Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

"Lokkemann"

#1

Cazandra sa for siden:

Huff, nå er det på nyhetene at det er en mann som lokker unger i bilen her i nærheten. Jeg får vondt i magen!

Vi har hatt samtaler med ungene, men skal ta en ny runde.
:(

Har dere hatt slike samtaler med ungene?
Hvor mye forteller vi? Man vil jo ikke skremme dem for mye heller, de skal jo kunne få være ute å leke uten å være engstelige.


#2

Maz sa for siden:

Huff så ekkelt. Vi har ikke hatt noen slike "varsler" men litt generellt har vi snakket om.

Blandt annet at ikke alle mennesker er snille. Og så har vi snakket om hva som er fremmed og ikke. Etter det jeg har fått med meg er nettopp det en gjenganger. F.eks han kunne navnet mitt, eller ditt (mamma). Andre kjente triks som at de har snakket sammen før, eller han trengte hjelp til å lete etter hundevalpen sin. Vi har touchet innpå slikt veldig forsiktig men vil jo som du sier helst ikke skremme barna heller.


#3

Esme sa for siden:

Jeg tror generelt at faren for stygge menn er veldig overdrevet (gjelder ikke nå til deg da cazandra, dere har jo fått vite om det så da er det reelt), men kommer likevel til å oppdra sønnen min til at han skal ikke hjelpe voksne. Han skal ikke inn i bil for å vise vei til noe og han skal ikke hjelpe til med å lete etter hundevalp eller noe slikt.

Det hørtes litt krasst og uhøflig ut syntes jeg første gangen jeg hørte om det fra en venninne, dette med å innprente barn med at barn kan hjelpe barn, men skal ikke hjelpe voksne. Det er voksne som skal hjelpe voksne. Men egentlig så har jeg funnet ut at det er ok, jeg kan ikke komme på noen situasjoner hvor det er naturlig at man ber små barn om hjelp til noe som helst.

Han skal aldri bli med fremmede uansett hva de sier, og her kommer jeg til å kjøre «rollespill», altså at jeg sier «Hva om noen sier at mamma har ringt og sagt at du skal komme hjem?» etc.

Og om han trenger hjelp fra en voksen så skal han gå bort til en gammel dame og spørre om hjelp. (Gammel vil jo si over 25 år)


#4

Estrella sa for siden:

Det var en artikkel om det på et sted ikke langt unna herfra her om dagen. Det var vist en mann i en rød bil som prøvde å lokke til seg 2 jenter i 11 årsaldern ved å si at han hadde godteri og kattunger hjemme. De hadde heldigvis skjønt opplegget og stakk av.

Fortalte dette til Christian og har sagt det flere ganger at hvis det dukker opp slike situasjoner så skal han løpe hjemover som bare det.


#5

banana sa for siden:

Jeg satt akkurat med en stor klump i magen og tenkte på dette, fordi vi for 15 minutter siden fikk melding om et tilfelle i nærheten av oss. Jeg blir så sint og så frustret, og samtidig så redd for at noe skal skje barna mine, nå og i all fremtid.

Jeg synes det er så vanskelig å være sikker på at budskapet virkelig når frem til 6-åringen når vi nå må snakke med ham om det Jeg vil ikke at han skal bli redd på skoleveien eller i nærområdet, men jeg vil jo beskytte ham på alle måter. :(


#6

Dixie Diner sa for siden:

Jeg får helt frysninger av sånt, synes bare det blir verre og verre. Sikkert bare pga. media, men allikevel. Jeg har helt angst! Jeg har pratet litt med vesla om dette, men må ta en alvorsprat med henne nå også, merker jeg. Heldigvis er hun skeptisk av seg, men det hjelper jo ikke i alle tilfeller. Huff. :(


#7

Cazandra sa for siden:

Tror og faren og risikoen for at noe skal hende ungene er små, men sjansene er nå der.

Tror rollespill er en god måte og nå inn til barna!
Hadde glemt det, men det skal jeg ta til meg og "leke" med dem i helgen.

Sørenmeg ikke lett for ungene å vite hvor grensen går!
Men må bli noe slikt at hvis de lokker/spør om noe som innebærer bil/hus eller en helt annen plass så må de tenke at dette blir de ikke med på.


#8

Lilith sa for siden:

Vet dere hva, jeg tenkte nettopp på dette.
Vi har en nærbutikk med veldig hyggelige ansatte, naboer som er på fornavn med alle og som ungene "kjenner" litt. De bor langs skoleveien til barna, og en dag var jentene hjemme tidligere enn vanlig. De fortalte gledestrålende at en av damene på butikken hadde plukket dem opp ved skolen da hun kjørte forbi og så dem og skysset dem hjem. Da ble jeg litt betenkt. Joda, damene på butikken er jo antageligvis "trygge" mennesker som bare ville være hyggelige, men det er jo tydelig at ungene mine har svært liten terskel for hvem de ville blitt med i bilen.

Samtidig er i hvert fall en av dem av den engstelige typen. En sånn samtale kan fort gå galt og utarte seg til at hun blir redd for alle voksne. Sist gang vi prøvde gikk det i hvert fall ikke så bra. Rollespill var en god ide, kanskje jeg når bedre frem på den måten? Det hadde vært en lettelse for meg å vite at de har rutinene inne når de går langs skoleveien, det er jo sjeldent sånt skjer, men det skjer og det er egentlig nok for meg.

Følger med tråden videre for å se hvilke svar som kommer, kanskje jeg får noen tips til hvordan jeg skal legge det frem.


#9

Maz sa for siden:

Det med at barn ikke skal hjelpe voksne var en god vinkling. Den tror jeg at jeg adopterer.


#10

Skvetten sa for siden:

Veldig kloke tanker. Dette er jo noe barna lett kan forstå og ikke minst internalisere raskt.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.