I Skremmerns Lager du annen middag til barnet-tråd er det mange som svarer at om barnet ikke liker/ikke spiser middagen må de vente til neste måltid. Jeg ble ganske overasket over svarene - for meg er det helt uaktuelt at barna går uten mat lenger enn 3-4 timer (og dermed får blodsukkerfall med alt det medfører.)
Jeg "lar ikke barnet gå uten mat", men jeg ber som oftest ham vente til neste måltid ja; dette fordi jeg ikke har sansen for småspising. Det går aldri mer enn 3-4 timer mellom måltidene, og ber han om en frukt eller noe i mellom, får han som oftest det. Dette er ikke noe problem hos oss for S spiser greit når maten serveres stort sett (men jeg mener jo litt at det er derfor han spiser greit når maten serveres, fordi han ikke får spise hele tiden mellom måltidene...)
Ift middagen avsluttes den rundt 1730 hos oss og kveldsmaten inntas ca 1 time og 1 kvarter etterpå, så om han må vente til kveldsmat med å bli helt mett er det ikke akkurat krise.
Helt til de klager? Hos oss spiser alltid ungen litt, så jeg kan ikke huske at de ikke har spist noe. Men jeg hadde ikke laget mat mellom måltidene uten at jeg hadde blitt spurt. Og hadde de spurt hadde de fått noe å spise, men helst litt "enkle" ting: youghurt, eple, brødskive etc
Det går sjelden mer enn 3-4 timer mellom måltidene. Men det er ikke alltid vi dekker bordet og lager et fullt måltid av det.
Noen ganger blir det en skive i hånda eller en banan og en youghurt i farta;)
Her går de sjelden mer enn 3-4 timer nei, for middagen er så godt som aldri ferdig før 16.30 - 17.00. Da har de spist fruktmåltid/knekkebrød i bhg kl 14.30, så om de ikke vil ha middag så er det kveldsmat omtrent ved BarneTV.
Jeg er veldig nøye på måltidsrytme og lar det ikke gå mer en 3-4 timer mellom hvert måltid. Skulle det en skjeldent gang gå lengere tid mellom er det nesten krise. Lavt blodsukker er ikke sjarmerende hverken for store eller små i denne familien.
De har aldri hoppet over noen måltider så vidt jeg vet. :gruble: I helgene varierer intervallene mellom måltidene litt, men de sier ifra om de er sultne.
Han får mat når han ber om det. Også om det er en halvtime etter forrige måltid og han ikke spiste da. Hos oss er det et større problem at ungen ikke ber om mat enn at han gjør det.
Det går sjelden mer enn tre timer mellom måltidene til poden her. Jeg er nøye med og fylle på.
Spør han om mat mellom måltidene så får han det og. Dette fordi vi er sjeleglade for hver matbit han spiser og han spiser faktisk ikke mindre til neste måltid selv om han har fått seg et ekstramåltid imellom to måltider.
Får han mat han synes er god så er det utrolig hvor mye den lille kroppen kan dytte i seg.
Når han spør om mat mellom to måltider, ja da er han virkelig sulten og da kunne det ikke falle meg inn og ikke gi han mat.
Utifra svarene sålangt i tråden virker det som det er de som har barn som spiser (hvert fall et eller annet, f.eks. noe av tilbehøret) som svarte at de ikke hadde laget noe annet til ungene.
Sånn er det her hos oss også. Lite sjarmerende, for å si det mildt.
Vi spiser middag ca kl. 16.00, da har ikke barna siden lunch kl. 12.00 (bortsett fra frukt og/eller youghurt, noe som gir rask blodsukkerstigning og relativt rask fall.) Om de da skal hoppe over middagen og vente til kvelds (18.30 - 19.00) synes jeg dette er alt for lenge. I tillegg skal de på svømming, turn og/eller fotball, og jeg får meg ikke til å sende ungene avgårde på trening uten at jeg vet at de har fått i mat.
Sjelden det går mer enn tre timer mellom måltidene her.
Men jeg sa jo også det i den andre tråden, at de må ikke gå sultne til neste måltid om de ikke vil ha middag, da får de noe annet.
Sånn er det her også.
Det går seg egentlig til veldig greit, men så har vi en gutt som spiser godt til alle måltider nesten uansett hva vi serverer, så det er ikke en problemstilling vi har vært nødt til å forholde oss til så veldig mange gangene.
Ja, jeg så det. (Og jeg angriper ingen - jeg bare lurer.)
Mine unger liker foreksempel kålrot, men de er verken lenge mette eller stabil i blodsukker om de kun spiser rå kålrot til "middag".
Jeg angriper litt. Jeg synes det er tåpelig å bastant uttale at man aldri i verden hadde funnet på å lage noe annet / ekstra til barnet hvis barnet i utgangspunktet er glad i mat og spiser det meste.
Noen ganger føler jeg at vi driver "koldtbord" her. Det går max 3-4 timer mellom mårtidene. Ellers er de flinke til å si at de er sultne og da får de mat, selv om det avviker fra de faste måltidene.
Fire timer er absolutt maksimum av hva hun tåler. Det har skjedd en og annen glipp, og da har vi fått lide for det. Hvis hun er både trøtt og sulten, kan hun gå helt i vranglås, gråter og trasser og vil ikke spise. Så nå er jeg veldig dreven på å ha en banan eller ei brødskive i veska på travle dager, som jeg kan tilby når blodsukkeret nærmer seg bunnivå. Man lærer av sine feil.
Det hender relativt ofte at poden ikke vil ha middag. Ikke fordi han ikke liker, men fordi han tydeligvis ikke er sulten eller noe. Da ber han som regel om en skive en times tid senere, og det får han.
Han er så småspist til tider at han får mat når han ber om det.
Jeg tror det er mange nyanser her. Noen er født superkresne, andre spiser alt. Men jeg tror det er mange varianter mellom her, hvor foreldrenes påvirkning teller ganske mye. For eksempel er det veldig stor forskjell på hvordan foreldre presenterer ny mat. Det varierer også hvor mange alternativer man kan velge mellom på middagsbordet. Om jeg fikk servert både laks og fiskepudding ville jeg valgt laksen, men fikk jeg bare fiskepudding hadde jeg spist det. Det var mange retter jeg spiste da jeg bodde hos foreldrene mine som jeg aldri lager nå.
(Om noen har lyst til å overtolke nå så sier jeg ikke at kresenhet går over ved å bare servere ett alternativ. Sånn for ordens skyld.)
Jeg er heldig og har barn som elsker mat. De er også særdeles lite kresne med unntak av at Storebror ikke klarer sterk mat. Derfor lager jeg sjelden veldig sterk mat, men krydrer på tallerkenen.
Hvis en av dem (det har kun vært Storebror) ikke spiser til middag (siste måltid), får han ikke annen mat før frokost. Det er helt uproblematisk, han klager ikke, våkner ikke om natta og har ikke noe fall i humøret. Jeg er sånn selv - kan helt greit gå LENGE uten mat.
Grunnen til dette, er at han ELSKER brødmat og synes middag er litt mer "kjedelig". Dersom han vet at han får tilbud om brødskive som erstatning for middag han ikke har spist, blir det dårlig med middag for å si det sånn.
At han ikke spiser til middag vil jeg anslå skjer ca 5-6 ganger i året, og han får da altså ikke noe annet før neste morgen. Jeg er temmelig sikker på at vi måtte ha endret praksis hvis han hadde vært småspist, tydelig sulten, sur, våknet om natten, eller lignende, og jeg har full forståelse for at andre er nødt til å gjøre det på andre måter.
Det skal være kort tid til et måltid før jeg svarer nei. Under en time.
Egentlig et hypotetisk spørsmål for meg dette.
Mazungen har vært småspist, og jeg tror ikke på å gjøre måltider til en kamp. Jeg ønsker også at hun skal lære seg å kjenne på sult og metthetsfølelsen sin og at det er hva som ideelt skal styre spising.
Jentene her i huset har normal sultfølelse og spiser normalt. De og vi foreldre spiser med ca 4 timers mellomrom. Storepropell, som alltid har hatt et problem i forhold til mat, er det svært variabelt hvor mye og ofte han spiser. Når han var mindre kunne det i verste fall gå flere dager uten mat. Jeg må innrømme at det stresset meg. De siste par årene har det blitt bedre og han spiser i hver fall 3 ganger om dagen selv om han spiser veldig lite om gangen og svært ensidig. For han er det for tett å spise som hver 3-4 time. Han er sjeldent sulten selv om det har blitt litt bedre siste året.
Har ikke tenkt over det. Men 4 timer føles som en maxgrense for meg. Jeg har ikke svart i den andre undersøkelsen, men hvis barnet nekter å spise noe som helst av det som er på bordet ville jeg laget et knekkebrød. Det har jeg så langt i mammakarrieren sluppet å gjøre.
Jeg pleier å gi henne litt frukt eller et knekkebrød om hun er sulten mellom måltidene. Tror ikke det har forekommet at jeg har nektet henne mat fordi hun ikke har spist til et måltid.
:knegg:
Fra spøk til alvor...jeg lar dem ikke gå lenge uten mat med vilje, men noen dager er hektiske og da blir det lengre perioder mellom måltidene.
Frukt og grønnsaker er tilgjengelig hele tiden, så sultne er de vel aldri.
Neste måltid kan jo komme litt tidligere enn vanlig? Her er det stort sett middag rundt fem, og de spiser alltid noe som metter, fordi jeg alltid sørger for å ha noe av det de spiser på bordet. Spesielt enern er kresen og spiser lite, og da tar hun en frukt etterpå. Når kveldsmaten kommer i syv-åttetiden så er det ikke noe problem.
Hadde de ikke spiste noenting av det som var til middag, hadde jeg nok gitt dem en skive. Jeg lar ikke jentene gå uten noe så livsviktig som mat. Max fire timer mellom måltidene.
Men som sagt, jeg vet hva de spiser og ikke spiser og lager mat deretter.
Jeg vet ikke hvor lenge de går uten mat innimellom. At det noen ganger kan bli mer enn 3-4 timer tror jeg nok. Er de sultne sier de ifra, enkelt og greit. Dersom de ikke vil spise av middagen får de beskjed om å finne seg en brødskive dersom de er sultne, eller vi kan til nød finne det for dem. Det skjer uansett ikke ofte at de ikke vil ha av middagen.
Lillebror er småspist til middag og spiser heller frokostblanding, polarbrød, toast og lignende, men da får han vente til kveldsmat. Det går helt utmerket.
Storesøster må minnes på å spise i helgene, hun er et luksusdyr som sover lenge og stortrives i godstolen foran TV godt innpakket i et teppe. Men hun er til gjengjeld veldig glad i varm mat (middag).
Ingen av dem har noe særlig til blodsukkersvingninger, i hvert fall ikke som jeg kan merke. Over tid får de nok og noenlunde sunn mat. Om enkeltmåltider glipper ser jeg ikke det som noen katastrofe.
Stort sett ikke mer enn 3-4 timer, men det har hendt at det har gått lengre tid. Vi har en sønn som sjelden gir uttrykk for at han er sulten så dersom det er dager der det skjer mye kan det faktisk hende at det går litt for lang tid mellom måltidene, men det er sjelden.
Om han sier at han er sulten får han alltid noe å spise, det skulle da ellers bare mangle.
Nei jeg lahger ikke ekstra mat til 4 åringen når han ikke vil ha fisk/ biff/steik ol.
Men han spiser alltid av tilbehøret ergo får han jo i seg mat ved måltidet.
Det går maks 3-4 timer mellom hvert måltid.
Dette er en problemstilling som sjelden er aktuell her, jeg har en unge som liker mat, og dersom hun ikke vil ha alt vi har, så vil hun alltids ha noe. De få gangene dette har skjedd, så har hun vel fått et eple eller noe. Å drive med ekstraservice og lage flere parallelle middager er helt uaktuelt.
I ukedagene går det sjeldent mer enn 3 timer mellom måltidene, men det er pga bhg/skole/sfo.
I helgene kan ungene noen ganger gå fra frokost til kvelds uten mat om jeg ikke "tvinger" de til å spise. Andre ganger kan de spørre etter mat med 1-2 timers mellomrom. De får mat når de er sultne, men de får ikke mat rett etter middag om de nektet å spise middag (forutsatt at jeg vet at de liker det jeg serverer).
Det går aldri mer enn 3 til 4 timer mellom måltidene. Jeg lager heller noe tilpasset han til middag, enn å ha han masende og småspisende mellom middagen og kvelds, kan jeg få brødskive, knekkebrød, eple, banan, is, yoghurt, kjeks osv osv. Da er det bedre med litt ekstrajobb og at han bli mett.
Akkurat på dette med mat er vi ganske like, vi blir sure av lavt blodsukker. :knegg: :o
Det er et viktig poeng. Begge mine har aldri hatt problemer med akkurat det. De har alltid spist, om enn litt varierende mengde i perioder. Jeg tror jeg hadde sett litt annerledes på det om barna mine hadde vært ekstremt småspist.
Jeg aksepterer at ungen i perioder har spist lite og aldri falt for fristelsen å gi henne kjeks, pølser eller tøys&tull så hun i hvertfall skulle få i seg noe. Hadde hun skjønt at dersom hun ikke spiste ble hun premiert med pølser eller kjeks, så ville hun nok takket nei til det meste. Men jeg har en unge som stort sett spiser, er normalvektig og uten allergier eller andre utfordringer, så en stor del av den problematikken enkelte har kjenner jeg selvsagt ikke til.
Jeg har valgt samme linje som Mim, også med gutt nummer to som ikke skjønte helt vitsen med å spise de første årene, likte svært lite og ble veid og funnet for lett på helsestasjonen flere ganger. Jeg nektet å drive med masse styr rundt dette, kjeks og pølser egen mat og premiering for spising. Han er nå en høy og atletisk attenåring som er veldig glad i all slags mat, og helt fri for spiseforstyrrelser. Det er jeg faktisk litt stolt av, for hadde jeg ikke vært så bestemt på å håndtere dette på min måte (og satt foten ned for bestikkelser og tull fra bestemødre) er jeg redd det kunne blitt et mer langvarig problem.
LilleVenn får mat når hun er sulten :nemlig: Hun er småspist og spiser som regel lite, men ofte. Hun er derfor gjerne sulten en time etter middag. Da får hun selvsagt mat.
Jeg tror kanskje at du hadde sett på det som noe annet enn ekstraservice hvis barnet ditt likte close to nothing. Du må gjerne mene at du er foreldrenes skyld, at du aldri ville kommet i den situasjonen pga spesielle teknikker eller fordi du lager himmelsk mat, men det er ikke godt å vite. Jeg kan hvert fall ikke se at jeg har gjort noe galt. Jeg har aldri tvunget barnet mitt til noe som helst, jeg lager varierte middager, stort sett sunne middager og jeg er opptatt av at det skal se innbydende ut. Jeg tar barna med i matlagingen og lar de smake på råvarene. Men når maten er klar, er det "vil ikke ha", "liker ikke" og "nei takk" som rår. Frukt er derimot noe av det beste i hele verden, visstnok, så det er bra.
Jeg regner med at sånne ting går i perioder, og jeg lager aldri usunne alternativer til min småspiste. Pølser og fiskepinner har vi aldri, hamburgere spiser vi en sjelden gang ute, spagetti kanskje en gang i måneden. Men en av mine spiser altså bare tre typer middager, og jeg lager naturligvis flere typer middager enn det. Ingen grønnsaker og inget tilbehør er aktuelt, bortsett fra lettrømme, noe jeg ikke anser som et bra måltid i seg selv. :knegg:
Jeg synes uansett at det er tåpelig å kalle det ekstraservice. Mat, heter det.
Veldig enig i det jeg har uthevet her.
Familien på Vestlandet får helt panikk dersom han ikke spiser. Da kommer de løpende med kjeks, boller, pølse og is. Dette har selvsagt Storebror gjennomskuet for lenge siden, så han takker nei til det meste når vi er der borte. Prøver å få de til å forstå, men det er ikke lett gitt.
Hvis en har småspist barn er det enda viktigere å være konsekvent på at det han faktisk får i seg er sunt.
Jeg tilstår at jeg iblant faller for fristelsen og gir pjokken en bolle eller noe, for å slippe sulten, sur og trassig unge. Å disiplinere han på matfronten kan ikke alltid være førsteprioritet, av og til "kjøper" vi oss litt fri til å bare hygge oss. Som oftest når det er noe spesielt, besøk, ferie eller slikt.
Her spiser vi middag i halv 5 tia, de spiser alltid noe middag, så har vi kveldsmat halv 8.
Er de sultene før det, regulerer vi bare kveldsmåltidet til 7 eler noe sånt, men det går aldri mer en 4 timer uten mat.
Tja.
En dag hadde vi sodd her til middag, noe Hannah liker godt. Men hun nektet å spise noe særlig. Dette var i 1630 tiden.
Kl 1700 sa hun at hun ville ha mat. Kveldsmat. Da sa jeg at hun pent måtte vente til barnetv tid, fordi hun ikke hadde spist middag.
Så sånn sett gikk hun mer eller mindre uten mat fra rundt 14.00 - 18.00. :sparke: Men nå er hun i en ikke-spise periode. Hun har slike. Og da kan hun gå hele ettermiddagen uten mat. Og så spiser hun masse i andre perioder. Men jeg smører ikke mat 30 min etter middag, når vi har servert noe jeg vet hun liker (favoritt).
Det er jo stort sett snakk om middag, ikke sant?
Vi spiser middag her i huset kl 17.00. Kvelds er kl 19.00. De spiste gjerne på SFO kl 14.30. Det blir jo noen timer mellom hvert måltid ja, men det overlever de helt fint. Det er ytterst sjelden de ikke vil spise i hvert fall deler av måltidet, som regel er tallerkenen skrapt eller så er det kun de mindre gode bitene som ligger igjen. Hadde jeg hatt tynne unger så hadde saken vært en annen, eller kanskje også om de var småspiste, men mine matvrak tar et par timer ekstra uten mat på strak arm. Evt. får de ta seg en skive med leverpostei eller annen KJEDELIG mat, hvis de virkelig er sultne og synes det er vanskelig å vente til neste måltid. Dessert får bare de som har spist middag.
Jeg kjenner litt på at jeg er skikkelig bortskjemt med 3 unger som eter hvert som helst. En dag når jeg rensket torsk som jeg skulle koke til middag og jentene satt på kjøkkenbenken og fulgte med, hørte jeg MMmmmmmmmm nytelse. Snur meg og hva ser jeg? Den ene ungen sitter og knasker på et rått fiskeskinn som det var noen biter rå fisk igjen på, og det var deilige greier, gitt. Trodde jeg skulle døøøø...
Nå får vi kanskje et annet problem, overvekt er en issue på begge sider av familiene våre, og jeg må passe på å begrense matinntak og usunn mat for å minske faren for at de legger seg til kostholdsvaner som kan forsterke problemene om de en gang dukker opp.
Samme hos oss. Jeg har en som spiser og en som spiser svært lite og lager drama rundt middagen hver dag, men jeg kjører denne linja likevel. Som regel spiser han noe til slutt. Og gjør han ikke det, får han tilbud om en boks makrell etc en stund etterpå.
Jeg reagerer forresten litt på spørsmålsstillingen "lar barnet gå uten mat". Det høres jo ut som om de henger sultne rundt beina dine, "hvor lenge lar du de holde på", liksom. :humre:
Det hender sikkert en og annen gang at det går litt for lang tid. Her en helg var vi for eksempel på tur, så stakk vi på impuls innom noen på vei hjem. Der ble det riktignok servert en kjeks, men ikke mat. Det gikk nok et sted mellom 4 og 5 timer mellom to måltider da. Jeg ser ikke det store problemet med det, forutsatt at ikke barnet gir uttrykk for at han/hun er veldig sulten (og man som foreldre trenerer), og forutsatt at dette ikke er regelen, men unntaket som bekrefter den.
Men det er jo bare fire timer? Vi får sjelden til å spise mer enn fire ganger daglig, noe som tilsvarer omtrent hver fjerde time. Skal jeg :sparke: for det? :gruble:
De er jo ikke akkurat lettvektere heller, barna mine. :hehehe:
Hos oss er det kun middagen som storebror kan få for seg at han ikke liker (eller reelt ikke liker) Han får da kveldsmat. Vi spiser middag klokka 17 sånn ca - kveldsmat er klokka 1800 - SPiser han middag blir kveldsmaten ofte droppet (evt en frukt eller noe sånn)
De har fruktmåltid (+ evt tømming av matboks) sånn i to-tretiden i bgh. Så 3-4 timer går det da.
Jeg liker best å kalle en spade for en spade og den tiden som går mellom måltider er jo nettopp den tiden en går uten mat? :vetikke: (Om en da ikke går og småspiser på andre ting.) Om de henger sultne rundt beina avhenger vel av hvor ofte de spiser?
Jeg skjønner hva du mener, altså. :nikker: Men om jeg sier til noen at "jeg gikk uten mat i fem timer", så høres jo det ut som om jeg var skrubbsulten.
Jeg er helt enig med Hasselnøtt her. Jeg svarte jo også ut fra min oppfattelse. Vi følger ikke alltid klokken. Å gå uten mat for meg betyr å ønske mat å ikke få.
Jeg regner ikke normal tid mellom to måltider som "å gå uten mat".
Ikke jeg heller. Jeg tolket det også slik at det var snakk om å nekte barna mat hvis de ikke spiser opp til et måltid. At de må gå sultne til neste måltid.
Jeg synes også det var en litt pussig formulering. Jeg lar ikke barnet mitt gå uten mat, men jeg lager ikke egen meny, heller.
Sneipen er i en pirke-i-middagen-fase, og vil vanligvis ikke ha noe særlig kveldsmat heller. Dvs. at han stort sett lever på luft og kjærlighet andre halvdel av dagen. Den eneste gangen jeg "nekter" ham mat, er akkurat mens vi lager middag.
Næh, lang fra alltid. :hehehe: Men ofte er jeg vel i lavt-blodsukker-dårlig-humør når det nærmer seg 5 timer. Jeg spiser jo lunsj halv tolv, og gjerne ikke middag før halv fem. Det er sjelden jeg har et mellommåltid der (fordi det jeg har med til formålet som regel spises opp før lunsj. :knegg: )
Min oppfatning er at om man ikke spiser, så går man uten mat. (Og om man ikke spiser middag og ikke får noe annet å spise, så går man uten mat fra lunch/mellommåltid(?) og til kvelds.)
Men hvis man ikke spiser mer enn noen biter til middag og ikke ber om noe annet, "går" man da uten mat? Jeg flisespikker ikke, altså, det bare høres så Dickensk ut.
Jeg synes ikke det. Men alder har jo noe å si her også. Om Hannah selv velger å spise lite middag, så smører jeg ikke på ei skive med prim en halvtime etterpå liksom. For det handler jo litt om å lære seg å spise når det er måltid også, ikke småspise hele tiden. Synes jeg. Men nå er det ikke lang tid mellom middag og kvelds da, så jeg ser det ikke på som om hun "sulter" heller.
Tja, ja det synes jeg man gjør. :gruble:
I går spiste lillesøster 1 bit gulrot og 2 skeier med ris til middag. Jeg tror ikke hun ble så veldig mett, så jeg mener at hun gikk uten mat fra fruktmåltidet i barnehagen (14.00) til kvelds kl. 18.00. (Tidlig kvelds pga at hun hadde gått så lenge uten mat.) Om man bare smaker på noe (1 bit, som oftes), så kaller ikke jeg det å spise, om du skjønner.
Dickens eller ei.
I mine øyne går man da ikke uten mat. Sånt opplever vi også innimellom. Jeg vet at hun liker det meste når hun gidder eller vil smake, hun er ei stor jente for alderen og bærer ikke preg av matmangel, og jeg føler ikke for å mase mye med mat dersom hun faktisk har spist noen biter. Et bittelite måltid er også et måltid.
:nikker:
Men om jeg vet at hun har spist lite til middag, så kan det hende at jeg fremskynder kvelds en halvtime feks. Og omvent, om hun spiser masse til middag kl 17, så kan det bli litt frukt og yoghurt til kvelds.
Min datter bærer heller ikke preg av matmangel akkurat.
Jeg tenker ikke på at "ungene går uten mat". Det er et uttrykk som gjør at jeg at det ikke finnes mat. Så lenge de får jevnlige tilbud om mat så reflekterer jeg ikke om de spiser eller ikke. Både barnehage og skole legger igjen matrester i matpakker (som et tilbud til foreldre som lurer på hvor mye barna spiser og synes det er OK å skjekke det ut), jeg bare kaster det, har aldri sjekket. Unntaket er når de er syke, da sitter jeg med colaen i den ene hånden og kjeksen i den andre, men det er vel mer fordi de vekker så medynk når de er syke, heller enn at jeg tror de sulter.
Vi lager ikke ekstra mat, så noen ganger hender det at jenta bare spiser noen skjeer rømme, eller noe revet gulrot til middag. Men oftest spiser hun mer, og hun liker også som oftest det hun smaker på, men hun vil ikke smake. Neivel, da får hun la være å spise.
Eldstemann kan spise next to nothing hvis vi har en av hat-rettene hans til middag.
De kan spise så mye frukt og grønt de vil mellom måltidene, så det er det som holder de i gang til kvelds, og da langer de gjerne innpå et lass skiver.
Ser diskusjonen holder på å ta en ny retning, men jeg velger nå likevel å svare på hovedspørsmålet. Og det selv om jeg ikke har svart i den andre tråden.
Jeg har en datter som i følge barnehagen er svært lite kresen, og som smaker på alt og liker det meste. Når hun kommer hjem får pipen en annen låt. Middag vil hun ha lite av, nesten uansett hva jeg lager. Hun får en porsjon uansett, og får velge selv hva hun vil spise. Deretter er det matstopp fram til kvelds. Har sagt konsekvent nei til alle bønner om yoghurt og brødskiver fram til neste måltid. Dette for at hun skal lære seg at mat foregår i måltidene, og ikke mellom. Hun er tynn og spinkel, men jeg syns ikke det er noen grunn til å la henne få det hun vil når hun ikke vil ha middag. Bolle får hun iallefall ikke, for det er gift for blodsukkeret. Opp går det ja, men minst like fort raser det ned igjen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.