Hva ser du for deg når du hører ordet slanking? Jeg tror kanskje dette kan være et veldig unyansert ord som inneholder alt fra å ikke spise snop, via ketogen kost, til å sulte seg.
Når jeg hører vanlige mennesker si de må slanke seg for å komme inn i bikinien, så sier min erfaring meg at det ofte er snakk om noe usunt. Som enten å sulte seg, eller kutte ut mat, men spise snop likevel, eller å bare kutte ut snop, eller å fokusere på å spise sunt, eller drikke shaker istedet for mat ... Det er så mye, og aller oftest er jeg redd for at det er noen dumme idéer, for det er så mange som bare er ute etter en quick fix og ikke tenker livsvarig livsstilsendring.
Spørsmålene jeg lurer på er:
Hva ser du for deg når du hører en ammende barselkvinne si hun må slanke seg tilbake til pre-graviditetskroppen?
Hva legger du i begrepet slanking for deg selv? (Om du skulle måtte slanke deg.)
For meg så er slanking en eller form for "kur" man gjør, et kort- eller litt mer langvarig stunt for å gå ned i vekt uten at det gir en varig endring i vaner, være seg Grete Roede, Libra, Herbalife eller hva har du. Jeg har slanket meg en gang i mitt liv, med det hjalp jo ikke mye all den tid jeg gikk tilbake til gamle og usunne vaner med en gang vekten var nede i det jeg ville. Unødvendig å si, kanskje, at jeg gikk opp alle kiloene igjen?
Jeg ble forresten skikkelig gretten her om dagen, da jeg fikk kommentarer på at jeg må jo ha slanket meg mye den siste tiden, når det eneste jeg har gjort er å kutte (drastisk) ned på godterispisingen, bevege meg littegranne mer og drikke mer vann. Ja, jeg har gått ned litt i vekt, men jeg har så absolutt ikke slanket meg. Så jeg avkrefter alle påstander om slanking, og så får folk sitte der og lure for seg selv. :knegg:
1: Da ser jeg for meg en som gjerne spiser lite, kutter ut søtsaker og gjerne trener masse for å bli slank igjen.
2: Slanking: Da tenker jeg aktive tiltak for å gå ned i vekt, f.eks. med lavkarbokur og shaker, men også med å legge om til et sunnere kosthold, kutte ned på søtsaker og trene for å gå ned i vekt, og at man samtidig følger med på vekten at den synker ved hjelp av disse tiltakene.
Eh, ja, svare på spørsmål nummer en også, kanskje?
Når barselkvinner sier de skal slanke seg så får jeg lyst til å klappe dem litt og si at de skal gi seg selv litt mer slack en liten stund til. Kroppen har nok med å komme seg etter fødsel, tåle nattevåk og fikse amming til at man skal fokusere så mye på å absolutt komme ned i matchvekt i løpet av et par måneder. Jeg ser ingenting galt i å bevege seg en del og spise sundt, men man trenger ikke ha sånn hastverk med å kvitte seg med kiloene med en gang.
Da tenker jeg at det gjøres noe aktivt for å gå ned i vekt. Enten spise annerledes, trene mer og være seg bevisst hva man putter i munnen. Da har man et mål og en tanke om å gå ned i vekt. Men jeg tenker ikke automatisk at dette gjøres på en "feil" eller usunn måte selv om man ammer. Jeg har gått ned 16 kg siden 1.mars (fødte i februar) - og da har jeg slanket meg. Men jeg har likevel spist mer enn nok til å amme Peder, og har fortsatt godt med melk. Hadde jeg ikke ammet, ville jeg nok ha fokusert på å gå enda raskere ned. :nemlig:
Egentlig det samme som nr 1.. :sparke: Slanking er for meg ikke det samme som det å legge om kosten for å leve et sunnere liv. Det kan man fint gjøre uten å gå NED i vekt. Når man slanker seg har man som mål å redusere vekten sin. Men det kan gjøres gjennom å legge om kosten. Slanking trenger ikke være pulverkur.
En ammende og nybakt mamma som vil tilbake til pregraviditetskroppen kan jeg lett sympatisere med. :ammende og nybakt: Jeg tenker at det får ta den tiden det tar, all den tid jeg fullammer og er normalt aktiv og normalt sunn. Jeg ser det går fremover fra uke til uke, og regner med at midjen kommer tilbake. Jeg begynner snart å trene igjen og da er pregraviditetskroppen innen rekkevidde helt uten sultekurer. Jeg synes altfor mange er altfor harde med seg selv og stresser altfor mye med å skulle bli syltynne med en gang, fremfor å fokusere på barnets helse, eget overskudd og at ting må få ta litt tid.
Klart man savner pregraviditetskroppen sin,
2. Slanking forbinder jeg med jojo-vekt, fra et usunt ytterpunkt til et annet. Fra feks et halvår med Grete Roede, cottage cheese, ryvita, lightprodukter, veiing av mat og selv og total fravær av nytelse til et halvår med rødvin, sigaretter, fete sauser, pommes frites og pølser. Og slik bortetter, i årevis, litt opp, litt ned.
Jeg forbinder slanking med kurer, ikke med livsstil eller trening.
Da jeg gikk ned masse masse kilo etter forrige (usunne) svangerskap, skjedde det ved trening og kostholdsomlegging. dermed tenker jeg ikke engang på det som slanking.
Jeg slanker meg, og har gjort det siden jeg fødte. Men jeg tar jo ikke tabletter eller går noen kur. Jeg spiser kaker og snop som vanlig dødlige. Men jeg trener en god del, jeg er bevisst på hverdagen og jeg jobber for å gå NED.
Jeg tenker jo å gjøre akkurat som nevnt over når jeg IKKE skal slanke meg og. Men da med tanke om å stabilisere.
Hva ser du for deg når du hører en ammende barselkvinne si hun må slanke seg tilbake til pre-graviditetskroppen?
Då ser eg føre meg kaloritelling, hoppe over måltid, energiunderskudd, svingande blodsukker, hard trening og underskudd av veske i kroppen.
Hva legger du i begrepet slanking for deg selv? (Om du skulle måtte slanke deg.) Eg synest slanking er eit veldig negativt ord som eg forbinder nettopp med å setje tynn framfor sunn.
Jeg har også gått ned med trening og kostholdsomlegging, men jeg slanker meg jo, så jeg tenker på det som slanking. Målet er at vekten skal gå ned og at kroppen skal bli fastere og sunnere. Slanking med pulver ser jeg på som galskap.
Livsstilsendring med den positive bieffekten at jeg også ble tynnere, i tillegg til sunnere og sprekere. Slanking har ikke helsefokus i mitt hode, det er tynn som er viktig. Litt sånn "requiem for a dream" der moren tar amfetamin for å bli tynn. Jeg vet faktisk om folk som har tatt speed for å bli tynne etter svangerskap. :gal:
Jeg kan ikke tenke på slanking, for så fort det er mulighet for konkurranse eller veiing, så trigger det spiseforstyrrelser. Jeg kan ikke ha vekt i hus og kan kun tenke trening, sunnhet og livstil.
Ok, jeg har ingen problemer med å se hva du mener her. Men jeg føler det ikke sånn. Selv om det at jeg skal ned i vekt kan føkke opp hodet mitt innimellom også, har jeg nå funnet en fin gyllen middelvei føler jeg. Der jeg ikke bare tenker på alt jeg ikke kan spise.
Jeg tror fint man kan drive med sunn slanking, der man faktisk spiser mat og trener, og går ned i vekt.
Jeg KAN jo velge å kalle det livsstilsendring, men det vil jo bare bli å lyve for meg selv, for det er jo en endring som jeg gjør FOR å gå ned i vekt. FOR å få bedre helse og føle meg mer vel.
Men seriøst. Jeg håper bare at ikke folk tror jeg slanker meg på en usunn måte som gjør at det går utover Peder eller noe sånt. Jeg har aldri sett på et helt på en måten. Men satser på at folk kjenner meg godt nok til å skjønne at jeg gjør det på en ganske grei måte.
Eg trur det handlar veldig mykje om utgangspunktet. Med utgangspunkt i eit sunt kvardagskosthold med vekt på sunn mat og lite sukker, godteri og snacks vil det å slanke seg (altså kutte ytterlegare i folhold til det daglege kosthaldet) på lang sikt vere usunt og helseskadeleg. For meg som har eit slikt kvardagskosthold er det difor heilt unaturleg å sjå på ordet slanking (altså pr. min definisjon eit prosjekt som avvik frå normalen med mål om å gå ned i vekt) som noko anna enn negativt og usunt.
Dersom ein har eit kvardagskosthold som inkluderer ein del sukker, kvitt mjøl, raske karbar og mengder usunt feitt vil ein absolutt ha mykje å gå på i forhold til å slanke seg på ein sunn måte.
Sånn jeg har fortsått deg så er det du driver med aktiv vektnedgang og ikke slanking i mitt hode. Men jeg innrømmer glatt at det er mine fordommer til "slanking" og mitt noe tullete forhold til kropp og vekt som gjør at jeg bevisst velger å skille på slanking og vektnedgang.
I mitt hode er aktiv vektnedgang og slanking synonymer, uansett metode. For meg innebærer slanking rett og slett at man ønsker å gå ned i vekt, evt. redusere målene i midjen etc. - altså bli slankere.
Jeg har ingen vekt- eller kroppsissues og kunne fint kalt livsstilsendringskjøret mitt for slanking, men jeg forsøker å kalle det for livsstilsendringskjøret for å unngå misforståelser. Jeg kaller egentlig alle forsøk på vektreduksjon for slanking, helt uavhengig av metoden som benyttes, selv om man insisterer på at vektreduksjon bare er en bivirkning.
Svar på spørsmålene:
Jeg tenker ingenting. Jeg tenker først mindre flatterende ting hvis slanking for denne ammende barselkvinnen innebærer pulver, ensformig matinntak i små mengder ("eplekur", "suppekur" osv.) osv.
Min slanking (livsstilsendring, jadda) innebærer trening (1 mil power walking med barnevogn 3 ganger i uken - 8 km oppover og 2 km nedover) og normal mat i kontrollerte mengder.
For meg er også "slanking" en bevisst vektnedgang, eller en livsstilsendring som man gjør hovedsaklig for å bli slankere. Og så finnes det sunnere eller usunnere varianter av det.
Om man legger om livsstilen for å senke blodtrykket og føle seg bedre eller noe sånt, så er jo ikke det slanking, selv om vektnedgang kan være en bieffekt.
Nei, ikke i mitt hode: slanking er "grapefruktkur" eller annet fjas, GR inkludert, som ikke innebærer varig endring, men jojovekt. Livsstilsendring av den varige sorten med vektnedgang som positiv bivirkning er noe annet. I mitt hode innebærer ikke slanking fysisk aktivitet eller helsefremmende aktivitet i det hele tatt, det er bare ensidig og tullete.
Jeg har kommet til det stadiet at jeg nesten blir glad når noen sier de slanker seg. De kaller i alle fall en spade for en spade. Det er relativt mange som driver med aktiv slanking som likevel velger å si at de "tenker helse og kosthold", "legger om livsstilen" eller (verst av alt) "bruker fornuft". Jeg kan ikke forstå annet enn at det må gjøre det vanskeligere for dem som faktisk KUN tenker "helse og kosthold" og ikke vektreduksjon, å bli tatt på alvor.
Jeg har problemer med å se hvordan "grapefruktkurer" kan sammenlignes med GR/Libra og slike kurs?
Jeg har vært med på kurs sammen med folk som egentlig ikke SKAL særlig ned i vekt en gang, men som virkelig har et behov for å lære seg spise litt sunnere. Mange tynne/slanke har jo ikke akkurat et bra kosthold.
Jeg slanker meg. Jeg forsøker aktivt å gå ned i vekt samtidig som jeg ammer. Dette gjør jeg ved å spise mange, små og sunne måltider, trimme, drikke mye vann og kutte ut godterier. Jeg er betydelig overvektig og alle er enig i at det jeg gjør er fornuftig.
Det heter Grete Roede. Det er vel fremdeles sunt selv om det heter det?
Jeg "har slanket meg" en gang i livet (nå i vår). Da gikk jeg bevisst inn for å gå ned et par kilo. Det var ingen kurer, men jeg spiste litt mindre enn jeg pleier (dvs, jeg etablerte et nytt normalnivå, for jeg spiser fortsatt som jeg gjorde da.) Dessuten kjente jeg ekstra godt etter når jeg var mett, og spiste ikke opp all middagen hver dag (dvs, jeg unngikk å spise meg vondt-i-magen-mett).
For meg var dette slanking, fordi det er den eneste gangen i livet jeg aktivt og besluttsomt hadde bestemt meg for å gå ned et par kilo. I mitt hode ble det en markant forskjell på dette, og det å være bevisst på hva en putter i munnen, slik jeg gjorde etter fødsel, som resulterte i et langt større vekttap.
Slanking sitter med andre ord i hodet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
