Nessie sa for 15år siden:

Altså. Jeg tenker på om man feks er enige om at man skal kjøpe gave til hverandre til jul, og at prisen skal være ca 300 kr.
Og så finner man noe på salg, og prisen blir kanskje 150-200 kr - men opprinnelig er den på 300 +.
Kjøper du da sånn at totalprisen blir 300, eller går du ut i fra gavens "verdi" før salg? :vetikke:

Benzo sa for 15år siden:

Jeg pleier å handle for summen vi har blitt enige om.

tinkadott sa for 15år siden:

handler for summen vi ble enige om. Kjøper gjerne den til redusert pris om jeg fant en perfekt ting, men da kjøper jeg mer attåt.

Pelikan sa for 15år siden:

Nå er jeg like spent som deg på hva andre svarer. For det samme "dilemmaet" har jeg. Men føler jeg "snyter" dem hvis jeg ikke gir litt ekstra utenom hvis gaven har vært på salg.

løve70 sa for 15år siden:

Om man er blitt enige om en sum, holder jeg meg til det og ville da kjøpt en liten ting til.

Nessie sa for 15år siden:

Jeg tenkte bare på det her en dag. Jeg er en person som alltid har handlet en del på salg, og finner masse på salg. Derfor får ofte folk gaver som kanskje har en verdi på 600 kr, selv om vi bruker kjøpe til rundt 300 kr.

Nå har jeg kjøpt noen julegaver som koster rundt 200 kr, men det er på salg. Den faktiske prisen nok ligger rundt 400 kr. Og så har vi blitt enige rundt 300. Jeg kommer nok til å kjøpe en liten ting - til ca 100 kr - sånn at det blir 300 kr totalt. Men samtidig kjenner jeg at det egentlig er litt tull? :vetikke:

Left sa for 15år siden:

Dette har jeg faktisk ikke tenkt på før, men det er vel verdien som er interessant? Jeg hadde i hvert fall ikke brydd meg en døyt om at f.eks broren min hadde kjøpt en gave til en av gutta på salg, selv om vi hadde blitt enige om en sum å kjøpe for, og denne gaven på salg var billigere.

Nessie sa for 15år siden:

Ja, sant?
Men jeg kjenner at det ligger liksom i meg å måtte bruke 300 kr når det er avtalt. Selv om det på en måte blir bare en "tulleting" i tillegg til 100 kr for å få det til å gå opp. :o

polarjenta sa for 15år siden:

Jeg inngår ikke sånne avtaler jeg, så jeg handler for så mye jeg har råd til. Det eneste jeg noengang har inngått avtale om er mer en makspris.

Nooria sa for 15år siden:

Jeg synes det er litt tullete å drive å bytte gaver til en eksakt pris. Det er jo tanken som teller. Om du har funnet en flott ting til en verdi av 400, og du tror gaven faller i smak hos vedkommende, kan jeg ikke begripe at du skal måtte kjøpe noe mer.

Noe annet er det selvsagt om du kjøper noe folk ønsket seg i 1998 og ikke i 2008, og du har fått det billig fordi det er så gammelt.

Angelique sa for 15år siden:

Jeg er litt på linje med deg her Guniss.
Feks min mor som kjøper sølvbestikk til barnebarna til jul.
Noen ganger i året er det slike tilbud som feks 6 kakegafler til prisen av 4.
Da kjøper hun det. Så sparer kanskje et barnebarn på et annet mønster enn det som er satt ned og hun må betale full pris. Da blir det veldig feil å kompensere opp de som hun fikk rimeligere bare fordi man skal bruke like mye penger i krone og øre pr. barnebarn.Tror det ville blitt oppfattet urettferdig.

Får jeg tak i et eller annet fordi det er superdager og -20% på alle ordinære varer , som dagen etter er til vanlige priser, kompenserer ikke jeg opp om jeg fikk dette 50,- billigere en summen vi ble enige om.

Mor til 4 sa for 15år siden:

Enig :nikker:

Vito sa for 15år siden:

Jeg handler for summen vi er blitt enige om.
Det med salg er litt så som så, noen butikker fjusker med før/etter prisen, noen blåser opp noe som kjempesalg - som viser seg å vare året rundt osv.

Mirasol sa for 15år siden:

Jeg handler gjerne på salg og mener det er varens verdi, ikke den faktiske prisen du betalte som gjelder. Jeg har heller ikke avtaler om hvor mye man må kjøpe for, men heller en makspris. Får man tak i noe fint, som gjerne er på ønskelista til en billigere pris på salg så er jo det en vinn-vinn situasjon er det ikke?

Si at alle Barbiedukker koster 199,- og maksprisen man er enig om er 200,-. så er det supersalg på en lekebutikk som fyller 50 år, alt til 50%. Man får da Barbiedukka som koster 199 til kr 99,50. Jeg synes da at man ikke trenger å kjøpe noe i tillegg, for man får jo ikke en dårligere gave selv om kjøperen fikk den på tilbud.

Herregud, føler at jeg bare snakker rundt grøten og vaser jeg, noen som skjønte hva jeg mente?

Mandino sa for 15år siden:

Jeg forholder meg til summen vi ble enige om. Det flotte med å finne ting på salg er at man får mer for pengene. Hvis man ikke er enig om sum i forkant, gjør jeg ikke det.

Enhjørning sa for 15år siden:

Jeg er så glad for min familie og venner.
Slike ting er aldri et tema her.
Finner vi noe som vil passe den personen perfekt, spiller det ingen rolle om det er kjøpt på salg eller kostet mindre enn den gaven man fikk i fjor.

Det sagt, om jeg skulle ha avtalt en pris, ville jeg gjort som deg, guniss, og kjøpt noe ekstra for å få det til å gå opp.

Elise sa for 15år siden:

Syns igrunn begge deler er litt snålt, jeg da. :sparke:

Filifjonka sa for 15år siden:

Jeg også. Har ingen avtaler om sånt. Og hvis jeg finner noe kjempefint på salg, betyr jo kanskje det at noen får en finere gave enn de ellers ville fått.

Eksempel: Du har avtalt med søsteren din at gaveprisen skal være 400. Du finner en flott veske som er akkurat det hun ønsker seg, nedsatt med 70% så du betaler 300 istedet for 1000 kroner. Går du da ut og kjøper f.eks. en lipgloss til en hundrelapp i tillegg? :confused:

Søsteren din får jo en mye finere gave enn forventet. Hvis hun holder seg til prisen og kjøper en genser til full pris 400, og hun får en veske som egentlig har kostet 1000, så har jo hun fått en mer verdifull gave sånn jeg ser det. For meg mister ikke ting verdi om de er på salg. Forutsatt at det ikke bare er noe jalla man kjøper bare fordi det er på salg, selvfølgelig.

Beathe sa for 15år siden:

Jeg skjønte det, og er enig med deg.

Cascaye sa for 15år siden:

Jeg hadde nok blitt litt grinete om jeg fant ut at en jeg hadde avtalt gavepris med hadde handlet på salg. Altså ikke det å handle på salg i seg selv, men jeg hadde handlet for hele summen, og hadde forventet det samme tilbake om det var avtalen.

Katta sa for 15år siden:

Hvis jeg er blitt enig med noen om en sum sånn, ville jeg kjøpt for den summen og bare vært glad for å kunne gi en flottere gave hvis deler av den ble funnet på salg. Det er imidlertid sjelden jeg har en avtalt sum å forholde meg til, og når jeg handler julegaver til nieser og nevøer, har jeg en sum på ca 200 kr jeg forholder meg til, men den har jeg som personlig rettesnor, ingen avtale med de andre. I det tilfellet kjøper jeg ikke nødvendigvis noe ekstra hvis jeg finner en gave på salg. Men finner jeg en gave til 400 kr som er nedsatt til 200 kr som er helt perfekt, kjøpe jeg den... så jeg er på ingen måte konsekvent :)

Nessie sa for 15år siden:

Altså. Det er ikke noe sånn problem i vår familie eller noe. :hehehe: Dette var tanker jeg gjorde meg, fordi jeg har avtalt en ca pris med både familie og venner ift julegaver. Noe jeg synes er greit. Men så fant jeg noe på salg, og så kom de tankene da, om jeg skal kjøpe noe til eller ikke. Ingenting er jo feil - men jeg bare tenkte.

Cazandra sa for 15år siden:

Enig!
Vi har aldri snakket om noen pris, heller makspris da.

Guttemammis sa for 15år siden:

Samme her!

Høyt&Lavt sa for 15år siden:

Synes det kommer litt an på hvem jeg kjøper. Hvis jeg kjøper til mine søsken og annen nær familie kjøper jeg gjerne for beløpet (som jeg har bestemt meg for som utgangspris per presang). Finner jeg supersalg kjøper jeg mer, sånn at jeg fyller opp beløpet. Men hvis det er en barnebursdag det er snakk om, kjøper jeg gladelig noe på salg og fyller ikke opp resten av beløpet. Dog hender det at jeg strekker meg litt lenger med beløpet hvis varen er kjøpt på salg; f eks hvis jeg vet at varen blir vanskelig å bytte, da kan jeg godt legge i en ting til... Bare sånn for min egen samvittighetsskyld..
Til nære venner, familie og den slags får jeg godfeellingen hvis jeg klarer å skikkelig fylle opp en pakke med masse fine ting for "bare" 2-300,- kroner... For min del ligger det mye tanke bak at jeg har brukt salgsantenne mine og funnet noen scoop som kommer andre til gode.

Jeg synes ikke man bør bli fornærmet hvis man finner ut at noen har kjøpt en ting på salg og dermed brukt mindre penger enn avtalt.

Litt av poenget med å kjøpe på salg er jo som regel for å spare penger, eller? å har man funnet en fin ting, men til lavere pris, er det hæla i taket og tjohoi!! :knegg: :snakk om å ikke klare å fatte seg i korthet:

Nooria sa for 15år siden:

:eek:

Hva er egentlig poenget med å gi hverandre gaver på sånne premisser?

Cascaye sa for 15år siden:

Det henger sammen med resten av innlegget. Les det i sammenheng.
Muligens klønete formulert.

Siwa sa for 15år siden:

Jeg synes det er tanken som teller å ikke prisen :nemlig:

Inngår aldri slike avtaler selv, og kjøper det jeg har lyst og råd til ...

Mor til 4 sa for 15år siden:

Er det vanlig å bli enig om en pris på gaver ? har aldri hatt noen avtaler om pris på gaver jeg, hverken makspris eller en minstesum. Kjøper det jeg tror mottakeren blir glad for.
Men da jeg leser i denne tråden så ser det ut som om det er vanlig å avtale pris. Er det vanlig ?

Daisy sa for 15år siden:

Åh jeg kjenner jeg blir oppgitt. :knegg: Er det så vanlig å handle på salg?
Jeg er opptatt av at det skal være mulig å bytte gaven. Sikkert fordi svigerfamilien min er notorisk salgsfikserte og begynner julehandelen i januar, gir gaver med ordinær pris på, selv om det er kjøpt på salg, og jeg får ALDRI spørsmålet "hva ønsker dere dere".

Beklager avsporingen.

Teofelia sa for 15år siden:

Jeg syns det å avtale en pris er en veldig merkelig ting å gjøre i utgangspunktet, så jeg er vel ikke egentlig rett vedkommende til å svare, men jeg for min del er troende til å handle på salg for å få mest mulig ut av de pengene jeg har til rådighet (altså bruke de 300 kronene til å kjøpe noe som har vært dyrere), men jeg ville overhodet ikke ha reagert om noen kjøpte en ting til meg som var satt ned fra 400 til 200, hvis avtalen var 300. (Hvordan skulle jeg kunne vite det, forresten? Jeg vet da ikke hva folk har funnet på salg eller ikke? :undrer: )

Teofelia sa for 15år siden:

Nessie sa for 15år siden:

Jeg og søstrene har feks avtalt i hvilket prisnivå vi skal ligge på til hverandre, og til barna. Ikke sånn akkurat 250 - men hvor vi ligger. Jeg synes det er litt greit jeg. Men det er ikke sånn at det er vesentlig om det koster 50 kr +/-.
Jeg bare kom til å tenke på dette, ikke nødvendigvis bare ift julegaver.
Jeg synes forresten det er kjekt at jeg og venninne jeg kjøper til har en slags felles forståelse om vi ligger på gaver til 150 kr eller 600 liksom.

Susse sa for 15år siden:

Det tenker jeg aldri på. Vi har løse avtaler om ca. pris til både jul og bursdager mellom venninner og nær familie, men det er først og fremst fordi vi har blitt enige om å begrense oss.

Marge sa for 15år siden:

Hva er vitsen med å kjøpe noe på salg hvis man allikevel må kompensere for det ved å kjøpe noe i tillegg? Så lenge du vet at gaven blir verdsatt så må det jo være vinn-vinn for begge? Det er noe annet hvis du går og handler ting på salg bare fordi det er på salg uten å ta så mye i hensyn til om mottakeren blir fornøyd eller ikke.

Muskat sa for 15år siden:

Jeg syns det er helt greit å avtale ca-priser på gaver. Det er gjerne venners barn det gjelder, og det er kjekt å vite om man skal legge seg på 100 kroner eller 300 kroner liksom. Ikke at pengene er så viktige, men jeg vil jo ikke gi for lite, jeg syns det er kjipt hvis vi har gitt for en hundrelapp og så får vi skikkelig dyr gave tilbake, og på samme måte syns jeg det er kjipt hvis vi gir en mye dyrere gave, jeg vil jo ikke at de vi gir til skal føle press på å gi dyrere gaver. Det er jo ikke noen big deal, vi har bare avtalt sånn løst en sum, om det blir litt over eller under spiller ingen rolle.
Kjipt, hva er nå det for slags ord? Kjipt, kjipt, kjipt, bruker jeg det altså? Hm.

Når det gjelder det du spurte om guniss, så var jeg faktisk i akkurat den situasjonen i går. Jeg fant et spill som var nedsatt fra 250 kr til 99 kr, og da kjøpte jeg det og en ting ekstra, fornøyd med å ha fått mye for pengene. :nikker: Hadde nok like gjerne kunnet gitt kun spillet, tror jeg, men sånn ble det nå ikke i går.

Siri sa for 15år siden:

Jeg prøver å overføre problemstillingen til mitt liv og dersom det hadde vært julegaver til nevøer og nieser hvor vi har satt et tak på 200 per barn synes jeg ikke det hadde vært noen krise om noen hadde vært heldig å fått tak i en gave på salg. Det er jo ikke pengene som er det sentrale, men at verdien av gavene er ca den samme. Det er heller ikke en problemstilling som jeg ville brydd meg så mye om.

Cazandra sa for 15år siden:

Til barnebursdager, som det er maange av i året, så er det greit å ha en fast sum.
Noen gir da en 50-lapp mens andre en gave til rundt 50kr.
Om det er 40 eller 60 er inngen betydning.

Til familie så spiller det ingen rolle, her, om hva gaven er verdt i penger.
For mine venner er det greit å ha en slags avtale om at vi ikke bruker mye, men legger noe av oss selv i det.

Vimsen sa for 15år siden:

Er DETTE noe man må ta hensyn til altså??

Carrera sa for 15år siden:

Jeg har ennå tilgode å ha avtaler om hvor mye en gave skal koste, og jeg håper aldri jeg trenger tenke på det heller.

Her både gir og motar vi ut fra hva gjenstanden betyr for mottaker. Pris er uvesentlig.

Miromurr sa for 15år siden:

Jeg synes det er en uting å avtale hvor mye en gave skal koste. Det tar bort litt av gleden med å finne den perfekte tingen til noen, "nei, den kan jeg ikke kjøpe, den er ikke dyr nok".

Nå er jeg litt ekstra grinete siden de i mannens familie har avtalt å dele opp nevøer og nieser så alle søskenene får to å kjøpe til, og har da avtalt en pris gavene skal koste som er mer enn det jeg har budsjettert med at gavene til alle nevøene og niesene på den siden av familien skulle koste. Greit nok at søskenene til mannen har bedre råd enn vi har siden de alle har to inntekter og mannen min er student, men jeg synes det hadde vært mye mer hensiktsmessig å heller avtale en makspris.

Misteri sa for 15år siden:

Kjenner jeg er veldig glad for at vi aldri har inngått en slik avtale, jeg kjøper etter lommeboka. Et år har jeg god råd, mens et annet litt mindre å rutte med.

Niobe sa for 15år siden:

Før kjøpte jeg alltid for avtalt sum. Men nå som jeg er student så handler vi på salg og kjøper ikke noe i tillegg... :flau:

Ru sa for 15år siden:

Altså, om jeg hadde avtalt med noen at vi skulle kjøpe for 200 kroner, og så hadde jeg funnet lego på 50% og sluppet unna med 100, så hadde jeg kjøpt bare det.
Det er da ikke noe konkurranse i å bruke mest mulig penger?
:himle:

Dragen sa for 15år siden:

Jeg forstår ikke helt problemstillingen. Hvis avtalt sum er 300, ville jeg kjøpt et 600-kronerssett på salg og vært kjempefornøyd med hvor mye jeg fikk for pengene.

Det kunne ikke falle meg inn å sjekke hvor mye noen andre hadde betalt for en gave til meg. Egentlig kunne det ikke falle meg inn å ha faste summer heller, men sju nevøer og nieser senere ser jeg jo at det har en hensikt.

gurgle sa for 15år siden:

Vi har sånne avtaler med steboren min og halvsøsteren min, en fast pris som vi kjøper til hverandres unger for. Og det er i grunn greit, for jeg hadde helt sikkert endt opp med dyrere gaver enn det jeg kjøper for nå, mens de nok hadde ligget på det vi gir nå. :knegg: (Noe som har litt med økonomi å gjøre).

MEN, det hender at jeg finner flotte ting på salg, og da kjøper jeg dem, men da er salgsprisen den prisen vi har blitt enige om!

Så, for å svare på HIs spørsmål: Jeg handler for den avtalte prisen.

Dixie Diner sa for 15år siden:

Da blir jeg glad over å kunne kjøpe noe ekstra utenom, siden jeg fant varen på salg. Jeg kjøper for summen uansett. :)

Skilpadda sa for 15år siden:

Ja, ikke sant? Og hva hvis noen har kjøpt gaven for penger de selv har fått i gave? Da har de jo egentlig fått den gratis! :tullerdu:

Jeg synes ellers eksempelet med barnebarna og sølvet var veldig illustrerende. :nikker:

Filifjonka sa for 15år siden:

Det var jo noen som mente (på et forum selvfølgelig) at hvis man vant f.eks. en bil, så var det umoralsk å selge den, fordi man selv ikke hadde betalt noe for den. Blir jo litt samme tankegangen dette. Da ville det jo bli feil å gi bort bilen også - en bil til 500.000 ville hatt verdien null hvis man skal tenke på denne måten.

Knerten sa for 15år siden:

Vi har en avtalt sum vi kjøper gaver til et vennepars barn til.
Prisen skal ligge på omtrent 200,- pr. barn.

Finner jeg noe jeg liker til dem til en høyere sum, så kjøper jeg det. Skulle jeg finne noe på tilbud, så kjøper jeg det uten å legge i noe mer for å nå opp til prisen vi har avtalt.

Eksempel: I år fant jeg en lydbok som jeg vet vil passe perfekt til eldstejenta. Den kostet faktisk 320,-. Den ble bestilt og hun får den til jul.
Til yngstemann fant jeg et perfekt Star Wars sverd jeg vet han kommer til å elske. Det var på tilbud til 110,-. Han får det og ingenting mer. Sverdet kostet egentlig 299,-. Jeg ser overhodet ingen grunn til å måtte kjøpe mer til han bare fordi jeg fant sverdet på tilbud.

For meg er det varens oprinnelige verdi som teller. Jeg kjøper bare ting jeg vet folk ønsker seg uansett. Jeg kjøper ikke ting på tilbud bare fordi de er på tilbud. Men skulle jeg komme over et tilbud på en gave som passer bra til mottaker, kjøper jeg den gaven og fyller ikke opp med mer.

Jeg har forresten ett godt eksempel til:
I klassen til eldstemann ligger bursdagsgavene på ca 100,-. I høst kom jeg over ett kupp på noen store pakker med figurer som gutten min synes var flotte, som han ønsker seg veldig selv. De var satt ned fra 499,- til 50,-. Ett kupp. Jeg kjøpte inn en bunke av disse og de har gutten gitt bort i gave i noen av bursdagene i høst.
Gaven er flott og det hadde blitt helt feil å i tillegg skulle fylle opp med ytterligere 50,- kroner i gave til bursdagebarnet bare sor å komme opp i 100,-.

Blomst sa for 15år siden:

Jeg kjøper for den sumen vi har blitt enige om.
Nesten alle butikker har tilbud før jul og mange gode tilbud, så jeg bryr meg ikke så mye om før prisen, annet enn at det er et godt kjøp.

Balanse sa for 15år siden:

Jeg skjønner problemstillingen, og for min del er det vesentlig om feks gaven kan byttes og om det er sannsynlig at mottakeren vil bytte den. Jeg har en venninne som alltid bytter alt, og noen som aldri kunne kommet på å bytte ("Det var jo en gave!").

Ellers synes jeg en fast regel i denne sammenhengen blir tullete. Eksempelet med sølvet sier det godt, noen ganger kan millimeterrettferdighet ende opp med å bli svært urettferdig.

Karamell sa for 15år siden:

Jeg vet hva du får av søstrene. :erte:

Irma sa for 15år siden:

Jeg har avtalt priser med en stor del av familien, og synes det er veldig greit å forholde seg til. Særlig når det begynner å bli mange å kjøpe til. Kan faktisk ikke huske at jeg noen gang har følt meg bundet ved å gjøre det slik. Hvis jeg ønsker å kjøpe en vesentlig dyrere ting enn avtalt f.eks, så går jeg ofte sammen med noen andre og spleiser.

Jeg forstår at man ikke ønsker å gjøre det på denne måten, men må si at jeg overraskes over at flere synes dette virker så veldig merkelig. Det er bare en rettesnor, noen ganger handler jeg litt mer - andre ganger litt mindre. Nå handler jeg sjelden gaver på salg fordi jeg er opptatt av at de som mottar gaven skal få byttet den (med mindre jeg finner noe spesielt), så for meg er det ingen stor problemstilling. Jeg for min del ville ha handlet for omtrentlig den summen som var avtalt. Som sagt kan jeg forstå at man ikke ønsker å gjøre det på denne måten selv, men jeg sliter med å skjønne hva som er vitsen med å avtale en omtrentlig sum dersom man velger å kjøpe for halve summen på salg? I så fall har man vel kanskje gått inn på en avtale man ikke ønsker å være en del av?

Maz sa for 15år siden:

Jeg synes å uttalt avtale pris på gaver blir som å bytte penger og det kunne ikke falle meg inn. Men det ligger jo en "ikke uttalt" greie om jevnbyrdighet på gaver. Jeg synes det er gøy om jeg finner noe kult på salg, jeg liker å gjøre varp.

For meg er verdien da ofte gjennkjøpsverdien. Enkelte gaver kan det være et poeng at kan byttes men ikke alle.

Et eksempel, jeg kjøpte noen furreal dyr greier på 70% salg i vår. Jeg vet en venninne av Mazungen har lyst på en slik. Ordinær pris er vel rundt kr 200 for disse, jeg betalte omtrent 50. Det er en ikke utalt greie på venninnegaver på ca 100 kroner. Jeg synes da det blir feil om jeg legger i mye mere.

Om jeg hadde kjøpt noe i lekebutikken til ordinær pris kr 100 hadde jenta fått en mindre "fin" gave.

Nenne sa for 15år siden:

Irma sa for 15år siden:

Hvis mottageren ikke er like begeistret for gaven og ønsker å bytte den, så har den vel ikke helt samme verdi? For det er vel ikke så lett å få byttet varer på salg? Jeg for min del har så smått begynt å bytte gaver jeg ikke tror kommer til å bli brukt, etter å ha sett meg lei på at det samler seg ubrukte ting i boder og skap som jeg ikke har hatt samvittighet (eller mulighet) til å bytte. Jeg håper at mottagere av mine gaver gjør det samme.

Robyn sa for 15år siden:

Vi har ikke avtalte summer å handle for, men man vet jo sånn ca hvor mye man vil legge i gavene.

Jeg handler masse på salg. Det er flere vi bare skal kjøpe en liten ting til rundt 150-200, og da er det mer moro å kjøpe en ordentlig ting på salg.

For meg er det prisen jeg faktisk betaler for gaven jeg ser på, ikke opprinnelig pris.

Nessie sa for 15år siden:

Jeg føler jeg kjenner de jeg kjøper til nå, det er ikke så mange, at jeg tør kjøpe ting som ikke må kunne byttes. Jeg kjøper også gaver i forholdsvis god tid før jul, og da er det uansett ikke alltid greit å bytte, 2-3 mnd etterpå man har kjøpt gaven liksom. Da vi fikk gaver av alle tanter og onkler ble det mye "ræl" jeg ikke brukte, men jeg føler at mine nære venninner og mine søstre treffer meg ganske godt, og at jeg gjør det samme motsatt. Og ofte har man kanskje luftet litt ift ønsker i forveien og.

Snuppa sa for 15år siden:

Jeg synes i grunnen det er litt tull og avtale pris osv jeg da. Jeg synes ikke man skal være så opptatt av hva gaven har kostet eller koster. Synes heller det er viktig at gaven som blir kjøpt passer til den som skal få den. Har man funnet den perfekte gaven på salg så synes jeg ikke man trenger å kjøpe noe mer for å få en høyere kjøpesum.

Kanina sa for 15år siden:

Fru Svigerkanin pleier å følge med på salg på ting hun vil kjøpe i julegaver. På den måten får hun råd til ekstra fine ting som hun ellers ikke ville ha kjøpt. Men her er det ikke snakk om noen avtalt pris heller, da.

safran sa for 15år siden:

Pelikan sa for 15år siden:

Må si meg enig med Safran her.

Filifjonka sa for 15år siden:

Litt av poenget med at butikkene stadig vekk har masse gode tilbud, forsvinner jo hvis hele julehandelen "må" gjøres til full pris. Nå er det jo ikke sånn at det bare er rask og ræl og fjorårets uselgelige varer som er på salg, det er jo salg hele tiden overalt. 30% på hele butikken, opphørssalg, jubileumssalg.... Man må jo nesten være mindre smart om man ikke benytter seg av det. Jeg husker jeg fikk kjøpt masse Brio togbane med 50 eller 70% avslag i en lekebutikk som hadde opphørssalg et år, ikke så lenge før jul. Kan virkelig ikke se for meg at venner eller familie skulle blitt gretne om de hadde funnet ut at jeg hadde kjøpt dette på salg. Det kan jo bli litt skjevt også, om man ser utelukkende på prisen man betaler. Hvis vi hadde en avtalt pris (noe jeg aldri har hatt) på f.eks. 300, skulle jeg gitt bort et gedigent sett med Briodeler for 1000 kroner, som jeg hadde betalt 300 for. Mens hvis søsteren min hadde kjøpt for 300 i Briotog til min sønn til full pris, ville det kanskje blitt en liten tunnell. Det ville jo kanskje føltes litt dumt for henne?

gurgle sa for 15år siden:

Dette er jeg egentlig helt enig i.

"Problemet" vi har i denne sammenheng er ei som jeg bytter gave med (til hverandres unger) alltid kommer med gaver som er RÆL, og jeg jeg har sett i butikken, de koster alltid en del mindre enn avtalt pris, som hun har avtalt. Eller hun kommer med sesongvarer, fra sesongen som nettopp har vært... Ett år fikk vi til og med et DVD, en som hun hadde kopiert hjemme... Likevel får jeg meg ikke til å kjøpe for mindre til hennes barn, siden vi tross alt har avtalt en pris.

Filifjonka sa for 15år siden:

Der tror jeg glatt jeg hadde tilpasset meg nivået på de gavene hun faktisk ga, og ikke den prisen hun hadde bestemt. Uten å kjøpe ræl, selvfølgelig. Det er jeg motstander av på generell basis.

Nenne sa for 15år siden:

Høyt&Lavt sa for 15år siden:

Jeg syns nå det er litt forskjell på hvem jeg kjøper til. Er det en bursdagspresang til et bhg-barn legger jeg meg i utgangspunktet på en maxpris, f eks 100,-, og hvis jeg da finner noe jeg synes er fint/praktisk /bra til mindre pris kjøper jeg det og legger ikke alltid i mellom. Noen ganger hvis jeg er usikker på om det faller i smak eller "passer" og det er kjøpt på salg så det vil bli vanskelig å få bytta det, hender det jeg legger imellom litt, bare sånn for skams skyld. Klær kjøper jeg alltid større enn eg vet barnet bruker nå.

Hvis det er til nære venner/søsken/annen familie fisker jeg gjerne etter ønsker i forkant og kjøper for maxsum. Så hvis jeg da finner en ting jeg vet de ønsker seg og jeg får den til halv pris så blir det mer i presangen for min tilmålte penger.

Jeg synes det er helt greit, nesten et must, å ha noen retningslinjer for størrelsesordenen på pris for presanger, f eks gjerne mellom 200-300,-, så unngår man pinlige situasjoner som at noen har kjøpt for mye mens jeg gir en liten filleting.. Og til venners barn kan jeg finne på å nevne hva jeg pleier å legge meg på. Andre får gi etter sin egen lommebok.

Konklusjonen er at jeg ser an hvem jeg kjøper til , hva jeg har funnet, om det er noe jeg vet de trenger eller ønsker seg, og om det er mulig å få byttet det.