Ja smaker du selv på all mat, eller er det noe du ikke får deg til/har lyst til å smake på?
Jeg ser enkelte praktiserer den regelen om at man må smake før man kan si om man liker eller ikke. Det er greit nok, men enkelte ting kan jo faktisk by folk imot. Andre ting vil barn kanskje smake på når de blir eldre, og like da. Smak endres jo.
Her i huset er det mangt de sier de ikke liker, og rett og slett ikke vil smake på. Sylteagurk f.eks. Det er helt greit. De trenger ikke smake en gang. Surkål og rødkål likeså. Stuinger får jeg ha alene, og de er generelt lite glad i mat som er mixa sammen. Gryterett og pizza f.eks.
Så praktiserer bestandig du og din evt. partner det dere preker?
Nei, jeg smaker ikke alltid på alt.
Som du skriver så vil det være ting som byr en imot, og det hender jeg rett og slett unngår å smake på disse tingene. Jeg tar det også for gitt at verten/vertinnen synes det er greit.
Jeg krever heller ikke at mine barn smaker på alt. De får skryt for å smake på nye ting, men er det noe de ikke har lyst å prøve så er det helt ok. Jeg bestemmer hva som skal stå på bordet, og de bestemmer hva de kan tenke seg å putte i munnen. Det funker for oss.
Jeg smaker på alt, men det hender jeg får brekninger av ting jeg ikke liker. Gravlaks for eksempel. Så jeg er litt skeptisk til å smake på mat i matgrupper jeg vet jeg vanligvis ikke liker, men jeg smaker for det. Av prinsipp.
Jeg kan ikke komme på noe jeg ikke har smakt på fordi jeg syntes det så eller hørtes ekkelt ut. Jeg er lite kresen og smaker gjerne på nye ting av nysgjerrighet. Det hender jo at jeg ikke forsyner meg med alt som står på bordet, eller at det er enkelte ting jeg ikke har lyst på den dagen eller i den sammenhengen, men det er noe annet enn det du snakker om her, er det ikke?
Jeg var svært kresen og sær i matveien da jeg var barn. Hvis jeg ikke en gang sent i tenårene fant ut selv at jeg ville smake på røkelaks siden jeg syns det så godt ut (og det var det jo), så ville jeg nok fortsatt hatt problemer med å blande mat på tallerkenen, spise saus etc. Ergo - jeg smaker på ting jeg ikke finner aldeles motbydelig og det er det meste. JEg setter pris på mat på en helt annen måte enn da jeg var barn. Noen ting kommer jeg nok aldri til å like, men det er ting jeg klarer meg fint uten.
Jeg tvinger heller aldri Vesla til å smake hvis hun absolutt ikke har lyst, men som regel smaker hun helt av seg selv og lar ting ligge hvis hun ikke liker det. Min erfaring med meg selv er at det løsner etterhvert, at tvang gjør ting verre og at det ikke er så farlig om barn ikke liker ting.
Jeg er forsåvidt enig, men jeg ville ikke av prinsipp lage noe jeg liker veldig godt som de ikke liker i det hele tatt, hvis du skjønner. Da hadde jeg laget noe de likte godt i tillegg. Av respekt for dem. Det samme gjelder jo min mann. Liker ikke han noe, så lager jeg jo ikke det. Det finnes da nok av ting vi alle liker.
Eksempelvis så elsker jeg spekesild, rå løk, kålstuing, rødbeter og potet. Jeg liker også blodpølse, plukkfisk og torsketunger, f.eks. Slike ting lager jeg når mamma er på besøk eller de lager når jeg er nordpå. Så får vi ha det og de andre noe annet.
Jeg lager heller ikke mat jeg vet at mannen min ikke liker, men nå er ikke han spesielt vrang eller kresen, da. Hadde han vært av den sorten som bare liker to-tre matsorter, ville jeg ikke nøyd meg med å bare lage dem resten av livet. Og noenlunde det samme gjelder Poden også. Respekt for hverandre er fint, men jeg synes ikke man er forpliktet til å begrense sin egen matopplevelse fullstendig, bare fordi partner og/eller barn er veldig kresne.
Nei, det gjør jeg ikke.
Jeg er ikke kresen, og smaker gjerne på nye ting, men det er enkelte ting som fullstendig byr meg i mot og som jeg virkelig ikke vil smake på, og da lar jeg vær.
Vi har ingen smake-regel hjemme hos oss, det synes jeg er fryktelig tullete, jeg kunne aldri tvunget dem til det uansett. Men vi oppfordrer og smaker selv, og det fungerer bra. Også er det lov å spytte ut, og det hjelper nok litt, da er de trygge på at de kan bare ta en liten bit og spytte den fort ut igjen hvis de ikke liker. Det er også lov å dyppe fingeren i for å smake hvis det er snakk om ting det går ann med (den fingeren er mye tryggere enn bestikk av en eller annen grunn), eller bare slikke/stikke tungen borti osv.
Vi stresser aldri med det heller, de liker nok uansett mer når de blir eldre, de må ikke spise alt nå.
Tvang/press/mas ol. er hovedgrunnen til at barn slutter å spise var en av de første tingene vi lærte når vi fikk en med spesielle behov også på matfronten. Det vil jeg uansett aldri utsette dem for.
Jeg smaker på mye, men ikke alt. For eksempel har jeg aldri likt brunost, blir kvalm av lukta. Kunne ikke funnet på å smake på det nå, selv om jeg ikke har smakt på noen år. Men sånn generelt er jeg ganske åpen for nye smaker, og liker å prøve ting.
Jeg tvinger ikke jenta til å smake på alt heller. Men så spiser hun det meste og vi har bare et barn. Så da er det ikke vanskelige jobben.
Hvis det er noe jeg eller mannen ikke liker pleier vi heller ikke å ha det til middag. Det samme gjelder for ting lillejenta ikke liker. Men om jeg ikke er hjemme har mannen noe jeg ikke liker til middag og omvendt.
Stort sett så smaker jeg på det meste. Bortsett fra sild. Det klarer jeg av en eller annen grunn ikke. Spekesild, sildesalater og ansjoser orker jeg ikke en gang tanken på å smake på.
Det er litt rart i grunn, for jeg elsker rakfisk. :knegg:
Jeg spiste ikke grillede insekter i Thailand, men ellers smaker jeg på det aller meste. Så ja, we live as we preach.
Det må sies: vi liker ikke alt. Men det er ikke poenget heller. Poenget er at man skal smake før man kan si at man ikke liker det.
Vi fikk snuppa til å smake på blekksprut i sommer. Jeg elsker blekksprut og trodde ærlig talt at hun ville like det. Vi tvang henne ikke, men fortalte at det ville være kult å komme i barnehagen å fortelle at hun hadde prøvd. Nå skryter hun hemningsløst av hvor tøff hun var og hvor utrolig vondt det smakte. :fnise:
Jeg smaker på det meste, men ikke hvis det byr meg imot. Og det er så sjeldent jeg opplever det at jeg ikke kan huske sist.
Jeg presser datteren min hardt til å smake på det meste. Det er dels fordi hun alltid har sagt "det liker jeg ikke" til det meste. Jeg vet hun liker fisk, og da må jeg av og til presse henne i gang. Jeg tror alle kjenner barna sine såpass godt at dette tilpasses hvert enkelt barn.
Jeg kan ikke komme på at jeg har fått noe servert og så ikke smakt på det. Vi tvinger heller ikke ungene til å smake på maten, men vi oppmuntrer dem til det, og de er kjempeflinke til å smake på nye ting.
Jeg smaker på alt nytt. Det er kun to ting jeg ikke liker, lever og røkt kolje.
Ungene tvinges aldri til å smake, men vi oppmuntrer til det. Eldste og yngste er skikkelig tøffe i matveien og spiser mye "voksenmat" Mellomste er ekstremt småspist og kresen, han maser vi aldri på når det gjelder å smake på nye ting, da går han helt i vrangslås og spiser ingen ting i det heltatt. .
Ja, jeg smaker på alt. Barna hos oss må smake på alt, og 2 av 3 er veldig lite kresne, mens en av dem er litt kresen. Nå skal det være sagt at vi tvinger ikke barna til å smake på opplagt veldig sære matvarer som spekesild og slikt, men vanlig mat som hverken ser eller smaker sært ut må de smake på.
Spiser alt jeg får servert ja. Oma ndre liker det er det vel ingen grunn til at jeg ikke kan spise det. Bare et spørsmål om holdninger mener nå jeg. Og så har jeg fått smake mye god mat som i utgangspunktet ikke så noe godt ut. :)
Nei, om magen velter seg tvinger jeg ikke meg selv til å smake, hvis jeg da ikke blir utsatt for mildt gruppepress og blir kalt for "pingle" og sånt noe. Derfor tvinger jeg heller ikke gutta til å smake på noe som byr dem så til de grader i mot. På den annen side, om det er ting som man burde om ikke annet ha smakt fordi det er noe som 9 av 10 mennesker rundt deg spiser, da oppmuntrer jeg endel ekstra. Som makaroni og sånt. :knegg: Dog utsetter jeg de aldri for gruppepress eller kaller de "pingle".
Ærlig talt vet jeg ikke. I selskap spiser jeg vel det jeg får, men det har jeg hatt noen grusomme opplevelser med. Spekkesild f.eks. Vet ikke hva som var værst silda, eller øl og akevitt som jeg heller ikke liker.
Jeg smaker på det aller, aller meste, særlig i voksen alder - jeg har blitt velsig nysgjerrig på ny mat.
Snegler er forøvrig kjempegodt når de er hvitløksmarinerte. :D
Det finnes ting jeg ikke har lyst til å prøve engang, jeg har litt problemer med mat som ser på meg, så smalahove får man ikke i meg. :knegg:
Jeg har vært innbitt sushimotstander også (rå fisk!? :skremt:), men har ei venninne som har blitt veldig oppsatt på å få meg til å prøve, så jeg har vel neppe noe valg. :humre:
Her hjemme har vi regelen om at det meste av middagsmat skal smakes på før man "ikke liker", og det går veldig greit.
Jeg var et kresent barn, nå smaker jeg på alt jeg får servert. Jeg har oppdaget at både rakfisk og snegler er nydelig! ;) Jeg ser jo for meg at det vil være enkelte ting jeg ville ha hatt problemer med, blodmat, for eksempel, men det har jeg aldri fått noe sted. Ei heller bankende kobrahjerte, oksepenis og den slags eksotiske saker.
Jeg smaker på alt men barna skal smake på det meste men ikke alt. Spesielle ting som sylteagurk, surkål, blodpudding, lever, smalahove osv. skal de få slippe å smake på. Men kommer de hjem og påstår de ikke liker kjøttkaker, skal de smake først. Dette gjelder alt som de en gang har likt og som jeg anser som vanlig mat.
Ja, jeg smaker på alt. I hvert fall har jeg gjort det fram til nå, men dukker det opp noe 100% jækk så er det mulig jeg takker nei. Jeg har spist froskelår, snegler, østers, gresshopper, kanin, smalahåve, trippa (innsiden av magen på kua) og marsvin.
Trippa var ikke godt og marsvinet var ikke tilberedt skikkelig, men resten smakte fortreffelig.
Både mannen og jeg smaker på alt. Jeg vet jo ikke om det har noe å si mth til barna, men de er heller ikke redde for å smake på nye ting. I sommer spiste de både frosk (!) og snegler, og rakfisk spiser de også begge to. Men de er ikke så forsiktige av seg på andre måter heller (nye steder, nye mennesker) - kanskje det er en sammenheng?
Ja, jeg smaker på alt. Kan ikke komme på en eneste ting jeg ikke liker egensmaken til. Men jeg tvinger ikke barna eller voksne gjester til å smake på alt!
Jeg smaker på alt, men spiser ikke nødvendigvis opp. Hade jeg fått servert lungemos eller blodpudding, skulle jeg nok for syns skyld tatt en bit, men for syns skyld også latt mesteparten ligge igjen på tallerknen.
Nei. Jeg smaker ikke på blodpuddig, snegler og annen litt småsær mat. Jeg krever heller ikke at barna skal smake på alt mulig rart, men når det er ting jeg vet at de liker eller har spist før, gjelder regelen om å smake. Det utvises dog skjønn her, det er sant.
Jeg fikk forresten fnatt her for noen år siden da min godt voksne venninne fortalte at hun aldri hadde smakt reker. Hun bare likte det ikke, mente hun. Jeg merker at jeg blir litt småsvett av sånt.
Jeg smaker på det meste så lenge jeg tåler (er allergisk mot bl.a. skalldyr) og det ikke ser eller lukter alt for ekkelt.
Ting jeg har holdt meg unna er smalahove, tunge, lungemos og blodpudding. Lutefisk har jeg smakt men det syns jeg smakte py.
Rakfisk har jeg og smakt og det syns jeg er godt.
Er jevnt over lite kresen i matveien, men er det noe jeg ikke liker så tvinger jeg det ikke i meg.
Det har en helt konkret årsak. :humre: Jeg hadde en helt skrekkelig drøm da jeg var nygravid og kvalm for nærmere 23 år siden. Jeg drømte at jeg var på kafe og fikk servert et digert fat med grått skjelvende beverkjøtt.
Jeg grøsser ennå!
Unnskyld, men :humre: - er det virkelig så stor forskjell på snegler og reker at du blir "småsvett" av at noen ikke vil spise det ene, mens du selv nevner det som en selvfølge at du ikke vil spise det andre? Små bløtdyr med skall, liksom? (Jeg har ingen problemer med at folk ikke har lyst til å prøve snegler, altså, men da synes jeg vel man også burde forstå at andre kan ha motvilje mot å prøve reker.)
Hva som er så sært med blodpudding da? Og jeg skjønner ikke at du får fnatt av at noen ikke vil smake på reker, det er da akkurat det samme som at du ikke vil smake på blodpudding, snegler og annen småsær mat som du kaller det. Det som er sært for deg er jo ikke sikkert er så sært for andre og motsatt.
Jeg er nysgjerrig i matveien og smaker på det meste, men ingen regel uten unntak. Det finnes jo ting jeg styrer blankt unna, som tunger fra ulike dyr, hjerter, typ blodpudding etc. Jeg tvinger heller ikke barna mine til å smake på absolutt alt, men jeg kan godt finne på å si til poden at han må smake før han kan si om han liker det eller ikke - ikke bare "jeg liker ikke sånn" helt uten videre, når jeg vet at han aldri har smakt det før osv.
Mannen min er ekstremt kresen; spiser ingenting som kommer fra havet, og særs lite frukt og grønt - da blir det vanskelig å lage mat, så det hender det står ting på menyen til meg og barna som han ikke kan ha.
Jeg praktiserer ikke at barnet må smake, jeg vil ikke at han skal synes det er ekkelt å spise noe. Men vi spiser jo mye rart, og det har vel så godt som aldri skjedd at han ikke har villet smake etter en stund.
Selv smaker jeg ikke på alt. Det er visse ting jeg ikke kan røre, som rosiner, soltørket tomat etc. (Frukt som er tørket er det ekleste jeg kan tenke meg.) Og det finnes ikke en anledning i verden som ville fått meg til å føle at jeg måtte smake dersom det inneholdt noe slikt. Ellers spiser jeg alt, både lungemos og blodpudding er god mat i mitt hode og alt som lever i havet er nydelig. Men insekter og eksotiske dyrearter som ikke vanligvis er å finne på mattallerkener i Europa kan jeg styre unna, som bever (!), ekorn, flaggermus og hunder.
Jeg er ganske kresen, og det er ganske mange ting jeg ikke ville smakt på. Foreløpig har det ikke vært noen problemer i forhold til å smake på mat her i huset. Maten vi lager har barna spist. Tror ikke vi vil presse på for at de skal smake om det er noe de absolutt ikke vil prøve en dag.
Jeg smaker på det meste. Det er en del "rare" ting som jeg ikke klarer å smake, og dette er da ting som barna mest sannsynlig aldri kommer til å bli presentert for som lungemos feks. Jeg trodde det bare fantes i Donald og ble veldig overasket når jeg så det faktisk var en matvare. :knegg:
Ellers så har jeg smakt islandske spesialiteter som sure værballer, råtten hai og hvalspekk, men det frister ikke til gjentagelse. :neida:
I hustell i 8. klasse måtte vi lage noe med forskjellige typer matsorter. Vi lagde bl.a pizza med lungemos. Jeg har ikke prøvd det igjen for å si det sånn:p
Ja, jeg har gjort det hittil. Men klart, hadde jeg fått tilbud om stekte innsekter, kumage, værtestiker (til og med sure!) og hvalspekk er det mulig jeg hadde fått ett problem. For ikke å snakke om et bankede kobrahjerte!! Litt vanskelig å si før man står i situasjonen.
Bever skal jeg hilse fra søsteren min og si er godt. Halen er visnok en delikatesse. (Hva vet jeg, jeg har aldri fått tilbud om beverhale heller. Har spist bjørnepate, da.)
Jeg spiser ganske snevert og smaker ikke på noe jeg tror jeg ikke liker, eller som byr meg i mot.
Hadde jeg deltatt i type "Den store reisen", eller altså dratt til et fremmed/over gjennomsnittet eksotisk land, hadde jeg nok enten sultet i hjel eller blitt dømt som den mest uhøflige dama på mils omkrets :o
Jeg ga aldri etter for gruppepress i tenårene (røyk, sprit eller annet dritt) fordi jeg er så kresen :rolleyes: og så sta i tillegg.
(= evt. kjedelig)
Det var en gang jeg skulle smake musling, mannet meg skikkelig opp, men da skallet berørte leppene mine brakk jeg meg som en gal. Det såg alt for ekkelt ut. :sparke:
Jeg smaker også på alt. Til og med snegler. Jeg liker nesten alt også. Men jeg hadde slitt med å få ned slike slimete, levende insekter som de er nødt å spise i Robinsonekspedisjonen, for eksempel.
:knegg: Jeg har ikke smakt det, men jeg har heller ikke blitt tilbudt det. Jeg har sett og luktet det flere ganger. Jeg har lyst å smake en gang. Det sies jo at den stinker, men smaker godt? :undrer:
Signerer dette. Jeg er ikke kresen og liker å smake på ny mat. Men krever ikke at alle rundt meg skal smake på alt. Men jeg reagerer på voksne som sier de ikke liker fisk, tomat osv. Ofte har de ikke smakt det siden de var små. Men jeg tenker bare at de går glipp av mye godt, istedet for å legge meg oppi det.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
