Denne boka gleder jeg meg til å lese! Kanskje noe å bruke i norsktimene?
Fra [url]www.dt.no[/url] :
Ifølge lydloven i Numedal blir det "fire høbbita" som ankommer Bri, sier Eiliv Groven Myhren.
Han håper at han ikke havner i et slags genetisk flisespikkeri etter oversettelsen, men at alle blir fornøyde.
-Jeg håper ikke kommer til å hevde at de ikke er hobbiter, men at de i stedet synes det er fint at jeg har brukt dialekten deres, sier han.
GARBORG I ROHAN. Andre personer og folk har også fått sitt språklige særpreg innenfor nynorske rammer.
Rohans dunedain snakker i høystilt kongsmål, eller mer som Garborg og landsmålsnormalen av 1901.
Gandalv og Saruman bruker moderne nynorsk med e-infinitiv.
-Det er fordi Gandolv snakker med mange og må gjøre seg forstått hos alle. Bare ved store anledninger som får ham til å bli poetisk, bikker han over i en eldre og høystemt stil. Når det gjelder Saruman så representerer han en kritikkverdig modernitet fordi han driver storindustri, sier Eiliv Groven Myhren
REN AASEN. Alvene er ren Ivar Aasen med unntak av skogalvene som er mer Aasmund Olavsson Vinje uten en eneste dativ. Oversetteren begrunner det med at alvene ikke har været nyskapende på 3000 år, men i stedet tatt vare på kulturarv og minne.
Orkene, leiesoldater og pøbler med makt uten dannelse snakker "søppelspråk". Ikke før har de sagt "ikkje", "eg" og "mener" så setter de i gang med "gjørra" og "værra". Orkespråket er et sammensurium av lokale varianter av byspråk og nynorsk.
Mens Gollum mumler om "Kostelegsten" på gollumsk nynorsk, karakteristisk med uklare bøyninger og hvislende ssss'er.
Ja. Og Dagne Groven Myhren, som også er en svært fargerik foreleser.
Når jeg tenker meg om, tror jeg dette vil være en nokså eksentrisk leseopplevelse, og antagelig mest for spesielt interesserte. (Les: Folk som brenner for nynorsk normeringshistorie.) :knegg:
:nemlig::digger:
Men det kan vel kanskje være en innfallsvinkel for å undervise i nynorsk, dialekter og språkhistorie? "I dag skal vi lære litt om Ivar Aasen og skogsalvenes språk." "Husk å ikke skrive som en ork på eksamen!"
Som flittig leser av både Werenskiold og Høverstad, tror jeg nok jeg skal prøve meg på denne også, selv om nynorsk normeringshistorie kommer nok ganske langt ned på listen over ting jeg er glødende opptatt av.
Men det kan jo hende det blir i meste laget. Jeg sliter jo litt med Høverstads Gandalv i stedet for Gandalf også (selv om jeg vet det er et greit valg). Det blir spennede å se.
Jeg synes det er veldig morsomt tenkt av oversetteren, altså, helt i Tolkiens ånd. Jeg elsker appendiksene og de intrikate forklaringene av hvordan f.eks. hobbitnavnene egentlig er oversatt fra hobbitspråk som vi ikke får se så mye til, sånn at de skal klinge riktig på engelsk. :hjerter: (Kanskje på tide med en ny Tolkien-runde snart. Men på engelsk, tror jeg. Tross alt.)
Jeg har vel ikke lest den siden en stund før disse filmene kom (på engelsk, det er lenge siden sist jeg leste den på norsk), og da var det lenge siden forrige gang.
Det som slo meg sist jeg leste den var først og fremst to ting:
1: Hvor bra den er. :nemlig:
2: Hvor dårlig den er. :eek:
Til punkt 2 er vel det mest skrikende at hver gang en kvinne åpner munnen, kan man stort sett hoppe over hele kapittelet. Dette kunne virkelig ikke Tolkien.
Men punkt 1 overskygger jo dette; naturskildringer, handling og motivasjon for personene er jo glimrende skrevet, så får det heller være at dialogen halter en del. Det slo meg også sterkt at boken fortsatt er veldig relevant. Og det inntrykket ble ytterligere forsterket da jeg leste Tom Shippeys J.R.R. Tolkien: Author of the Century. Den anbefales. (Og Shippey er, som man kan se, ikke en helt gjennomsnittlig Tolkien fanboy).
Denne fikk jeg og samboer til jul fra søstra hans, nå har jeg nettopp begynt på den. Ringdrotten altså. Har bare lest noen få sider, men koser meg allerede! Dette er morsomt :hyper:
