Maz sa for 16år siden:

Hva med ditt/dine barn?

Tenker da på alle former for slag, også klaps, eller når en mister besinnelsen en gang.

Jeg synes tallet er høyt, men tviler ikke på at det stemmer.

Link: www.dagbladet.no/2008/11/19/nyheter/vold/barn/innenriks/3765136/

Ibidelma sa for 16år siden:

FIkk vondt i meg jeg...
Har ikke slått jenta mi, og håper for all del at jeg aldri mister besinnelsen og gjør det! Grøss og gru. For en forferdelig opplevelse det må være for et lite barn...en trygghet som blir brutt på en måte...

Ami sa for 16år siden:

Jeg tror ikke du vil få noe annet enn overveldende NEI-svar, her. I min bok (om det blir aktuelt en dag) er det forskjell på å slå et barn og å gi det en liten "klaps"/dytt i rumpa når du skal sende det inn på rommet etter at det har gjort noe slemt med vitende vilje. Jeg tror ikke noen av mine barn ville tatt varig skade av det eller følt seg mishandlet eller frarøvet trygghet av en slik handling. Da ville jeg heller følt at jeg hadde sviktet på andre områder, som hadde fått slike skjøre blomster som ikke tåler å bli irettesatt når de hadde gjort noe galt.

Dette har til orientering ikke vært aktuelt ennå, og jeg håper selvsagt at det ikke blir det. Og skulle det en gang bli gitt en dytt i rumpa på denne måten, kommer ikke jeg til å føle meg som noen barnemishandler. Det er klartekst. Jeg synes det er verre når barn ikke skjønner at det de gjør er galt, fordi de ikke har blitt straffet for sine handlinger. Den Store Verden har ikke alltid silkehansker på.

Ke@ sa for 16år siden:

Signerer.

Sue sa for 16år siden:

Nei, jeg har definitivt ikke slått barna mine, men skal ærlig innrømme at jeg har tatt de litt (for) hardt i armen el ved noen få anledninger når de har trigget tålmodigheten min for mye.

Jeg kan godt forstå at noen slår barna sine - jeg har vært på nippet selv flere ganger, men sperren inni meg hindrer meg i å gjøre det. Altså; jeg skjønner hvorfor noen slår, men jeg aksepterer det ikke.

Så, ja, det å slå barn er lavmål. Men det som kanskje er like ille (eller verre) er at istedenfor å slå, kommer man med muntlige sleivspark istedet. Man synker ned på et nivå der man istedenfor å bruke fysisk avstraffelse benytter seg av psykiske metoder for å oppnå lydighet. Dette er iallfall noe jeg jobber hardt med når jeg virkelig sprekker - slå gjør jeg jo ikke, men jeg skal heller ikke psyke ut barna mine og komme med nedlatende og negative ord om dem bare fordi jeg er sint på dem og oppførselen deres.

Che sa for 16år siden:

Jeg slår ikke barna mine. Ikke knipser jeg eller dasker dem heller.

• For meg skal man behandle barna sine slik man selv vil bli behandlet. Da utgår all form for fysisk avstraffelse.

Slettet bruker sa for 16år siden:

Ingen av våre unger har blitt slått, knipset eller dasket. Det kommer ikke til å skje heller.

Angelique sa for 16år siden:

Nei, aldri. Ikke et klaps engang.

Cazandra sa for 16år siden:

Storesøster har blitt klapset på hånden da hun var liten, det var fordi svigerrinnen gjorde det med sine barn og det visstnok skulle funke for å holde henne unna ting i leiligheten vår. Første ungen og ville liksom gjørde alt rett. Jatta!
Jeg gjorde ikke det èn gang til! :kjevle:

Ikke funket det med hennes barn heller, selv om de ble klapset på hånden og knipset på munnen til de begynte på skolen.:(

Inagh sa for 16år siden:

Nei, takk og lov!

Slettet bruker sa for 16år siden:

Jeg er rødglødende motstander av å bruke vold. Og jeg mener at hvis en voksen ville oppfattet noe som vold så er det vold mot et barn også.

Hvis jeg ypper mot sjefen min på jobben så godtar jeg ikke å bli klapset. Hvis jeg forsyner meg med masse saus til middag (jeg spiser ikke kaker så jeg bruker saus som eksempel isteden) og drømmeprinsen smekker meg over hånden så ville han blitt oppgradert til en mann som virker.

Og selv om det er aldri så fristende så riser jeg ikke gamle damer på rompa når de oppfører seg uspiselig heller.

For meg er det en selvfølge at alt dette også praktiseres overfor de som er mindre enn meg - enten de er småvokste eller barn eller hva som helst :)

Dessuten har jeg til overs å se at noen blir snille og glade av juling, og jeg har et mål om at gullungene skal være snille og glade. (Og litt kule så de ligner på mora ;))

Slettet bruker sa for 16år siden:

Fy søren - knipset på munnen! :koke over:
Takk for at du ikke gjør det med dine. De er nok både gladere og tryggere enn svigerinnens? :)

Lucifer sa for 16år siden:

Nei, slå gjør jeg ikke. Vil ikke at ungene skal bli redd meg. Men å ta dem hardt i armen når de nekter å høre har jeg nok gjort ja. Eller tatt dem under armen å gått ut av butikken eller noe sånt. Det er greit. Prøver å passe på hva jeg sier i kampens hete også.

Majsa sa for 16år siden:

Våre barn har aldri vært i nærheten av å bli slått, knipset eller dasket. Jeg har et temperament som ikke er helt bra, men jeg håper inderlig jeg aldri mister besinnelsen så til de grader at jeg slår.

Cazandra sa for 16år siden:

De ble knipset når de spyttet eller sa stygge ord.:mad:
Ungene er eldre og blir neppe lagt hånd på nå;9,12 og 15. Håper dette er noe de har snakket om. Ser ihvertfall ut som en trygg og harmonisk familie nå, så harmonisk det kan bli med snart 3 tenåringer!;)

Mandino sa for 16år siden:

Signerer denne! Innrømmer at jeg har brølt litt i kampens hete, men aldri har jeg eller mannen vært fysiske. Har bært henne inn på rommet en og annen gang, men ikke i hardhent forstand.

Anne C sa for 16år siden:

Jeg innrømmer at jeg har tatt litt hardt i armene på gutta, men ikke noe mer.

annemede sa for 16år siden:

Jeg har slått storesøster en gang, hun ville ikke slutte å slå meg, jeg holdt henne fast, ba henne om å slutte å slå. Sa at: nå setter jeg deg ned og du har ikke lov til å slå. Slår du meg, så slår jeg deg. Hun slo, så jeg slo tilbake. (Jeg var bare så vidt borti henne, men jeg var så lei av at hun slo meg og lillebroren som ikke var så gammel at jeg visste ikke hva annet jeg skulle gjøre.)

Maverick sa for 16år siden:

Smilefjes sa det veldig bra.

Slettet bruker sa for 16år siden:

:neie:

Apple sa for 16år siden:

Jeg har gjort noe sånt som annemede. Det har vært et par ganger når han har slått (han har perioder hvor han slår meg og pappaen mye) at jeg har sagt at det er vondt. Når han slår gang nr 15 og hyler at det ikke er vondt (for meg), så har jeg to ganger gjort det tilbake (ikke hardt) for så å spørre hvordan det føltes. Han er 3.5 år og vet at han ikke skal slå.

Jeg mener egentlig at det var feil av meg. Men han slår oss hver dag og temmelig vondt noen ganger. Så i kampens hete har jeg altså valgt en ny strategi. Han har da holdt opp, ble nok litt satt ut. Jeg må legge til at jeg ikke gjorde det av sinne, pratet hele tiden rolig om at ingen liker å bli slått.

Men er altså ikke stolt av det,.

Tjorven sa for 16år siden:

Godt å høre. Dette har jeg også nemlig gjort en gang. Jeg følte meg helt grusom etterpå. Hun dæljet løs på meg og broren sin veldig lenge, og så svarte jeg at jeg kom til å slå henne hvis hun ikke sluttet. Jeg var knapt borti henne, men hun hylte som en stukket gris.

I tillegg har jeg dyttet henne. Da knerten var helt liten var hun ram på å slå lillebroren sin mens jeg ammet. Siden jeg var ganske fastlåst i situasjonen holdt jeg henne borte med makt med en arm, mens den andre ble brukt på å amme. Dette har jeg ingen dårlig samvittighet for overhode. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg ellers skulle gjort.

Brutus_ sa for 16år siden:

Ikke så veldig overraskende estimat det der. Og mørketallene kjenner man jo ikke. Helt vanlig med korporal disiplinering av barn i andre kulturer og det var vanlig her til lands for ikke mange tiår siden. Utfordringen blir for barneversmyndigheter og politikere å TØRRE å konfrontere problemet og ikke la det skli under det bedagelige, politisk korrekte sløret av å være "kultur". I Oslo-regionen kan det se ut til at det er et slags apartheid innen barnevernet, der etnisk norske barn fanges opp av nettverket, mens innvandrerbarn må leve med korporal avstraffelse fordi det er deres "kultur" Muligens skulle en også tørre å se på sosialiseringen av barn, er det slik at jenter slås mer enn gutter i kulturkretser der vold er utbredt?

Ai, brannfakkel-innlegg dette. Snurr videre!

Vimsen sa for 16år siden:

Ditt??

Egentlig ikke. :o

Hei.

Estrella sa for 16år siden:

Signerer denne.

Brutus_ sa for 16år siden:

Hei. Ny bruker vet du, så ikke godt å vite ;)

....eller :o ?

Apple sa for 16år siden:

Tror du kan være trygg, Brutus.:)

Tjorven sa for 16år siden:

Nei. Noen brannfakkel vil jeg vel ikke kalle det innlegget. Jeg tror du har helt rett. Jeg bor på Oslo Øst, og ser jo forholdsvis jevnlig små barn som blir slått litt. Dette skjer utelukkende av folk med en annen etnisk opprinnelse. Jeg tror vel ikke dermed at ingen "norske" barn blir slått, men at dette foregår mer i det skjulte.

På den annen side; de som slår ungene sine mens vi andre ser på. Gjør de verre ting med ungene sine hjemme? Kanskje ikke; de har ikke de samme sperrene på at det er galt å slå små barn, og derfor så gjør de det uten å tenke på hvordan vi som ser det oppfatter situasjonen. Mange andre kulturer har jo en helt annen privatsone enn det vi nordmenn har.

Siwa sa for 16år siden:

slettet

Siwa sa for 16år siden:

Signerer :nemlig:

Nessie sa for 16år siden:

Jeg har ikke klapset, slått eller noe sånt. Men jeg har i handlingens hete grepet henne hardt i armen.

Irma sa for 16år siden:

Nei, ikke som jeg vet om. Jeg tror faktisk aldri jeg har tatt Poden hardt i armen en gang. Jeg har blitt en mer tålmodig forelder enn det jeg trodde på forhånd, men så har jeg fått et lite utfordrende pode også da. Hittil.

Triste tall. Dog ikke veldig overraskende, dessverre.

Lorien sa for 16år siden:

Eldstemann her i huset har et par ganger fått klaps da han var yngre og klikka fullstendig i trassanfall. Jeg var alene om omsorgen, student og uten nettverk og fryktelig sliten i perioder. Dette er noe som fortsatt plager meg veldig, og jeg er fast bestemt på at det ikke er noe jeg har tenkt å gjøre flere ganger.

Benzo sa for 16år siden:

Dette er ikke overraskende. Jobbet et drøyt halvår i barnevernet og en av oppgavene var registrering av bekymringsmeldinger, jeg ble mildt sagt sjokkert over hvor mye familievold det er.
Ingen av mine barn har blitt slått.

Alexy sa for 16år siden:

Ingen av barna våre har blitt slått. Eldstemann har fått et dytt i rumpa når han skulle inn på badet e.l. Og har vel tatt for hardt i armen, men det prøver jeg å la være. Vet jo hvor vondt det kan være. :(

Karamell sa for 16år siden:

Nei, ingen av oss har slått barna våre, men jeg har knipset mildt på fingrene av et trassanfall. Dette var før min forumkarriære og noe venninnen min pleide å gjøre med sine barn. Jeg gjorde det ikke igjen.

Jeg nekter å svare "ja" i denne pollen av den grunn altså!

Hobbes sa for 16år siden:

Såvidt jeg vet har ingen av barna våre blitt slått eller dyttet på. Jeg har tatt Tigerungen hardt i armen en gang. Jeg likte det virkelig ikke, og sa unnskyld med en gang. Har ikke gjort det igjen. Jeg har også et grusomt temperament, men har lært meg å bare sperre tankene med en gang jeg blir i nærheten av å bli fristet til å gjøre noe fysisk. I tillegg prøver jeg så godt jeg kan å veie mine ord nøye. I tillegg til at jeg lærer meg mer og mer å ikke irettesette henne foran andre.

him sa for 16år siden:

Interference sa for 16år siden:

Lille har ikke blitt utsatt for vold og det kommer ikke til å skje heller så lenge jeg er tilstede og kan forhindre det.
Vold gjør ingenting positivt for noen. Det finnes så uendelig mange andre måter å løse ting på enn ved bruk av vold.
Men, nå skal det sies, hadde noen brukt vold mot Lille, så hadde jeg nok vært tilbøyelig til å gjøre igjen på hennes vegne, men det er en annen diskusjon.

Benzo sa for 16år siden:

Skjønner ikke helt hva du mener, men mulig jeg er blond.
Selvfølgelig får man ikke innblikk i alles hjem, men jeg tenker at når så mange saker ved dette barnevernkontoret omhandler vold, så tør jeg ikke tenke på hvor mange hjem det utøves vold i, som ikke er under barnevernet. Jeg tror det er skyhøye mørketall når det kommer til familievold.

him sa for 16år siden:

him sa for 16år siden:

Ja, nå trenger jeg mattehjelp. Artikkelen sier at 100.000 barn lever med vold i hjemmet. Nå er vi 4 769 100 mennesker i dette landet (hentet tallet fra ssb, ble kanskje litt vel nøyaktig), er bare 400.000 av de barn? Altså under 10% barn?

Jeg har skjekket selv. Redd Barna sier at 1/4 av befolkningen i Norge per definisjon er barn, dvs under 18 år (Link her).

Slettet bruker sa for 16år siden:

Det er forskjell på at de har blitt slått og at de lever med vold, kan dermed være noen definisjonsgrenser ute og gå her.

Det fødes ca 60k barn i året, så da skulle det være 60k * antall år de er barn som er antall barn. Setter vi grensen på 18 år, så ender vi med 1080k barn og det blir jo ikke så langt unna fjerdedelen av oss det.

Pepper Lemon sa for 16år siden:

SSB sier:

: også nøyaktig:

Jeg ser at SSB opererer med kategorien "barn og unge", og disse er da 0-17 år. Kan det finnes en offisiell inndeling i hva som er barn og hva som er unge, mon tro?

Tjorven sa for 16år siden:

Du kom til å gjøre det strålende på jobbintervju til et konsulentbyrå. Eller du er kanskje konsulent allerede?

Brutus_ sa for 16år siden:

Jeg bare leste i intervju med en indisk jente som lever i skjul fra familien sin, at det er et infløkt kjønns-/aldersbasert statushierki i hver storfamilie, der gutter allerede i ung alder lærer at korporal tukt av kvinner er ok. De ser det og det er akseptert adferd. Mitt inntrykk er at dette temaet er et av de mest tabubelagte i nyere norsk sosialhistorie. Ikke bare for det er kompromitterende for de kulturer dette er utbredt, men ikke minst, uviljen fra norske sosialmyndigheter sin side til å erkjenne at dette faktisk er noe som foregår.

Frost sa for 16år siden:

Jeg hverken slår, dasker eller knipser. Det er imot mine prinsipper. Mannen hadde nok ikke like konsekvent oppfatning, men jeg har gitt beskjed om at det ikke er godtatt oppførsel mot barn.

him sa for 16år siden:

safran sa for 16år siden:

iBam sa for 16år siden:

Uff, jeg håper virkelig at jeg aldri vil synke så lavt at jeg kan slå barna mine. Men det sagt så er jeg enig med en annen her som sa at hun kunne skjønne at noen har kommet til å gjort det, uten at jeg syns det er noe mer akseptabelt av den grunn. Men det er veldig forskjell på å ha mistet besinnelsen og fiket til et barn en gang enn å daglig denge ungene sin liksom! Igjen, ikke at jeg syns at noen av delene er akseptabelt. Jeg husker å ha blitt fiket til som barn et par ganger, men jeg ville ikke akkurat gått rundt og sagt at jeg levde med vold i hjemmet liksom.

Dronningen sa for 16år siden:

Ja det har hendt her også, men stort sett så er høy stemme når ho mor smeller.

Brutus_ sa for 15år siden:

Store utfordinger latent når norsk barnevernslovgivning skal gjelde mennesker som mangler grunnleggende respekt for den, ligger i kortene at ansatte skal ha baller for ikke å la seg føre av press:

www.dagbladet.no/2010/02/16/nyheter/innenriks/etterlyst/10432587/

Heddamor sa for 15år siden:

Nei, heldigvis ikke.

Heddamor sa for 15år siden:

Gammel tråd dette her da.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Hoster opp gammel tråd, Brutus?

Odelia sa for 15år siden:

Vel kan jeg bli temmelig frustrert noen ganger når begge bestemmer seg for å være umulige samtidig (og gjerne hele dagen og de dagene jeg er mest trøtt), men jeg kunne aldri lagt hånd på dem. Verken klaps, ris, slåing eller noen former for fysisk avstraffing. Gjør man dette én gang mot barnet er det nok til at det alltid vil ha frykt for å få flere slike i lignende situasjoner, og jeg unner ingen å skulle leve med denne frykten hengende over seg :niks:

Jeg kan heller aldri forestille meg hvordan noen virkelig tror at fysisk avstraffing er løsningen på et problem. Hadde barna mine sluttet å hyle om jeg hadde klapset dem? Neppe. Hadde de lært å oppføre seg om jeg klapset dem? Rundt meg, ja, av frykt for å få flere klaps, men uten å virkelig skjønne hvorfor de skulle oppføre seg annerledes. Nei, folk som må ty til slike metoder bør heller søke hjelp til å håndtere sinnet sitt på en mer konstruktiv måte. Jeg tviler på at de kan ha det godt med seg selv.

Ups, ser nå at det er gammel tråd (men temaet blir vel ikke uaktuelt med det første så la gå.) Jeg syns forøvrig det er like ille å se voksne som rykker barna hardt i armen, og nærmest haler dem etter armen ut av butikken eller andre steder det måtte finne på å skape seg. Jeg tipper de fleste ikke ser på dette som skadelig, men det kan faktisk gi alvorlige skader i skulderleddet på barna og frarådes på det sterkeste av helsepersonell som jobber med slike skader.

Retz sa for 15år siden:

Ja, det har jeg gjort. Klaps på rompa et par ganger hver på de to eldste, en mistet-besinnelsen-ørefik i all offentlighet på minsten. Alt er selvsagt totalt uakseptabelt.

maria78 sa for 15år siden:

Må bare si meg helt enig. Er grusomt at vi voksne tror vi kan heve oss over barn på den måten, kan gi barna våre psykiske problemer og ikke minst sosiale problemer, nei, vi er voksne og har valgt frivillig å sette barn til denne verden, de har ikke noe valg, så la oss gi de en trygg, kjærlig og god fremtid..