormen, som er frivillig å følge, men som skal gi oppskriften på et trygt kvalitetsbaderom, stiller blant annet krav om at produktene og materialene som brukes skal være godkjent av Sintef Byggforsk. Det er ikke så enkelt som det høres ut, forteller Ben Schreier, rørleggermester i Nore VVS. – Det er en jungel av produkter og materialer der ute, og nærmest umulig å holde oversikt over hva som er godkjent og hva som ikke er det. Dette forandrer seg jo også hele tiden. Derfor må vi vanligvis stole på produsentenes og leverandørenes påstander om egne produkter. Men ofte gir de feil opplysninger om hvilke produkter som faktisk er godkjent og hvilke som ikke er det, hevder Schreier. Hans folk holdt på å montere feil sluk på et prestisjebad på grunn av misvisende opplysninger fra produsenten. — Produsenten påsto at sluket vi skulle bruke hadde den nødvendige godkjenningen. Først etter at vi hadde montert det, kom det frem at produsenten hadde godkjenning, men ikke på akkurat det sluket. Vi skulle støpe gulvet samme dag, og måtte hive oss rundt. I ekspressfart fikk vi et godkjent sluk sendt fra Telemark, så det gikk på hengende håret. Men hvor mange rørleggere ville gjøre noe slikt på en helt vanlig arbeidsdag med tidspress og krav fra kunden om å holde kostnadene nede?, spør Schreier.
Noe jeg ikke har tenkt over er at det visstnok er mange lekkasjer pga sluk på bad. Fordi det drar med seg mye smuss, skitt og hår.
Eg gleder meg så til den dagen me kan få kasta flisane på badet ut.
Verken eg eller mannen er noko særlig glad i fliser, så for vår del blir det belegg. Liker det betre og føler meg litt tryggare.
drømmer om den dagen me får vekk flisane på badet. Og varmekabler der inne og og
Vel, vi har et helt nytt flislagt bad. Bygd opp fra scratch av et velrenommert firma med lang garanti. Jeg kan ikke annet enn å velge å stole på at de gjorde en god jobb. Hva er alternativet, liksom.
De sa nei til mange av løsningene våre, men vi merket ingen skepsis til flis. Kall meg naiv, men jeg velger å stole på dem inntil det motsatte blir bevist.
Vi skal sette i gang med badeoppussing snart, og svigerfar + mann skal ta seg av membranen/platene på veggen. Da er sjansen bedre for å få det tett enn om en tilfeldig rørlegger skal gjøre det. (Svigerfar er snekker med våtromssertfikat.) Og det er det som er under flisene som skal være tørt - fliser i seg selv er jo ikke vanntette.
Noe av problemet er vel at bruksanvisningen til de ulike membranene ikke sier noe om hvor mange lag som kreves påsmurt FOR at det skal bli bra nok. Men det står i artikkelen at Sintef skal gjøre noe med det da. Men det burde vel lages en løsning som ikke krever 12 lag med påsmøring...? :himle:
Jeg har igrunnen alltid tenkt at det greieste er å ha dusjkabinett/badekar eller lignende. Dusjing rett på vegg med fliser er en veldig hyppig årsak til fuktskader, og etter å ha revet et bad med ting som vokste i materialene (ekle ting som alger og hva_har_du) så har jeg sluttet med å spyle veggen direkte med vann hver gang jeg skal ha en dusj. Jeg har hørt om så mange nye bad som ikke holder mål, så jeg er ikke det minste overrasket over artikkelen.
Så står det at en av de hyppigste årsakene til vannskader på badet er lekkasjer i sluk. I Europa brukes det visst en del installasjoner som går rett i vannlås, fordi sluk får drypplekkasje etter bare noen år. Men visstnok må man da ha en vannstoppventil/føler for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet.
Som han i Gjensidige sier: "hvorfor skal man på død og liv slippe vannet ut på gulvet før man fanger det opp igjen". :knegg:
Vi har dusjvegger rett på gulvet, det skal jeg aldri ha igjen. Nå blir det ikke til at vi setter inn noe nytt siden vi skal selge i januar, men i huset skal vi ha kabinett og badekar!
Baderomspanel skal visst være helt tett. Og de ser ut som fliser. Svigers la det på veggene i dusjen, og jeg så ikke forskjell før de sa det.
Men tror det kun er til veggene, så på gulvet må man ha noe annet.
Jeg tenker at det er forskjell på om man bor i leilighet med borettslag og har felles oppussing eller om man bor i enebolig.
I borettslagtilfellet, blir jo badene ofte renovert alle sammen i et fellesprosjekt, sånn hvert 10-15 år. Vi har det sånn nå og tenker å flytte i løpet av noen år, så det bekymrer meg ikke at vi skal ha dusjhjørne rett på flisene.
Når vi får oss en enebolig, da blir sikkerheten jekket opp noe hakk gitt.
Hæ? Er det vanlig? Her har i hvertfall ingenting skjedd siden blokka ble bygget på 70-tallet, bortsett fra at det er vannsjekk hvert 4-5. år. Da får vi bare beskjed om å fikse eventuelle lekkasjer. De sjekker bare vask og sånt, altså at alt funker som det skal.
Nei, det er ikke vanlig at borettslaget betaler for badene.
Vi pusset opp badet med fliser, men valgte å beholde badekaret. Snakket med flere håndverkere som sa at man ikke burde dusje rett på flisene. Sjekk fliser i dusj på hotell osv. så ser man fort hvorfor. Vi er også nøye med å vaske med oppvaskbørste fugene og flisene slik at ikke noe grums skal sette seg. Badet er 3 år gammelt, men ser enda helt nytt ut.
Vi skal ha dusjkabinett i det nye huset, mannen går aldri med på noe annet, og jeg begynner å forstå hvorfor. Men vi skal nok ha fliser da.
Vi har en leilighet i Trondheim som vi har leid ut de siste tre årene, det er en borettslagsleilighet. Den ble pusset opp noen år før vi flyttet dit, og har en dusjnisje hvor man dusjer rett på flis. Nå har vi oppdaget fukt der, og alt må sannsynligvis rives. Ikke det vi har mest lyst til å gjøre nå. :urk:
Jeg leste om dette i Teknisk Ukeblad for ei stund siden, og ble enda mer bestemt på at vi kjører med sveiset gulvbelegg, og Fibo-trespo-plater på veggene. Jeg vurderte å ha belegg på veggene også, men der er det slik at hvis man vifter litt med en skarp gjenstand kan de bli hull, og dermed lekkasje. Veggbelegget er tynnere enn gulvbelegget.
Men så liker jeg bedre slette vegger visuelt sett også.
Ikke enda, vi tør ikke å kjøpe noe før vi har solgt pga. boligmarkedet nå. Skal starte salgsprosessen rett over nyttår og håper vi finner noe nytt innen 2-3 måneder etter salget. Tviler på at det blir et problem. :)
Ja, jeg har begynt å lure litt på slette vegger sånn som her (her står det med grov murmaling - vet ikke helt hvordan det blir...? :gruble:), og med slike fliser på gulvet.
Så vidt jeg har skjønt kan man jo legge fliser på belegg også (for å få det så tett som mulig), men jeg er ikke 100 % sikker.
De sårbare punktene er vel uansett sluk og der man tar hull i veggen til rør + rørsammenføyninger i veggene, og er man nøye nok, skal det være mulig å få det tett. (VIL IKKE HA DUSJKABINETT!)
Nei, vår har stått til salgs siden august. :skremt: Har vært noen på visning, men tror de blir skremt av at det er fuktskader på badet. Dritsurt når badet er bare noen år gammelt. Så vi må iallefall få gjort noe med det.
(Artig når man bygger hus i tillegg. :mad:)
@ Esme: bruk membranplater (våtromsplater), og sørg for at håndtverker bruker en membran med Teknisk Godkjenning (ordning hos Sintef). Det finnes veldig mange rare produkter i markedet, det er viktig å velge en som er tydelig i bruksanvisningen på for eksempel en slik sak som at to strøk er nok for å oppnå tilstrekkelig tykkelse på membranen.
Bruk alltid banemembran på gulvet (ikke smøremembran). Og så stod det vel en viktig ting om tetting i bakkant av sisterner på innebygde toaletter i den artikkelen? Der syndes det i alle fall mye.
Problematikken rundt sluk slipper man faktisk ikke unna uansett hvilken løsning man velger. Det som er viktig her er at man inngår en avtale med utførende håndtverker at det skal bygges etter Våtromsnormen, og at de vet hva de driver med. Det er faktisk mange bad nye i dag som ikke tilfredsstiller Våtromsnormen og som oppdragsgiver kan man ikke klage på badet i etterkant dersom dette ikke var avtalt spesifikt i forkant. Kravene til våtrom i Norsk Standard er svært mangelfulle.
