Jeg har alltid forbannet de som prater og prater under kinofilmen. Jeg synes det er kjipt å betale i dyre dommer for å sitte der og irritere meg og ikke få med meg handlingen fordi noen synes det er helt greit å prate høylytt hele filmen, eller sitte og sende meldinger slik at mobilene lyser opp halve salen, for den saks skyld. Jeg kjenner at jeg blir irritert bare av å skrive dette innlegget. :knegg:
Jeg håper i grunnen på argumenter fra de "skyldige", hvordan de tenker om dette? Hvorfor de synes det er greit å ødelegge andres filmopplevelse, eller om de rett og slett ikke er klar over at det irriterer andre? :mumle:
Edit: jeg mener selvsagt ikke snakking under reklamen, latter og skrik under filmene eller snakking under barnefilmer på dagtid.
Under reklamen er det selvsagt helt greit, og for ordens skyld; jeg snakker ikke om å le høyt eller skrike under en grøsser (selv om jeg misliker fjortisskriking).
På filmer beregnet på et publikum over åtte år (eller beregnet på barn, men spilt etter kl. 19) snakker jeg absolutt ikke. Og jeg tar ikke fem flate øre for å be folk rundt meg holde kjeft.
Jeg holder kjeft, stort sett. Noen ganger hvisker jeg litt, men jeg tror ikke det forstyrrer. Jeg hvisker fordi jeg bare må fortelle om en genial observasjon, en logisk brist i filmen eller noe sånt.
Jeg tåler litt hvisking, men prating, tulling, og skråling liker jeg ikke. Iset og jeg var på kino på dagtid en gang, og havnet selvsagt i en svær sal sammen med en skoleklasse eller tre. :dåne: Vi satt på galleriet, og elevene satt nede i salen. Jeg brølte over gelenderet et par ganger, ja. :knegg: Og kastet popcorn på dem. :barnslig:
Jeg syns faktisk ikke man kan forvente stillhet i salen når man er på kino på dagtid. Når jeg tar med seksåringen min på kino, så forventer jeg ikke at hun klarer å holde munn i to hele timer. Visst lærer jeg henne at hun skal sitte i ro og ikke rope og selvsagt ikke løpe omkring, men hun får stille spørsmål til handlingen, hun får si (les: rope) at hun syns det er skummelt, og hun får le høyt og begeistret når hun ønsker det.
Det er ikke så mye vi forstyrrer med å tillate dette, men når hele resten av kinosalen er full av andre seksåringer som gjør det samme, så blir det ikke veldig stille.
:skremt:
Dette her minnet meg om skrekkopplevelsen på Colosseum for mange år siden.
Mannen og jeg skulle se Jurassic Park 2, og ble sittende foran to, unnskyld uttrykket, drittunger som skravlet og fniste under hele filmen.
Han ene hadde sett filmen før, og mesteparten av praten gikk på "Se nå! Se nå! Dette er så kult!!!"
Ved siden av mannen og meg satt det en mamma med en særdeles veloppdragen gutt, yngre enn de to skravleguttene bak, som også tydelig lot seg frustrere av forstyrrelsene.
Mannen prøvde tidlig i filmen å spørre pent om de hadde tenkt å prate under hele filmen og om de kunne dempe seg littegrann, men det gikk ikke inn.
Da jeg tilslutt fikk nok og snudde meg og sa at om de ikke visste hvordan man oppførte seg på kino fikk de bli hjemme og se video til de ble store nok, tilbragte de resten av filmen med å sparke meg i ryggen, kaste godteri i håret mitt og kalle meg for en megge.
Charming. :snill:
Men mammaen ved siden av smilte til meg.
(Filmen var elendig uansett, men det er en annen historie. :knegg: )
Jeg kjenner jeg blir litt fresende av sånne uromomenter på kino, og hadde faktisk tenkt å starte en lignende tråd for noen dager siden.
Sist jeg var på kino så snakket jeg, men det var på mamma mø med sønnen min på 3 så da syns jeg nok jeg er unnskyldt. Sånn ellers så prater jeg som regel ikke, men svarer dersom den jeg er sammen med spør eller noe sånt, og da hvisker jeg.
Nei, prating på kino er forbudt! :nemlig: Gjør meg fint lite å be folk være stille. Jeg kan ikke fordra tjatring under filmer. Kjenner jeg blir litt lattermild fra en episode en gang: en mann kalte meg en bitch fordi jeg hadde spurt ham gjentatte ganger om han kunne ti still. Ba ham pent og pyntelig om å dra til helvete, og han reiste seg truende opp mot meg. Så kom en sikkerhetsvakt og geleidet ham ut av kinoen. (Noen hadde "sladret" :knegg: Only in America!
Hender seg jeg hvisker ja,men sjelden. Også sjekker jeg kanskje mobilen min. Personlig så lukker jeg ut lyder og konsentrerer meg om filmen. Bruker ikke energi på og irritere meg over sånt.
Nei det gjør jeg ikke. På barnefilmer med små barn blir det noe annet synes jeg og da kan det være nødvendig å gi beskjeder, men heller ikke der synes jeg det er tid og sted for de lange samtalene.
Teater havner i samme kategori. Jeg satt foran to voksne damer en gang på teateret og fikk høre det meste om livet deres, naboene deres, helsesituasjonen deres og familiene deres i løpet av teaterforestillingen. Jeg burde sagt fra, men gjorde det ikke.
Iset burde vært med på skrekkfilm på kino i Sør Amerika. Det er skummelt det.
Selv dårlige skrekkfilmer blir skumle når hele salen vræler så høyt de bare kan hver gang noe skummelt skjer. Hjelpes altså.
På teater, eller andre typer forestillinger der det faktisk står levende mennesker på scenen og prøver å konsentrere seg, burde det vært skuddpremie (med lyddemper, så klart) på folk som snakker.
Kanne, Glitter, Polyanna og jeg var i operaen for et par uker siden, og der satt det jammen et par stykker bak og og skravlet! Men jeg skal love de fikk så det sang av Polyanna, så de ga seg da til slutt. :mumle:
Ikke som regel. Men jeg har gjort det. I 1995 var det obligatorisk i norskundervisningen og se "Kransen" eller hva den het... Hva annet skulle man gjøre liksom? :vetikke:
Jeg prater ikke, men det gjør derimot svigermor. Og det veldig høyt! Hun kommenterer handingen i filmen. Jeg synes det er veldig flaut, hun er ellers en høyt oppegående, høflig, fornuftig person så jeg forstår det ikke selv. I tillegg så synes jeg det er lite hyggelig å måtte hysje på henne.
Jeg syns enda værre enn prating er de som kaster søppel på gulvet. Det kan jeg ikke forstå.
Jeg har prøvd, men jeg klarer ikke å luke ut sånt. Dessuten synes jeg ikke det er vi som er rolige som skal måtte luke ut ulyder, jeg synes folk skal kunne oppføre seg og utøve normal folkeskikk.
Det burde faktisk stå en vakt i salen under hver film. Ja, jeg mener det seriøst.
Mobilens lyd er alltid avskrudd, men jeg må alltid sjekke om jeg har en barnevakt sittende hjemme. Men da mellom beina for å ikke lyse på de andre.:fnis:
Jeg bruker å si i fra hvis det er veldig irriterende, dette kan være litt vanskelig hvis de som prater sitter langt unna i tillegg så synes min datter det er veldig flaut hvis jeg gjør det.
Nei, selvsagt gjør jeg ikke det. Vesla derimot tror av og til at det bare er oss i salen og kommenterer i hytt og pine. Jeg må minne henne på at man er stille på kino hver gang vi skal se en film.
Det har jeg all forståelse for, det samme må jeg av og til gjøre når vi har barnevakt hjemme. Men jeg synes det er unødvendig å sitte med mobilen opp i fjeset på folk under hele filmen. En gang satt jeg to seter bortfor ei som sendte og leste sms under hele filmen, og det var særdeles forstyrrense med det lyset i sideblikket hele tiden. Hun kan ikke ha fått med seg stort av filmen, så jeg skjønner ikke vitsen ...
Jeg tolererer ikke hvisking heller. OK, hvis man MÅ si noe viktig én gang, OK, men gjentatt hvisking er veldig forstyrrende. Det samme er lyset fra mobiltelefoner. Sist jeg var på kino, ba jeg en som satt to plasser bortenfor om å slå av telefonen. Skjønner ikke folk at dette lyset er veldig irriterende?
Unge folk er høylytt bråkende, mens de litt eldre ofte ønsker å "snakke om" filmen mens de ser den. :gaah: Diskutere kan man gjøre etterpå!
Jeg har opplevd å måtte be to damer dempe seg når jeg var på Dionne Warwick-konsert. Men de sa bare "herregud da, så sur" og så fortsatte de å prate gjennom absolutt hele konserten. Fåglarna vet hvorfor de var der i utgangspunktet. :fråder:
Å, kom på en annen ting jeg synes er irriterende - når jeg er på kino med folk som alltid skal se på meg når noe er morsomt som om de skal sjekke om det er ok å le...
Ok, dette var kanskje mer en problemstilling i fjortistida enn det er i dag... :sparke:
Da flytter du hit og så går vi på kino sammen en gang i uka. Så slipper jeg å gå på kino med bråkmakere. :drømme:
Neida, Fibi er det jo kjekt å gå på kino med, hun er faktisk rolig, men jeg må av og til hysje litt på henne også. Liker best å gå med mannen min, for han tør ikke annet enn å holde kjeft. :godt oppdratt:
Det jeg ikke skjønner er hvorfor ikke man kan installere elektronisk utstyr i alle kinosaler som blokkerer alt av mobilsignaler. Kan da umulig være så dyrt.
Det var en god idé! Nå har de jo begynt å sende reklame rett før filmen begynner, der man ber folk om å skru av lyden på mobilene, være stille og ikke kaste boss på gulvet. Kanskje det funker litt, men langt ifra så godt som det burde. Folk er rett og slett respektløse griser? Jeg blir helt sjokkert.
Forresten, jeg synes det er ganske greit å sitte i sal 6, 7 og 8 i Stavanger (selv om jeg alltid går på Sandnes kino siden den er best), for der er det ikke mobildekning overhodet (ligger i kjelleren). :glis:
Jeg er til en viss grad enig med deg, Iset, og synes selv det kan bli for mye av det gode når folk rundt meg snakker, rasler i papir eller sms-er på kino. Samtidig er det jo en offentlig plass, der folk går for å dele en opplevelse sammen. Ja, man kan spare snakken til etter filmen, men det er også ting det er morsomt, hyggelig eller interessant å dele der og da. Så lenge man hvisker veldig lavt og ikke ellers gjør mye ut av seg, synes jeg det er noe som bør aksepteres. Det er faktisk lettere å få det helt stille i sin egen stue enn i en sal med flere hundre personer på rekke og rad.
Ja, man kan godt kommentere litt lavt av og til og hviske litt. Jeg blir som regel ikke så irritert av det, så lenge det ikke går over alle støvleskaft, jeg gjør det av og til selv også. Jeg mener høylytt, ordentlig prating under filmen, der de kommenterer omtrent alt som skjer og prater og løst og fast. Det er respektløst, og det vitner om utrolig dårlig folkeskikk!
Selv om en kinosal er et offentlig sted, vet alle at det skal være ro i salen. Noen steder snakker man høyt, andre steder gjør man det ikke.
Ja, men de andre i salen skal også ha en hyggelig opplevelse. Og de skal slippe å lide for at du har behov for å tiske og hviske og "dele" med sidemannen.
De skal absolutt få slippe å lide. Men om man reagerer på at noen legger hodene tett sammen og veksler et par ord veldig lavt, så tror jeg kanskje problemet ligger hos den som henger seg opp i det, framfor den som hvisker.
Nei, det er bra. Jeg var bare interessert i å se hvor grensa til den selverklærte kino-nazien lå, for å se om jeg lå innenfor kategorien "akseptert" eller "irriterende". :knegg:
Er det ikke? I de første innleggene dine så virket det sånn iallefall. Og Divine mener jo iallefall at man ikke skal snakke i det hele tatt. Og da syns jeg egentlig at man like greit kan se film hjemme;)
At folk hvisker en gang eller to for å gi en beskjed eller peke ut noe spesielt på lerretet, à la "se, akkurat der har jeg vært" eller "kan du holde i jakken min, jeg må snike meg ut på do" er selvsagt greit. All annen synsing og mening om filmen kan man holde for seg selv til man er ferdig.
Jeg synes du er i overkant streng , altså. Jeg mener halve moroa er å påpeke at folk ser rare ut, at klippingen der var usynkronisert, at den jakka var kul, at jeg mener jeg har sett den skuespilleren før men ikke husker hvor og sånne ting. Så lenge jeg gjør det uhyrlig stille, mener jeg at de som reagerer på det er folk som sitter og ser og lytter på andre - og at det faktisk er de som burde kunne konsentrere seg mer om filmen.
Jeg mener at de som ikke takler at folk har behov for å dele opplevelsen også under filmen, ikke bare etterpå, ikke er sosialt modne nok til å omgås folk i større grupper og at de derfor bør se film hjemme. :overlegen:
Jeg prøver alltid å konsentrere meg fullt om filmen, men det er vanskelig med hvisking og tisking rundt seg. Jeg sitter ikke og skuler rundt meg og venter på å "ta" noen som hvisker. Det trengs ikke, det merkes godt nok likevel selv om jeg prøver å være litt :lalala: og tune inn på det som skjer på lerretet.
Jeg kan forøvrig gå på kino både med iset og divine for jeg snakker ikke under filmer. Men jeg irriterer meg heller ikke over småhvisking, så jeg kan jo ta ansvaret for å roe ned gemyttene ;)
Jeg irriterer meg heller ikke over småhvisking i ny og ne, så lenge det ikke er noen foran eller bak meg som sitter og hvisker HELE tiden. Men jeg har vært på så mange filmer der folk har pratet høyt under hele filmen, at jeg lurer på hva slike folk tenker, om de i det hele tatt skjønner at de plager folk eller om de bare driter i det.
Veldig enig. Hvis man har sterkt behov for å kommentere filmer mens man ser dem, synes jeg man bør gjøre det et sted der man ikke forstyrrer andre. Naturligvis er det i praksis dessverre slik at man er nødt til å regne med at noen i salen snakker/hvisker/SMS-er (og det er en viktig grunn til at vi ser flere og flere filmer hjemme i stedet for på kino), men i prinsippet synes jeg man skal vise hensyn når man er i en offentlig sammenheng, og ikke forstyrre folk rundt seg.
Da kan vi tromme sammen en gjeng sånne som deg, og så kan dere være buffersone mellom Iset, Divine og meg på den ene siden, og rajraj og resten av publikum på den andre. :knegg:
Jeg er enig med røkla. Hjemme kan man bråke så mye man vil, på kino er man stille.
Jeg ble sittende ved siden av ei forsamling blinde på teater en gang, forresten. De prata en del, men det ville kanskje vært en smule trangsynt å bli sint på grunn av det.
Nei. Men om jeg gjør det så hvisker jeg så utrolig stille at jeg kan ikke tro noen kan bli irritert over dette, bortsett fra den jeg hvisker til selvsagt. :knegg:
Sist jeg var på kino og så på fritt vilt 2 så satt det to fjortiser bak og pratet høyt og gapskrattet, mens de imellomtiden all pratingen satt og fniste som fjortiser gjør. Holdt på å gå ut av mitt eget gode skinn. :mad:
Skulle akkurat reise meg og be de om å enten holde kjeft eller gå hjem, men han ved siden av kom meg i forkjøpet. Han sa akkurat det jeg hadde tenkt og ja tenk, jeg ble nesten litt forelska. :elsker:
Jo også måtte jeg hviske selv engang til han jeg hadde med, sa at vist det ble for ille så kunne vi gå. Hadde med en fjortis selv og kompisen hans. De satt som to små engler og sa ikke det pip. Skvatt litt gjorde dem ja. :fnise:
Jeg er litt pysete når det gjelder å be folk om å være stille på kino, etter en ubehagelig opplevelse jeg hadde for et par år siden. Da satt det et par mannfolk litt lenger borte fra oss og pratet høyt og snakket i telefonen under hele filmen. Jeg lente meg bort og spurte dem i en noenlunde høflig tone om de kunne dempe seg. Han ene ble rasende og ba meg holde kjeft, og da jeg kom ut av salen etterpå stod han ene og så ut som om han ventet på meg og skulle ta meg eller noe. :skremt:
Han gikk etter oss litt, men så stoppet han. Jeg holdt på å tisse i buksa.
Jeg ble ordentlig sur på mannen en gang. Han kjøpte seg baconsnacks, men behersket ikke kinotyggemetoden. :skuffet: Rasle rasle - knask -knas, knas knas.Det er ikke slik man spiser på kino!
Det er en grunn til at Frøken propell ikke var på kino før hun var fire år også. :knegg:
Ja.
En og annen kommentar, greit.
Hele tiden - ikke så greit.
Det er noe med at man ha betalt seg inn for å se en film, og da synes jeg de som har lyst til å følge med skal respekteres.
:sjokk:
HVA? Da hadde jeg blitt rasende altså og gått bort til ham. Om man ikke er mann nok til å takle at man får saklig tilbakemeldinger, så får man holde seg hjemme.
Alt er relativt. Om man hvisker en gang, lavt er det jo milevis fra å tiske og hviske under hele filmen. Og da kan du ikke påstå at problemet ligger hos den som reagerer på det.
Og hva er egentlig poenget med å ta mobiltelefonen for å svare "jeg kan ikke snakke nå jeg er på kino". ?! Det da bare å la være å svare!
Jeg tenker hver gang etter mobiltelefonepisoder at neste gang skal jeg rive mobilen ut av hånda på vedkommen og kaste den i bakken. Men det blir bare med tankene. Jeg ville aldri tord å gjøre noe slik.
For litt under 6 år siden - jeg var så høygravid og full av hormoner at jeg fødte Storebror bare noen timer etterpå:
Inagh og mann på kino - to jenter i tenårene bak oss. Tenåringsjentene skravla, prata, kniste og lo gjennom hele filmen. Mor Inagh ble mer og mer irritert. Filmen ble ferdig, jeg reiste meg opp og sa så iskaldt høflig som jeg kan bli bare når jeg er veldig sint:
"et lite tips jenter - neste gang dere har lyst på en skravlekveld på byen - gå på kafe!"
Jentene så himmelfalne på meg, og mannen min holdt på å dø... :knegg:
Og nei - jeg prater ikke, og jeg diller ikke med telefonen, når jeg er på kino.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
