Lillemor har vært litt fraværende de siste dagene, men i dag har hun oppført seg helt merkelig. Får ikke ta i henne, hun hyler når jeg har tatt på henne. Normalt er hun en meget kosekatt og nå må jeg si jeg er bekymret og helt kvalm i magen.
Endte opp med å ringe vakthavende dyrlege, men hun mente jeg fint kunne se det ann, men magefølelsen min sier det motsatte. Dette er ikke normal oppførsel av lille pusejenta vår. Hun er verdens mest kosekatt og elsker å ligge i armkroken min.
Noen som har opplevd at en katt ikke tåler å bli tatt i? At den er skadet og at den biter og hyler når du tar i den. Jeg får nesten ikke sitte ved siden av henne engang, da går halen kraftig og hun knurrer som en katt knurrer.
Kaninen vår døde nylig av det vi tror var kolikk. Ikke det du vil høre men, det kom i allefall veldig brått på etter at han hadde vært litt rolig en dag eller to. Aner ikke mye om katter, men det at hun har så vondt er ille nok i seg selv syntes jeg. Ville nok tatt henne til dyrlegen tidlig i morgen...
Jeg hadde tatt henne til dyrlegen hvis magefølelsen tilsa det. Du ser ikke noe utenpå? Har hun spist og drukket normalt i dag? Kan katter få blindtarmbetennelse? Er du sikker på at det er smerte, hvor gammel er hun blitt igjen, kan det være at hun er blitt kjønnsmoden og ikke takler det helt, siden du mener hun har vært fraværende?
Jeg ser ingen verdens ting utenpå, hun bare ligger og jeg får ikke ta på henne for da biter hun meg skikkelig og lager sånn ekkel kattelyd som katter kan lage. Den ulingen som høres veldig sinna ut.
Hun ble sterilisert i sommer og fikk en innfeksjon etter det. Fikk antibiotika og smertestillende og ble fin igjen, dette kan minne litt om det, men nå er hun enda verre. Får ikke kose på hodet engang.
Hun er blitt 7 mnd gammel bare og jeg aner jo ikke om det er smerter, men for meg er det rart hun skifter personlighet på en dag. Fra å være pusejenta mi som fotfølger meg overalt til å ikke tilatte at jeg sitter ved siden av henne, noe er riv ruskende galt. :(
Høres ut som om katten har det vondt, synes det er litt sløvt av dyrlegen å si at en skal se det ann, da katten som normalt er en kosekatt, plutselig hyler og biter da du tar i den så høres det jo ut som om det er noe galt. følg magefølesen din, ring opp igjen til dyrlegen og si du vil at de skal undersøke katten.
Ja jeg også reagerte litt på at hun sa jeg skulle se det ann bare. Nå har hun ligget på sofaen i 4 timer uten å røre seg. Hun har spist en skål mat i dag ser jeg.
Det jeg mistenker er at det er noe i mageregionen. Hun virker litt oppblåst og hard over magen og det er da hun blir verst når jeg tar der.
Ja er en utepus, men jeg finner ingen sår på henne. Skal prøve å kjenne litt ekstra etter. Prøvde å ta tempen på henne i sta bare for å se, men jeg ga opp for hun beit og hylte så fælt.
Hadde jeg vært deg så hadde jeg ringt opp igjen og bedt om å få komme, katter er veldig flinke til å skjule smerte, og da de først viser tegn til smerte så har de som regel veldig vondt.
Fant ingen sår sånn ved å prøve å kjenne, men det er jo omtrent umulig uten å legge henne i narkose. Hun tåler overhodet ikke at jeg tar på henne, men hun maler da av alle ting når jeg bare prater pent med henne. Ja hun er min pus og er veldig knyttet til meg, så det at hun er sånn som nå gjør meg ekstra urolig. Hun bruker å følge meg på do, på loftet osv.
Er ganske så bekymret nå ja. Lurer på om jeg må våke over henne, men hva hjelper det? Jeg er jo ingen dyrlege. :sukk:
Vi har mistet en katt fordi vi har fått beskjed om å se det ann, katten kom inn her og så litt fjern ut, men ble med meg i senga, om morran så våkner vi av at katten detter ut av senga og sjangler bortover gulvet, ringer dyrlegen og får komme, den har hjernerystelse, har en liten svart flekk på ryggen, som så ut som olje så den var sansynligvis påkjørt, men dette ville gå bra sa dyrlegen, han trengte bare en uke med ro, vel etter noen timer ringer vi dyrlegen igjen fordi den fikk kramper, men det var normalt, kunne ringe om det fortsatte lenge, ringer en gang til, men siden krampene ikke var store så skulle vi se det ann, for dette gikk sikkert bra, men så fikk den større kramper og vi ringer på nytt og sier at nå kommer vi ned med han uansett, og han sa det var greit da, for han kunne legge den i narkose for da ville det gå bra, han døde på vei til dyrlegen..
Uff, nå krisemaksimerer vi gjerne for deg, Misteri, men jeg ville lagt press på dyrlegen (så hyggelig som mulig selvsagt) og sagt at dette ser alvorlig ut og kan du komme?
Jeg kommer meg uansett ingen vei nå i natten og alene med tre små barn. Tar henne med opp i sengen og lar henne ligge ved siden av meg i natt. Også ringer jeg inn så fort det åpner i morgen.
Ja jeg også tror det er alvorlig, men hun puster jevnt og fint. Er ikke varm, men slapp. Nå sover hun godt.
Får håpe dette går bra, vil ikke miste henne og ungene vil bli helt knust. :(
Håper dere får hjelp hos dyrlegen i dag. Det er grusomt når en kjæledyr blir syke. Har en "bordost" som min kjære kaller det her jeg og. Pus som ligger på bordet. Jeg blir nærmest hysterisk hver gang hun ser syk ut.
Helt utrolig ... Det er helt horribelt at man ikke blir tatt på alvor, jeg kjenner jeg får lyst til å skrike! Nei, man må rett og slett være frekk og KREVE at dyrlegen ser på dyret. Det samme gjelder jo på sykehus og legevakt. Står man ikke på og er frekk i trynet, risikerer man tragiske utfall!
Stakkars pus.. Jeg er også blitt kjempevar når dyrleger sier at vi skal se det an, etter at jeg mistet min ett år gamle, lille hund.. Hun skrek også av smerte og smøg seg langs veggene. Det viste seg at hun hadde en leversykdom, som gjorde at hun gikk rundt med blod fullt av giftstoffer. Dyrlegen sa at det ikke var en hastesak, men at de skulle operere henne. Hun døde dagen før operasjonen...
Stakkars pus. Håper det er noe veterinæren kan fikse. Det høres ille ut og jeg syns det er sjokkerende at du ble bedt om å se det an når du fortalte veterinærvakten hvor syk pus var.
Åh, stakkars pusen din. Helt tydelig at dette er smerter, og ikke noen rare pubertetsfakter iallefall.
Kan det være en oppbluss av infeksjonen fra i sommer?
Har hun feber, dvs er veldig varm på snuten?
Min katt holdt på å dø av betennelse i bukspyttkjertelen. Det var helt grusomt å se han sånn. Men jeg stod på for å få 2 forskjellige antibiotikakurer, og krevde at han skulle tas hånd om. Han ble inneliggende i 1 døgn for antibiotika intravenøst (og siden piller). Katten vår var redd og aggressiv, og prøvde å bite dem. Da insinuerte de at det kanskje var like greit å avlive den, siden han var en "biter". Det gjorde meg rasende, selvsagt skulle alt gjøres for å redde ham.
Uansett - pusen din må få tatt ultralyd (evt røntgen) og blodprøver for å se hva som er i veien. Godt at hun har spist litt iallefall.
Og det er riktig at katter som er redde/har smerter ofte maler - for å berolige seg selv... :rørt:
Da ligger hun i buret og jeg er på tur inn til dyrlegen med henne. Hun er fortsatt slapp og hylte da jeg løftet henne opp i buret. Hun har spist litt og det er jo bra håper jeg. At hun fortsatt tar til seg mat. Nå har hun nå spist dobbelt opp en hva normalt er bestandig, så matvett har hun da.
Håper de finner ut av det og at det går ann å fikse. Kommer med oppdatering etterpå. :)
Takk for gode ord og råd fra dere alle, er kjempevondt å se henne ha det slik. :(
Da har jeg fått vært inne med henne. Hun har lungebetennelse trodde dyrlegen, men hun kunne ikke være 100% sikker pga. at hun ikke har feber. Hun har mye lyd på lungene og de piper fælt. Prøvde å få henne til å gå rundt litt der inne så dyrlegen kunne lytte til henne når hun ble litt annpusten, men frøkna nektet å bevege seg. Satt seg boms på baken og stirret bare dumt på oss. :knegg:
Hun sa også at hun var smertepåvirket, men heldigvis ikke så ille som i går. Nå skal hun få antibiotika en uke og var hun ikke bedre nå til onsdag så må jeg inn og ta røntgen av henne.
Ja det er det, for de kan jo ikke si ifra at de er syke. :(
Hører hun surkler godt borte i sofaen, bare sover lille vennen min og pusten er tung. Er alene uten barn til onsdag og det er godt for hennes del, da får hun noen dager i fred og ro til å komme seg.
Tak for god bedring ønsker, noen tenker sikkert sitt at det "bare" er en katt, men for oss en hun et familiemedlem som vi har blitt veldig glade i alle mann.
Det kan jeg hvertfall stå helhjertet bak!
Jeg er av typen som blir så inderlig glad i dyrene mine, så jeg forstår det veldig godt.
Savner enda pusegutta mine etter hhv to og tre år uten dem ... :sukk:
Da tenker jeg dyrene våre har det godt. De har kommet til et hjem hvor det blir høyt verdsatt og respektert. :)
Savner fortsatt hunden min etter 2 1/2 år, hver gang jeg er på hytta så gråter jeg en skvett når jeg ser senga henne stå der. Er små ting som trigger, halsbånd som ungene plutselig finner frem igjen, en gammel matskål osv. Da kjenner jeg savnet.
For meg finnes det ikke noen "bare en katt". Man blir jo så utrolig glade i kattene sine og det er så fortvilt når de ikke selv kan fortelle hva som feiler dem. Håper dyrlegen har rett og at pusen din kommer seg etter antibiotikakuren.
Katten min var alvorlig skadet i fjor vår (fallskade), måtte være inne nermere to måneder og vi trodde vi kom til å miste henne. Vi så fallet på fredag (heldigvis) og hun virka skremt, men helt fin etterpå. Lørdag kveld hadde hun søkt tilflukt under ei seng i hagestua til naboen og nekta å komme frem. Vi fikk lokka henne frem og bar henne hjem. Hun halta veldig når vi satt henne ned og dagen etterpå var hun ikke i stand til å gå og kunne kun suge fiskekraft fra en klut. I dag er hun frisk og fin igjen. Kan din katt ha hatt et fall?
Jeg aner ikke hva som har skjedd. Hun krøp litt sammen da dyrlegen kjente på henne, derfor hun sa hun muligens hadde smerter.
Hun har vært litt sky de siste dagene når jeg tenker meg om og ikke kommet så fort som hun pleier når jeg roper. Ikke har hun vært så kosete heller. Får se det ann til onsdag og jeg måtte selvsagt bare ta kontakt igjen om jeg ble urolig eller hun ble verre. De er så søte de dyrlegene jeg bruker(mann og kone) :hjerter: Har brukt dem til alle dyrene mine og er kjempefornøyd, de redde livet på forrige pusen min, mens en annen nok hadde gitt opp. (alvorlig tarminnfeksjon)
I sta kom hun og la seg litt på fanget mitt, så det virker nesten som hun forstår jeg vil hjelpe henne. :rørt: Katter bruker jo å gjemme seg når de blir alvorlig syke, eller dør.
Ja det er nok en del som tenker at det "bare" er en katt.
Har selv en katt på 16 mnd, Han har kostet ca 20.000 i dyrlegeutgifter dette året, og mange sier til meg at de ikke skjønner at vi gidder å bruke så mye penger på en katt, det er jo "bare" en katt. og en kan jo bare skaffe seg en ny en. Men det er sånn hos oss også som hos deg, katten er et familiemedlem som vi er veldig glade i :hjerter:
Pusen din er alldeles nydelig, men regner med du ville følt det samme for en ikke fullt så søt gammel monsemann også. En blir veldig glad i kattene sine. Jeg har vært heldig med henne jeg har nå. Veldig heldig. Hun hoppet/falt fra 3.etasje og ble borte og jeg må innrømme jeg var rimelig knust. Vi var utrolig heldige. Hun ble igjenfunnet og virket veldig så hel. Litt rar har hun vært, men nå virker hun å være helt som seg selv igjen. Hun er forsikret da, jeg betaler godt og vel 1000 kroner året i forsikring som skal dekke veterinærutgifter. Hva egenandelen er aner jeg faktisk ikke, men i hvertfall ikke tjue tusen. Poenget er jo at man ikke skal stå i en situasjon og ikke ha råd til å betale veterinær utgiftene.
Håper pusen din kommer seg fort av antibiotikaen. Hun gjør nok livene deres rikere, og er for dere som min katt for meg, uerstattelig. Stor klem til deg. :)
Vi har ikke forsikring på katten vår som har svulster i øret, hadde bare hatt han i hus et par uker første gang vi var hos dyrlegen med han fordi han hadde verk i øret, og allerede da var det for seint å tenke på forsikring på han, da ville de jo reservert seg mot dette.
Har bestemt at vi skal forsikre de andre kattene nå, for det kan fort bli dyrt om noe må gjøres.
Huff, ja da blir det værre. Men må si at jeg hadde nok gjort som deg, og om nødvendig tatt opp ekstra lån på huset. Vi har jo vært heldige, og fikk katten fra en oppdretter som insisterte på at vi forsikret den før vi fikk den. Ellers er det ikke sikkert jeg hadde tenkt på det en gang. Vår katt er en omplasseringskatt, og det mest dyrebare lille vesen jeg vet om. Man kan vel alltids få en ny katt. Men det blir ikke den samme katten. Denne vil jeg gjerne ha til den er gammel og mett av dage og må bæres over gulvet. :)
Får håpe hun blir raskt frisk igjen!! "Bare" en katt - det er ikke noe som heter det, for de fleste som har katter har det fordi de elsker dyrene sine, og vil ta godt vare på dem.
Det er ikke mye som slår en varm, og silkemyk pusekropp, som ligger oppå magen din når du ser på tv, og som maler inn i halsgropa di :hjerter:
Ny runde hos dyrlegen. Tok røntgenbilde av henne og de fant ingenting på hjerte eller lunger, men hun piper litt i pusten enda og hun hører noe på hjertet.
Skal se det ann til i morgen og blir hun fortsatt annpusten så skal hun på ny runde antibiotika. Vist det er noe med hjerte som dyrlegen mistenker så vil vi oppdage det i løpet av kort tid ved at hun blir blå på tunga og mer sliten en normalt, er det hjertet så blir hun ikke en gammel katt.
Nå er hun i fin form og vi får kose oss med henne og håpe på det beste selvfølgelig. Dyrlegen syns det ville vært fryktelig trist om vi skulle oppleve å få en alvorlig syk katt til. Hun hadde jo så veldig fint gemytt og begge dyrlegene koset og dullet fælt med henne. Og hun godtok alt de gjorde uten å klage, eneste hun gjorde var å "rope" på meg da hun tok bilder.
Jeg er glad jeg ikke så denne tråden før nå når den var oppdatert!
Leste nedover og kjente musklene i ansiktet styre fjeset til tristere og tristere maske - merket det da det plutselig gikk andre veien igjen.
Syk pus er fryktelig trist, bra den er friskere nå. Her i huset sorterer nok pus skammelig høyt opp på rangstigen, han er ihvertfall over meg ett sted. :)
Og det skulle da bare mangle - det er jo Pus.
Neeeei - jeg så ikke at det var flere sider her - rettelse - nå er ansiktet i spenn igjen - abonnere hardt på tråden og krysse labbene!
