Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Utdrag fra VG:
"Det er seks måneder siden en 21 år gammel sjåfør kjørte i fylla og mistet kontrollen over bilen. Med mobiltelefon i hånda og 1,8 i promille braste han rett inn i en campingvogn, der Kate-Elin Haga Øgreid sov sammen med sine to små døtre. Tobarnsmoren våknet aldri."
21-åringen er dømt til 2,5 års fengsel for uaktsomt drap. Hva synes dere andre om dette?
Jeg synes dette er helt horribelt! Hva er et menneskeliv egentlig verdt i Norge? Ikke mye virker det som. Når man setter seg bak rattet med 1,8 i promille, så tar man et valg. Det bør ikke overraske at det går galt. At et annet menneske, en 2-barnsmor må bøte for livet pga. en slik hendelse, er helt meningsløs. Og at den ansvarlige kun straffes med 2,5 år er en hånmot den avdøde og hennes familie. Det kunne være interessant å se hva andre mener om saken. Og hva er egentlig en passende straff?
Han ble til og med advart av ei venninne han snakket med på mobilen mens han kjørte. Jeg klarer ikke å være saklig når det gjelder fyllekjøring, det er noe av det mest hårreisende jeg vet!
Jeg synes generelt det er for lave straffer/straffenivå for enkelte typer forbrytelser, og at de ikke alltid står i forhold til hverandre. Man kan f.eks få 6 års fengsel for narkotikasmugling, men ikke for drap i fylla? Incest-og voldtektsstraffene er også svært lave, etter min mening.
På en annen side så er det vel forsket på at det ikke er forebyggende/preventivt med høye straffer, mener jeg å ha lest flere artikler om før, så :vetikke: Men dette har vel mer med den almenne rettferdighetssans og signaleffekt.
Det finnes ingen rettferdig straff for drap. Kan man egentlig sette en straff i forhold til hva et menneskeliv er verd? Et menneskeliv er jo uvurderlig. Hva vil man da egentlig synes er rettferdig? Øye for øye, tann for tann?
Poenget med fengselsstraff er jo at det skal være både individuell og almenn prevensjon. Muligheten for å bli isolert fra omverdenen skal virke som prevensjon på potensielle lovbrytere. For de som allerede sitter inne skal soningstiden ideelt sett virke som en rehabiliterende og resosialiserende prosess som skal hjelpe fangene å tilpasse seg livet ute.
Dessverre oppfyller ofte ikke denne straffeformen sin tilsiktede virkning. I tillegg til at fangene får lave straffer åker de også rett inn til en "forbryterskole". I rettssosiologien kalles det for J-effekten; rehabiliteringen begynner godt, før fangen skjønner at han kan lære av de andre fangene, og de blir motstandsdyktige sammen.
Og det er vel påvist at lengre straffer ikke har bedre effekt enn kortere, med tanke på individuell/allmennpreventiv virkning. Det er innholdet i fengselsstraffen det i første omgang må gjøres noe med.
:nikker:
Det er ikke akkurat soning som fyller dagene og årene i et norsk fengsel, og det er vel ikke mye rehabiliterende og resosialiserende tiltak der heller..
Grunnen til forskjellsbehandlingen her er at ved økonomiske forbrytelser, narkotikasmugling etc har høye straffen en preventiv effekt. Dette er fordi at dette er forbrytelser som i hovedsak begåes av folk som er rasjonelle. For affektforbrytelser som overlagt drap, voldtekt etc virker ikke høye straffer preventive.
Jeg er enig med flere her at den eneste "rettferdige" straffen for drap er å selv miste livet. Jeg er alikevel glad vi ikke har denne type rettsystem her i Norge.
Begge kjører med nærmere 2 i promille. Begge kjører altfor fort. Begge prater i mobilen. Den ene møter en bil i i en sving, og gjør derfor en feilmanøver som den andre ikke gjør, som får fatale konsekvenser - noen dør. Den andre treffer ingen på sin vei, og kommer seg hjem uten å skade noen.
De har gjort akkurat det samme - forskjellen i konsekvens lå i faktorer utenfor dem selv.
Det er helt hårreisende det rettssystemet vi har i Norge til tider, noen dommer er rettferdige noen er urettferdige.
Det finnes folk som får altfor lite straff, noen som får alfor mye straff og to personer kan også gjøre samme tingen, men bli staffet forskjellig.
Noen ganger blir man bare målløs!
Takk og lov for et rettssystem som ikke dømmer folk til døden! Det er umulig i mine øyne å få en rettferdig straffeutmåling. Imidlertid så mener jeg at det må være en større grad av psykiatrisk evaluering av de som dreper andre mennesker. Mange av de som utfører slike handlinger har jo ofte et eller annen antisosialt ved seg som utløser drapet.
Når det gjelder en fyllekjører som e ved sine fulle fem synes jeg at de årene innenfor murene er en ok straff. Han skal leve med drapet han gjorde i fylla resten av sitt liv, og dersom han er et rasjonellt oppegående menneske vil det gjøre det. Kanskje han til og med utvikler en psykisk lidelse i kjølvannet av at han har drept en tobarnsmor. Denne mannen kan i det minste komme tilbake til samfunnet og dermed forhåpentligvis betale erstatningen jeg håper barna blir tilkjent.
Fengelsstraffen i seg selv skal være allmennpreventiv, den skal være en frihetsberøvelse og fangen skal dermed ha vide tilbud innenfor murene i håp om at fangen blir et nytt og bedre menneske. Det er ikke noe som er resosialiserende dersom man ikke snakker om åpen soning. For de fangene som oppnår dette på sikt kan man snakke om resosialisering, for alle de andre er det ren oppbevaring i de aller fleste tilfellene.
Veldig enig, det er store mangler i vårt fengselssystem, til tross for at det fungerer bedre enn i mange andre land, skremmende nok.
Jo, noen ganger er det slik. Dersom en meget ung mann bestemmer seg for å voldta, han kjøper inn utstyret, velger stedet, ruser seg og voldtar en kvinne på det groveste skal vedkommende i fengsel? Dersom man sier det, hva vil man oppnå ved en slik fengsling?
Økonomiske forbtytelser skjer vel med større grad av rasjonell overveielse av fordeler, ulemper og risiko. Altså blir straff et viktig preventivt virkemiddel.
Risikovurdering er en veldig liten del av vurderingen før voldhandlinger, og straff er dermed lite preventivt. Straff handler da mer om hva folk oppfatter som rettferdig. Og i tillegg finnes det jo et element av det rent praktisk-preventive ved å ha enkelte elementer borte fra gatene....
Ja, det er jo ingen tvil om at det kan lønne seg å holde notoriske mordere og voldtektsmenn med stor gjentagelsefare unna gatene i lange tider. :knegg: Det er vel ofte da forvaring også kommer inn i bildet.
Det er vel liten tvil om at grunnen til at antall grove ran har stupt (4 stk. i år, tror jeg?) er at man har buret inn de fleste i disse ransmiljøene...
Og så har man den moralsk kanskje litt tvilsomme, men særs praktiske ordningen der man samler inn til soning alle innbruddsgjengangerne før påske- og sommerferie...
Der har du en selvmotsigelse. En som er full er ikke ved sine fulle fem. I denne saken leste jeg at fyllekjøreren ikke husker å ha satt seg i bilen og at planen (da han var edru) hadde vært å la bilen stå igjen. Han vet altså selv ikke hvorfor han endret plan. Var han da ved sine fulle fem?
Kanskje vi bør ha lover mot å drikke seg fra sans og samling?
Bør festevenner kunne ta fra full kompis bilnøklene?
Ellers er jeg veldig enig med det Skvetten sier. :nikker:
¨Å være ved sine fulle fem, er et diffust begrep. Det jeg legger i det er at man er strafferettslig tilregnelig, en som kjører i fylla er strafferettslig tilregnelig. Den som er full har ingen bakenforliggende årsak som utløser handlinger som er bevisste eller ubevisste. At man bevisst inntar alkohol eller narkotiske stoffer kan ikke kalles annet enn å være ved sine fulle fem. Man inntar dette frivillig og utfører handlinger i ruset tilstand som man kanskje ikke ellers ville gjort, men er like fullt strafferettslig tilregnelig.
Dersom man setter det enda mer på spissen og sier at den som kjørte bilen var psykotisk og satte seg i bilen for å meie ned noen, så vil det være en overveid handling men vedkommende ville nok ikke endt bak murene av den grunn på grunn av at vedkommende mest sannsynlig ville blitt vurdert som strafferettslig utilregnelig.
En tanke -om jeg hadde vært så inni=)(/&%/() dum å gjort noe sånt som 21 åring tror jeg ikke det var fengsels straffen som ville vært straffen , men å måtte leve med det resten av livet. Nå er barna hans annsvar ett eller annet sted i univærset om man tenker helt utenfor forbrytelse og straff boksen, han burde sørge for at de har det bra og får den kjærligheten og utdannelsen de trenger- Han burde måtte trøste dem og bære sorgen sammen med dem, han burde leve med at han har tatt mamman vekk fra to barn hver dag for resten av livet, og kunne gjort noe med det- Men å putte ham i fengsel for å betale gjelda si ...jodda det hjelper heeelt sikkert.
Her tror jeg at å ta hans arbeidsdag,la oss i si ti år- der han må arbeide med barn av trafikkoffre eller trafikkoffre i seg selv ville ha en mye mere meningsfull "straff".
Tanken på dette gjør meg uvel, virkelig uvel, unnskyld min usensurerte måte å si det på. Det du skisserer mener jeg er en direkte hån ovenfor de etterlatte. At denne mannen skulle involveres i kvinnens barn er absurd. Hva med barnas velferd, er ikke den viktig? De har mistet sin mor i en grusom ulykke, så skal de etterpå traumatiseres videre ved å bli ivaretatt av den som forårsaket hennes død?
Det at han skal arbeide med pårørende eller skadde er for meg også en absurd tanke. Skulle dette gjøre at de det gjaldt fikk det bedre? Det at en ufaglært fyllekjører tar vare på dem skal gjøre godt for hvem?
Nei jeg mener ikke at han skal ta seg av dem, jeg mener at han har et moralsk annsvar, at han burde føle dette annsvaret og det er den straffen han må leve med resten av livet.
Om han skal staffes så er den straffen han fortjener å kjenne smerten han har påført dem, å sitte i et fengsel en liten stund vil ikke gjøre noe fra eller til for noen, ungene som har mistet moren har i allefall ingen nytte av det.
En ufaglært fyllekjører kan bli en faglært og god ommsorgs person for andre som har vært offer -selvfølgelig mener jeg ikke at ungene skal flytte inn hos ham, men han burde føle annsvaret og om han ikke allerede gjør det så burde han lære hva han har gjort og bli gitt en mulighet til å betale for seg.
Det er forskjellige skjebner og forskjellige måter å betale for seg, jeg er overbevist om at mange fyllekjørere lider veldig under det de har gjort og kan være en uvurdelig resjuss i arbeidet for å forhindre at sånne ting skjerigjenn, jeg tror også at de som må leve med resultatene etter en tragedie får det bedre av at det gir en positiv mening for andre at det gjør en forskjell at tragedien har gitt noe positivt for noen.
Min erfaring er i allefall det etter at min bror døde og ga fem mennesker sjangsen til å leve gjennom organene sine, at jeg som en av de skyldige- for jeg bærer også annsvar for det valget han gjorde, har valgt å gå en vei i livet mitt og tatt en helt ny retning i forhold til utdannelsen min fordi om jeg ikke kan redde ham kan jeg hjelpe andre i den situasjonen etc.
Å bare straffe gir ingen forløsning det gir ingen mulighet til å gjøre verden bedre.
Min holdning er at han som ikke traff noen skal tiltales (og dømmes) for drapsforsøk. Ikke kom og fortell meg at noen som helst ikke vet hvor farlig en bil uten 100 % kontroll er. Han andre skal tiltales for drap.
Absolutt ja, det har jeg da også gjort. Og ad. "fulle fem", mange vet at de oppfører seg idiotisk i fylla, da kan man ta sine forholdsregler i forkant (eller stoppe og drikke litt før)
Hilsen en som kjente pulsen og sinnet hoppe høyt i taket
Straffbart? Nei, men en moralsk plikt til å forsøke. Jeg har en venninne som ennå sliter fordi hun ikke tvang nøklene fra kompisen, hun gjorde et hardt forsøk, men måtte gi seg. Han døde i fyllekjøring, skadet kompispassasjeren for livet, men skadet heldigvis ingen uskyldige. Det er jo bare flaks og andres dyktighet og snarrådighet som gjør at det ikke skjer flere ulykker i fylla.
Jeg syns dette er for liten straff. Ser heller for meg 5-8 år minst.
Fordi det skal svi, og det å ta friheten fra et menneske er meningen at det skal preventivt svi nok til at en ikke gjør dette igjen!
I positiv retning så er det veldig bra at mannen som kjørte innrømte straffeskyld. Det værste jeg vet er når noen mener det ikke er straffeskyld i sånne tilfeller.
Jeg vil jo tro at slike ting er greit å få lovfestet hvis man mener at det virkelig bør gjøres. Det er for eksempel straffbart å kjøre forbi et ulykkessted. Jeg oppfattet i alle fall hovedinnlegget som tanker om hva som burde vært gjort juridisk, mulig jeg har misforstått. :vetikke:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
