Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Noen dager gammel sak, men så ikke noen tråd på den (?)
Jeg synes angrepet fra Guillou er usselt og nedrig. Han er selvsagt meningsberettiget om kvaliteten på bøker han som alle andre. Men, når han har skumlest den ene boken, ikke lest de andre og slaktet filmer som ikke er ferdig for utsendelse da er han en pompøs tosk.
Guillio forstår heller ikke det enkle faktum at når verden er som den er, er litteraturen et sted hvor rettferdigheten kan skje fyldest. At når Lisbeth Salander i virkeligheten fort hadde gått til grunne - så gir det både håp og mot at noen, om enn i en fiktiv verden, tar subtil hevn.
Jeg synes han virker barnslig, og litt sånn sutrete?
At innholdet i en bok ikke alltid er helt troverdig er jo ikke noe nytt, og selv om han mener at det Salander gjør er litt vel fantastisk, så er det jo litt av underholdningsgreia.
Dessuten sier han at han bare har skumlest. Og selv om HAN ikke orker bruke tid på bøkene, betyr det jo ikke at de er dårlige.
Jeg liker ikke Guillou og har aldri gjort det. Men jeg er totalt enig i hans vurdering av bøkene.
Jeg synes Lisbeth Salander er et av de dårligste skikkelser i litteraturen jeg noensinne har snublet over. Jeg fatter ikke hva Stieg Larsson tenkte på når han tente seg ut henne som hovedperson i bøkene. Jeg velger å tro at han fulgte en eller annen fetisj. Han hadde sikkert uanstendige drømmer om Modesty Blaise når han var liten. For å skjule likheten fikk Salander fratatt enhver sosial antenne, og vips, ferdig.
Selv om det nok finnes elementer ved Salanders liv og levnet som ikke er helt troverdig, så synes jeg hun er en bra og interessant figur. En kvinnelig antihelt. Dem er det ikke mange av i litteraturen (meg bekjent).
Forøvrig "fornøyelig" at Guillou, som har skapt en Bond-aktig figur som Hamilton skal snakke om lite troverdige fiktive personer...
Njæ, jeg vet ikke. Det er jo helt greit å gå til angrep mot folk som har vært døde en god stund lenger enn han, så jeg synes ikke det er så ille. Men Guillou fremstår jo som en bitter og misunnelig person.
canto: Jeg synes Salander er totalt uinteressant. Hadde bøkene vært Science Fiction eller Marvel tegneserier hadde det vært greit. Å ta en slik person og plassere henne i en helt vanlig bok synes jeg blir helt feil. Det er kjedelig og forutsigbart.
Jeg synes å kalle Lisbeth Salander for Pippi Langstrømpe er litt for enkelt. Hun er jo ingen vanlig helt, men har en forferdelig bakgrunn og erfaringer som har gjort at hun er som hun er.
Jeg synes også det er veldig ufint - spesielt siden han bruker hans død som et argument for hvorfor bøkene hans selger. Han er ikke den første som har blitt mer berømt etter sin død, men det betyr ikke at litteraturen er dårlig. Det er selvsagt greit, om man på en saklig måte "slakter" litteratur av avdøde forfattere - men når man ikke ikke gang gidder å lese det de har skrevet bør man heller holde kjeft.
Jeg mener Larsson er nyskapende i sin krim, og legger inn forhold som er relevante for vår tid. Gjennom Millenium og Blomqvist kommer det også til uttrykk tanker om vårt samfunn.
Men, er det ikke bra da; at en person som hadde druknet helt i mengden i virkeligheten ihvertfall i litteraturen kan sparke fra seg? Og som sagt, selv om noe av det hun gjør virker fantastisk, er jo mennesket Salander absolutt troverdig.
Jan Guillou virker ganske borte vekk med slike uttalelser. Personlig er jeg ikke så glad i Stieg Larsson sine bøker, men de er definitivt ikke verre enn - heller bedre - enn andre bøker i samme sjanger. Jan Guiliou sine bøker innbefattet.
Jeg synes mennesket Salander er totalt utroverdig. Så utroverdig at hun for meg ødela en ellers grei-midt-på-treet krim. Jeg greier ikke helt se for meg mennesker og deres handlinger atskilt, nemlig.
Jeg har heller ikke lest mer enn Guillou, jeg har lest den første og lest meg halvveis i den andre. Og det er Salander som gjør at jeg ikke kommer til å lese mer enn det.
Jeg er enig med deg i at Salander ikke er et spesielt bra litterært portrett, men hvilke krimbøker er det du mener har mer enn to-dimisjonale skikkelser?
Karakteren Salander ødela dei bøkene for meg. Første boka var grei, starta på den andre og så var det stopp. Eg måtte legge den frå meg og vente nokre månader før eg klarte å lesa vidare. Kom meg gjennom alle tre til slutt.
Jeg leser mye krim, mye "thrillere" og horror, og har fortsatt til gode å møte noe tilsvarende som Salander. Noe som lizzom skal være troverdig men er så grotesk overskrevet og blottet for enhver form for menneskelighet.
Jeg slukte forøvrig alle tre bøkene, og syntes de var veldig underholdende. Når det er et driv i bøkene som i Larssons, så fenger de meg. Jeg forsvinner fra verden og slapper veldig av med sånne bøker. Dessuten hadde de sånn halvhappy ending. Da var ho mor fornøyd. :D
Jeg syns de begge skriver (skrev) gode bøker, hver på sin måte. Syns ikke noe om slike angrep, og har reagert på flere av Guillous uttalelser tidligere også.
Menneskeheten er en ganske sammensatt art, og virkeligheten overgår ofte fiksjonen.
Jeg synes det blir feil å sammenligne Salander med Pippi og Modesty Blaise. I motsetning til disse er hun et ganske ødelagt menneske med lav selvfølelse. At en slik person kan ta innersvingen på noen er veldig godt å opppleve - om enn det bare skjer mellom to permer.
Jeg syns heller ikke noe om uttalelsen til Guillou. Jeg digget skikkelsen Salander, men det har noe med at jeg lever med et menneske som er ganske så blottet for medmenneskelighet og kjenner faktisk igjen noen trekk. Ikke at min person er så ødelagt som henne, men ja noe er gjennkjennbart.
Tja, Guillou er jo litt...emosjonell. Det er jo ikke første gang han lar følelsene løpe litt løpsk: (morroa starter ca 1:50 ut i klippet.)
[yt]idjeftsnFKU[/yt]
Virker som de uttalelsene om at "ja jeg har kanskje sagt det, men du vet hvordan journalister er, de ble tatt ut i en sammenheng" er et mantra for han.
Jeg har verken lest Guillou eller Larsson, men på generelt grunnlag synes jeg påstanden om at dødsfallet har bidratt til suksessen høres rimelig ut. Dødsfall har nyhetens verdi, og det knytter seg gjerne en selvforsterkende fascinasjon til kjente personers virke når de dør en for tidlig død. Det er nok av kjente skuespillere og musikere som har fått en voldsom oppblomstring i populæritet etter sin død, så dette er en høyst reell effekt selv om den er vanskelig å måle.
Mulig. Men jeg tror ikke det er så vesentlig i denne sammenhengen. Jeg tror dette er mer aktuelt for kunstverk og slike ting, fordi det virker som verdien ofte stiger når den som har laget kunstverket er død. Jeg tror ikke at noen opplever at en bok blir bedre fordi forfatteren er død, bare en liten sorg over at det stoppet ved bok 3.. :sukk:
Jeg tror ikke at folk oppfatter bøkene som bedre, men hans død har blitt mye omtalt i mediene og dette er med på å skape større interesse rundt bøkene.
